The world according to MayaB

After almost two weeks in our new flat in London, it is actually starting to look like a home. We have been really lucky. The flat is big, bright and the rent is quite low, but you would not believe how dirty it was when we moved in. We spent a week cleaning the flat, and seriously, the kitchen curtains here were so dirty that they probably could have walked out of here on their own germy feet, if I had not thrown them out as soon as they were down. It feels a bit empty and strange to have left all our belongings, except from the most necessary things, stored back in Norway. So I decided that we really needed some splash of colour to make the flat homier. I went out and bought the most colourful curtains I could find, and I’m quite pleased with the result.

The last weeks have been very hectic for all of us. We been flat hunting, job hunting, school hunting, you name it. You wouldn’t think there would be any time left for knitting, but actually I’ve had more time to knit lately than for a very long time. The reason for this is that I’m a dedicated public transport knitter. For years now I’ve brought my knitting with me going on the bus, tube or train. Knitting while commuting through public transport eases the mind, so you don’t get stressed by the crowded space or the delays, you actually feel that the time is well spent being productive as you go. I highly recommend knitting on public transport. So, London is a huge city, and going from a to b can take forever. The result is that my daughter’s new poncho is growing a few inches every day. She picked out the yarn and the colour combo her self. I’m knitting it in this new incredible soft yarn from the Norwegian producer Gjestal, named Tinde. It is made from Peruvian wool and tencel. Tencel is an organic fibre produced by cellulose, and it gives the yarn a sheen that is amazing. The yarn is easy to work with and slides really well between your fingers as you knit.

Etter nesten to uker i vår nye leilighet i London, begynner den endelig å se ut som et hjem. Vi har vært ordentlig heldige. Leiligheten er stor, lys, og ganske rimelig, men du vil ikke tro hvor møkkete det var her da vi flyttet inn. Vi brukte ei uke på å ”vaske oss inn”, og alvorlig talt, kjøkkengardinene som var her kunne ha gått ut herfra på egne lodne bein, hadde det ikke vært for at jeg kastet de ut så snart vi hadde tatt de ned. Det føles litt rart og tomt å ha etterlatt alle tingene våre, bortsett fra det mest nødvendige, på lager i Norge. Derfor tenkte jeg at vi virkelig trengte en ”fargesplæsj” for å gjøre leiligheten her mer som et hjem. Så jeg kjøpte de mest fargerike gardinene som jeg kunne finne, de er virkelig knallrøde, og jeg er fornøyd med resultatet.

De siste ukene har vært vannvittig travle for oss alle. Vi har vært på leilighetsjakt, jobbjakt, og skolejakt. Man skulle ikke tro at det ble noe tid igjen til strikking, men faktisk så har jeg hatt mer tid til strikking enn jeg har hatt på lenge. Hvorfor? Jo fordi jeg strikker hver gang jeg bruker offentlig transport. I mange år har jeg strikket utendørs, eller offentlig om du vil, enten jeg reiser med tog, buss eller undergrunn. Å strikke mens man reiser roer ned og man blir mindre stresset av overfylte busser og diverse forsinkelser, og man føler at man får utnyttet tiden som går med til noe konstruktivt. London er en stor by, og det kan ta en liten evighet å komme seg fra a til b. Resultatet er at storepia sin nye poncho har vokst med flere centimeter i det siste. Hun har plukket ut garn og fargekombinasjonen selv. Garnet jeg strikker i er et utrolig mykt garn fra Gjestal som heter Tinde. Det er laget av ull fra Peru og noe som heter tencel. Tencel er et økologisk naturmateriale laget av cellulose, og det gir en helt fantastisk glans. Garnet er enkelt å jobbe med, og det glir lett på fingrene mens du strikker.

…to let you know that I’m still here. A lot is happening for me an my family! We have just recently moved back to London, which has been a goal for me ever since we left this magnificent city almost three years ago. We are trying to establish the yarn shop as a business here, and everything is well so far. There will be a lot to tell when I finally have the broadband installed in our new flat, and pictures, lots and lots of pictures to show!

Bare en kort melding for å gi beskjed om jeg fremdeles er her. Det skjer utrolig mye for tiden. Vi har akkurat flyttet tilbake til London, noe jeg har ønsket meg sterkt helt siden vi forlot denne fascinerende byen for nesten tre år siden. Jeg prøver å etablere garnbutikken min her, og alt ser bra ut så langt. Jeg kommer til å ha masse å fortelle når jeg endelig får bredbåndet innstallert i den nye leiligheten vår, og ikke minst bilder, masse masse bilder å vise frem!

