After silence

Posted in Design, Finished, Knit with attitude on 07/10/2010 12:15 am by MayaB

It’s a while since the last post on this blog. The reason for the sudden silence is that I’ve been busy like a bee planning a little surprise!
I have to admit that it’s quite lonely being a stall keeper trading knitting yarns these days, it might have something to do with this incredible heat that has struck London. The market(link) is so quiet, there doesn’t seem to be any people around. So I’ve been thinking a lot about what to do to make yarns attractive and how to pimp up my stall so more people would visit. One thing that I’m generally passionate about is spreading the knowledge about and the art of knitting, crocheting and fibres to more people. Specifically I think it is important to focus on making our techniques and styles interesting for young people, by showing that knitting and crocheting are trendy, exiting and a subjects for continually renewing, development and change. I’m first and foremost a knitter, but I occasionally crochet as well, and lately I’ve done a lot of crocheting. It might be a cheap trick, but I’m actually trying to attract the youngsters to my stall with funky hand crochet bikini tops! (And of course any other woman at any age wanting to wear a flattering and sexy bikini top while sunbathing).

I’ve crocheted a lot of these during the years; they have been quite popular by my friends and my self, wearing them for festivals and long days in the park. Remembering this made me think about typing out the pattern and make crochet beginner’s kits, maybe that can inspire someone to pick up the crochet hook. So I’ve been crocheting, writing crochet tutorials, writing the pattern, taking pictures, planned the display, and today I went enthusiastically to work ready to put up the kits. It was still dead quiet. No queue of eager customers lined up. No young people raising their crochet hooks. Really really hot, iced coffee, and a lot of time to knit…

And so I give you, ready for download: (drum role)
I can hear music!

Det har blitt en stund siden forrige innlegg. Grunnen til denne plutselige stillheten fra min side, er at jeg har vært travelt opptatt med å planlegge en aldri så liten overraskelse!
Jeg må innrømme at det er temmelig ensomt å være garnforhandler for tiden, det kan ha noe med den voldsomme varmen som har slått London. Markedet(link) er så stille, det er rett og slett ingen mennesker der. Så jeg har tenkt mye på hva jeg kan finne på for å gjøre garn mer attraktivt i sommervarmen, og for å gjøre bua mi mer tiltrekkende så flere vil komme innom. Noe jeg generelt er opptatt av er å spre kunnskapen om strikking, hekling og fibre til flere. Spesielt så syns jeg det er viktig å fange unge mennesker interesse, vise dem at strikking og hekling kan være trendy, spennende, og i kontinuerlig fornying og utvikling. Jeg er først og fremst strikker, men av og til hekler jeg, i det siste har jeg heklet utrolig mye. Det er kanskje et billig triks, men jeg prøver å tiltrekke meg den yngre garde med funky håndheklete bikini topper! (Og selvfølgelig tiltrekke alle andre kvinner i hvilken som helst alder som ønsker å iføre seg en flatterende og sexy bikini topp mens de slikker sol).

Disse har jeg laget mange av opp igjennom årene; de har vært ganske så populære blant mine venner og meg. De er kjempefine for festivaler og late dager i parken. Jeg kom på dette og fikk ideen om å lage nybegynnersett, og tenkte at kanskje det kan inspirere noen til å begynne å hekle. Så i det siste har jeg heklet masse, skrevet forklaring på grunnteknikkene, skrevet ut mønsteret, tatt bilder og planlagt utstillingen, og i dag dro jeg entusiastisk på jobb klar for å presentere settene mine. Det var fremdeles utrolig stille. Ingen kø av ivrige kunder samlet seg foran bua mi. Ingen nye unge heklere som hevet kroken. Bare fryktelig fryktelig varmt, en diger iskaffe og masse tid til å strikke…

Og med dette så gir jeg dere, klar for nedlasting: (trommevirvel)
I can hear music!

 

No use being sexy if you can’t wear it.

