The world according to MayaB

Phew… it’s done! The last few weeks have been nothing less than a triple marathon, at least, trying to get everything sorted and ready for our deadline, which we were determined to keep. And finally, we were able to invite to our grand opening (even though we finished that last coat painting the ceiling the very same morning). There’s a lovely blog post about our opening night over at Little Scandinavian, pop over and have a read. As I’ve mentioned earlier my shop, Knit with attitude, is now sharing premises with Of Cabbages & Kings, and as you can see, you’re bound to find something you like in here! So, yes we’re open, and life can finally go back to normal.

Puh… det er ferdig! De siste ukene har vært intet mindre enn ett trippelmaraton i forsøket på å rekke vår egen deadline. Til slutt kunne vi endelig invitere til åpningsfest (riktignok etter at vi malte ferdig siste strøket i taket samme morgen). Det er en kjempefin bloggpost fra åpningskvelden inne på Little Scandinavian, så ta deg en tur dit for å lese. Jeg nøyer meg med en aldri så liten fotokavalkade denne gang. Som jeg har nevnt tidligere så deler jeg nå lokale med Of Cabbages & Kings, og som du kan se, man er rett og slett nødt til å finne noe man liker her hos oss. Så, ja nå er vi åpne, og livet kan endelig gå tilbake til normalen.

Well, we scraped through layers of chipboard and paint to reveal the concrete walls in the back room.

Vel, vi har skrapa gjennom lag på lag med spon og maling for å få frem betongveggene i bakrommet.

And we scraped the floor as well, removing really old and horrible tiled vinyl flooring.

Og vi skrapa gulvet også, for å fjerne et eldgammelt og istykkerslitt vinylgulv.

The floor was laid.

Gulvet ble lagt.

The steps boxed.

Trappa har fått ny kledning.

Shelves in progress.

Hyller er underveis.

And yes, then we decided to tear down the back room ceiling.

Og ja, så bestemte vi oss for å rive taket i bakrommet.

So it is that time of the year again where the blog has been dead quiet a while and I’m about to tell you what I’ve been up to this summer.

Da er det den tiden på året igjen, hvor bloggen har vært stille en lang stund og jeg er i ferd med å fortelle hva jeg har gjort i løpet av sommerferien.

Don’t be fooled by the idyllic picture. It is just for showing off. This was taken the one sunny day we had on our trip to Norway this year, if fact that was the one and only day I wore my newly bought swimming suit throughout our holiday. So in stead of the usual photo round-up about where I’ve been and what I’ve done I thought I would tell you guys about our summer house on a tiny island in the middle of Norway.

Obligatorisk idyllisk lurebilde. Dette ble tatt den ene soldagen vi hadde på årets tur til Norge, faktisk så er det den eneste dagen jeg fikk brukt min nyinnkjøpte badedrakt i løpet av hele ferien! Så i stedet for den vanlige fotosamlingen for å vise hvor jeg har vært og hva jeg har gjort så tenkte jeg at jeg kunne fortelle litt om sommerhuset vårt ytterst på den nøgne ø.

The house was built in 1914 by my husband’s great granduncle and -aunt, and was the main building of their small farm. In 1948 the farm was taken over by their son and his wife, and they continued running the farm together, in addition my husband’s granduncle was working as a fisherman. The house contains a lot of memories from this time, there are several photos of fishing boats and of the granduncle together with his crew, I tried to take some pictures of the photos but unfortunately they didn’t come out very well. However I did manage to take a picture of a photo of the house it self, I’m not sure when this was taken, but the house looks pretty much like this today. At the beginning of the 1960ies the granduncle and grandaunt moved to the nearest city, but continued to use the house as a holiday retreat. After her husband died it was the grandaunt and her brother who kept spending their week ends and holidays in this house maintaining and taking care of the building, until they passed it on to my husband and his brother, a few years ago.
When we took over the house it was completely filled up after long lives spent there. Our time spent in the house has mainly been focused on trying to make it our own, and when two families with five children all in all are supposed to use it we need room, so there has been a lot of clearing out. But as soon as we got rid of something, more and more treasures appeared. After living in London for a while I have witnessed the enormous hype of the “Scandi Retro Design”, but not until this summer did it occur to us that we are practically living in a Retro fantast’s wet dream! And so I though I would show off some of the interior in our house, and having no knowledge of these items my self (except from that I think they are mighty pretty) I would really appreciate if some of you with know how could leave me a comment telling me if you know anything about them. So sort of a picture round up this year as well.