As you can read in my last entry I haven’t been knitting for a while, but now I’m inspired by my new energy and I’m finally an active knitter again. My WIPs are stored away for now, and I don’t think I will continue working on those projects for a while yet. All of them are garments that I won’t fit again for at least two years, and so the motivation to work on them mysteriously disappeared. I’ve also noticed that in these hormonal times I’m not a very patient person, I like to see results quickly, and so I tend to choose smaller projects at the moment. Both the glimpse I showed you in my last entry, and the teaser I’m showing you to day are from two pretty small projects, that will be finished and revealed soon. Speaking of revelations, I would like to remind you all about this wonderful site. Ravelry is a knit and crochet community, but oh so much more at the same time. It’s a knitter’s scrapbook, a recourse centre, a pattern collection, a library, and the list just continues. One of the features I really like is the opportunities and resources available for aspiring as well as established designers. I really would like to recommend Ravelry to all of my readers who are at least remotely interested in knitting. You will find the patterns for both of my new projects in Ravelry, hopefully quite soon. Today I also would like to show you the one thing in our house that we are most proud of after finishing the renovation. We removed the old and not so pretty linoleum covering the floor in the living room and kitchen, and beneath it we found an old, really worn, but very cool wooden floor. We decided to keep the original floor and we painted it red with natural and ecological wood paint, and finished with three coats of varnish to make it smooth, shiny and easy to maintain. Look at this fabulous result!

Som du kan lese i mitt forrige innlegg så har jeg ikke strikket noe særlig på en stund, men nå er jeg inspirert av mitt nye energinivå og jeg er endelig i full gang igjen. De WIPene som jeg har fra før av er alle lagret trygt og godt på loftet, og jeg tror ikke at jeg kommer til å finne de frem igjen med det første. Alle er jo plagg som jeg vet at jeg ikke kommer til å komme inn i, i hvert fall på de neste to årene, og da forsvant motivasjonen til å arbeide videre med de ganske så fort. En annen ting jeg har lagt merke til i disse hormonelle tider er at jeg har blitt en temmelig utålmodig person, jeg vil helst se resultater med en gang. Derfor velger jeg meg små prosjekter som er raske å få ferdig. Både det lille glimtet dere fikk i forrige innlegg, og smakebiten dere får i dag, er hentet fra to små prosjekt, som vil være ferdige og klare for avsløring om ikke så lenge. Og mens jeg er inne på dette med avsløringer, så vil jeg gjerne minne dere alle på dette nettstedet. Ravelry er et nettsamfunn for strikkere og heklere, men åh det er så mye mer på en gang. Det er et fotoalbum og en notatbok, et ressurssenter, en mønsterbok, et bibliotek, og listen bare fortsetter. Noe av det jeg liker aller best med Ravelry er mulighetene og ressursene som tilbys aspirerende så vel som etablerte designere. Jeg vil virkelig anbefale Ravelry til alle mine lesere som er det minste interessert i strikking. Mønstrene til begge de nevnte prosjektene mine vil du kunne finne der inne, forhåpentligvis om ikke så alt for lenge. I dag har jeg også lyst til å vise dere det som vi er mest stolte av etter at vi gjorde ferdig oppussingen av huset. Vi tok bort det gamle og utrolig stygg gulvbelegget som lå i stua og på kjøkkenet. Under så fant vi et gammelt og slitt, men kjempetøft tregulv. Vi bestemte oss for å beholde dette og malte det med økologisk beis før vi la tre lag med lakk over, sånn at det ble skikkelig blankt og lett å holde rent. Bare se på det flotte resultatet!

Just when you all thought that this blog was dead and buried for good, I’m here to tell you that it isn’t so. I’m back, absolutely alive and more kicking than ever. You just wait and see!
But yes, it’s been a long brake. It seems like forever since me and my family packed our bags and left London to move back to Norway. It even seems like ages since we started the ”New House” project renovating the 1st floor of our house. Everything in our lives took an unexpected turn last October, and the reason for this is quite apparent in one of the pictures further down. To make the story about the last few months of my life short; I’ve been very tired and very nauseous, so either I’ve been sleeping, or sick, or occupied with trying to manage my life as a mom and master degree student the rest of the time. Unfortunately there wasn’t much room left neither for my knitting nor for my blogging. Happily this has now changed. My energy is back, and so is my creativity. This post will give you a picture update. There’s a little corner from our finished New House, there’s some pictures of the finished The Gentleman Socks that was the last project I told you about before I went on ”my blogging holiday”, you’ll get to see how I grow and thrive, and there’s a teaser from my current WIP (soon to be revealed). I will be back.

