Archive for the ‘Social media’ Category

DIY

My list of wonderful DIY projects, that I love but probably never will have time to do, is continuously growing. My last DIY post that I did here on the blog was quite popular, and so I’m thinking why not make this a regular thing. If I don’t find time making them, maybe you will, and that is much better than just leaving them to “collect dust”. And really, if you do feel inspired to give it ago, please tell me how it went!

Lista mi over fantastiske gjør-det-selv prosjekt, som jeg er fullstendig forelsket i men som jeg antageligvis aldri får tid til å lage, vokser for hver dag. Det forrige gjør-det-selv innlegget jeg skrev var populært blant dere som leser bloggen min, så nå tenker jeg at jeg kanskje bør kjøre sånne innlegg jevnlig. Hvis jeg ikke klarer å finne tid til å gjennomføre dem, kanskje du gjør det, og det er mye bedre enn å bare la de ligge “og samle støv”. Og virkelig, skulle du bli inspirert til å prøve noen av disse, vær så snill å fortell meg hvordan det gikk.

Hanging air plant containers/Hengende planteholdere


Crystal egg – chemistry project/Krystallegg – kjemiprosjekt


Midsummer flower crown/Midtsommerblomsterkrans


Make your own coffee syrup/Lag din egen kaffesirup


Make a tea pot lamp/Lag en tekannelampe


 

Give Away!

Are you on twitter? I’m keeping a twitter give away worth £50, head over and check it out. You’ll find me as @MayaKnits

Er du på twitter? Jeg har en aldri så liten giveaway gående, verdt £50 (ca 450 kr). Stikk innom og sjekk den ut! Du finner meg som @MayaKnits

 

The winner is…

So we could have done this the boring way and done the draw using one of these web thingies that pick a random number for you, but that wouldn’t be much fun now would it? And most importantly it wouldn’t have given me the chance to hire my favourite and most reliable Drawing Master there is.
As you can see it was all done properly. All participants were written down on a piece of paper, those of you who replied both on the facebook site and on Ravelry were written down twice. The tickets were cut and put in a jar, then shaken and the winner was picked by hand.

Så vi kunne ha gjort denne trekningen på den kjedelige måten og funnet en av de derre nettgreiene som plukker ut ett tilfeldig nummer for deg, men det hadde jo ikke vært noe morsomt hadde det vel? Og viktigst av alt, det ville ikke ha gitt meg muligheten til å hyre min favoritt trekkemester! Som du kan se gikk trekningen ordentlig for seg. Alle deltakerne ble skrevet ned på et ark, de som deltok både på facebooksida og i Ravelrygruppa ble skrevet ned to ganger. Arket ble klippet opp i lodd som ble lagt i ei krukke, loddene ble rista godt og vinneren trukket for hånd.

Those who participated were: Valerie, Ellen, Sofie, Pamela, Catherine x2, Leonora x2, Stine, Debbie, Alke, Wendoline, and Sissel. There were a few entries where the participant didn’t complete the whole task, which was to answer the questions AND like the facebook page or become a member of the Ravelry group. Those of you did not get a ticket in the drawing, but I have to point out that I really appreciated your replies and comments to the topic under question. Now go join one of my groups and get updated on coming give aways and offers from my yarn shop Knit with attitude. I think that this is so much fun that there will definitely be more in the very short future! This time the winner is Wendoline!!!

De som deltok var: Valerie, Ellen, Sofie, Pamela, Catherine x2, Leonora x2, Stine, Debbie, Alke, Wendoline, og Sissel. Det var noen få deltakere som ikke hadde fullført hele oppgaven som var å svare på spørsmålene OG bli medlem av Ravelrygruppa eller like facebooksida. Dere ble dessverre ikke med i trekninga, men jeg må få si at jeg satte pris på kommentarene dere la igjen på temaet jeg spurte om. Nå gå og bli med i en av gruppene for å bli først oppdatert på de neste konkurransene og tilbudene i garnbutikken min Knit with attitude. Jeg syns at dette var så artig at det skal gjentas i en veldig nær fremtid. Vinneren denne gang er Wendoline!!!

