Archive for the ‘Resourses’ Category

No, I’m still here…

… I’ve just been busy, knitting.

This is the Stockholm Scarf by the gorgeous Julie Crawford, you’ll find the pattern as a free download over at her inspiring blog Knitted Bliss. The pattern is really easy to memorise so this goes like a breeze, because of the amount of stitches needed each round takes forever to complete, so this project is perfect for “in front of the TV”-knitting.

I did the scarf on 5mm needles, which were more suitable for Fyberspates Scrumptious DK, which I chose to use, and I reduced the repeats to a total of 15.

 

DIY

My list of wonderful DIY projects, that I love but probably never will have time to do, is continuously growing. My last DIY post that I did here on the blog was quite popular, and so I’m thinking why not make this a regular thing. If I don’t find time making them, maybe you will, and that is much better than just leaving them to “collect dust”. And really, if you do feel inspired to give it ago, please tell me how it went!

Lista mi over fantastiske gjør-det-selv prosjekt, som jeg er fullstendig forelsket i men som jeg antageligvis aldri får tid til å lage, vokser for hver dag. Det forrige gjør-det-selv innlegget jeg skrev var populært blant dere som leser bloggen min, så nå tenker jeg at jeg kanskje bør kjøre sånne innlegg jevnlig. Hvis jeg ikke klarer å finne tid til å gjennomføre dem, kanskje du gjør det, og det er mye bedre enn å bare la de ligge “og samle støv”. Og virkelig, skulle du bli inspirert til å prøve noen av disse, vær så snill å fortell meg hvordan det gikk.

Hanging air plant containers/Hengende planteholdere


Crystal egg – chemistry project/Krystallegg – kjemiprosjekt


Midsummer flower crown/Midtsommerblomsterkrans


Make your own coffee syrup/Lag din egen kaffesirup


Make a tea pot lamp/Lag en tekannelampe


 

When size matters

One of the things I love most about the revival of knitting that we’ve witnessed the last years is the new innovating uses of knitting, and crocheting too! And sometimes size really matters.

En av de tingene som fascinerer med aller mest ved strikkingens ”nye bølge” er de nye innovative måtene strikking, og også hekling, blir brukt på. Og noen ganger så er det faktisk sånn at størrelse teller.

Here is a picture of me doing some experimental broomstick knitting a couple of years ago, which was great fun, but really really hard on my arms. What didn’t occur to me then is that it would have been much easier to use just my arms. I remember doing a lot of finger knitting as a child, resulting in ball after ball with cord, but I never realised the potential of this technique then, until recently when I spotted these lovely and huge projects on the web.

Her er et bilde av meg, for noen år siden, hvor jeg ekperimenterer med kosteskaftstrikking, noe som var veldig artig, men også veldig veldig slitsomt for armene mine. Det som ikke falt meg inn den gangen er at jeg kunne ha brukt bare armene. Jeg husker at jeg fingerheklet en hel masse da jeg var lita, noe som resulterte i nøste etter nøste med bånd, men jeg innså aldri potensialet i dette båndet før nå nylig, da jeg oppdaget disse flotte og ikke minst digre prosjektene på nett.



This clever tutorial by Knitbitch shows you how to hand crochet a massive pouf.

Knitbitch har laget denne smarte fremgangsmåten for å håndhekle en massiv puff.




Knitbitch lists different kind of materials that you can use to create massive stitches like these, and my favourite is recycled t-shirts. I found this great tutorial on how to make the perfect t-shirt yarn, so why don’t you give it a go?

Knitbitch lister opp en rekke materialer du kan bruke for å få store masker som disse, og min favoritt er resirkulerte t-skjorter. Jeg fant denne forklaringen på hvordan du kan lage det perfekte t-skjortegarnet, så hvorfor ikke gi det et forsøk?


Source: designboom.com via MayaB on Pinterest



A funky use of t-shirt yarn was also displayed over at DMY Berlin 2012 where Andrea Brena showed off his arm knitting technique to create both furniture and rugs. If you follow the trail clicking the photo, via Pinterest, you’ll find a video explaining his technique.

En virkelig funky måte å bruke t-skjortegarn på ble vist frem under DMY Berlin 2012 hvor Andrea Brena brukte en egen armstrikketeknikk til å skape møbler og tepper. Hvis du følger bildet, via Pinterest, så finner du også en video som viser deg hvordan dette teknikken fungerer.


Source: designboom.com via MayaB on Pinterest



So guys, there’s no excuses, I showed you what you need to know. Now dive into some massive knitting!

Så folkens, det finnes ingen unskyldning, jeg har vist deg hva du trenger å vite. Så nå er det bare å hive seg rundt med massiv strikking!

