Archive for May, 2007

Diva…Who me?

I’ll admit it.

You Are Miss Piggy

A total princess and diva, you’re totally in charge – even if people don’t know it.
You want to be loved, adored, and worshiped. And you won’t settle for anything less.
You’re going to be a total star, and you won’t let any of the “little people” get in your way.
Just remember, piggy, never eat more than you can lift!

This is my life

Yep…this is a bragging entry. Look what I’ve got! We decided to extent our family with these two new precious family members. Let me introduce you to the lovely and pretty Macbook, and to the sharp and tough Finepix. I know, the picture is quite dark and not very sharp, but that’s because it was taken with my old camera. So I promise from now on the pictures published on this blog will be much better, just you wait and see.

Pixeriot tagged me! I’m supposed to give you seven random facts about myself, but before I do let me make something perfectly clear. I don’t like these blog tags, they remind me of chain letters, and I really don’t like those either. There is always an echo of force and guilt incorporated in chain letters; I find them scary and not humorous at all. Now, that’s been said, Pixie is a doll and at the moment I consider her my best web friend, after all she got the Knittyheads wearing up and running again. So I’ll make an exception, but only this time.

1 – I’m stubborn.
2 – I’m creative.
3 – I’m loved.
4 – My favorite sandwich is the same today as it was when I was a child.
5 – I have five tattoos, but I can’t see any of them looking straight in the mirror.
6 – I’m a natural redhead.
7 – I’m passionate.

Jepp, dette er et skryte innlegg. Bare se hva jeg har fått! Vi bestemte oss for å utvide familien med disse to nye medlemmene. La meg introdusere dere for den snille og søte Macbook og for den skarpe og tøffe Finepix. Dette bildet ble nok litt mørkt og uskarpt, men det er jo fordi det er tatt med det gamle kameraet vårt. Jeg lover at heretter blir det mye bedre bilder på bloggen, bare vent og se.

Pixeriot tok meg, jeg har’n! Jeg skal liksom gi dere syv tilfeldige fakta om meg selv, men før jeg gjør det er det noe jeg vil gjøre klart. Jeg liker ikke sånn blogg sisten, det minner meg om kjedebrev, og jeg er ikke særlig glad i de heller. Det er alltid et spor av tvang og/eller dårlig samvittighet inkorporert i kjedebrev. Jeg finner de skremmende og ikke humoristiske i det hele tatt. Nå når det er sagt så liker jeg Pixie så godt at jeg skal gjøre et unntak, tross alt så fikk hun i gang Knittyheads nettringen igjen, men det blir bare denne ene gangen.

1 – Jeg er sta.
2 – Jeg er kreativ.
3 – Jeg er elsket.
4 – Favoritt pålegget mitt er det samme nå som det var når jeg var lita.
5 – Jeg har fem tatoveringer, men jeg kan ikke se noen av dem når jeg ser meg i speilet.
6 – Jeg er naturlig rødhåret.
7 – Jeg er lidenskapelig.


Blog graph

Another useless but “oh so funny” webthing. This is how my blog looks like as a graph. If you want to try it out as well just visit this site. I saw this the first time on Lise’s blog, go check it out.

Enda en unyttig men artig greie fra Verdensveven. Dette er en grafisk framstilling av bloggen min. Hvis du har lyst til å se hvordan din blogg ser ut som graf så går du bare til denne siden. Det var foresten på Lise sin blogg jeg så denne for første gang.


Piggy Pink

So finally I have some knitting to show off, although it’s not quite finished yet. As I mentioned earlier, my projects these days are either so large that it’s difficult to show some progress from time to time, or they are secret because I have ”huge plans” for them in the future. Well, those of you who have been reading my blog for a while will recognize this one; it’s the basketknit cardigan, of which I completed the body yesterday (or is it called bodice in English? I’m not quite sure). My old Punk of a husband made the following comment when he saw it: ”It’s nicely done, but the color is awful, really piggy pink.” After working so hard and so long with it, especially since it’s my own design, I got really insulted. So later in the evening I was watching TV and there was a hot scene in the movie that was on, and I said to my husband ”Look dear, they’re having sex on TV, you better enjoy it cause that’s all you’ll get for a while”. Who, me, mean? No I just like to get the last word.

Anyway, I’m actually bored with the pink myself, after working with it consequently the last week, so the cardigan will now get a well-deserved rest in the WIP-closet while I enjoy continuing on the Sexy Summer KAL dress. Hopefully I’ll soon be able to show you some progress concerning that one as well.