Akkurat når dere alle trodde at denne bloggen var død og begravet for alltid, dukker jeg sannelig opp for å fortelle dere at sånn er det ikke. Jeg er tilbake, absolutt i live og mer sprellende enn noen gang. Så det så! Men ja, det har vært en lang pause. Det virker som en evighet siden jeg og familien min flyttet tilbake fra London til Norge. Til og med oppussingsprosjektet vi gjennomførte i første etasje virker temmelig fjernt. Det har seg sånn at livet mitt tok en svært uventet vending i oktober, og grunnen for dette er temmelig tydelig på et av bildene over her. For å gjøre historien om de siste månedene av mitt liv ganske kort; så har jeg vært usedvanlig trøtt og kvalm. Enten så har jeg sovet, eller så har jeg vært dårlig eller så har jeg prøvd å sjonglere mine oppgaver som mamma og mastergradsstudent. Dessverre så ble det ikke mye tid igjen til hobbyer og blogging. Heldigvis er det annerledes nå, energien har kommet tilbake og det har også kreativiteten gjort. Dette innlegget gir dere en bilde oppdatering. Det er med et lite hjørne av stua etter oppussinga, og noen bilder av de ferdige Gentlemansokkene som var det siste prosjektet jeg skrev om før jeg dro på ”bloggeferie”, så får dere se hvordan jeg vokser og trives, og en liten smakebit fra en pågående WIP som snart skal avsløres. Til neste gang…

I’m not much of a blogger these days. If only someone could grant me my wish to expand the day and make room for more hours. My professional life is quite intense and the house renovation seems to grow as a project as we finish each part. Running between work, family and my house, the one activity that is given the least amount of time is my knitting.

As every reader of this blog should know, I love gifts. I’ve been the happy participant of many gift swapping rings and now for the first time I’m also the host for Secret Friend at the Norwegian Hobbyforum. I’ve just finished organizing the first of four rounds, and with 55 participants it took some time to manage it all. But look at the wonderful gift I received from my Secret Friend! Lovely yarn, stitch markers and tea, who could ask for more than this? I know I also promised to show you some new pictures from my house. These pictures are taken after we finished putting up the walls, painting them, and framing the windows, the next step will be to sand and paint the floor. As you can see we are slowly getting there and if we are lucky we will have a new living room before Christmas. We are really happy with the results, but I promise you that if we had known how huge this project would end up being, we would never have started it in the first place. As I mentioned, there’s not much time for knitting these days, which actually makes me quite grumpy. Another thing that made me grumpy was that I ran out of yarn for the Gentleman Socks. I partly anticipated this to happen so I bought some bright blue yarn to finish with. It looks like it will work out fine, even though the blue isn’t quite the right tone to match the original yarn. Hopefully, I will finish the socks long before the house.

Jeg er ikke mye til blogger for tiden. Hvis bare noen kunne ha innvilget ønsket mitt om flere timer i døgnet. Jobbmessig har jeg det temmelig intenst og huset ser ut til å vokse som prosjekt for hver oppgave vi greier å fullføre. Det jeg ender opp med å få minst tid til er å strikke.

Som enhver leser av denne bloggen vet så er jeg utrolig glad i gaver (og hvem er ikke det?). Jeg har vært deltager i mange gavebytteringer, og nå er jeg også vertinne for første gang på Secret Friend inne på Hobbyforum. Jeg er akkurat ferdig med å organisere 55 påmeldte og deres gaver og det tok jammen litt tid å få orden på det hele. Men se på den fantastiske gaven jeg mottok! Deilig garn, maskemarkører og te, hvem kan vel ønske seg mer enn det? Jeg har også lovet å vise fram bilder av de nye veggen på stua. Disse bildene er tatt etter at vi har fått opp gipsplatene, sparklet sprekkene og malt veggene. Vi har også foret ut vinduene og malt listene der. Neste skritt blir å pusse og male gulvet. Vi er veldig fornøyd med resultatet, og selv om prosjektet har vokst og vokst til nå, så begynner vi å se enden på det hele. Det som blir gitt minst tid for øyeblikket er strikkinga. Noe som gjør meg litt grinete siden jeg er vant til å ha disse ”meg stundene” med strikketøyet jevnlig. Noe annet som gjorde meg litt grinete var at jeg gikk tom for garnet til gentleman sokken. Det var delvis forventet så jeg hadde kjøpt noe neonblått garn til tåa på sokkene. Når jeg nå har begynt å strikke med dette garnet så ser jeg at det ikke har helt den rette blåtonen til å matche det orginale garnet, men jeg synes allikevel at resultatet ikke blir så verst. Forhåpentligvis blir jeg ferdig med sokkene før stua.