 

Yarn bombing

During the years I’ve written about yarn bombing quite a few times. For more information about what yarn bombing is, and why it is such an important part of the visual street art scene, have a look at my first post on the subject here. As I mentioned in an earlier post, I’ve fallen in love with Pinterest and one of the reasons for this is that I now have a place to collect and save the prime examples of yarn bombing that I find on the net now and then. I’ve gathered a few of my latest finds here, but keep an eye on my Street Art – Yarn bombing board for more to come!

Jeg har skrevet om garn graffiti her på bloggen ganske mange ganger. For mer informasjon om hva dette er, og hvorfor det utgjør en så viktig del av visuell gatekunst, ta en titt på første innlegg om dette her. Jeg nevnte for et par innlegg siden at jeg har forelsket meg i Pinterest, og en av grunnene til det er at jeg nå har et sted å ta vare på de ulike premieeksemplene på garn graffiti som jeg kommer over på nettet. Jeg har samlet noen få av de her, men hold et øye med tavla mi Street Art – Yarn bombing for kommende funn!

Source: harakka.fi via MayaB on Pinterest

Source: nedhardy.com via MayaB on Pinterest

 

It’s all about DIY

Admittedly I’m a bit late to the party, but intentionally I must say. Knowing that I already spend too much time online I’ve resisted joining these sites as long as I can but finally, driven by curiosity, I had to give in. So I’ve joined both Pinterest and StumbleUpon, and I love them! What I found most useful is to combine using these two to discover and collect new DIY projects on the web. These are my favourites from this weeks search.

Jeg må innrømme at jeg er litt seint ute, men med vilje. Jeg vet jo at jeg allerede bruker alt for mye tid på nettet så jeg har stått imot fristelsen til å melde meg inn på disse to nettstedene så lenge jeg kunne, men tilslutt, drevet av nysgjerrighet, klarte jeg ikke å stå i mot lengre. Så nå er jeg medlem av både Pinterest og StumbleUpon, og jeg er fullstendig forelska! Det jeg har opplevd som mest nyttig er at jeg kan bruke disse to sidene kombinert til å oppdage og samle på nye gjør-det-selv prosjekt på nett. Dette er mine favoritter fra denne ukas oppdagelsesferd.

Yarn chandelier/garn lampeskjerm – by Hostess with the mostess

Glowing jar/glødende krukke – by from panka with love

Charging mobile phone holder/henger til mobiltelefon på oppladning – by make it and love it

How to make roses from maple leaves/Hvordan lage roser av lønnetreblad – by aha.nu

 

Real Men Don’t Buy Girls

As a documentary maker, and now an aspiring screenwriter, what lies close to my heart is social realistic film, films with the potential to change the world. For me this often means having to dive into topics I to begin with know very little about, having to do a lot of research and gain knowledge to be able to convey my story in a proper way and with the respect it deserves. Sometimes this research phase can be a very painful process, still it is crucial! Last year I wrote a script about human trafficking in India. That this is a multimillion criminal industry with networks that spread all over the world, didn’t surprise me, but I was surprised finding that it was so incorporated in the culture. For instance, the Devadasi caste, where girls are married to the Goddess Yellamma and therefore can not be married to any mortal, their duty is to perform so called religious prostitution. The devadasi system was outlawed in India in 1988, still it exists, much because of its historical status and traditions. What became clear to me as I was working with my story is that to fight human trafficking not only do we need to bring down the infrastructure and criminal networks, we also need to fight the cultural and historic traditions, the social acceptance of trading flesh. It was so heartbreaking going into this topic and really exploring what lies behind the still existing slave trade, and it is equally uplifting and assuring to see that people are gathering to spread knowledge about and put an end to this awfulness.

Som dokumentarfilmskaper, og nå aspirerende manusforfatter, ligger den sosial realistiske filmen nært til mitt hjerte, filmer som kan forandre verden. For meg betyr dette at jeg ofte må dykke inn i temaer jeg ikke vet så mye om på forhånd, at jeg må gjøre mye bakgrunnsarbeid og skaffe meg den kunnskapen som trengs for å formidle det jeg ønsker med den respekten prosjektene mine krever. Noen ganger er denne undersøkelsesfasen hjerteskjærende, men helt avgjørende for resultatet. I fjor skrev jeg et manus om trafficking i India. At dette er en multibillion kriminell industri med nettverk som strekker seg over hele verden overrasket meg ikke, men jeg ble overrasket over å finne ut at slavehandel var så inkorporert i landets kultur. For eksempel, devadasikasten, hvor jenter giftes bort til gudinnen Yellamma og derfor ikke kan gifte seg med vanlige dødelige, deres plikt er å utføre religiøs prostitusjon. Devadasisystemet ble gjort ulovlig i India i 1988, men eksisterer fremdeles i beste velgående på grunn av historisk status og tradisjoner. Hva som ble tydelig for meg gjennom arbeidet med dette manuset er at ikke bare må vi bekjempe den kriminelle aktiviteten, vi må også kjempe mot de kulturelle og historiske tradisjonene, den sosiale aksepten av menneskehandel. Det var forferdelig å gå inn i denne tematikken og virkelig prøve å forstå hvordan trafficking fungerer, og det er likeså oppløftende og betryggende å se at mennesker samles for å spre kunnskap om og for å sette en stopper for slavehandel.