Posted in Finished on 06/20/2010 09:42 pm by MayaB

Giselle is done! After putting it on hold for a little while, I found myself being very enthusiastic about finishing it. It really looked gorgeous while blocking, and I was so sure I was going to look smokin’ hot wearing it, so I couldn’t finish the I-cord to tie it up in the back fast enough. It is such a shame that something that looks so good in the pictures is totally unwearable. There is something really awkward about the final shape, something just isn’t right so nothing stays in place where it should. It might have to do the neckline that is very, very wide, and that this affects the movement of the whole garment. I have to admit that I was warned, but chose to ignore all the negative comments that I found on Ravelry regarding this project. Next time I start on such a big (and expensive) project I’ll make sure to pick a pattern with loads of positive response. Well, done is done, over to something else…

Giselle er ferdig! Etter å lagt prosjektet til side for en stund, ble jeg plutselig veldig ivrig på å få det ferdig. Det så virkelig lekkert ut da jeg la plagget ut til blokking, og jeg var så sikker på at jeg kom til å se så vannvittig bra ut med det på, at jeg kunne ikke fort nok få gjort ferdig båndet som knytes bak. Det er bare så synd at noe som ser så fint ut på bildene er totalt umulig å ha på seg i virkeligheten. Det er noe ordentlig rart med den endelige fasongen, noe er rett og slett ikke helt riktig så ingenting holder seg på plass der det skal være. Det kan ha noe med den veldig vide utringinga ved skuldrene å gjøre, og at dette påvirker hvordan plagget bæres av kroppen. Jeg må innrømme at jeg ble advart på forhånd, men valgte å overse alle de negative kommentarene jeg fant på Ravelry om dette prosjektet. Neste gang jeg går i gang med noe så stort (og så dyrt) skal jeg velge ut et mønster som har tonnevis av positive tilbakemeldinger. Vel, gjort er gjort, over til noe annet…

 

Of Cabbages

Posted in Inspiration, Knit with attitude on 06/16/2010 09:42 pm by MayaB

“The time has come,” the Walrus said,
“To talk of many things:
Of shoes – and ships – and sealing-wax –
Of cabbages – and kings –
And why the sea is boiling hot –
And whether pigs have wings.”

The quote above is from the story about The Walrus and The Carpenter from Through the Looking-Glass and What Alice Found There. This novel is the sequel of Alice’s Adventures in Wonderland written by Charles Lutwidge Dodgson better known by the pseudonym Lewis Carroll. As a writer he is known for his facility at word play, logic, and fantasy.
The reason for me quoting this story is that I just got to know about a tiny shop called Of Cabbages & Kings. I don’t think the owner Jessica could have picked a more suitable name for her business. This tiny shop is packed with curiosities, made by independent designers; button-headpins, ceramic cartons, knitted cushions, handmade cards, sweet knickers, the list is endless.

Sitatet over er fra historien om The Walrus and The Carpenter fra romanen Through the Looking-Glass and What Alice Found There. Dette er oppfølgeren til Alice i Eventyrland skrevet av Charles Lutwidge Dodgson mer kjent under pseudonymet Lewis Carroll. Som forfatter var han kjent for sin lek med ord, logikk og fantasi. Grunnen til at jeg siterer denne teksten er at jeg akkurat har oppdaget en liten butikk som heter Of Cabbages & Kings, og jeg tror ikke at innehaveren Jessica kunne ha funnet et mer treffende navn på butikken sin. Denne bittelille butikken er fylt til randen av kuriositeter laget av uavhengige designere; knappehårspenner, keramikkartonger, håndstrikkede puter, håndlagde kort, søte truser, lista er endeløs.

Once a month during this spring Jessica has organized the Of Cabbages & Kings Art & Design Market, where she invites different designers and makers to come trade. I was lucky to attend last weekend’s market with my yarn stall, and I was impressed with the creativity and style showed by the participants. Just look at all the cool stuff I found, and the pictures only show a small collection of what was there. Next to my stall on the left was the stall of a lovely girl, Emily. She designs and makes hand printed cushions, lampshades, lavender bags and tea towels. Showing her work is the picture showing the black and white lamp standing on a basket, with her cushions, storage baskets, and lavender bags. On my right was the stall of Crème Anglaise that has the most beautiful children’s clothes, and those cute space cushions and finger doll you can see on the pictures. I know Consumer Revolt from working at Spitalfields Market, where I’ve admired Daley’s hand pulled screenprints before. I actually told him that I want to decorate my whole house with his work, my favourites is his deer print that you can see on the picture, and the bicycle series which doesn’t show that well on the picture but that are really cool, just so you know. The ceramic cartons are from Of Cabbages & Kings’ own stall, and the incredible fancy moose plate is from Jimbob Art’s stall.

