The world according to MayaB

The bike doesn’t call for me anymore. After reading my last entry a friend of mine made me aware of the reason for white bikes being placed around in cities all over the world. They are memorials for cyclists being killed while riding their bikes. These bikes represent a symbolism that strongly conveys its message loud and clear, and there is definitely no need for me to come and disturb this expression with knitted accessories. To learn more about the ”Ghost bikes” follow the links below.

Ghostbikes.org
Photo gallery – The Guardian
Article – The Daily Mail

Den hvite sykkelen roper ikke på meg lengre. Etter å ha lest mitt forrige innlegg, så gjorde en venn meg oppmerksom på hvorfor hvite sykler plasseres rundt i byer over hele verden. Syklene er minnesmerker for myke trafikanter drept i trafikken mens de syklet. Disse syklene representerer en symbolikk som i seg selv formidler sitt budskap høyt og tydelig, og det er helt unødvendig at jeg kommer og tukler med dette uttrykket med strikkeriene mine. Vil du finne ut mer om ”Ghost bikes” så kan du følge lenkene over.

What inspires you? And where do you go to find inspiration? What about the difference between when you are happy, healthy and bursts with energy, and when you are mellow, tired and the energy is low? I’m thinking a lot about this these days, and would really like to know your thoughts about this. I would be very pleased if any of you would take your time to comment and tell me: what inspires you?

Speaking about myself I would have to say that a cup of delicious vanilla sweetened latte and good atmosphere at one of my favourite cafés is a good start. Something else that really inspires me is the way people more and more tend to incorporate their attitudes and values into their knitting. It seems to me that the acknowledgement of knitting as a means of expression of ideas (as well as and in addition to expressing cultural heritage and esthetical design) is gaining wider and wider territory. Guerilla knitting, also known as graffiti knitting, is a good example of this. I’ve been a fan of guerilla knitting ”forever”, and I have written about it earlier here and here. Guerilla knitting is dressing different objects in public space using knitting and crocheting. The reasons for doing this can be many. Some emphasize Guerilla knitting as a means to feminize the growing world of street art through an expression that is both beautiful and nondamaging. This is an article with this perspective published by CNN last December. Others emphasise Guerilla knitting as a way of claiming public space back to the public, protesting against the commercializing of our common urban environments through visual pollution caused by multibillion companies and their massive advertising campaigns. No matter how you chose to define it, Guerilla knitting, like all knitting, is a manifestation of the personal voice, the difference is that it is public and visible to all so more people will have the opportunity to notice it. Any handcrafted idem is a unique individual statement, it cannot be duplicated or mass-produced, it represents an individual voice. It can, but it doesn’t have to be a result of a political or philosophical statement, or claim to bring any kind of answers to the world. It usually is a result of the immediate, the moment, of the inspiration. You are spending the day in the park, it is a warm and sunny summer day, enjoying the sun you knit up a little something by imagination and decides that it will be fun to stitch it up in a tree. Later, a cold winter day, someone notices your piece while rushing by and gets inspired! I often find the immediate, the in the moment expression, the most meaningful one.

Just down the road from where I live, someone has locked a white bike to the street light pole. It has been standing there for a very long time and no one has removed it yet. Maybe nobody notices it? When someone put it there, or why, is a mystery to me. What are they trying to express? This bike is screaming for a knitted accessory, and I really want to make one. Everyday when I go out I think to my self “the bike must have been removed now, and I didn’t get around to knit for it”. But every day it’s still there, naked and white, waiting for me to come and stitch it up. Now, that is what I call inspiration!

Hva inspirerer deg? Og hvor leter du etter inspirasjon? Hva med når du er frisk og glad, til forskjell med når du er sliten og tungsindig. Jeg tenker mye på dette med inspirasjon for tiden, og vil veldig gjerne vite hva du tenker om dette. Jeg blir veldig glad om du tar deg tid til å legge igjen en kommentar og fortelle meg litt om hva som inspirerer deg.