Huset ble bygd i 1914 av min svigerfars grandonkel og grandtante, og var hovedbygningen på småbruket deres. I 1948 var det deres sønn og hans kone som tok over driften av bruket, i tillegg til at han arbeidet som fisker. Huset inneholder en rekke minner fra denne tida, det er flere bilder av fiskeskøyter og min manns grandonkel sammen med arbeidskameratene sine. Jeg prøvde å ta bilder av disse fotografiene men resultatet ble ikke særlig bra. Derimot så fikk jeg tatt et bilde av et fotografi av selve huset, jeg er ikke sikker på når dette ble tatt, men det er ganske likt slik som huset står i dag. På begynnelsen av 60-tallet flyttet min manns grandonkel og grandtante til byen, og de brukte nå huset som feriehus. Etter at hennes mann døde, fortsatte grandtanten og hennes bror å tilbringe ferier og helger her ute med vedlikehold og omtanke for det gamle huset, fram til de igjen ga det videre til min mann og hans bror for noen år siden.
Da vi tok over huset var det fullstendig fylt opp etter lange liv tilbrakt der. Den tida vi har brukt i huset har så langt gått med til prøve å gjøre det til “vårt eget”, vi er tross alt to familier med fem barn til sammen så da trengs det plass. Men etter hvert som vi kvittet oss med noe dukket flere og flere skatter opp. Etter å ha bodd i London ei stund har jeg fått med meg den enorme trenden rundt “Scandi Retro Design”, men ikke før i sommer gikk det opp for oss at vi bor jo i en retrofantasts våte drøm! Så derfor tenkte jeg at jeg ville vise frem noe av interiøret i huset vårt, og siden jeg ikke vet noe om disse tingene i det hele tatt (bortsett fra at jeg syns at de er fine) så hadde jeg satt stor pris på om noen av dere som kan noe om skandinavisk design og kanskje vet noe om disse tingene kunne legge igjen kommentarer til meg her. Så en slags fotosamling blir det jo allikevel.

Our hallway furniture. The lamp, shoe brush, mirror and dresser look like they all belong together as parts of a set, all in teak.

Gangmøblene. Lampa, skobørsten, speilet og kommoden ser ut som om de hører sammen i et sett, alt sammen er i teak.

Our seating area. Everything wood is teak, it doesn’t show really well in this picture but the tabletop is made of four rectangles making laid so that the three rings form a diamond shape. The table also has two sliding plates hidden under the main top, which is used to extend the size of the tabletop. The fabric and trimmings on the chair and sofa are original.

Sittegruppa. Alt tre er teak, det vises ikke særlig godt på dette bildet med bordplata består av fire rektangler som er lagt slik at åreringene vises i et rutemønster. Bordet har også to skyveplater gjemt under bordplata som brukes til å forlenge bordet. Tekstil og dekor er orginalt.

We have several of shelving modules like these, again all in teak, with cabinets and without, and plenty of shelves to go with them.

Vi har flere av disse reolmodulene, igjen så er alt i teak, med skap og uten, og mange tilhørende hyller.

Now, I know what this item is. It is the stereo receiver I got for my husband as a birthday gift some years ago. I tell you; this is not your “everyday” receiver, this is a Sølvsuper 11! These were made by Tandbergs Radiofabrikk (Tandberg’s Radio Factory) in 1971 and are apparently one of the best receivers ever made. The exterior is teak and aluminium. To this day the sound is amazing!!!

Nå, denne vet jeg hva er. Det er stereo forsterkeren jeg ga mannen min i bursdagsgave for noen år siden. Og la meg fortelle deg at dette er ikke en hvilken som helst forsterker, det er en Sølvsuper 11! Disse ble laget av Tandbergs Radiofabrikk i 1971, og er visstnok en av de beste forsterkerne som er laget. Eksteriøret er i teak og aluminium. Lyden er fremdeles fortreffelig!!!

A few of my favourite items! The iron is heated by heating the rock in a stove before placing it inside. This must be really really old huh?

Et par av mine favorittsaker! Strykejernet varmes opp ved å legge steinen i ovnen før man så legger det inn i strykejernet. Dette må jo bare være steingammelt?

This tableware has coffee cups, saucers and plates (picture is missing the saucer). I’m really curious on these, as the stamp on the back says nothing but that they are made by Porsgrunds Porselænsfabrik (Porsgrund Porcelain Factory), no year or specifics or nothing.