En gang i måneden arrangerer Jessica Cabbages & Kings Art & Design Market, hvor hun inviterer forskjellige designere til å delta. Jeg var deltok på forrige helgs marked med garnbua mi, og ble imponert over all den kreativiteten utstilt av de ulike deltagerne. Bare se på alt det lekre jeg fant, og bildene viser bare et lite utvalg fra det mangfoldet som var der! Ved siden av meg til venstre sto ei veldig søt jente, Emily. Hun designer og lager håndtrykkede puter, lampeskjermer, lavendelposer og kjøkken håndklær. Det er hennes produkter du ser på bildet med den svarte og hvite lampa som står oppe på en kurv, med puter, oppbevaringskurver og lavendelposer. Til høyre for meg var Crème Anglaise som lager de nydeligste barneklær, og de søte verdensromputene og fingerdukkene du kan se på bildene. Consumer Revolt kjenner jeg fra før, fra Spitalfields Market hvor jeg har beundret Daley sine silketrykk tidligere. Jeg har faktisk fortalt at jeg gjerne skulle dekorere hele hjemmet mitt med hans bilder, mine favoritter er hjortetrykket som du kan se på bildet, og sykkelserien som desverre ikke vises særlig godt på bildet, men som er skikkelig stilig, bare så du vet det. Keramikkartongene er fra Of Cabbages & Kings egen bu, og den utrolig kule elgen er det Jimbob Art’s som står bak.

The market is to continue, inviting loads of different designers and makers with tons of creativity like those shown by the small selection I have here. It is scheduled to happen on the following dates Saturday 3rd & 4th of July, and on Saturday 14th & Sunday 15th of August. So if you happen to be in London it is really worth a visit!

Jessica vil fortsette å invitere forskjellige designere med tonnevis av kreativitet lik den det lille utvalget her viser. Datoene for de følgende markedene er: lørdag 3. juli, søndag 4. juli, lørdag 14. august og søndag 15. august. Skulle du tilfeldigvis befinne deg i London så er det virkelig verdt en tur.

 

Green Theme

Posted in Ideology and politics, Work in progress on 06/08/2010 04:15 pm by MayaB

Three years ago, or so, when we last lived in London we visited a lovely festival, the Camden Green Fair, and spent a day in the sun celebrating all things eco. Can’t believe that I’ve been keeping this blog for so long, but I actually wrote about the festival then as now, and you can have a look at the old entry right here. Having great memories from that day, we decided to visit the festival again now that we are back in London. So, last Sunday we spent the whole day in Regent’s Park, visiting the Green Fair which has been arranged for nearly 20 years and receive about 20 000 visitors. Not strange that they claim to be the UK’s most popular free green event. We enjoyed the market where I got a new summer dress. We joined the samba orchestra playing drums and other instruments made from recycled waste. The kids got cuddles from the vegan activist dressed up in a squirrel costume, we did some juggling, and we visited some of the community groups campaign stalls. A lovely day was again spent at this festival, which also led to a lovely trip down Memory Lane. Look at the pictures. The first showing Nemi at the festival three years ago, the second is of little Frikk this year, notice their vest, it’s the same one!

For omtrent tre år siden, da vi sist bodde i London besøkte vi en flott festival, the Camden Green Fair. Vi tilbrakte en deilig dag i sola og feiret alt som er økologisk, grønt og skjønt. Jeg kan nesten ikke tro at jeg har holdt denne bloggen i gang så lenge, men jeg skrev faktisk et innlegg om festivalen da også, som du kan finne her. Siden vi har så fine minner fra denne dagen bestemte vi oss for å besøke festivalen igjen nå som vi er tilbake i London. Så, sist søndag hadde vi en solfylt dag i Regent’s Park hvor vi deltok på Green Fair som har blitt arrangert i nesten 20 år og som får omtrent 20 000 besøkende hvert år. Ikke så rart at de hevder å være den mest populære grønne gratisfestivalen i England. Vi besøkte markedet hvor jeg fikk meg en ny sommerkjole. Vi ble med i sambaorkesteret og spilte på trommer og andre instrumenter laget av resirkulert avfall. Ungene fikk klemmer fra veganaktivisten som var utkledd som et kjempeekorn, vi sjonglerte, og vi besøkte standene til ulike lokale aktivist grupper. Igjen hadde vi en fantastisk dag, noe som førte til en aldri så liten tur ned Memory Lane. Se på disse to bildene. Det første viser Nemi på festivalen for tre år siden, det andre er av lille Frikk i år, legg merke til toppen de har på, det er den samme!