Ashton Kutcher

Demi Moore and Ashton Kutcher founded The Demi and Ashton Foundation (DNA) to help end child sex slavery. This foundation states “We are committed to forcing sex slavery out of the shadows and into the spotlight. Freedom is a basic human right and slavery is one of the greatest threats to that freedom. No one has the right to enslave another person.” The DNA Foundation launched a campaign targeting men with the message that Real Men Don’t Buy Girls. The goal of the campaign is to create a cultural shift around the implicit societal acceptance of child prostitution, and thus, child sex slavery. They hope to reach millions of people with information about the issue. More than 2 million people have participated in the campaign so far.

Demi Moore og Ashton Kutcher etablerte The Demi and Ashton Foundation (DNA) for å kjempe mot barneprostitusjon. Denne organisasjonen stadfester at “We are committed to forcing sex slavery out of the shadows and into the spotlight. Freedom is a basic human right and slavery is one of the greatest threats to that freedom. No one has the right to enslave another person.” DNA stiftelsen har lansert en kampanje rettet mot menn med budskapet: ekte mannfolk kjøper ikke jenter! Målet til denne kampajen er nettopp å utfordre sosial aksept av barneprostitusjon, og gjennom dette sexslavehandel. Stiftelsen håper å nå millioner av mennesker med sitt budskap, så langt har over 2 millioner deltatt i kampanjen.

Sean Penn

Another ongoing campaign that is trying to focus on this issue is End Sex Trafficking Day founded by Erin Giles. Through this campaign she is trying to raise funds to have a community-driven book collecting 60 essays on love, knowledge and freedom published. Further the book will be sold to raise funds for yet another campaign the Not For Sale. Please visit the organisations mentioned and read the information they provide. Awareness and engagement are what is needed to make changes.

En annen pågående kampanje som fokuserer på denne problematikken er End Sex Trafficking Day etablert av Erin Giles. Gjennom denne kampanjen ønsker hun å samle inn penger til å publisere en bok hvor ulike forfattere har gått sammen og presenterer 60 noveller om kjærlighet, kunnskap og frihet. Videre skal denne boka selges til inntak for enda en kampanje, nemlig Not For Sale. Vær snill å ta deg tid til å besøke disse kampanjene og les den informasjonen de tilbyr. Oppmerksomhet og engasjement er det som skal til for å forandre verden!

Ben Stiller

 

So you think you can knit?

Well, the answer is, you probably can! If you don’t know how to let me assure you that knitting is easy! I’m absolutely convinced that everybody is able to learn how to knit, all it takes, and this might be the biggest challenge, is a bit of patience. With the Internet available you can Google any technique, you can find video tutorials on YouTube, not to mention all the knitting blogs filled with tips and inspiration. There is one site I’d particularly like to recommend and that is KnittingHelp.com. Knitting Help is a site developed by Amy and Sheldon Finlay. I’ve been following their work for years now, and what started with a handful of basic knitting videos has become a brilliant resource and instruction web site for knitting.

Lately I’ve been preparing my Learn how to knit workshops. When I teach, instead of just going through the different techniques I prefer that the group work to complete a project. I believe that it is easier to maintain interest and motivation if you are working towards a goal, and the proudness and satisfaction my students show when having completed a project is priceless. Now this is how you get someone hooked on knitting! The obvious place to start is often with a scarf, but if you read the previous posts of my blog, you know that I’m fed up with scarves and that I’ve made a pledge not to make more in a very very very long time. So, I’ve tried to come up with a quick and manageable project that will introduce a set of different basic techniques for the beginner knitter. This is what I came up with: Colourful and fancy potholders!

Easy Peasy Potholders

You need:
DK cotton yarn, I’ve used Mirasol’s T’ika: 100% Pima Cotton which is brilliant to work with for a beginner knitter
Pair of straight knitting needles size 4mm
Darning needle

To make these potholders you knit two squares, combining two of the following stitch patterns. Lay one square on top of the other and stitch them together, making sure the space between your stitches are even to make a pretty and firm edge. If you want to, make a loop to hang the potholders from before weaving in and hiding the ends.

Square 1: Garter Stitch
Cast on 36 stitches
Next row: knit through out the row.
Repeat for 54 rows.
Next row: Cast off.
Cut the yarn and weave in the ends.

Square 2: Stockinette Stitch
Cast on 36 stitches
Next row: knit through out the row.
Next row: purl through out the row.
Repeat last two rows for 54 rows.
Next row: Cast off.
Cut the yarn and weave in the ends.

