Update: The winner has been announced on FB and twitter, husband gets the Tricable hat, and Lynn Parks gets lovely yarn! / Vinneren har nå blitt nevnt på FB og twitter, mannen får Tricable lua og Lynn Parks får deilig garn!
Seems like this blog has been hibernating for a few weeks. Why? Well, I could give you all those my-life-is-so-busy-and-hectic-and-filled-with-commitments reasons, but I kind of feel that this is not it. I mean, people in general are quite busy, and lots of busy people manage to maintain their blogs. Short, fun, angry, happy, lovely, stupid statements are being published every day, so why do I sometimes need weeks if not months to update mine? Notice that first adjective over there, short, now you see I suspect this to be the key term here, short. I lack the ability to be short. One of my major challenges at the screenwriter course as well, is being short, and believe me you have to be able to be short to produce good screenplays. I’ve never been short, personally I believe that I’m a pretty good storyteller but someone (husband) has tried to tell me again and again that my stories tend to go on forever, oh well ignore him….
So my New Year resolution is to practice being short, I might even challenge my self trying to post short entries regularly with a given dead line. But not yet, not today, I feel this long endless entry coming up, not to worry though, this is a competition entry, and we all love those don’t we?
—–
Denne bloggen ser ut til å ha gått i dvale for ei stund. Hvorfor? Vel, jeg kan jo gi en sånn jeg-er-så-travelt-opptatt-for-tida-grunn, men jeg har på følelsen at det ikke er helt riktig. Jeg mener, folk generelt er jo travelt opptatt med ting, og det er mange travle mennesker som fremdeles greier å holde bloggen sin oppdatert. Korte, morsomme, sinte, glade, nydelige og dumme meldinger publiseres jo hver dag, så hvorfor trenger jeg uker og av og til måneder for å oppdatere bloggen min? Legg merke til det første adjektivet jeg nevnte over her, korte, du skjønner jeg tror det er selve nøkkelordet her, kort. Jeg mangler fullstendig evnen til å være kort. En av mine største utfordringer når jeg følger manusutviklingskurset er også det å være kort, og tro meg, du må være i stand til å fatte deg i korthet skal du skrive gode filmmanus. Jeg har aldri vært kort, personlig så tror jeg at jeg er en innmari god historieforteller, men noen (min mann) har prøvd å fortelle meg igjen og igjen at historiene mine har en tendens til å vare evig, pytt sann blås i det…
Så mitt nyttårsforsett er å øve meg på å være kort. Det kan godt hende at jeg faktisk utfordrer meg selv med å skulle jevnlig legge ut korte innlegg her, med gitt tidsfrist. Men ikke enda, ikke i dag, for i dag kjenner jeg på meg at et lengre uendelig innlegg er på vei, ikke bli oppgitt, det er nemlig et konkurranse innlegg, og alle liker jo konkurranser ikke sant?
Lately I’ve been working on my husband’s Christmas gift, he wished for a hat so a hat it is. I’ve noticed that some knitters tend to become addicted to certain projects or styles, I know there’s a lot of dedicated sock knitters out there, or those who swears to shawls and whip up several of those enormous intricate lacy projects every year, some won’t knit nothing but doll clothes, me, I’ll practically knit anything as long as I love it and I tend to like garments like sweaters and cardigans. But, to be honest, a hat addiction is lurking in the background just waiting for the right moment to bite me, and that is totally Woolly Wormhead’s fault. Now, I’ve done quite a few of her hats before, but now the wish list is growing just as fast as my husband’s hat is being knit. There’s a hat for my daughter, a hat for my son, and at least two hats for me on the list, and why, because Woolly Wormhead’s designs are just so utterly cool!!! When designing her hats she constructs three-dimensional shapes, which are so cleverly put together that every project turns out to be an intriguing and fun knitting experience. A few days ago I came up with a pre-Christmas give away in tribute to Woolly Wormhead. Via twitter, facebook and Ravelry I announced that the first one to guess which of her designs I’d chosen for my husband’s hat would win a hank of the gorgeous Tuhu by Mirasol, which is the yarn I’m using for his hat. I did get a few responses, but no one was even close to which hat is the right one. I’m thinking maybe such a broad question isn’t fun enough, after all there are nearly 200 designs to choose from. So I’m trying to spice up this competition a bit and here’s how it goes:
Have a look at my WIP picture above, then compare with Woolly Wormhead’s designs, you can find them on her Ravelry page or on her own site.