Speaking of green, I just received a wonderful gift from my Secret Friend Lisabetta from the Norwegian Hobbyforum. Two balls of Faerytale from Du Store Alpakka, beautiful soft and light as air yarn. For the first time for ages I’m really inspired to knit a shawl. I’m not sure which one though, so if anyone has any suggestions for patterns to check out I will be grateful. First I have to finish at least one of my projects. I’m bothered by a green nightmare as well: The Giselle that never gets finished. It is so frustrating too, cause I’m nearly there. The only thing that remains is the edging of the last sleeve flare and to attach it to the sleeve, and then it is done. Strange how you sometimes just can’t get yourself to finish the last bit, then again having no problem with eagerly starting up on a new project. Thus I’ll end this entry with a tiny teaser, I’m making something organic, something soft and shiny, and the pattern will be published right here on the blog!

Mens jeg er inne på dette med grønt… Jeg mottok nettopp en fantastisk gave fra min hemmelige venn Lisabetta fra Hobbyforum. To nøster med Faerytale fra Du Store Alpakka, nydelig mykt og lett som luft garn. For første gang på en evighet har jeg lyst til å strikke et sjal. Jeg er ikke helt sikker på hvilket da, så hvis noen har forslag til mønster så mottas de med stor takk. Først så må jeg se å få gjort ferdig i hvert fall ett av mine andre prosjekt. Jeg plages for tiden av et grønt mareritt: Giselle som aldri vil bli ferdig! Det er så frustrerende for jeg er jo nesten ferdig allerede. Det som står igjen er heklekanten rundt den siste delen på ermet og så feste den til resten av plagget, så er det ferdig. Det er rart hvordan du noen ganger bare ikke kan få deg til å gjøre det aller siste som står igjen, men allikevel ikke har noe problem med å ivrig sette i gang med et nytt prosjekt. Dermed, avrunder jeg dette innlegget med en liten teaser, nå lager jeg noe økologisk, noe mykt og skinnende, og mønsteret… det skal jeg publisere her på bloggen!

PS. If you are wondering why I brought all my stuff outdoors for the pictures, it was simply to remind you that World Wide Knit in Public Day is coming up, this year the day has magically expanded to a whole week so that you can pick the day that suits you and your community the most, starting from June 12th. So, common, get out there, out and get some public knitting done!

PS. Hvis du lurer på hvorfor jeg tok med meg alt sammen ut for å fotografere det der, så er det rett og slett for å minne deg på at World Wide Knit in Public Day står for trappene. I år har denne dagen på magisk vis blitt utvidet til en hel uke, sånn at man selv kan velge hvilken dag som passer for seg. Uka starter den 12. Juni, så ut med deg, ut og lufte strikketøyet!

 

It’s done!

Posted in Design, Finished on 05/31/2010 08:22 pm by MayaB

Nemi’s poncho is finally finished! There isn’t so much to tell since I’ve written about the project earlier here, here and there. It is also mentioned in the previous post. There are some things I’m not quite happy about, I improvised the poncho and so the hood came out way too big, almost as huge as the poncho itself. Note to my self: it is always wise to count the stitches. And even though the end result was really shiny and soft, I will never ever knit a large garment in this yarn again; it splits up easily and is a nightmare to knit with. The main thing is that the receiver is very happy and totally in love with her new poncho, no wonder I named the project ”To the most beautiful girl in the world”.

Nemi sin poncho er endelig ferdig! Det er ikke så mye mer å si om dette prosjektet, jeg har jo skrevet om det tidligere her, her og der. Jeg nevnte det jo også i forrige innlegg. Det er et par ting jeg ikke er så fornøyd med, ponchoen er improvisert og dermed kom hetta ut mye større enn jeg hadde tenkt, den er nesten like stor som ponchoen i seg selv. Og selv om det endelige resultatet ble virkelig mykt og skinnende så kommer jeg aldri til å strikke et stort plagg i dette garnet igjen, det deler seg lett mens man strikker og er ordentlig slitsomt å arbeide med. Hovedsaken er uansett at mottaker er fornøyd og fullstendig forelska i den nye ponchoen sin, ikke rart at jeg navnga prosjektet ”To the most beautiful girl in the world.”

 

What I hate about knitting, and how to make ponpons.