So it is finally time to show off some pictures! Look what we have done! The starting point was that we had decided that when we got back to Norway we had to do something with our flat to make it nice and comfortable, not to mention more practical. If we were going to continue living in Norway, and not in London, at least our flat had to be ok and ”homey”. So the idea was to paint the walls and build a workspace in the living room, some space both for studying and creative work, and a relaxation zone. Well, the people renting and living in our flat while we were gone told us that last winter (which was a really cold winter) they had an extremely expensive electricity bill. We got scared about the thought of having to pay such a bill and decided to put the money into the flat itself and reinsulate the walls. We also decided to reinsulate the floor, but after opening it we saw that the insulation was well done and we decided to keep it as it is. The original wooden flooring turned out to be so beautiful that we want to keep that as well and not cover it up again; we just hope we won’t loose too much heat because of it. The plan is to paint the floor, when we get there…

Now the creativity towards the new house project somehow escalated and suddenly we had tore down a wall… And this is just the beginning of the story. So let me try to explain the pictures, starting from the top and referring to the drawing from last entry when I describe the space. The first picture is of the wall between the living room and the kitchen that we tore down. The second is taken with my back towards the kitchen and out towards the living room when we put up the foundation boards for the new walls. The third is of the bottom left corner in the living room before we put the insulation in place, and the four shows how that was done. The insulation that we used is quite special. Everybody who lives in northern countries knows how important insulation is and how much difference it can make in how much energy we use to keep warm. Lately attention has been drawn to the environmental effects of producing the insulation and research has been done to find alternative solutions. I don’t know so much about the topic, but I know that in Norway you usually use one of two kinds of insulation. Either the one called Glava that has crushed glass as it’s main component, or Rockwool that has crushed stone as a major component. This year consumers have been offered a third alternative called Ultimat, and which is the one we chose to use. This insulation is made of recycled textile waste, is actually nominated to two environmental awards, and it was invented in Norway. The fifth picture is of the top living room wall after insulation. So far, so good…and then we’ll see if the next entry will be about knitting or about the new house.

Nå er det endelig tid for å vise fram bilder! Bare se på alt det vi har gjort! Utgangspunktet var en idé om at hvis vi skulle reise hjem til Norge for å bo der en stund så måtte vi sørge for at leiligheten ble mer praktisk og ikke minst hyggeligere. Planen var å male noen vegger og bygge en arbeidsdel i stua som både kan brukes til studier og til mer kreativt arbeid. De som leide leiligheten mens vi var i London fortalte at sist vinter, som riktignok var en ekstrem kald vinter, så hadde de fått en enorm høy strømregning. Bare tanken på å måtte betale en slik sum til Elverket skremte oss til å tenke i nye baner og vi bestemte oss for å reisolere veggene for å gjøre leiligheten varmere. Tanken var å reisolere gulvet også, men etter å ha åpnet det og sett hvor bra stand det var i, ombestemte vi oss. Vi har lyst til å beholde tregulvet slik det er nå uten å dekke det til igjen, og håper bare at vi ikke mister for mye varme på det. Planen er å male gulvet, når vi kommer så langt.

For kreativiteten vil ingen ende ta og nå har prosjektet eskalert fra sin spede begynnelse til å bli så omfattende at vi til og med har revet en vegg. Og enda er vi bare ved historiens begynnelse… La meg prøve å forklare bildene, jeg begynner på toppen og referer til tegningen i forrige innlegg når jeg skal prøve å plassere bildene i rommet. Det første er av veggen mellom kjøkkenet og stua som vi rev ned. Det andre tok jeg med ryggen mot kjøkkenet og ut i stua når vi satte opp lektene til de nye veggene. Det tredje er av det nederste venstre hjørnet i stua før vi la inn isolasjonen, og det fjerde viser det samme hjørnet etter at det var gjort. Isolasjonen vi valgte og bruke er noe for seg selv. Alle som bor i nordlige land vet hvor viktig isolasjon er og hvor mye den har å si for energi forbruket vårt. I det siste har det også blitt rettet oppmerksomhet mot selve produksjonen av isolasjon og dens miljøskadelige effekter. Jeg vet ikke så mye om dette temaet, men jeg vet at i Norge så bruker man vanligvis en av to typer isolasjon. Glava som hovedsaklig består av knust glass og Rockwool som er laget av knust stein. Tidligere i år fikk vi også muligheten til å velge et tredje alternativ som heter Ultimat, og som er den typen vi valgte å bruke. Denne isolasjonen er laget av resirkulert tekstilavfall, har blitt nominert til to prestigetunge miljøpriser, og gjett hva…den er oppfunnet i Norge. Det femte bildet er av den øverste stue veggen etter at vi har lagt på plass isolasjonen. Så langt, så godt….så får vi heller se om det neste innlegget blir om strikking eller om hus.