Dette serviset består av kaffekopper, tefat og fat (på bildet er ikke tefatet med). Dette er jeg virkelig nysgjerrig på, stempelet bak avslører ingenting bortsett fra at serviset er laget av Porsgrund Porselænsfabrik, ikke noe årstall eller andre spesifikasjoner.

Another tableware, this has plates and dinner plates. I believe these are from France, any thoughts?

Enda ett servise, dette består av fat og middagstallerkener. Jeg tror disse er fra Frankrike, noen som har peiling?

The stamp on the back of the French tableware.

Stempelet bak på der franske serviset.

Nothing knitting related in this blog entry I’m afraid, in fact I gave my self a knitting prohibition this holiday, my sore shoulders really needed a break. But one of the treasures we found that I was most excited about, and I guess all you fibre enthusiasts will join me on this one, was this wool blanket, and we have several of it’s kind. Again I have no idea of when it is from, but I’m really impressed by the colours wondering what they used to dye the wool, the colour hasn’t faded at all through the years.

Ikke noe strikkerelatert i dette blogginnlegget er jeg redd for, faktisk så ga jeg meg selv strikkeforbud hele ferien, de såre skuldrene mine fortjente virkelig en lengre pause. Men en av de skattene vi fant som jeg er mest begeistret over, og jeg tror nok andre fiberentusiaster også vil “ta” denne, er dette ullteppet og vi har flere av samme slag. Igjen så har jeg virkelig ingen anelse om når det er laget, men jeg er virkelig imponert over fargene og lurer på hva de brukte for å farge ulla, fargen har ikke falmet gjennom årenes løp.

An old Singer sowing machine (non-electric, handle driven). I guess if I looked for it I would find one of those small plates somewhere telling me the production year and item number, but I didn’t, maybe some of you knows only by looking at it?

En gammel sveivdrevet Singer symaskin. Hvis jeg hadde lett litt regner jeg med at jeg hadde funnet ei sånn lita plate med opplysninger om produksjonsår og –nummer, men det gjorde jeg ikke, kanskje noen av dere vet dette bare ved å se bildet av den?

And at last, the lamp! There’s no plastic here, all wood, hard metal and porcelain.
Almost like a treasure hunt no? Again, if anyone knows anything about this stuff I would really appreciate some feedback. Please leave comments here, as much as I love twitter and facebook I would really love to have all the information gathered here, so I know where to find it…
And just to mention it at the end, you might blame me for going quiet like forever, but you can’t say I don’t make an effort. I think this is the longest blog post I’ve ever written!

Og til slutt, lampa! Ikke no plastikk her i gården, den er laget i tre, metall og porselen.
Nesten som en skattejakt ikke sant? Igjen, hvis noen vet noe om tingene her så blir kjempeglad for alle tilbakemeldinger. Vær snill å legge igjen kommentarene her inne, for selv om jeg elsker twitter og facebook aldri så mye så ville jeg virkelig like å ha all informasjonen samlet her, så vet jeg hvor jeg finner den…
Og bare for å nevne det sånn avslutningsvis, du kan kanskje klandre meg for å forsvinne i en liten evighet, men du kan ikke si at jeg ikke gjør en innsats. Jeg tror dette er det lengste blogginnlegget jeg har skrevet, noensinne!

No, I’m not new to Etsy, I’ve been a lurker for like forever. But owning a small independent business, studying in the evenings and having kids, do not leave much money for personal treats. So when my old bag gave in (it was so worn out that there was no hope, it died, may it rest in peace) I finally found the opportunity I was waiting for to splash out over at Etsy. Did I take lightly on the challenge of finding the perfect bag? Let me tell you, I did not! Hours were spent researching, I actually went through all 250 pages with listed bags to find mine, and quite a few ended up on my favourites list. But when looking for the perfect, there is always something that isn’t quite right. So in the end I was completely in love with, not one, but two bags.

Nei, jeg er ikke ny på Etsy, jeg har sneket rundt der inne i en evighet. Men når man driver en liten uavhengig bedrift, studerer på kveldstid og har familie så er det ikke så mye penger igjen til å bruke på personlige utskeielser. Så da den gamle veska mi døde (den var så utslitt at det virkelig ikke var noe håp, måtte den hvile i fred) fikk jeg endelig en anledning til å handle på Etsy. Dette var ikke en misjon jeg tok lett på, å nei da, jeg brukte timesvis på research og gikk igjennom alle de 250 sidene med vesker, og noen av de endte opp på favoritt lista mi. Men når man leter etter det perfekte, så er det jo alltid noe å plukke på. Så til slutt hadde jeg forelsket meg fullstendig i ikke bare en, men to vesker.