Posted in Design, Tutorials, Work in progress on 05/17/2010 03:12 pm by MayaB

I know, I know, not many speak so enthusiastically about knitting as I do, but actually there is one thing I really hate about knitting and that is finishing. Making embellishments can be fun, especially when it involves new techniques to learn, but sewing up and weaving in ends are absolutely dead boring. I don’t find finishing up as an activity rewarding at all, except from the fact that when you are done your new beautiful knitwear is ready to go, in it self this last process of the project is a pain to complete! I’ve even had quite a few projects, all knitted up and done with, laying around forever and in the end being frogged just because I couldn’t bring my self to finish them completely. What I normally do to shorten this agony and trying to actually finish my projects is that I weave in the ends as I go, so not all of them are left to do in the end. This works for me. What do you hate about knitting, and how do you make your self do it anyway?

Speaking about embellishments, I have a project that is nearly done, and as you probably can guess, this time the process is supervised by someone who wont let me rest on my laurels. Not only that, but she is also very happy to be involved in finishing the project, so this weekend Nemi and I have been making ponpons. When we were at it we figured out that we might as well make a tutorial explaining how it’s done. It is a pretty basic technique that I’m sure that most of you know, but if you don’t, here’s the chance to learn it. By the way, ponpons make wonderful ”bombs” for peaceful yarnbombing. I got this lovely comment on the blog a while ago asking me to share this video, go have a look, and do notice the ponpon.
——————————–
Joda jeg vet, det er ikke mange som prater så entusiastisk om strikking som det jeg gjør, men det er faktisk noe ved strikkinga som jeg virkelig misliker og det er det som kommer etter selve det å strikke. Det å lage ulike dekorasjoner kan være artig, særlig hvis det medfører en ny teknikk som kan utforskes, men det å sy sammen kanter og feste tråder er absolutt det kjedeligste jeg vet! Jeg finner ikke denne delen av prosessen givende i det hele tatt, bortsett fra det enkle faktum av at når det er gjort så er jo prosjektet ferdig og klart til å tas i bruk, men i seg selv så syns jeg at avslutninga er en pine å skulle fullføre. Jeg har hatt flere prosjekt som jeg har strikket ferdig for så å la de ligge rundt i evigheter, for til slutt å rekke opp hele sullamitten, bare fordi jeg ikke kunne få meg selv til å gjøre unna dette siste som sto igjen. Hvordan jeg normalt løser dette, for å forkorte pinen og for å faktisk få noe ferdig. er at jeg prøver å feste tråder underveis i arbeidet, sånn at ikke alt blir værende igjen til slutt. Dette fungerer i en viss grad for meg. Hva med deg? Hva misliker du å gjøre, og hvordan får du deg selv til å gjøre det allikevel?

Nå som jeg er inne på dette med dekorasjoner, så har jeg jo et prosjekt som så og si er ferdig, og denne gangen har jeg noen som overvåker prosessen og som passer på at jeg ikke hviler på mine laubær. Ikke bare det, men hun er hjelpsom også, og vil mer enn gjerne bli med på å gjøre ferdig plagget. Så denne helga har Nemi og jeg vært travelt opptatt med å lage ponponer. I det vi holdt på så fant vi ut at vi like så godt kunne lage en forklaring på hvordan det gjøres. Det er jo en temmelig elementær teknikk som jeg regner med at de fleste kan, men kan du det ikke så har du nå muligheten til å lære. Forresten, ponponer er flotte som ”bomber” for fredelig ”garnbombadering”. Jeg fikk en trivelig kommentar på bloggen min for ei stund siden hvor jeg ble spurt om jeg ville dele denne videoen, ta en titt og legg merke til ponponen.
——————————–
Now, tutorial!
Nå, sånn skal det gjøres!

First of all you need to draw your template. We used some scrap carton from a cereal box, and a small glass and a coin to draw around. Basically you want to end up with two even donuts, the width of the donut represents the radius of your ponpon.

Først må du tegne malen din. Vi brukte kartong fra en frokostblandingseske, og et lite glass og en mynt til å tegne rundt. Det du vil ende opp med er to like smultringer, vidden på smultringen representerer ponponens radius.

Then you cut out the templates. Using a darning needle and holding the two templates together as one, start winding your yarn through the centre hole and around the template, keeping the treads tidy and even.

Så klipper du ut malene. Legg malene sammen som én mal og begynn å surre garnet gjennom hullet i midten og rundt smultringen. Det er lettest hvis du bruker en stoppenål til dette siden hullet fylles opp etter hvert, prøv å holde trådene jevne og tette når du surrer.

How many rounds you choose to wind is what decide the fullness of your ponpon. We usually make quite a few rounds, almost or completely filling the centre hole.

Det er hvor mange runder du velger å surre som bestemmer hvor fast ponponen din blir. Vi pleier som regel å surre sånn at midthullet fylles helt med garn.