Square 3: Seed stitch
Cast on 36 stitches
Next row: knit one stitch, purl one stitch,
repeat through out the row.
Next row: purl one stitch, knit one stitch,
repeat through out row.
Make sure that a knit stitch is placed over a purl stitch, and a purl stitch over a knit stitch.
Continue alternating the last two rows.
Next row: Cast off.
Cut the yarn and weave in the ends.

Det kan du! Hvis du ikke vet hvordan så la meg forsikre deg om at strikking er lett! Jeg er hellig overbevist om at absolutt alle kan lære seg å strikke, det som kreves, og det er kanskje den mest utfordrende biten, er en god dose tålmodighet. Med Internettet tilgjengelig kan du Google enhver teknikk, du kan finne instruksjonsfilmer på YouTube, for ikke å snakke om alle strikkebloggene fylt med tips og inspirasjon. Det er en nettside jeg spesielt ønsker å anbefale, og det er KnittingHelp.com. Knitting Help er et nettsted utviklet av Amy og Sheldon Finlay. Jeg har fulgt deres arbeid i årevis nå, og det som startet med en håndfull enkle instruksjonsfilmer har endt opp som en brilliant ressurs- og instruksjonsside for strikkere.

I det siste har jeg forberedt mine Lær å strikke kurs. Når jeg underviser, i stedet for å fortløpende gå igjennom de ulike teknikkene, foretrekker jeg at gruppen jobber med å fullføre et konkret prosjekt. Jeg tror det er lettere å opprettholde interesse og motivasjon hvis du jobber mot et mål, og den stolthet og tilfredshet som studentene viser når de har fullført sitt første prosjekt er ubetalelig. Nå, sånn er det du får noen hektet på strikking! Det åpenbare å begynne med er et skjerf, men hvis du har lest de siste innleggene i denne bloggen så vet du at jeg er dritlei skjerf og at jeg har inngått et høytidelig løfte om å ikke strikke skjerf på veldig veldig veldig lenge. Så jeg har prøvd å komme opp med et rask og håndterlig prosjekt som introduserer de grunnleggende teknikkene for nybegynnerstrikkeren. Dette er hva jeg kom fram til: Fargerike og fancy grytekluter!

Easy Peasy Potholders

Du trenger:
Bomullsgarn, jeg har brukt Mirasol’s T’ika: 100% Pima Bomull som er enkelt å jobbe med for nybegynnere.
Et par rette pinner 4mm
Stoppenål

Når du lager disse gryteklutene strikker du to lapper, hvor du kombinerer to av mønstrene nedenfor. Legg en lapp over en annen og sy dem sammen, vær oppmerksom på at avstanden mellom stingene dine er jevn, slik at du får en fast og pen kant. Hvis du vil så lager du en løkke til å henge grytekluten i før du fester og skjuler den siste tråden.

Lapp 1: Rettstrikk
Legg opp 36 masker
Neste rekke: strikk rette masker fra begynnelse til slutt
Gjenta 54 rekker
Neste rekke: fell av
Kutt garnet og sy inn endene

Lapp 2: Glattstrikk
Legg opp 36 masker
Neste rekke: strikk rette masker fra begynnelse til slutt
Neste rekke: strikk vrange masker fra begynnelse til slutt
Gjenta de to siste rekkene 54 ganger til sammen.
Neste rekke: fell av
Kutt garnet og sy inn endene

Lapp 3: Perlestrikk
Legg opp 36 masker
Neste rekke: strikk en maske rett og en maske vrang, gjenta ut rekken
Neste rekke: strikk en maske vrang og en maske rett, gjenta ut rekken
Forsikre deg om at rette masker plasseres over vrange masker, og vrange masker over rette masker.
Gjenta de to siste rekkene 54 ganger til sammen.
Neste rekke: fell av
Kutt garnet og sy inn endene

 

It’s my birthday and I knit if I want to!

So I had the best morning ever. My beautiful family woke me up, fed me cake, gave me presents, and left me so that I could sleep for another hour. What a joy!!!
There was one present in particular that really made my day. Look at these, they’re not hand knitted, but in pure, warm and delicate wool. Knee-high stockings from my Mother and Father in law. Of course I had to wear them at once.

Jeg har hatt den beste morgenen noensinne. Min fantastiske familie vekket meg, ga meg kake og gaver, og så lot de meg sove i enda en time til. For en lykke!!! Det var én gave som jeg satte ekstra stor pris på. Se på disse, de er ikke håndstrikket, men i ren, varm og delikat ull. Knestrømper fra Svigermor og Svigerfar. Selvfølgelig måtte jeg ta dem på med en gang.