Når det gjelder meg selv så må jeg si at en kopp med kaffe latte med vaniljesirup og avslappende stemning på en av mine favoritt cafeer er en god start. Noe annet som virkelig inspirerer meg er hvordan flere og flere bruker strikking til å uttrykke holdninger og verdier. Det virker på meg som om strikkingens anerkjennelse som uttrykksform for ideer (i tillegg til å uttrykke kulturarv og estetisk design) blir større og større. Guerilla strikking, også kjent som graffiti strikking, er et godt eksempel på dette. Jeg har vært tilhenger av guerilla strikking lenge, og har skrevet om det tidligere, her og her. Guerilla strikking er å kle objekter i det offentlige rom med strikk eller heklerier, og grunnen til å gjøre dette kan være flere. Noen legger vekt på guerilla strikking som en feminisering av gatekunsten gjennom et nytt uttrykk som er både visuelt vakkert og ikke-ødeleggende på omgivelsene. Her finner du en artikkel med denne vinklingen utgitt av CNN sist desember. Andre legger vekt på guerilla strikking som en metode for å kreve tilbake det offentlige rom, en protest mot kommersialiseringa av vårt felles urbane landskap gjennom visuell forurensing forårsaket av store selskaper og deres massive reklamekampanjer. Uansett hvordan du velger å definere det, guerilla strikking i likhet med all strikking er en manifestasjon av den personlige stemme, forskjellen ligger i det at det er synliggjort for flere slik at flere får muligheten til å legge merke til det. Enhver håndlaget gjenstand er et unikt individuelt uttrykk, det kan ikke dupliseres eller masseproduseres, det representerer en personlig stemme. Den kan, men må ikke nødvendigvis være et resultat av en politisk eller filosofisk holdning, eller hevde å bringe noen form for svar til verden. Vanligvis er den et resultat av nuet, av øyeblikket, av inspirasjonen. Du tilbringer en dag i parken, det er en varm og solrik sommerdag, mens du nyter solen strikker du opp noe fra fantasien og bestemmer deg for at det vil være artig å sy dette fast opp i et tre. Senere, en kald vinterdag, legger noen merke til det du har laget i det de haster forbi, og blir inspirert! Jeg finner ofte det momentære, øyeblikkets uttrykk, som det mest meningsfulle.

Rett ned i gata der jeg bor har noen låst fast en hvit sykkel til lyktestolpen. Sykkelen har stått der veldig lenge og ingen har fjernet den enda. Kanskje det er ingen som legger merke til den? Når den ble plassert der, eller hvorfor, er meg et mysterium. Hva skal den uttrykke? Denne sykkelen formelig roper etter strikket tilbehør, og jeg har så lyst til å lage noe. Hver dag når jeg skal til å gå ut så tenker jeg for meg selv at nå er den sikkert fjernet, og det før jeg rakk å strikke til den. Men neida, den står der fremdeles, like hvit og naken, ventende på at jeg skal komme å kle på den. Nå, det er hva jeg kaller inspirasjon!

Photographing yarn, or actually any object, can be a tricky thing. Especially when it comes to making sure that the colours comes out accurate. If you are very into photography you might have solved this issue by investing in an expensive camera that lets you manually adjust exposure and white balance, if not using a light tent or light box can be a good solution. The problem is that these are quite expensive too. Ages ago I read a very good tutorial on a photographing web site on how to make a light box your self, I made one, and were pretty pleased with how my pictures came out after using it. Of course the light box was not one of the things we prioritized bringing with us when we moved, so now when I received new yarns for my web shop and needed to take good pictures of them, I had to make a new one. Since I don’t remember the web site where I found the original tutorial I decided to make a tutorial my self, hoping that this can be useful to some of you.

Å fotografere garn, eller faktisk et hvert objekt, kan være en utfordring. Spesielt hvis man vil være sikker på at fargene blir gjengitt riktig. Hvis du er veldig interessert i fotografering så har du kanskje løst dette ved å investere i et dyrt kamera som lar deg justere hvitbalanse og eksponering manuelt, hvis ikke så kan det å bruke et lystelt eller en lysboks være en løsning. Problemet er bare at disse kan være temmelig dyre også. For lenge siden leste jeg en veldig bra oppskrift på et nettsted for fotoentusiaster om hvordan man kunne lage sin egen lysboks. Jeg lagde en slik boks og ble veldig fornøyd med resultatet da jeg så hvor fine bildene mine ble. Selvfølgelig var ikke lysboksen en av de tingene som ble prioritert da vi skulle flytte, og nå når jeg mottok nytt garn som trengtes å fotograferes til nettbutikken, måtte jeg lage en ny en. Siden jeg ikke husker hvor jeg fant den opprinnelige oppskriften på lysboksen, fant jeg ut at jeg skulle lage en forklaring selv, som forhåpentligvis vil kunne være til nytte for noen av dere.

To make your own light box you need a box. I prefer to use one that is as square as possible. It can be any size; the one I’m using here is quite small but will work fine when photographing small objects, like a ball of yarn. You also need measuring tape or a ruler, something to mark with like a pencil, paper knife and scissors, white fabric (I used plain cotton) and something to attach the fabric with like Gaffer tape, and finally you need glue and white card (I used a glue stick and two sheets of A1 170g). The most important part of the light box is the lights, and I’ll come back to that at the end of this tutorial.