Now push the yarn to side so that a small section of the cardboard template is showing, you need to reveal enough so that you can manage to put the point of your scissors between the two templates. Then cut the yarn around separating the two templates.

Nå skal du dytte garnet til side slik at litt av kartongen kommer fram, du trenger nok plass til å kunne smette tuppen på saksa i mellom de to malene. Klipp helt rundt mellom malene.

Place a thread of yarn between the two templates and fasten with a tight knot, wind it tightly around the ponpon a couple of times, and secure by making another knot or two. Now you can remove the templates, and after some beautifying trimming… Voila! Ponpons ready to go!

Legg en tråd med garn mellom malene, surr rund og knyt stramt, surr et par ganger til og sikre ponponen med en knute eller to igjen. Nå kan du fjerne kartongen, og etter litt forskjønnende stussing… Voila! Ferdige ponponer!

 

Trying it on 2

Posted in Work in progress on 05/02/2010 09:34 pm by MayaB

In addition to Nemi’s poncho this is the other project that keeps my needles warm and busy these days. Finally I got around to start on something for ME! Im knitting Giselle by Marnie MacLean. I fell in love with this sweater as soon as I saw it! To be honest, I think this is one of Marnie’s first published patterns, and it is a mess. You have to read through it a few times to get it, but so far I think it is worth it. It’s not difficult and I still love how the sweater looks. I’m doing the full length version with crocheted trim, planning to use a bright red colour for the trim. The yarn I’m using is different from what is called for in the pattern, I’m using the incredible soft Mirasol Alpaca in a lime/mustard green by Du Store Alpakka, knitting on size 4mm needles it seems like the gauge is coming out just right. I’m really looking forward to finally putting this garment on and start using it!

I tillegg til Nemis poncho er dette det andre prosjektet som holder pinnene mine varme for tiden. Endelig kom jeg så langt at jeg fikk satt i gang med noe til meg selv! Jeg strikker Giselle av Marnie MacLean. Jeg forelsket meg i denne knytetoppen med en gang jeg så den! For å være ærlig, så tror jeg at dette er et av Marnies første publiserte mønstre, og det er temmelig rotete. Du må lese det opptil flere ganger før det blir klart hva som står der, men så langt syns jeg det er verdt det. Det er ikke et vanskelig mønster og jeg liker fremdeles veldig godt hvordan toppen ser ut. Jeg strikker den lange versjonen med heklekanting, og planlegger å bruke en klar rød farge på kantinga. Jeg strikker i et annet garn enn det som er nevnt i oppskriften, nemlig det fantastisk myke Mirasol Alpakka i en lime/sennepsgrønn farge fra Du Store Alpakka, når jeg strikker med pinner i størrelse 4mm ser det ut som om strikkefastheten blir akkurat riktig. Jeg gleder meg voldsomt til denne er ferdig og jeg endelig kan ta toppen i bruk!

 

Happy Mayday!

Posted in Uncategorized on 05/01/2010 09:46 pm by MayaB


 

Trying it on

Posted in Design, Resourses, Work in progress on 04/19/2010 07:40 pm by MayaB

I’m a big fan of knitting garments so that you can try them on as you go. I remember when I had the first go at larger projects, in the late 80ies. Square-shaped sweaters knitted from the bottom and up, with separated sleeves that you had to sew on after finishing the knitting. Having spent a lot of time knitting these monstrous pastel sweaters, I still remember the excitement of finally trying them on, and the devastating disappointment when they came out all wrong. Of course, remembering to knit a swatch and to be careful measuring and calculating gauge and stitches, would help, but could not prevent these horrible ”knitting-accidents” from happening all together. I love the way knitting has evolved since then, or I guess knitting in it self hasn’t evolved since the techniques was developed ”at the beginning of time”. But my knitting skills have definitely evolved, and so for many other knitters as well I guess, since the different techniques now are gathered and made available, and are easily accessed wherever and whenever. I absolutely believe that web communities like Ravelry, resource sites like Knittinghelp.com and Knitty, and of course all the wonderful blogs written by dedicated knitters out there, can take a huge credit for contributing to this. I continually add new sites, to my links page as I stumble over new ”treasures”, so please have a look, you might be inspired or learn something new.