The size, shape and embellishments of this Fortuner bag were perfect.
Størrelsen, fasongen og detaljene på denne Fortuner veska var helt perfekt til min bruk.

Source: etsy.com via MayaB on Pinterest

But I fell completely in love with the Picoral Cinnamon design, and the fact that it has a zipper closing.
Men jeg falt for designet på Pictoral Cinnamon, og det at den kunne lukkes med glidelås.

Source: etsy.com via MayaB on Pinterest

Fortunately these two are made by the same designer, so I contacted the lovely Ken Sim to see if it was possible to combine the two designs into a customised bag made especially for me.
Now this turned out to be a challenge for my patience, but knowing I’ve asked for all this work to be done this was expected, and about 6 weeks after having placed my order my bag arrived. I love it! It is pretty, still very hard wearing, I can easily carry my old and heavy 15” MacBook Pro in it, and I have to say the craftsmanship put into this bag is of a very high quality. So there you have it, Etsy-virginity lost, and I’ll definitely be back for more!

Heldigvis for meg så er disse to modellene laget av en og samme person, så jeg kontaktet hyggelige Ken Sim for å høre om det var mulig å kombinere disse to i en veske spesiallaget for meg. Riktignok ble dette en enorm utfordring for tålmodigheten min, men jeg visste jo at jeg hadde bedt om mye ekstraarbeid og at jeg måtte regne med lang leveringstid, og omtrent seks uker etter at jeg bestilte kom endelig veska i posten. Jeg elsker den! Den er pen, samtidig som den vil tåle mye, jeg kan med letthet bære min gamle og tunge 15” MacBook Pro i den, og jeg må si at håndverket som er lagt ned i denne veska er av en veldig høy kvalitet. Så sånn var det, Etsy-jomfrudommen er mista, og jeg vil definitivt komme tilbake for mer!

Working on a new design, and I just love this deep deep blue, but what color do I use for the edging? Can’t decide between pale blue, beige or the grey. What do you think?

Jeg jobber med en ny modell, og jeg simpelthen elsker denne dype dype blåfargen, men hva bruker jeg som kontrastfarge? Jeg greier ikke å bestemme meg for den blekblå, den beige eller den grå. Hva tror du?

A baby girl was born with minor hearing difficulties, she needs to wear hearing aids but keeps pulling them out.
Sometimes the simplest of solutions are the best! This headband is designed narrow in the back so it easily stays in place, then simple increases and decreases make sure it gets wide enough to cover the ears. It is super cute and a pretty wardrobe accessory for any little girl, also for those with perfect hearing. This pattern is really simple and is suitable for the beginner crocheter. And best of all, the pattern Phoebe is now available for free, right here!

Ei lita jente ble født med hørselsproblemer, hun trenger å bruke høreapparat men plukker de ut av ørene hele tida. Noen ganger er de enkleste løsningene de beste! Dette hårbåndet er designet slik at det er smalt i nakken så det sitter godt på plass, enkel økning og felling av masker sørger for at det er vidt nok til å dekke ørene. Hårbåndet er supersøtt og et lekkert tilbehør for alle småjenter, også for de som har perfekt hørsel. Dette mønsteret er veldig enkelt, og passer godt som et første prosjekt for de som ikke har heklet før. Og det beste av alt er at mønsteret Phoebe nå er tilgjengelig helt gratis her!

I have discovered a new favourite designer!!! Well she is in no way new in the knitting world, and it is a bit strange that I haven’t found her before now, but I’m so glad I did. Kate Davies’ designs are classy and tailored but in a quirky style, I just adore them! I just finished her (get off my) Cloud top, and rarely have I worked with a pattern so well written, which is a huge inspiration for me as an aspiring designer, this is the quality I aim to achieve. Reading her blog I found that she is an academic within History, and she absolutely loves Scotland’s scenic environment, but I also learned about her recovering from a stroke and how she feels that this has defined her personality in other ways than the woman she used to be. I can totally relate! I haven’t blogged about this, and don’t know if I ever will, but I have also been through a long process of illness and recovery, and yes it forces you to redefine your self. Now having read a lot of creative blogs and publications, it seems to me that people going through massive changes and difficulties (not necessarily physical/medical ones) often turn to creativity to find back to themselves, their core, and that this often comes out in striking results. Being creative seems to reassure oneself about the ability to be constructive and to create, when everything else, and sometimes even yourself, seems lost. Although I can’t put my finger on what this is exactly, I believe that I can sense a nerve, a trace, some sort of vulnerable strength from these experiences in the work of people who has gone through them.