 

March 8th

Even though it is obvious that I belong to the far left of the political spectrum I’ve always been reluctant to clearly define where I belong. I have this reluctance towards labels, and I want to be able to change my mind given the argumentation within any political area, so I refuse to firmly place myself within anarchism, socialism, communism or what ever. How ever, being a Norwegian woman having moved to London, my experiences have led me towards one label that I can’t ignore. I am most definitely a feminist. I had no idea when moving to London that the differences in gender equality should become what I though of as most difficult having moved country. After all, both Norway and England are modern European democracies no? Well, the differences are enormous! Where as my old feminist mum always mention that Norway still has a bit to go before total equality between the genders are achieved, it is clear to me that England has a really long way to go. I mean, for instance, one single woman in government, what stupidity is that???

That gender differences are something that affects women in England on a day to day basis was expressed brilliantly through a stream of tweets on twitter the 8th of March, the International Women’s’ Day. I followed the discussions with great interest, so did the Guardian’s Linda Grant, who summarised it all in a thought-provoking article March 12th. If you think that feminism is irrelevant in this day and age, and that gender equality is achieved, you really should have a read through her article, and while you’re at it you should visit the website A Thousand Reasons where the mentioned tweets have been stored, saved and published.

In England there is this organisation called the Women’s Institutes, the largest voluntary organisation for women in the UK, with 210,000 members in England, Wales and the Islands.
The WI plays a unique role in providing women with educational opportunities and the chance to build new skills, to take part in a wide variety of activities and to campaign on issues that matter to them and their communities. Every year since my local, the Stoke Newington WI was formed, there has been some kind of action to celebrate International Women’s day. This year the action was displayed through some hardcore “Textile Graffiti”. Their February meeting was spent making over 35 fabric and upcycled plastic garlands and 20 Suffragette Rosettes, all in the Suffragette colours white, green and purple. Now isn’t that a great way to mark the day! Nemi and I went to have a look, and the result as you can see is pretty neat. We also enjoyed reading the notes with quotations and poetry from the Suffragette movement pinned on the tree under the decorations.

Selv om det er åpenbart at jeg hører hjemme langt til venstre på den politiske skalaen så har jeg alltid hatt motvilje mot å klart definere nøyaktig hvor. Jeg har en “ting” når det kommer til merkelapper, og jeg vil forbeholde meg retten til å kunne ombestemme meg i møte med politiske argumenter innenfor alle områder, så jeg nekter simpelthen å bli plassert innenfor anarkisme, sosialisme, kommunisme eller hva det nå enn skulle være. Til nå. For som norsk kvinne som har flyttet til London, gitt de erfaringene jeg har gjort meg her, opplever jeg at det er en merkelapp som ikke lar seg ignorere. Jeg er definitivt en feminist! Jeg hadde ingen anelse om de kjønnsforskjellene som eksisterer i England, og hadde aldri trodd at dette skulle bli den største utfordringen ved å flytte til et annet land. Tross alt, både England og Norge er moderne demokratiske nasjoner, ikke sant? Vel, forskjellene er enorme! Som min gamle feminist mamma alltid vil poengtere at det fremdeles er litt å gjøre før Norge er fullstendig likestilt, vil jeg påstå at England har virkelig en lang vei å gå. For eksempel så er det én enkelt kvinne i den engelske regjering, hvor tullerusk er ikke det?

At kjønnsforskjellene er noe som daglig affekterer engelske kvinner ble tydeliggjort gjennom en twitterstrøm på 8. mars, den internasjonale kvinnedagen. Jeg fulgte denne diskusjonen med stor interesse, det samme gjorde Linda Grant fra en av englands største aviser the Guardian. Hun oppsummerte dette i en tankevekkende artikkel 12. mars. Hvis du er en av de som tror at feminisme er irrelevant i vår tid, og at likhet mellom kjønnene er oppnådd, så bør du lese denne artikkelen. I samme slengen bør du besøke A Thousand Reasons hvor den nevnte twitterstrømmen er gjengitt og publisert.

Her i England er det en organisasjon som heter the Women’s Institutes. Dette er den største organisasjonen for kvinner i Storbritannia, med 210 000 medlemmer. Hvert år gjennomfører min lokale WI gruppe, Stoke Newington WI, en aksjon for å markere og feire den internasjonale kvinnedagen. I år ble dagen markert med knallhard ”tekstil graffiti”. Deres februarmøter gikk med på å lage 35 tøy- og plastposekranser, samt 20 Suffragette rosetter, alle i fargene hvit, lilla og grønn, som tradisjonelt er kjent som suffragettefargene.
Nemi og jeg gikk for å ta en titt, og som du kan se på bildene så er denne gatekunsten temmelig stilig. Vi fant også stor glede i å lese lappene med sitater og poesi fra suffragette bevegelsen, som var festet rundt på trærne under dekorasjonene. Fint ja!