Let me show you my latest try-on-as-you-go-project. Nemi’s poncho called ”To the most beautiful girl in the world” (hm,,,wonder how that title came up?… ) The poncho is knitted after her instructions, she has designed the whole thing in her head, which yarn, the colours, the shape, then tried to explain this to me. I do believe she is pretty pleased with my interpretation, though as you can see it’s not finished yet. Right across the road from where we live lies the magnificent Abney Park. Formerly a garden cemetery from 1840, it is now a woodland memorial park and Local Nature Reserve with free public access. Being a Norwegian I take my son out for a walk, while he lays in the buggy for his nap (we do this is Norway, walk the children in fresh air while they sleep in their buggies). My daughter often accompanies me, and together we walk through this park. It is an atmospheric and picturesque place, which invites to questions and conversations about life, death and all other sorts of mysteries. We also decided that the park would be the perfect backdrop for photographing the poncho in progress. What do you think?



Jeg er en stor tilhenger av å strikke plagg som kan prøves underveis. Jeg husker godt de første gangene jeg satte i gang med store prosjekt, sent på 80-tallet. Gensere med firkantet fasong, strikket nedenifra og opp, med separate ermer som skulle syes på etterpå. Etter å ha brukt utrolig lang tid på å strikke disse enorme pastell plaggene, husker jeg fremdeles spenningen ved å endelig skulle få prøve dem på, og den bunnløse skuffelsen da de endte opp med å se helt feil ut. Selvfølgelig, å strikke prøvelapp, og være nøysom med å regne ut strikkefasthet og antall masker hjalp på, men det kunne heller ikke forhindre at slikke strikkekatastrofer skjedde med gjevne mellomrom. Jeg er så glad for hvordan strikkingen har utviklet seg siden da. Eller, det er jo ikke strikkingen i seg selv som har endret seg, teknikkene har jo vært utviklet siden ”tidenes morgen”. Men mine strikkeferdigheter har definitivt utviklet seg, og det tror jeg gjelder mange strikkere, fordi de ulike teknikkene er samlet og gjort tilgjengelige for alle nårsomhelst og hvorsomhelst. Jeg er helt sikker på at nettsteder som Ravelry, Knittinghelp.com og Knitty, og selvfølgelig alle de fantastiske strikkebloggene kan ta en stor del av æren for dette. Jeg prøver å holde lenkesiden min oppdatert etter hvert som jeg snubler over nye ”skatter”, bare ta deg en tur å se, kanskje du blir inspirert eller kan lære noe nytt.

La meg vise deg det mitt pågående prøv-mens-du-strikker prosjekt. Nemis poncho kalt ”To the most beautiful girl in the world” (lurer på hvordan akkurat den tittelen kom opp?…) Ponchoen er strikket etter hennes instruksjoner, hun har designet plagget selv, hvilket garn, hvilke farger, hvilken fasong, og så har hun prøvd å formidle dette til meg. Jeg tror hun er ganske fornøyd med min evne til å tolke hennes forklaring, men som du kan se, den er ikke helt ferdig enda. Rett over veien fra der vi bor ligger den fantastiske Abney Park. Parken som tidligere var en kirkegård grunnlagt i 1840, er nå en skog, et minnesmerke, og et lokalt naturreservat som er gjort offentlig tilgjengelig. Som de fleste norske tar jeg med Lillegutt ut når han skal sove formiddagslur (dette er nemlig ikke vanlig her i England, har jeg funnet ut), og jeg får ofte selskap av Nemi, storepia mi. Det er en atmosfærisk og billedskjønn park, som inviterer til spørsmål og samtaler om livet, døden og andre av verdens mysterier. Vi bestemte også at denne parken var en egnet bakgrunn for å fotografere den pågående ponchoen. Hva synes du?

 

I got hair, Baby!

Posted in Design, Finished, Ideology and politics on 04/13/2010 09:11 pm by MayaB

A few days ago my family and I made a trip to the other side of the city (from where we’re at), and spent a lovely day visiting Kew Bridge Eco Village. In June 2009, nearly a hundred activists squatted a piece of derelict land at Kew Bridge in southwest London to create an eco-village community based entirely on sustainable technology and construction techniques.

For noen dager siden dro vi på utflukt og tilbrakte en deilig dag på besøk i Kew Bridge Eco Village. I juni 2009, okkuperte omtrent hundre aktivister ei tomt som hadde ligget brakk ved Kew Bridge sørvest i London for å opprette en økolandsby, utelukkende basert på bærekraftig teknologi og konstruksjonsteknikk.