As I mentioned, we started some major redecorating of our flat when we came back home from London. As an introduction to the ”New House” story I’ve made some drawings that I would like to show you. The first picture is how the first floor of our flat looked like before we started, and the second one is how we opened up and changed the space into how it is today.

Som jeg har nevnt tidligere så satte vi i gang med større oppussing av leiligheten vår da vi kom hjem fra London. Som en introduksjon til føljetongen “New House” har jeg tegnet noen tegninger av leiligheten. Det første bildet er av hvordan utgangspunktet så ut, og det andre viser hvordan vi har åpnet rommet til den løsningen vi har i dag.

The stroller is finished. As you can see it’s quite a simple invention I made. Knit one rectangle, sow together the sides of the bottom hem, leaving it as a pocket. Then sow the top hem across from side to side. Pull two braided cords through the top hem and tie on the frame to fasten. Simple, but it works, and I’m sure it prolonged the life of Nemi’s stroller with a few years. I just started another small project but I’m afraid I don’t have any pictures to show you, even if I’ve worked on this project for two days already there isn’t much progress to show. I think it is safe to say that I’m not one of those knitters who love socks. I usually try to stay away from sticks less than 3mm and any yarn that could be labelled fingering or very fine. But what doesn’t a woman in love do to keep her man happy? A lot if you ask me, but socks are a very nice present so socks it is. He’s getting a pair of DK Gentleman Socks designed by Kristi Schueler. Now for once my knitting is actually a ”secondary” project. After we came back from London we decided to do some major changes in our house. The picture shows how we started with tearing up the floors, after that we tore down a wall and started taking the kitchen down. Hopefully the result will end up in a beautiful new living room with a tasteful and open kitchen. As you can see we’ve been living in a dump, but it is a dump with potential and it’s about time we got around to do something about it.

Dukketrilla er ferdig, og som dere kan se så var det et temmelig enkelt påfunn jeg kom opp med. Strikk et rektangel, sy sidene på nederste “sømkant” sammen, og sy øverste “sømkant tvers over. Trekk to flettede snorer igjennom øverste kant og knyt fast i rammen for å feste setet. Lettvint, men det virker som fjell. Jeg er sikker på at trilla til Nemi har fått en mye lengre levetid enn først forventet. Jeg har startet på et annet lite prosjekt, og til tross for at jeg har jobbet på det i to dager nå, syns jeg det fremdeles er for lite til å ta bilde av. Det er trygt å si at jeg er ikke en av disse sokkegale strikkedamene, jeg holder meg stort sett unna pinner som er tynnere enn 3 mm, og garn som kategoriseres som ekstra fint har jeg lite av. Men hva gjør ikke en forelsket dame for å tekkes sin mann? Svært mye spør du meg! Men sokker er nå en gang en fin gave, og vil han ha sokker så skal han få sokker. Han får riktignok bare bruke de til fest sånn at de forhåpentligvis aldri slites ut. Det mønsteret jeg strikker etter er DK Gentleman Socks designet av Kristi Schueler. For en gangs skyld er strikking faktisk andrepri når det kommer til mine prosjekter. Etter at vi kom hjem fra London bestemte vi oss for å gjøre større forandringer på huset vårt. Bildet viser hvor vi i begynte med å rive opp gulvbelegget og gulvplatene, siden har vi rukket å rive ned en vegg og begynt på demontering av kjøkkenet. Forhåpentligvis ender dette opp i ei lys og lekker stue med åpent kjøkken. Som man kan se så bor vi i ei rønne, men det er ei rønne med stort potensiale og det er på høy tid at vi kom i gang med å sette den i stand.