 

Being short (and a competition)

Update: The winner has been announced on FB and twitter, husband gets the Tricable hat, and Lynn Parks gets lovely yarn! / Vinneren har nå blitt nevnt på FB og twitter, mannen får Tricable lua og Lynn Parks får deilig garn!

Seems like this blog has been hibernating for a few weeks. Why? Well, I could give you all those my-life-is-so-busy-and-hectic-and-filled-with-commitments reasons, but I kind of feel that this is not it. I mean, people in general are quite busy, and lots of busy people manage to maintain their blogs. Short, fun, angry, happy, lovely, stupid statements are being published every day, so why do I sometimes need weeks if not months to update mine? Notice that first adjective over there, short, now you see I suspect this to be the key term here, short. I lack the ability to be short. One of my major challenges at the screenwriter course as well, is being short, and believe me you have to be able to be short to produce good screenplays. I’ve never been short, personally I believe that I’m a pretty good storyteller but someone (husband) has tried to tell me again and again that my stories tend to go on forever, oh well ignore him….

So my New Year resolution is to practice being short, I might even challenge my self trying to post short entries regularly with a given dead line. But not yet, not today, I feel this long endless entry coming up, not to worry though, this is a competition entry, and we all love those don’t we?

—–

Denne bloggen ser ut til å ha gått i dvale for ei stund. Hvorfor? Vel, jeg kan jo gi en sånn jeg-er-så-travelt-opptatt-for-tida-grunn, men jeg har på følelsen at det ikke er helt riktig. Jeg mener, folk generelt er jo travelt opptatt med ting, og det er mange travle mennesker som fremdeles greier å holde bloggen sin oppdatert. Korte, morsomme, sinte, glade, nydelige og dumme meldinger publiseres jo hver dag, så hvorfor trenger jeg uker og av og til måneder for å oppdatere bloggen min? Legg merke til det første adjektivet jeg nevnte over her, korte, du skjønner jeg tror det er selve nøkkelordet her, kort. Jeg mangler fullstendig evnen til å være kort. En av mine største utfordringer når jeg følger manusutviklingskurset er også det å være kort, og tro meg, du må være i stand til å fatte deg i korthet skal du skrive gode filmmanus. Jeg har aldri vært kort, personlig så tror jeg at jeg er en innmari god historieforteller, men noen (min mann) har prøvd å fortelle meg igjen og igjen at historiene mine har en tendens til å vare evig, pytt sann blås i det…

Så mitt nyttårsforsett er å øve meg på å være kort. Det kan godt hende at jeg faktisk utfordrer meg selv med å skulle jevnlig legge ut korte innlegg her, med gitt tidsfrist. Men ikke enda, ikke i dag, for i dag kjenner jeg på meg at et lengre uendelig innlegg er på vei, ikke bli oppgitt, det er nemlig et konkurranse innlegg, og alle liker jo konkurranser ikke sant?

Lately I’ve been working on my husband’s Christmas gift, he wished for a hat so a hat it is. I’ve noticed that some knitters tend to become addicted to certain projects or styles, I know there’s a lot of dedicated sock knitters out there, or those who swears to shawls and whip up several of those enormous intricate lacy projects every year, some won’t knit nothing but doll clothes, me, I’ll practically knit anything as long as I love it and I tend to like garments like sweaters and cardigans. But, to be honest, a hat addiction is lurking in the background just waiting for the right moment to bite me, and that is totally Woolly Wormhead’s fault. Now, I’ve done quite a few of her hats before, but now the wish list is growing just as fast as my husband’s hat is being knit. There’s a hat for my daughter, a hat for my son, and at least two hats for me on the list, and why, because Woolly Wormhead’s designs are just so utterly cool!!! When designing her hats she constructs three-dimensional shapes, which are so cleverly put together that every project turns out to be an intriguing and fun knitting experience. A few days ago I came up with a pre-Christmas give away in tribute to Woolly Wormhead. Via twitter, facebook and Ravelry I announced that the first one to guess which of her designs I’d chosen for my husband’s hat would win a hank of the gorgeous Tuhu by Mirasol, which is the yarn I’m using for his hat. I did get a few responses, but no one was even close to which hat is the right one. I’m thinking maybe such a broad question isn’t fun enough, after all there are nearly 200 designs to choose from. So I’m trying to spice up this competition a bit and here’s how it goes:

  • Have a look at my WIP picture above, then compare with Woolly Wormhead’s designs, you can find them on her Ravelry page or on her own site.
  • When you have your suggestion ready, please follow MayaKnits on twitter or like Knit with attitude’s Facebook page, then enter your suggestion on either site. It’s easier for me to hold track of who’s first using these sites, so this time you can’t submit your answer here on the blog. (although I’ll be very happy if you take the time to write me a comment).
  • The first one who guesses the correct design wins two skeins of Tuhu by Mirasol, which is the yarn I use and the amount I need to finish my husband’s hat.
  • The competition runs until the right answer comes up and the winner is announced.
    You can submit as many suggestions as you wish.
  • —–

    I det siste så har jeg strikket på mannens julegave, han har ønsket seg ei lue, så da blir det lue. Jeg har lagt merke til at enkelte strikkere rett og slett blir avhengig av enkelte stiler og prosjekt, det er en haug med dedikerte sokkestrikkere der ute, og så har du de som sverger til sjal og kommer opp med mange slike store intrikate blondestrikk prosjekter hvert år, noen vil ikke strikke noe annet enn dukkeklær, jeg, jeg er stort sett altetende når det gjelder strikking, så lenge jeg forelsker meg i prosjektet, men også jeg har en tendens til å ende opp med gensere og cardiganer igjen og igjen. Men, for å være ærlig, en lueavhengighet smyger seg rundt i bakgrunnen her og er klar til å bite til i det rette øyeblikket, og det er ene og alene Woolly Wormhead sin feil. Jeg har faktisk strikket et par av modellene hennes tidligere, men ettersom lua til mannen vokser, vokser også lueønskelista. Der står det ei lue til dattera, ei lue til sønnen, og minst to luer til meg selv allerede, og hvorfor? Fordi Woolly Wormheads sine luer er bare så avsindig kule!!! Når hun designer luene sine konstruerer hun tredimensjonale former som er så snedig satt sammen at hvert prosjekt ender opp som et spennende og ikke minst morsomt strikkeeventyr. For noen dager siden kom jeg opp med en idé til en førjulsutfordring til ære for Woolly Wormhead. På twitter, facebook, og Ravelry annonserte jeg at den første som kunne gjette hvilket av hennes design jeg hadde valgt til mannens lue skulle få ei hespe av det nydelige Mirasolgarnet Tuhu, som er det garnet jeg bruker til lua. Jeg fikk noen få forslag, men ingen var i nærheten av det riktige svaret. Jeg tenker at kanskje så var spørsmålet for vidt til å være morsomt, tross alt det er jo nærmere 200 modeller å velge mellom. Så nå prøver jeg å sprite opp denne konkuransen litt og sånn er det:

  • Ta en kikk på strikkebildet som jeg har lagt over her, så sammenligner du med Woolly Wormhead sine modeller, de finner du på Ravelrysida hennes eller på hennes eget nettsted.
  • Når du har forslaget ditt klart, følger du MayaKnits på twitter eller liker Knit with attitude’s Facebook side, så avgir du svaret ditt på den sida du har valgt. Det er enklere for meg å holde rede på hvem som er tidsmessig først ved å bruke disse sosiale nettstedene, så denne gangen kan du ikke delta i konkuransen ved å svare her i bloggen (selv om jeg virkelig setter pris på om du tar deg tid til å legge inn ei melding her også).
  • Den første som gjetter riktig design vinner to hesper med Mirasolgarnet Tuhu, som er det garnet jeg bruker og den mengden jeg trenger for å gjøre ferdig mannens lue.
  • Konkuransen varer til riktig svar dukker opp og vinneren blir annonsert. Du kan legge inn så mange forslag som du ønsker.
  •  

    Maya’s got a new toy

    Or the title could just as well have been ”mama’s got a new baby”. I might as well admit it; I’m a gadgets person. And even though I hate to admit this one: when it comes to brands I’m a complete Mac geek. Still, to go on and spend so much money on something that practically is ”just” a phone is ridiculous, so I’ve been avoiding the temptation for a long time. Then it occurred to me – this can be useful, I actually need an Iphone as a tool in my everyday life. Let me elaborate.