This is how the activists define their project on their own blog:
“We live communally on a piece of land in West London, we call it Kew Bridge Eco Village and we really like it here. There are normally about 15 or 20 people living here and we like doing things like building, cooking, gardening and making music around the fire. We are all about learning, using it as a tool to empower our own ability to live effectively now and for the future; we learn about sustainability, permaculture, food, and social issues.”

Dette er hvordan aktivistene selv forklarer sitt prosjekt på bloggen sin.
“Vi bor sammen på et stykke jord i Vest London, vi kaller det Kew Bridge Eco Village og her trives vi. Vanligvis er det rundt 15 eller 20 mennesker som bor her og vi liker å gjøre ting som å bygge, lage mat, dyrke og spille musikk rundt bålet. For oss handler det om det å lære, å bruke dette som et verktøy til å kunne leve mer ressursvennlig nå og i fremtiden; vi lærer om bærekraftighet, permakultur, mat og sosiale forhold.”

The eco village is now threatened by the landowners who after years of keeping this area as a wasteland now have decided to build. They want to have the squatters evicted, and by going through the legal processes they probably will succeed. So as many radical and alternative projects before, this too seems to end quite soon. What is the point then, the critics might say. Why engage in a project, investing time and effort, not to mention actually living an every day life as an active part of a protest/demonstration if it is inevitable going to be demolished and put to an end? Why is this form of activism so important? Because it shows us what is possible! It might be extreme and ”way out there” for some, but the idea, the potential, the challenging of our conceptions of what we know as housing, everyday life and organizing of community is the point of it all.

Økolandsbyens eksistens er nå truet av tomteeierne som etter å ha latt området ligge brakk i årevis nå har bestemt seg for å bygge. De vil ha okkupantene bortvist, og ved å gjennomføre juridiske prosesser, vil de nok lykkes med det. I likhet med mange tidligere radikale og idealistiske prosjekter så ser det ut som om også dette vil ende snart. Hva er da poenget, vil kritikerne si. Hvorfor engasjere seg i et prosjekt, investere av egen tid og innsats, for ikke å snakke om å faktisk bo og leve som en aktiv del av en protest/demonstrasjon hvis det er uunngålig at det vil jevnes med jorda og bli tilintetgjort? Hvorfor er denne type aktivisme viktig? Jo, fordi den viser oss hva som faktisk er mulig! Det kan kanskje virke ekstremt for enkelte, men ideen, potensialet, det å sprenge rammene for hvordan vi forstår begrep som bolig, hverdagsliv og samfunnsorganisering, det er det som er poenget.

I find places like this to be very inspiring, both for the mind and the soul. One of the aspects that I find very appealing is the high level of freedom of expression, both idealist and artistic. I love all the small visual details, made out of hope, dreams, joy and enthusiasm, and I have tried to capture some of them for you to see with the pictures in this entry. It was a warm, sunny, and beautiful day for visiting the eco village, and I also used the opportunity to take pictures for the pattern I have published here on the blog today. This is a pattern I’ve been fiddling with for quite a while now, trying to get it exactly right. I wanted a stylish head wrap, wide enough to keep my hair in place and my ears warm, without being bulky and looking oversized. The ”I got hair, Baby!” head wrap is designed with the beginning knitter in mind. It is meant to take you to the next level beyond the simple purl and knit stitches, introducing increasing and decreasing techniques. I hope some of you will enjoy it, happy knitting!

Jeg finner steder som dette utrolig inspirerende, både for intellektet og sjela. Et av de aspektene som appellerer veldig til meg er den store graden av uttrykksfrihet som regjerer, både idealistisk og kunstnerisk. Jeg liker de små visuelle detaljene, skapt ut av håp, drømmer, glede og entusiasme, og jeg har prøvd å fange noe av dette med bildene i dette innlegget. Det var en varm, solrik og nydelig dag for vårt besøk, og jeg benyttet også anledningen til å ta bildene til mønsteret som er publisert på bloggen i dag. Dette er et mønster som jeg har fiklet med en god stund for å få det til å bli helt riktig. Jeg ville ha et stilig hårbånd som var bredt nok til å holde håret på plass og ørene varme, uten at det ble klumpete og for stort. “I got hair, Baby!” er designet med tanke på de som er nybegynnende strikkere. Tanken er å bevege seg til neste nivå, utover de enkle rett og vrang maskene, ved å introdusere ulike teknikker for å øke og redusere antall masker. Jeg håper at noen av dere vil like dette prosjektet, god strikking!

 
Older Entries     Newer Entries