Speaking of gifts, I know the Christmas rush has started for a lot of knitters out there; there are a lot of needles running warm the last month before Christmas. Personally I’m no fan of knitted Christmas gifts. It often seem like friends and families of knitters expect knitted gifts, without having any idea of the time and effort you have to put into each project. No, I have to admit I’m a selfish knitter; I knit mostly for my self, for my kids, and once in a while for family and friends. Only once have I knitted a Christmas gift, and that was last year. My Father in law made it very clear that he wished for a new hat, and so I made him one. I avoid the knitting Christmas rush because I don’t want to put pressure on myself to finish within certain deadlines, and end up hating the project I’m working on, or even worse to loose my knitting mojo. I’ve seen how a grandmother or an aunt knit a pair of socks, and then suddenly everyone wants these particular socks, and the poor knitter has to produce one pair after the other of the same design. Now, of course I know that a lot of people take pleasure in this, love knitting socks or mittens, and really enjoy how happy family members are to receive them. But a whole life of mittens and socks are not for me. So I rarely knit Christmas gifts…until now.

Siden jeg er inne på dette med gaver. Jeg vet at julestresset er virkelig i gang for mange strikkere der ute, det er mange strikkepinner som virkelig går varme om dagen. Personlig så er jeg ingen stor tilhenger av strikkede julegaver. Det virker for meg som om venner og famile av strikkere ofte forventer strikkede gaver, uten at de har noen formening om hvor mye tid og innsats som faktisk går inn i hvert prosjekt. Nei, jeg må nok innrømme at jeg er en egoistisk strikker; jeg strikker mest til meg selv, til mine barn, og en sjelden gang til venner og famile. Faktisk så har jeg så langt bare strikket en julegave, og det var i fjor. Svigerfar gjorde det klart at han ønsket seg ei ny lue, og det fikk han. Jeg ungår julestrikkestresset fordi jeg ikke ønsker å legge press på meg selv for å gjøre ferdig noe innen en viss tidsfrist, for så å ende opp med å hate prosjektet jeg arbeider med, eller enda verre for så å miste lidenskapen. Jeg har sett hvordan en tante eller bestemor strikker et nydelig par sokker for så å oppleve at alle vil ha et par, og så ender den stakkars strikkeren opp med å masseprodusere en mengde par av den samme modellen. Selvfølgelig skjønner jeg at det er mange som faktisk finner glede i dette, de elsker å strikke votter og sokker, og gleder seg over mottakernes takknemlighet, men et helt liv med sokker og votter er virkelig ikke noe for meg. Så jeg strikker ikke julegaver…før nå.

This year I have a Christmas plan, and my needles are running warm too. I’m going to give a knitted scarf to the women who had a tremendous influence on my life: my Mom, my Grandmother and my Mother in law. I’ve been searching the web for nice patterns and found a few. My Grandmother is getting the Challenging Lace Scarf by OzYarn, unfortunately this company has gone out of business and their website is no longer maintained, so the link provided is from the Wayback Machine site. This is a brilliant pattern that can be converted to any yarn you want to use, and it is really easy, not challenging at all. The picture shows my work in progress, but I actually just cast it off a few minutes ago. So one down, two to go. For my Mother in law I just cast on the Wisp by Cheryl Niamath published in the Knitty summer issue of 2007. This is also a really simple pattern that is easy to convert to suit your ideas. Mine is not as wide, and will be longer and without the buttons.
Now, for my Mom, I’m not sure yet, but it will have to be done by Christmas…

I år har jeg nemlig en juleplan, og også mine pinner går varme. Jeg skal gi et strikket skjerf til de kvinnene som har hatt enormt stor inflytelse på mitt liv: Mamma, Bestemor, og Svigermor. Jeg har leita på nettet etter mønstre og har funnet noen få som jeg synes er veldig fine. Bestemor skal få the Challenging Lace Scarf fra OzYarn, desverre er OzYarn ute av drift så linken er fra arkivsiden the Wayback Machine. Dette er et brilliant mønster som kan tilpasses til enhver garntype, og det er virkelig enkelt, ikke utfordrende i det hele tatt noe som navnet kanskje hentyder. Bildet viser skjerfet mens jeg arbeidet med det, men jeg har akkurat felt det av. Så ett ferdig, to igjen. Til min svigermor har jeg gått igang med the Wisp av Cheryl Niamath utgitt i Knitty sommeren 2007. Dette er også et enkelt og greit mønster som lett lar seg forandre på etter dine egne ønsker. Det jeg lager blir ikke så vidt som orginalen, men lengre, og jeg dropper også knappene. Så da er det Mamma sitt som gjenstår, og hvilket det blir har jeg ikke funnet ut helt enda, men en ting er sikkert det må bli ferdig til jul…

 

Inspired

I’ve been knitting swatches lately, and I don’t like knitting swatches, it is a complete bore! But I know that when I visit a yarn shop, I always look for the swatches, the swatches tell me everything about a particular yarn, and this is what makes me fall in love with a new yarn or not. I needed swatches to show in my shop too, and so I’ve been knitting swatches. While working the yellow swatch something happened. I made a simple swatch, the frame in seed stitch and the rest in stockinette, and as I was doing these pictures started to pop up in my head. This swatch is made out of cotton, which I normally never use as I’m much more a wool girl type, but the structure and texture of the swatch seemed perfect for a certain type of garment that I had in mind. And so I stopped swatching, and lately I’ve been working on this, which I won’t show you until it’s done, but a little teaser is always allowed.