Jeg har oppdaget en ny favoritt designer!!! Egentlig så er hun ikke særlig ny som mønsterdesigner, og det er i grunn litt rart at jeg ikke har oppdaget henne før nå, men jeg er så utrolig glad for at jeg også gjorde det til slutt. Kate Davies sine modeller er klassiske med vekt på nydelig passform, men samtidig har de sine spesielle særegenheter, jeg er simpelthen forelsket! Jeg har akkurat gjort ferdig (get off my) Cloud, og sjeldent har jeg arbeidet med et så velskrevet mønster, noe som er til stor inspirasjon for en aspirerende designer som meg, dette er den kvaliteten også jeg sikter etter. Ved å lese bloggen hennes har jeg lært at dette er en akademiker innenfor Historie, hun elsker Skottlands naturskjønne omgivelser, men jeg har også lært at dette er en kvinne som kommer seg etter et hjerneslag og om hvordan hun føler at dette har definert hennes personlighet som annerledes fra den kvinnen hun pleide å være. Dette kjenner jeg meg igjen i! Jeg har ikke blogget om dette, og vet ikke om jeg noen gang kommer til å gjøre det heller, men jeg har også vært igjennom lang tids sykdom og rekonvalens, og ja du tvinges til å redefinere deg selv. Nå etter å ha lest en rekke kreative blogger og publikasjoner, så virker det på meg som om at flere som går igjennom store og omveltende livsforandrende opplevelser og vanskeligheter (ikke nødvendigvis sykdomsrelaterte) ofte bruker kreative aktiviteter til å finne tilbake til seg selv, og at dette ofte kommer til uttrykk gjennom slående resultater. Det å være kreativ synes å forsikre en om at man fremdeles har evnen til å være konstruktiv og til å skape, når alt annet, og noen ganger til og med deg selv, virker tapt. Selv om jeg ikke helt greier å sette fingeren på hva dette er, så tror jeg at jeg kan sense en nerve, et spor, en form for sårbar styrke fra disse opplevelsene i arbeidet til de som har opplevd dem.

In all of Kate’s designs you can see her love for the Scottish nature show through, her delicate colour choices, the practicality of her garments, her choice of fibres. It’s obvious that these garments are made for and by someone who enjoys spending time outdoors. I like them all, but there’s one particular top I fell in love with. Why? Because it bursts of positivity and happiness. There’s an aspect of my life that fills me with positivity and happiness too, and that is my children! Coming my daughter’s nine year birthday and finding this top, it clicked! I just had to make it for her. Have I been knitting? Let me tell you, I almost didn’t sleep for a week. As I initially mentioned, this is a brilliantly well-written pattern. The details in the finishing are amazing, but also time consuming. I totally underestimated how long it would take me to finish the i-cord edging and to stitch up the hem. But in the end, as you can see, all is well! The gorgeous receiver is happy, in fact she refused to take it off and wore it for several days. Mission accomplished!

I alle av Kates modeller kan du se at hennes kjærlighet til den skotske naturen skinner igjennom, hennes delikate fargevalg, de praktiske aspektene ved plaggene, hennes valg av fibre. Det er tydelig at dette er plagg skapt for og av noen som liker å oppholde seg utendørs. Jeg liker dem alle, men det var spesielt ett plagg jeg falt fullstendig for. Hvorfor? Fordi det omtrent sprekker av positivitet og glede. Det er en side ved livet mitt som også er fylt av positivitet og glede, og det er barna mine! I forkant av jenta mi sin niårsdag var det å finne denne sommertoppen en et fantastisk sammentreff. Jeg bare måtte lage denne til henne. Krevde det mye arbeid? La meg fortelle deg at jeg har omtrent ikke sovet på ei uke. Som jeg sa, dette er et utrolig velskrevet mønster. Detaljnivået er svært høyt, og samtidig tidskrevende. Jeg undervurderte fullstendig hvor lang tid det ville ta meg å gjøre ferdig kantingen og å sy på plass linningen. Men til slutt, som du kan se, så endte det godt. Mottakeren er kjempefornøyd, faktisk så nektet hun å den av og brukte den over mange dager. Oppdraget fullført!