For å lage din egen lysboks trenger du en boks. Jeg foretrekker en som er så kvadratisk som mulig. Den kan ha hvilken størrelse som helst, den jeg lager her er ganske liten, men vil fungere fint til fotografering av små ting, som et garnnøste. Du trenger også målebånd eller en stor linjal, en blyant, papirkniv og saks, hvit tøy (jeg brukte helt enkel bomull) og noe til å feste tøyet til boksen med som for eksempel Gaffa tape, og til slutt så trenger du lim og hvit kartong (jeg brukte limstift og to A1 ark på 170g). Det viktigste til lysboksen er selve lysene, og det kommer jeg tilbake til på slutten av forklaringen.

Measure in 2” from the side of the box marking multiple points around the edge. Connect these points with your ruler, and you should now have an even and centred 2” frame. Repeat on all sides, leaving the top and bottom of the box alone.

Mål 5 cm fra kanten på boksen og marker med flere punkter rundt sidene. Bruk linjalen til å tegne linjer igjennom alle punktene. På denne måten bør du få en jevn og sentrert 5 cm tykk ramme. Gjør dette på alle sidene, du trenger ikke å markere toppen og bunnen på boksen.

Cut out the boxes you have drawn, then cut off the flaps on the top leaving the bottom intact.

Skjær ut firkantene du har tegnet, så skjærer du av klaffene på toppen av boksen, la bunnen være intakt.

Now measure and draw 2” strips on your white card, you’ll need 16 strips, cut them out with your scissors.

Nå skal du måle opp 5 cm tykke striper på den hvite kartongen. Du trenger 16 slike pappstrimler, klipp de ut når du er ferdig.

Glue the strips to the inside of the box, completely dressing all the sides.

Lim pappstrimlene inn i boksen, kle alle sidene.

Take another sheet of the white card and cut a piece that is the same width as the inside of your box but the length much longer, and place it so that it curves to the bottom. Fold the excess card over the top edge and secure with tape. Make sure there are no creases or folds on the card, as this will show up in your pictures.

Ta et nytt ark med hvit kartong og klipp det til slik at bredden er den samme som innsiden på boksen din, men la lengden være mye lengre. Plasser kartongen slik at den ligger i en kurve ned mot bunnen. Brett rundt øverste kant og fest på baksiden med Gaffa.

Now you are ready to dress the outside of your box.

Nå er du klar til å kle boksens utside.

You need to cut two pieces of fabric that will cover left and right side of the box, and one that is big enough to cover the top. Attach using the Gaffer tape.

Du trenger å klippe til to stykker tøy til å dekke høyre og venstre side, og ett litt større stykke til å dekke toppen. Fest med Gaffa.

There you have it, your own light box. It looks like homemade, it IS homemade, but works like wonder! As I mentioned earlier the most important part of the box is the lighting, and what I’m showing you here for illustration really isn’t optimal, still I wanted to show you the box in action. Ideally you would light the top, a desk work lamp would do, and only use side lighting to adjust shadows and such. You would also use full spectrum light bulbs that cast white light instead of the yellow light that standard light bulbs will cast. I didn’t have any of these alternatives at hand when making the box, but still, as you can see …

Det var det, du har nå laget din egen lysboks. Den ser hjemmelaget ut, den ER hjemmelaget, men den gir et flott resultat! Som jeg nevnte tidligere så er den viktigste delen av lysboksen selve lyssettingen. Det jeg viser her er slett ikke en optimal løsning, men jeg ville allikevel vise frem lysboksen i aksjon. Ideelt så ville du ha lyssatt boksen ovenfra, en god gammeldags skrivebordslampe ville ha gjort susen, og du ville bare brukt sidelys til å justere skygger og sånt med. Du ville også bruke full spekter lyspærer som gir et mer hvitt lys, enn vanlige “huspærer” gjør. Jeg hadde verken pærer eller lampe tilgjengelig da jeg lagde boksen, men allikevel, som du kan se …

… the result is still pretty neat, isn’t it?

… resultatet ser slettes ikke verst ut, ikke sant?

Secret Friend is a well known concept among craft forums, also in the forums I’m a member of. I just received this wonderful and fully packed gift from my, not so secret anymore, friend leneMJ from the Norwegian forum Hobbyforum. Thank you so much!!!

Hemmelig Venn begynner å bli et kjent konsept innenfor de fleste hobby- og håndarbeidsforum. Jeg fikk nettopp en fantastisk og innholdsrik gave fra min (ikke så veldig hemmelige) venn leneMJ fra Hobbyforum. Tusen takk skal du ha!!!