I det siste har strikket prøvelapper, og jeg liker ikke å strikke prøvelapper, det er utrolig kjedelig. Men jeg vet at når jeg besøker en garnbutikk, så leter jeg alltid etter prøvelappene, for de forteller meg alt jeg trenger å vite om et bestemt garn, og det er prøvelappen som avgjør om jeg forelsker meg i en ny type garn eller ikke. Jeg trenger prøvelapper i min butikk også, så jeg har strikket prøvelapper for harde livet. Mens jeg strikket på den gule lappen så skjedde det noe. Jeg lagde en enkel lapp, med rammen i perlestrikk og resten i glattstrikk, og mens jeg gjorde dette dukket det opp ulike bilder i hodet mitt. Denne lappen er laget i bomull, hvilket jeg normalt aldri bruker, jeg er mer av ei ulljente, men jeg syntes at lappens tekstur virket helt perfekt for det plagget jeg hadde i tankene. Så nå strikker jeg ikke lapper mer, i det siste har jeg jobbet med denne, som jeg ikke kommer til å vise frem ordentlig før den er ferdig, men en liten titt er jo alltids lov.

When I was about 15 years, I had this massive knitting obsession. I’d designed and knitted my first sweater. Thinking about it today it was absolutely awful, but in those days in the late 80ies it was spot on cool with its black and white stripes and checkers pattern. A friend of mine borrowed the sweater to wear at a party, and of course she forgot it there. I was devastated, all that work for nothing. Then one day, at school, I saw a boy who was a few years over me (and very handsome and cool, and totally out of my league) in my sweater. I stopped him and told him that this was my sweater that he was wearing, and asked to have it back. He laughed and said no way, he’d picked it up at his girlfriend’s, and since I didn’t know her, how could I claim that it was mine. I replied, ”because I’ve knitted it” He really mocked me, shouting so that everyone could hear, that no way did I make that sweater. Then he turned his back to me and left me completely humiliated. (Which was quite easily done when I was at that age). Then a few days later, he came into my classroom holding my sweater neatly folded in his hand. Not so loud as last time he spoke to me, but still so that everyone could hear, he apologised, telling me that he had checked with his girlfriend and that she told him that someone left it at the party and that it was mine. ”I’m really sorry” he said ”I didn’t believe you when you said you could knit something like this.” Dignity restored! After that I was unstoppable, producing incredible amounts of knitwear, you can absolutely say that I had an unique and individual style in those days.

Do you remember knitwear in the 80ies and the 90ies? Baggy square shaped sweaters, blocks, stripes and zigzag patterns, and no shape what so ever. I know this was fashionable at this time, but please… In the “Fibre Fun Friday” group at Ravelry there is a discussion dedicated to the most horrid knits ever, and not surprisingly quite a few of them are from this era. Please be warned, if you enter this discussion your eyes might hurt afterwards.

Da jeg var omtrent 15 år, hadde jeg en massiv strikkeentusiasme. Jeg hadde designet og strikket min første genser. Når jeg tenker på den i dag så var den absolutt en stygg sak, men tilbake på seint 80-tall så var den veldig moteriktig i svart og hvitt, med striper og sjakkmønster. Ei venninne av meg lånte genseren min for å ha på seg på fest, og glemte selvfølgelig genseren igjen der. Jeg var så lei meg, alt det arbeidet for ingenting. Så en dag, på skolen, så jeg at en gutt som gikk noen klassetrinn over meg (og som var veldig kjekk og voksen, og i en helt annen liga enn meg) hadde på seg min genser. Jeg stoppet han og fortalte at det var min genser og spurte om jeg kunne få den tilbake. Til min store ydmykelse flirte han hånlig og høyt av meg, og sa så alle kunne høre det at den genseren hadde han lånt av kjæresten sin, og siden jeg ikke kjente henne, kunne det umulig være min genser. Jeg svarte at “Jo det er den, jeg har strikket den selv.” Da lo han enda høyere og sa at det kunne jeg umulig ha gjort, så snudde han ryggen til meg og gikk. Jeg sto igjen og følte meg veldig flau og bitte bitte liten. Ett par dager senere dukket han opp i klasserommet mitt, han hadde med genseren min nyvasket og fint brettet sammen. Ikke så høyt som forrige gang han pratet til meg, men allikevel så høyt at alle kunne høre det, ba han om unnskyldning. Han hadde fått bekreftet fra kjæresten sin at genseren var gjenglemt på festen og at den tilhørte meg. “Unnskyld,” sa han “jeg trodde virkelig ikke at du kunne strikke noe sånt som denne”. Verdigheta gjenopprettet! Etter det var jeg ustoppelig, og produserte det ene plagget etter det andre. Du kan absolutt si at jeg hadde en unik og individuell stil på denne tida.