Endelig har jeg noe å vise frem, selv om det ikke er helt ferdig enda. Som jeg har nevnt tidligere så er prosjektene jeg jobber med for tiden enten så store at det er vanskelig å vise fremgang fra gang til gang når jeg arbeider med dem, eller så er de rett og slett hemmelige. Uansett, i går gjorde jeg endelig ferdig bolen på kurvstrikk jakken min, de av dere som har lest i bloggen min en stund vil nok dra kjensel på den. Stolt som en hane viste jeg frem resultatet til min kjære hvorpå han sa ”Ja den er flott strikket, man fargen er jo forferdelig, skikkelig griserosa”. Gjett om jeg ble fornærma! Så senere på kvelden ser jeg på TV hvor det utspiller seg en forholdsvis heftig scene, jeg sier ”Se kjære, de har sex på TV, best for deg at du nyter det, for det er den eneste nytelsen du vil motta på ei stund.” Slem, hvem, jeg? Nei da, jeg liker bare å få det siste ordet.

For å være ærlig så er jeg faktisk ganske lei den rosafargen selv etter å ha jobbet kontinuerlig med jakken i den siste uka. Så nå skal jakken få seg en velfortjent pause i WIP-skapet, og jeg skal ta frem Sexy Summer KAL kjolen min igjen. Forhåpentligvis vil jeg snart ha noe fremgang å vise til når det gjelder den også.



I just found this one, and though it’s completely non-knitting related I just have to post it.
This French animations named Shagma were a huge hit on Norwegian television when I grew up and I remember being stuck in front of the television every episode. Ah… childhood memories.


Er det noen som husker Shagma? Sukk, barndomsminner velter over meg og øyet blir stort og vått.


I’m a huge fan of guerilla knitting

Activities for Rainy Days by Jassica McLeod

I just loved this when I saw it. And thanks so much to Jessica who made me a small version to put on my blog. You can find the original and more of her work at Webcomics Nation. With this I’d like to encourage everyone to engage in some guerilla knitting themselves.


Denne tegneserien er bare fantastisk! Jessica som lagde den var så snill å sende meg en mindre versjon enn den jeg fant på Webcomics Nation sånn at jeg kunne legge den ut her. Så med dette ønsker jeg å oppfordre alle til å engasjere seg i strikking som metode til aktivisme.


I’m retro


Be conscious

Yesterday was a lovely but also exhausting day, and I often find that after being very social I need some time to myself, if not I’ll become very grumpy. At the moment we’re also visiting some friends in Hebden Bridge, a small town north in England. We are definitely having a wonderful time, but it is packed and not much room for everyone. Being dependent on crutches to get anywhere these days I’m not as independent as I would like to and I’m not the kind of person who enjoys having to ask for help, I find it quite humiliating. But today I asked my Dear if he could wheel me (we have a wheelchair which I use occasionally) to a café so I could have some quality time alone, and he did. I had such a good time! First I enjoyed my latte and read the newspaper, then I solved the soduko. I’m a huge fan of soduko, and nothing is as satisfying as solving a really tricky one, it always makes me feel like I’m very smart.

When I was fifteen I designed my first garment knitting a huge a-lined cardigan, I never wrote down how I did it and to this day this annoys me. Since then I’ve smartened up and I always bring my notebook to write down what I’m doing for future references. The project I’m working on right now, and which I brought with me today, is actually a little secret. But I can tell you this much, I’m trying to incorporate several techniques into a small piece so that it will (hopefully) become a great beginners project, where you can learn different techniques and not be scared to frog it if you do mistakes, because it’s easy to redo the work not having spent hours and hours working on the project. Lately I’ve been thinking a lot about reasons for knitting, and I actually think there are as many reasons as there are knitters. I’m not interested in validating or weighing one reason above another, but I do believe in the importance of being conscious about our actions and why we do what we chose to do. I believe that being conscious is the difference between a society (and mind) that is developing, and a society (and mind) that is stagnating. Now don’t get me wrong, I’m a huge fan of mindless activities, but my point is that it is when we forget that what we are doing is mindless, that’s when we are in danger of becoming mindless overall. So be conscious!!!
Considering myself, my reasons for knitting varies from project to project, sometimes being a relaxing mindless activity, sometimes being the interesting solving of a puzzle, and sometimes a way for me to show how I feel about environmental and political issues.

Finally today, I would like to recommend a book that I’ve fallen completely in love with. Domiknitrix by Jennifer Stafford is the book for everyone who would like to take controle over their own knitting and advance from the typical baggy sweaters to the more shaped garments. Actually it’s a great beginners book as well cause the range of techniques that she introduces is so wide, and still the tutorials are easy to follow with great pictures. Her point, at least as I read it, is the importance of knowing different techniques to be able to individualize and develop your own knitting, i.e. being conscious about how this wonderful craft works. Go get it!