    Tittelen kunne like gjerne ha vært “Mama har fått en ny baby”. Jeg kan like godt innrømme det; jeg er opptatt av tekniske duppeditter. Og selv om jeg hater å innrømme dette; når det kommer til merkevarer så er jeg en Macnerd. Allikevel, det å bruke så mye penger på noe som tross alt bare er en telefon er rett og slett latterlig, så jeg har unngått fristelsen lenge. Så gikk det opp for meg: dette kan være nyttig, jeg trenger faktisk en Iphone som et verktøy i hverdagen. La meg utdype.

    I’ve been blogging for many years, in the era of cyber world and social networking I’ve been on it like ”forever”. I started my blog back in January 2006, by the way you can actually have a look at my earliest attempts to blog right here http://mayasworld.blogdrive.com/, as it of course is still out there on the never-ending Interweb. So what is my blog? My definition hasn’t changed much over the years; to me a blog is a combination of pictures and words in an independent publication. And do I have words? If you have read my blog for a while you know that I don’t have the ability to be short, I always have a lot to say and so my entries tend to be long. This is also why I try to have good pictures on my blog, to illustrate, to inspire and not at least to balance all my text. Needless to say, all this writing and taking crisp photos takes a lot of time, and the regularity of my posts reflects this. The last year or so I’ve noticed more and more ”instant messaging” blogs; you take a snap shot, type a short message, and publish this on your blog, all using one device – your phone. I don’t plan on making my blog into a collection of short picture-messages, but I do believe that my Mr Maciphone can come in handy trying to increase the number of post each month.

    Jeg har blogget i mange år, i cyberverdenens tidregning har jeg så og si hold på “for alltid”. Jeg startet bloggen min i januar 2006, forresten så kan du ta en titt på mine første forsøk her http://mayasworld.blogdrive.com/, fordi alt ligger selvfølgelig fremdeles ute på det uendelige Internettet. Så hva er min blogg? Min definisjon har ikke endret seg så veldig i løpet av årene, jeg oppfatter min blogg som en samling ord og bilder i en uavhengig publikasjon. Og gjett om jeg har ord? Hvis du har lest bloggen min over tid så vet du at jeg ikke evner å være kortfattet, jeg har alltid så mye å si og dermed blir innleggene mine lange. Derfor prøver jeg å ha gode bilder på bloggen, for å illustrere, for å inspirere og for å balansere all teksten. Det er jo klart at all denne skrivinga og det å ta bilder er tidkrevende, og dette reflekteres i hvor ofte det kommer nye innlegg. I løpet av det siste året har jeg lagt merke til flere og flere “øyeblikksblogger”; du tar et kjapt bilde, skriver en kort melding, og publiserer dette, alt ved å bruke ett verktøy – telefonen din. Jeg planlegger ikke å endre bloggen min til en sånn samling av korte bildemeldinger, men jeg tror at min Mr Maciphone kan bli hendig i et forsøk på å blogge oftere.

    After opening the shop I’ve become more and more active considering social networking too. I’m on twitter and facebook, I’m a member of several web communities, and I read loads of blogs. So no more need to bring my loveable but quite old and fragile Mac, or bring my brilliant but quite heavy camera, a lot of my everyday activities can now be handled in a few moments using my phone. Do you see where I’m going with this, it is absolutely necessary for me to have and Iphone to manage my tasks, right? As you can see, I’ve used a lot of time justifying this to my self, and I really don’t think that my arguments are that bad…really.

    Etter at jeg åpnet butikken har jeg også blitt mer og mer aktiv i ulike sosiale media. Jeg er på twitter og facebook, jeg er med i flere ulike websamfunn og jeg leser veldig mange blogger. Men nå trenger jeg ikke å ta med min kjære men noe utslitte Mac, eller mitt brilliante men tunge fotoapparat, en rekke av mine hverdagslige aktiviteter kan nå håndteres kjapt ved bruk av telefonen min. Ser du hvor jeg er på vei hen med dette, det er absolutt nødvendig for meg å bruke en Iphone for å håndtere de daglige oppgaver, ikke sant? Som du kan se, så har jeg brukt mye tid på å rettferdiggjøre dette for meg selv, og jeg synes virkelig ikke at argumentasjonen min er helt grunnløs heller…virkelig.