Husker du strikkeplagg fra 80- og 90-tallet? Posete firkantede gensere i stripe-, sikksakk-, og rutemønster, og totalt blottet for fasong? Jeg vet at det var dette som var mote på denne tida, men hallo??? I “Fibre Fun Friday” gruppa på Ravelry er det en diskusjon dedikert til de mest forferdelige strikkerier, og ikke overraskende så er mange av disse fra denne tida. Vær advart, hvis du besøker denne diskusjonen så kan øynene dine svi etterpå.

But seriously, my Grandmother, who was the one who taught me how to knit, was very concerned in those days that the knowledge of knitting would completely disappear all together. One of the most constructive handcraft techniques and an important part of our inheritage of women’s culture was on its way to be completely forgotten. Then something changed, something that leaves my Grandmother, for one, totally amazed. Knitting has renewed itself and is gaining more and more interest and passion every day. There are so many exiting, interesting and inspirational aspects of knitting today, it really fascinated me over and over again. One person that has been an absolute inspiration to me is Stefanie Japel. Reading her first book Fitted Knits a few years ago really made me crack the code of shaping. Finally something fresh, modern, and flattering was in reach. She also is responsible for some of my more venturous improvised projects, not all of them came out like I wanted them to, but I sure loved the process and the knowledge I’ve gained by working through these projects. Another inspiration to me is Wendy Bernard; I’ve been following her blog Knit and Tonic for years now. I will say that her style is classic, but with fun and nifty details. But the main reason that she inspires me is her writing; her contemporary humoristic writing is really worth reading. Another person I would like to mention is Susan Crawford. As I said, knitting has renewed itself, and one of the ways this has happened is through looking back in history to the old fashion styles and how different techniques can be used to create the most flattering and gorgeous knitwear. Susan is all into vintage, and how to construct, deconstruct, use and reuse until what comes out of it is pure perfection. Now, go have a look at this women and their work, I’m sure you will be inspired!

Men seriøst, min bestemor, som er den som lærte meg å strikke, var veldig bekymret på denne tida over at strikkekunnskapene var i ferd med å forsvinne. En av de mest konstruktive håndarbeidsteknikker og en vesentlig del av vår kvinnelige kulturarv var på god vei til å bli glemt. Så var det noe som endret seg, noe som virkelig forundrer og gleder min bestemor! Strikkingen har vært i stand til å fornye og gjenoppfinne seg selv, og strikking fanger flere og flere sin interesse og lidenskap for hver dag som går. Det er så mange spennende, interessante og inspirerende aspekt ved strikking i dag, noe som jeg opplever at fascinerer meg igjen og igjen. En person som har vært en stor kilde til inspirasjon for meg er Stefanie Japel Å lese hennes første bok Fitted Knits for noen år siden hjalp meg til å knekke fasongkoden. Endelig var noe friskt, moderne og kledelig innen rekkevidde. Stefanie er også ansvarlig for noen av mine mer eventyrlystne improviserte prosjekt, ikke all endte opp slik jeg hadde forestilt meg dem, men jeg har satt stor pris på prosessen og ikke minst kunnskapen jeg fikk ut av arbeidet med disse. En annen inspirasjon for meg er Wendy Bernard, jeg har fulgt bloggen hennes, Knit and Tonic, i mange år. Jeg vil karakterisere stilen hennes som klassisk, men med artige og smarte detaljer. Den største årsaken til at hun inspirerer meg er hvordan hun skriver, hennes moderne og humorisktiske stil er en fryd for øyet og gir mat til hjernen. En siste person jeg har lyst til å nevne er Susan Crawford. Som jeg sa, strikkingen har fornyet seg selv, og en av de måtene den har gjort det på er ved å se tilbake i historien på hvordan ulike teknikker har blitt brukt til å skape de mest kledelige og vakre strikkeplagg. Susan er opptatt av vintage, og hvordan man ved å benytte konstruksjon, dekonstruksjon, bruk og gjenbruk kan oppnå et perfekt resultat. Nå syns jeg at du skal ta deg en tur ut på Verdensveven og sjekke ut disse kvinnene og det arbeidet de gjør, jeg er sikker på at du vil bli inspirert!