I går var en flott men også slitsom dag, og jeg blir ofte grinete hvis jeg ikke får tid til å være litt for meg selv etter at jeg har vært veldig sosial. Akkurat nå er vi også på besøk hos noen venner, i en liten landsby, Hebden Bridge i Nord-England. Vi koser oss masse, men vi bor i et lite hus og det er lite rom til å kunne være alene. Siden jeg går på krykker for tiden så har jeg heller ikke så store muligheter til å komme meg ut på egenhånd, det er begrenset hvor langt man orker å gå med bare armene til hjelp. Det er en ganske ydmykende situasjon å være i, spesielt hvis man er som meg som ikke liker å spørre andre om hjelp. Men i dag trengte jeg å komme meg litt bort så jeg spurte min kjære om ikke han kunne trille meg til en kafé, vi har nemlig en rullestol som vi bruker av og til. Snille mannen sa ja og trillet meg av gårde så jeg skulle få kvalitetstid med meg selv. Åh, det var deilig!!! Først koste jeg meg med en diger kaffe latte mens jeg leste avisa, så var det tid for soduko. Jeg er hekta på soduko, og det er ingenting som er så tilfredstillende som å løse en skikkelig vanskelig en, da føler jeg meg ordentlig smart.

Da jeg var femten designet jeg mitt første plagg som var en svær a-linjet strikkejakke. Den ble faktisk ganske lekker, og jeg brukte den konstant gjennom hele videregående. Dessverre skrev jeg aldri opp hvordan jeg lagde den, noe som har irritert meg til den dag i dag. Heldigvis har jeg blitt smartere med årene og nå har jeg alltid med meg notatboka mi og skriver ned det jeg gjør sånn at jeg ikke skal glemme det. Det prosjektet jeg holder på med nå, og som jeg hadde med meg på caféen i dag er egentlig en liten hemmelighet. Men jeg kan fortelle så mye som at jeg prøver å lage et godt nybegynnerprosjekt hvor jeg prøver å ha med flere forskjellige teknikker i et lite plagg. På den måten så gjør det ikke så mye om man må rekke opp hvis man har gjort noe feil, for man har tross alt ikke lagt i så mange timer med arbeid. I det siste så har jeg tenkt masse på hvorfor man strikker, og jeg har endt opp med å tro at det er like mange grunner for å strikke som det er strikkere i verden. Jeg er ikke interessert i å vektlegge en grunn over en annen eller komme med meninger om hva som er mest verdifullt. Men tror fullt og fast på viktigheten av å være seg selv bevisst. Med det mener jeg at uansett hvilke grunner man har så bør man vite hvorfor man gjør det man gjør. Ikke misforstå meg nå, jeg mener ikke at det absolutt må være en mening bak alt man foretar seg, jeg er selv spesielt glad i hjernedøde aktiviteter. Poenget mitt er at det er i dét vi glemmer at det vi holder på med er hjernedødt at vi står i fare for at alt vi foretar oss blir nettopp det, hjernedødt. Så min oppfordring er: Vær deg selv bevisst! Når det gjelder meg selv så varierer mine grunner for å strikke fra prosjekt til prosjekt. Noen ganger dreier det seg om å slappe av uten å måtte tenke på noe som helst, andre ganger handler det om utfordringen i det å løse en kode (et intrikat mønster), og noen ganger er det også et uttrykk for mine holdninger til politiske eller miljømessige saker.

Til slutt i dag ønsker jeg å anbefale en bok som jeg har forelsket meg fullstendig i.
Domiknitrix av Jennifer Stafford er boken for alle som ønsker å ta kontroll over egen strikking, og avansere fra de typiske fasongløse plaggene til et mer formmessig og “skreddersydd” resultat. Faktisk så er den en kjempefin nybegynnerbok også, fordi de teknikkene hun introduserer er så mange og allsidige, og allikevel er forklaringene med gode bilder enkle å følge og forstå. Poenget hennes, i hvert fall som jeg leser det, er viktigheten av å kjenne til ulike teknikker for å kunne utvikle og personliggjøre egen strikking. Så løp og kjøp.


Happy birthday

I told you I would post a new entry before the week was over!

Today I’ve been celebrating my beautiful daughter’s fifth birthday. I really can’t believe it actually is five years since I held my tiny baby in my arms welcoming her to the world. It certainly is some truth to the saying that times flies after becoming a mom.

Jeg sa jo at jeg skulle skrive et nytt innlegg før uka var omme!

I dag har jeg feiret min fantastiske datters femårsdag. Jeg kan virkelig ikke tro at det har gått fem år siden jeg holdt den lille babyen i armene mine og ønsket henne velkommen til verden. Det er nok noe i det ordtaket som hevder at tiden flyr etter at man har blitt mamma.