When you have your suggestion ready, please follow MayaKnits on twitter or like Knit with attitude’s Facebook page, then enter your suggestion on either site. It’s easier for me to hold track of who’s first using these sites, so this time you can’t submit your answer here on the blog. (although I’ll be very happy if you take the time to write me a comment).
The first one who guesses the correct design wins two skeins of Tuhu by Mirasol, which is the yarn I use and the amount I need to finish my husband’s hat.
The competition runs until the right answer comes up and the winner is announced.
You can submit as many suggestions as you wish.
—–
I det siste så har jeg strikket på mannens julegave, han har ønsket seg ei lue, så da blir det lue. Jeg har lagt merke til at enkelte strikkere rett og slett blir avhengig av enkelte stiler og prosjekt, det er en haug med dedikerte sokkestrikkere der ute, og så har du de som sverger til sjal og kommer opp med mange slike store intrikate blondestrikk prosjekter hvert år, noen vil ikke strikke noe annet enn dukkeklær, jeg, jeg er stort sett altetende når det gjelder strikking, så lenge jeg forelsker meg i prosjektet, men også jeg har en tendens til å ende opp med gensere og cardiganer igjen og igjen. Men, for å være ærlig, en lueavhengighet smyger seg rundt i bakgrunnen her og er klar til å bite til i det rette øyeblikket, og det er ene og alene Woolly Wormhead sin feil. Jeg har faktisk strikket et par av modellene hennes tidligere, men ettersom lua til mannen vokser, vokser også lueønskelista. Der står det ei lue til dattera, ei lue til sønnen, og minst to luer til meg selv allerede, og hvorfor? Fordi Woolly Wormheads sine luer er bare så avsindig kule!!! Når hun designer luene sine konstruerer hun tredimensjonale former som er så snedig satt sammen at hvert prosjekt ender opp som et spennende og ikke minst morsomt strikkeeventyr. For noen dager siden kom jeg opp med en idé til en førjulsutfordring til ære for Woolly Wormhead. På twitter, facebook, og Ravelry annonserte jeg at den første som kunne gjette hvilket av hennes design jeg hadde valgt til mannens lue skulle få ei hespe av det nydelige Mirasolgarnet Tuhu, som er det garnet jeg bruker til lua. Jeg fikk noen få forslag, men ingen var i nærheten av det riktige svaret. Jeg tenker at kanskje så var spørsmålet for vidt til å være morsomt, tross alt det er jo nærmere 200 modeller å velge mellom. Så nå prøver jeg å sprite opp denne konkuransen litt og sånn er det:
Ta en kikk på strikkebildet som jeg har lagt over her, så sammenligner du med Woolly Wormhead sine modeller, de finner du på Ravelrysida hennes eller på hennes eget nettsted.
Når du har forslaget ditt klart, følger du MayaKnits på twitter eller liker Knit with attitude’s Facebook side, så avgir du svaret ditt på den sida du har valgt. Det er enklere for meg å holde rede på hvem som er tidsmessig først ved å bruke disse sosiale nettstedene, så denne gangen kan du ikke delta i konkuransen ved å svare her i bloggen (selv om jeg virkelig setter pris på om du tar deg tid til å legge inn ei melding her også).
Den første som gjetter riktig design vinner to hesper med Mirasolgarnet Tuhu, som er det garnet jeg bruker og den mengden jeg trenger for å gjøre ferdig mannens lue.
Konkuransen varer til riktig svar dukker opp og vinneren blir annonsert. Du kan legge inn så mange forslag som du ønsker.