 

Trying it on

I’m a big fan of knitting garments so that you can try them on as you go. I remember when I had the first go at larger projects, in the late 80ies. Square-shaped sweaters knitted from the bottom and up, with separated sleeves that you had to sew on after finishing the knitting. Having spent a lot of time knitting these monstrous pastel sweaters, I still remember the excitement of finally trying them on, and the devastating disappointment when they came out all wrong. Of course, remembering to knit a swatch and to be careful measuring and calculating gauge and stitches, would help, but could not prevent these horrible ”knitting-accidents” from happening all together. I love the way knitting has evolved since then, or I guess knitting in it self hasn’t evolved since the techniques was developed ”at the beginning of time”. But my knitting skills have definitely evolved, and so for many other knitters as well I guess, since the different techniques now are gathered and made available, and are easily accessed wherever and whenever. I absolutely believe that web communities like Ravelry, resource sites like Knittinghelp.com and Knitty, and of course all the wonderful blogs written by dedicated knitters out there, can take a huge credit for contributing to this. I continually add new sites, to my links page as I stumble over new ”treasures”, so please have a look, you might be inspired or learn something new.

Let me show you my latest try-on-as-you-go-project. Nemi’s poncho called ”To the most beautiful girl in the world” (hm,,,wonder how that title came up?… ) The poncho is knitted after her instructions, she has designed the whole thing in her head, which yarn, the colours, the shape, then tried to explain this to me. I do believe she is pretty pleased with my interpretation, though as you can see it’s not finished yet. Right across the road from where we live lies the magnificent Abney Park. Formerly a garden cemetery from 1840, it is now a woodland memorial park and Local Nature Reserve with free public access. Being a Norwegian I take my son out for a walk, while he lays in the buggy for his nap (we do this is Norway, walk the children in fresh air while they sleep in their buggies). My daughter often accompanies me, and together we walk through this park. It is an atmospheric and picturesque place, which invites to questions and conversations about life, death and all other sorts of mysteries. We also decided that the park would be the perfect backdrop for photographing the poncho in progress. What do you think?



Jeg er en stor tilhenger av å strikke plagg som kan prøves underveis. Jeg husker godt de første gangene jeg satte i gang med store prosjekt, sent på 80-tallet. Gensere med firkantet fasong, strikket nedenifra og opp, med separate ermer som skulle syes på etterpå. Etter å ha brukt utrolig lang tid på å strikke disse enorme pastell plaggene, husker jeg fremdeles spenningen ved å endelig skulle få prøve dem på, og den bunnløse skuffelsen da de endte opp med å se helt feil ut. Selvfølgelig, å strikke prøvelapp, og være nøysom med å regne ut strikkefasthet og antall masker hjalp på, men det kunne heller ikke forhindre at slikke strikkekatastrofer skjedde med gjevne mellomrom. Jeg er så glad for hvordan strikkingen har utviklet seg siden da. Eller, det er jo ikke strikkingen i seg selv som har endret seg, teknikkene har jo vært utviklet siden ”tidenes morgen”. Men mine strikkeferdigheter har definitivt utviklet seg, og det tror jeg gjelder mange strikkere, fordi de ulike teknikkene er samlet og gjort tilgjengelige for alle nårsomhelst og hvorsomhelst. Jeg er helt sikker på at nettsteder som Ravelry, Knittinghelp.com og Knitty, og selvfølgelig alle de fantastiske strikkebloggene kan ta en stor del av æren for dette. Jeg prøver å holde lenkesiden min oppdatert etter hvert som jeg snubler over nye ”skatter”, bare ta deg en tur å se, kanskje du blir inspirert eller kan lære noe nytt.

La meg vise deg det mitt pågående prøv-mens-du-strikker prosjekt. Nemis poncho kalt ”To the most beautiful girl in the world” (lurer på hvordan akkurat den tittelen kom opp?…) Ponchoen er strikket etter hennes instruksjoner, hun har designet plagget selv, hvilket garn, hvilke farger, hvilken fasong, og så har hun prøvd å formidle dette til meg. Jeg tror hun er ganske fornøyd med min evne til å tolke hennes forklaring, men som du kan se, den er ikke helt ferdig enda. Rett over veien fra der vi bor ligger den fantastiske Abney Park. Parken som tidligere var en kirkegård grunnlagt i 1840, er nå en skog, et minnesmerke, og et lokalt naturreservat som er gjort offentlig tilgjengelig. Som de fleste norske tar jeg med Lillegutt ut når han skal sove formiddagslur (dette er nemlig ikke vanlig her i England, har jeg funnet ut), og jeg får ofte selskap av Nemi, storepia mi. Det er en atmosfærisk og billedskjønn park, som inviterer til spørsmål og samtaler om livet, døden og andre av verdens mysterier. Vi bestemte også at denne parken var en egnet bakgrunn for å fotografere den pågående ponchoen. Hva synes du?