After almost two weeks in our new flat in London, it is actually starting to look like a home. We have been really lucky. The flat is big, bright and the rent is quite low, but you would not believe how dirty it was when we moved in. We spent a week cleaning the flat, and seriously, the kitchen curtains here were so dirty that they probably could have walked out of here on their own germy feet, if I had not thrown them out as soon as they were down. It feels a bit empty and strange to have left all our belongings, except from the most necessary things, stored back in Norway. So I decided that we really needed some splash of colour to make the flat homier. I went out and bought the most colourful curtains I could find, and I’m quite pleased with the result.
The last weeks have been very hectic for all of us. We been flat hunting, job hunting, school hunting, you name it. You wouldn’t think there would be any time left for knitting, but actually I’ve had more time to knit lately than for a very long time. The reason for this is that I’m a dedicated public transport knitter. For years now I’ve brought my knitting with me going on the bus, tube or train. Knitting while commuting through public transport eases the mind, so you don’t get stressed by the crowded space or the delays, you actually feel that the time is well spent being productive as you go. I highly recommend knitting on public transport. So, London is a huge city, and going from a to b can take forever. The result is that my daughter’s new poncho is growing a few inches every day. She picked out the yarn and the colour combo her self. I’m knitting it in this new incredible soft yarn from the Norwegian producer Gjestal, named Tinde. It is made from Peruvian wool and tencel. Tencel is an organic fibre produced by cellulose, and it gives the yarn a sheen that is amazing. The yarn is easy to work with and slides really well between your fingers as you knit.
Etter nesten to uker i vår nye leilighet i London, begynner den endelig å se ut som et hjem. Vi har vært ordentlig heldige. Leiligheten er stor, lys, og ganske rimelig, men du vil ikke tro hvor møkkete det var her da vi flyttet inn. Vi brukte ei uke på å ”vaske oss inn”, og alvorlig talt, kjøkkengardinene som var her kunne ha gått ut herfra på egne lodne bein, hadde det ikke vært for at jeg kastet de ut så snart vi hadde tatt de ned. Det føles litt rart og tomt å ha etterlatt alle tingene våre, bortsett fra det mest nødvendige, på lager i Norge. Derfor tenkte jeg at vi virkelig trengte en ”fargesplæsj” for å gjøre leiligheten her mer som et hjem. Så jeg kjøpte de mest fargerike gardinene som jeg kunne finne, de er virkelig knallrøde, og jeg er fornøyd med resultatet.
De siste ukene har vært vannvittig travle for oss alle. Vi har vært på leilighetsjakt, jobbjakt, og skolejakt. Man skulle ikke tro at det ble noe tid igjen til strikking, men faktisk så har jeg hatt mer tid til strikking enn jeg har hatt på lenge. Hvorfor? Jo fordi jeg strikker hver gang jeg bruker offentlig transport. I mange år har jeg strikket utendørs, eller offentlig om du vil, enten jeg reiser med tog, buss eller undergrunn. Å strikke mens man reiser roer ned og man blir mindre stresset av overfylte busser og diverse forsinkelser, og man føler at man får utnyttet tiden som går med til noe konstruktivt. London er en stor by, og det kan ta en liten evighet å komme seg fra a til b. Resultatet er at storepia sin nye poncho har vokst med flere centimeter i det siste. Hun har plukket ut garn og fargekombinasjonen selv. Garnet jeg strikker i er et utrolig mykt garn fra Gjestal som heter Tinde. Det er laget av ull fra Peru og noe som heter tencel. Tencel er et økologisk naturmateriale laget av cellulose, og det gir en helt fantastisk glans. Garnet er enkelt å jobbe med, og det glir lett på fingrene mens du strikker.
