Yesterday was a lovely but also exhausting day, and I often find that after being very social I need some time to myself, if not I’ll become very grumpy. At the moment we’re also visiting some friends in Hebden Bridge, a small town north in England. We are definitely having a wonderful time, but it is packed and not much room for everyone. Being dependent on crutches to get anywhere these days I’m not as independent as I would like to and I’m not the kind of person who enjoys having to ask for help, I find it quite humiliating. But today I asked my Dear if he could wheel me (we have a wheelchair which I use occasionally) to a café so I could have some quality time alone, and he did. I had such a good time! First I enjoyed my latte and read the newspaper, then I solved the soduko. I’m a huge fan of soduko, and nothing is as satisfying as solving a really tricky one, it always makes me feel like I’m very smart.
When I was fifteen I designed my first garment knitting a huge a-lined cardigan, I never wrote down how I did it and to this day this annoys me. Since then I’ve smartened up and I always bring my notebook to write down what I’m doing for future references. The project I’m working on right now, and which I brought with me today, is actually a little secret. But I can tell you this much, I’m trying to incorporate several techniques into a small piece so that it will (hopefully) become a great beginners project, where you can learn different techniques and not be scared to frog it if you do mistakes, because it’s easy to redo the work not having spent hours and hours working on the project. Lately I’ve been thinking a lot about reasons for knitting, and I actually think there are as many reasons as there are knitters. I’m not interested in validating or weighing one reason above another, but I do believe in the importance of being conscious about our actions and why we do what we chose to do. I believe that being conscious is the difference between a society (and mind) that is developing, and a society (and mind) that is stagnating. Now don’t get me wrong, I’m a huge fan of mindless activities, but my point is that it is when we forget that what we are doing is mindless, that’s when we are in danger of becoming mindless overall. So be conscious!!!
Considering myself, my reasons for knitting varies from project to project, sometimes being a relaxing mindless activity, sometimes being the interesting solving of a puzzle, and sometimes a way for me to show how I feel about environmental and political issues.
Finally today, I would like to recommend a book that I’ve fallen completely in love with. Domiknitrix by Jennifer Stafford is the book for everyone who would like to take controle over their own knitting and advance from the typical baggy sweaters to the more shaped garments. Actually it’s a great beginners book as well cause the range of techniques that she introduces is so wide, and still the tutorials are easy to follow with great pictures. Her point, at least as I read it, is the importance of knowing different techniques to be able to individualize and develop your own knitting, i.e. being conscious about how this wonderful craft works. Go get it!
I går var en flott men også slitsom dag, og jeg blir ofte grinete hvis jeg ikke får tid til å være litt for meg selv etter at jeg har vært veldig sosial. Akkurat nå er vi også på besøk hos noen venner, i en liten landsby, Hebden Bridge i Nord-England. Vi koser oss masse, men vi bor i et lite hus og det er lite rom til å kunne være alene. Siden jeg går på krykker for tiden så har jeg heller ikke så store muligheter til å komme meg ut på egenhånd, det er begrenset hvor langt man orker å gå med bare armene til hjelp. Det er en ganske ydmykende situasjon å være i, spesielt hvis man er som meg som ikke liker å spørre andre om hjelp. Men i dag trengte jeg å komme meg litt bort så jeg spurte min kjære om ikke han kunne trille meg til en kafé, vi har nemlig en rullestol som vi bruker av og til. Snille mannen sa ja og trillet meg av gårde så jeg skulle få kvalitetstid med meg selv. Åh, det var deilig!!! Først koste jeg meg med en diger kaffe latte mens jeg leste avisa, så var det tid for soduko. Jeg er hekta på soduko, og det er ingenting som er så tilfredstillende som å løse en skikkelig vanskelig en, da føler jeg meg ordentlig smart.
Da jeg var femten designet jeg mitt første plagg som var en svær a-linjet strikkejakke. Den ble faktisk ganske lekker, og jeg brukte den konstant gjennom hele videregående. Dessverre skrev jeg aldri opp hvordan jeg lagde den, noe som har irritert meg til den dag i dag. Heldigvis har jeg blitt smartere med årene og nå har jeg alltid med meg notatboka mi og skriver ned det jeg gjør sånn at jeg ikke skal glemme det. Det prosjektet jeg holder på med nå, og som jeg hadde med meg på caféen i dag er egentlig en liten hemmelighet. Men jeg kan fortelle så mye som at jeg prøver å lage et godt nybegynnerprosjekt hvor jeg prøver å ha med flere forskjellige teknikker i et lite plagg. På den måten så gjør det ikke så mye om man må rekke opp hvis man har gjort noe feil, for man har tross alt ikke lagt i så mange timer med arbeid. I det siste så har jeg tenkt masse på hvorfor man strikker, og jeg har endt opp med å tro at det er like mange grunner for å strikke som det er strikkere i verden. Jeg er ikke interessert i å vektlegge en grunn over en annen eller komme med meninger om hva som er mest verdifullt. Men tror fullt og fast på viktigheten av å være seg selv bevisst. Med det mener jeg at uansett hvilke grunner man har så bør man vite hvorfor man gjør det man gjør. Ikke misforstå meg nå, jeg mener ikke at det absolutt må være en mening bak alt man foretar seg, jeg er selv spesielt glad i hjernedøde aktiviteter. Poenget mitt er at det er i dét vi glemmer at det vi holder på med er hjernedødt at vi står i fare for at alt vi foretar oss blir nettopp det, hjernedødt. Så min oppfordring er: Vær deg selv bevisst! Når det gjelder meg selv så varierer mine grunner for å strikke fra prosjekt til prosjekt. Noen ganger dreier det seg om å slappe av uten å måtte tenke på noe som helst, andre ganger handler det om utfordringen i det å løse en kode (et intrikat mønster), og noen ganger er det også et uttrykk for mine holdninger til politiske eller miljømessige saker.
Til slutt i dag ønsker jeg å anbefale en bok som jeg har forelsket meg fullstendig i.
Domiknitrix av Jennifer Stafford er boken for alle som ønsker å ta kontroll over egen strikking, og avansere fra de typiske fasongløse plaggene til et mer formmessig og “skreddersydd” resultat. Faktisk så er den en kjempefin nybegynnerbok også, fordi de teknikkene hun introduserer er så mange og allsidige, og allikevel er forklaringene med gode bilder enkle å følge og forstå. Poenget hennes, i hvert fall som jeg leser det, er viktigheten av å kjenne til ulike teknikker for å kunne utvikle og personliggjøre egen strikking. Så løp og kjøp.
