Archive for the ‘Uncategorized’ Category

Bloglovin

Follow my blog with Bloglovin

Just a short note to let you all know that my blog can be followed through Bloglovin. You can use Bloglovin to keep track of all your favorite blogs, now how neat is that!

En veldig kort meldig bare for å la deg vite at nå kan du følge bloggen min via Boglovin. Du kan bruke Bloglovin til å holde deg oppdatert på alle dine favorittblogger, hvor smart er ikke det!

 

Happy Mayday!


 

Inspiration

What inspires you? And where do you go to find inspiration? What about the difference between when you are happy, healthy and bursts with energy, and when you are mellow, tired and the energy is low? I’m thinking a lot about this these days, and would really like to know your thoughts about this. I would be very pleased if any of you would take your time to comment and tell me: what inspires you?

Speaking about myself I would have to say that a cup of delicious vanilla sweetened latte and good atmosphere at one of my favourite cafés is a good start. Something else that really inspires me is the way people more and more tend to incorporate their attitudes and values into their knitting. It seems to me that the acknowledgement of knitting as a means of expression of ideas (as well as and in addition to expressing cultural heritage and esthetical design) is gaining wider and wider territory. Guerilla knitting, also known as graffiti knitting, is a good example of this. I’ve been a fan of guerilla knitting ”forever”, and I have written about it earlier here and here. Guerilla knitting is dressing different objects in public space using knitting and crocheting. The reasons for doing this can be many. Some emphasize Guerilla knitting as a means to feminize the growing world of street art through an expression that is both beautiful and nondamaging. This is an article with this perspective published by CNN last December. Others emphasise Guerilla knitting as a way of claiming public space back to the public, protesting against the commercializing of our common urban environments through visual pollution caused by multibillion companies and their massive advertising campaigns. No matter how you chose to define it, Guerilla knitting, like all knitting, is a manifestation of the personal voice, the difference is that it is public and visible to all so more people will have the opportunity to notice it. Any handcrafted idem is a unique individual statement, it cannot be duplicated or mass-produced, it represents an individual voice. It can, but it doesn’t have to be a result of a political or philosophical statement, or claim to bring any kind of answers to the world. It usually is a result of the immediate, the moment, of the inspiration. You are spending the day in the park, it is a warm and sunny summer day, enjoying the sun you knit up a little something by imagination and decides that it will be fun to stitch it up in a tree. Later, a cold winter day, someone notices your piece while rushing by and gets inspired! I often find the immediate, the in the moment expression, the most meaningful one.

Just down the road from where I live, someone has locked a white bike to the street light pole. It has been standing there for a very long time and no one has removed it yet. Maybe nobody notices it? When someone put it there, or why, is a mystery to me. What are they trying to express? This bike is screaming for a knitted accessory, and I really want to make one. Everyday when I go out I think to my self “the bike must have been removed now, and I didn’t get around to knit for it”. But every day it’s still there, naked and white, waiting for me to come and stitch it up. Now, that is what I call inspiration!

Hva inspirerer deg? Og hvor leter du etter inspirasjon? Hva med når du er frisk og glad, til forskjell med når du er sliten og tungsindig. Jeg tenker mye på dette med inspirasjon for tiden, og vil veldig gjerne vite hva du tenker om dette. Jeg blir veldig glad om du tar deg tid til å legge igjen en kommentar og fortelle meg litt om hva som inspirerer deg.

Når det gjelder meg selv så må jeg si at en kopp med kaffe latte med vaniljesirup og avslappende stemning på en av mine favoritt cafeer er en god start. Noe annet som virkelig inspirerer meg er hvordan flere og flere bruker strikking til å uttrykke holdninger og verdier. Det virker på meg som om strikkingens anerkjennelse som uttrykksform for ideer (i tillegg til å uttrykke kulturarv og estetisk design) blir større og større. Guerilla strikking, også kjent som graffiti strikking, er et godt eksempel på dette. Jeg har vært tilhenger av guerilla strikking lenge, og har skrevet om det tidligere, her og her. Guerilla strikking er å kle objekter i det offentlige rom med strikk eller heklerier, og grunnen til å gjøre dette kan være flere. Noen legger vekt på guerilla strikking som en feminisering av gatekunsten gjennom et nytt uttrykk som er både visuelt vakkert og ikke-ødeleggende på omgivelsene. Her finner du en artikkel med denne vinklingen utgitt av CNN sist desember. Andre legger vekt på guerilla strikking som en metode for å kreve tilbake det offentlige rom, en protest mot kommersialiseringa av vårt felles urbane landskap gjennom visuell forurensing forårsaket av store selskaper og deres massive reklamekampanjer. Uansett hvordan du velger å definere det, guerilla strikking i likhet med all strikking er en manifestasjon av den personlige stemme, forskjellen ligger i det at det er synliggjort for flere slik at flere får muligheten til å legge merke til det. Enhver håndlaget gjenstand er et unikt individuelt uttrykk, det kan ikke dupliseres eller masseproduseres, det representerer en personlig stemme. Den kan, men må ikke nødvendigvis være et resultat av en politisk eller filosofisk holdning, eller hevde å bringe noen form for svar til verden. Vanligvis er den et resultat av nuet, av øyeblikket, av inspirasjonen. Du tilbringer en dag i parken, det er en varm og solrik sommerdag, mens du nyter solen strikker du opp noe fra fantasien og bestemmer deg for at det vil være artig å sy dette fast opp i et tre. Senere, en kald vinterdag, legger noen merke til det du har laget i det de haster forbi, og blir inspirert! Jeg finner ofte det momentære, øyeblikkets uttrykk, som det mest meningsfulle.

Rett ned i gata der jeg bor har noen låst fast en hvit sykkel til lyktestolpen. Sykkelen har stått der veldig lenge og ingen har fjernet den enda. Kanskje det er ingen som legger merke til den? Når den ble plassert der, eller hvorfor, er meg et mysterium. Hva skal den uttrykke? Denne sykkelen formelig roper etter strikket tilbehør, og jeg har så lyst til å lage noe. Hver dag når jeg skal til å gå ut så tenker jeg for meg selv at nå er den sikkert fjernet, og det før jeg rakk å strikke til den. Men neida, den står der fremdeles, like hvit og naken, ventende på at jeg skal komme å kle på den. Nå, det er hva jeg kaller inspirasjon!

 

I love gifts!

Secret Friend is a well known concept among craft forums, also in the forums I’m a member of. I just received this wonderful and fully packed gift from my, not so secret anymore, friend leneMJ from the Norwegian forum Hobbyforum. Thank you so much!!!

Hemmelig Venn begynner å bli et kjent konsept innenfor de fleste hobby- og håndarbeidsforum. Jeg fikk nettopp en fantastisk og innholdsrik gave fra min (ikke så veldig hemmelige) venn leneMJ fra Hobbyforum. Tusen takk skal du ha!!!

 

Pure Bliss

He is finally here! My beautiful baby boy was born last Wednesday at 3.33 am. It was a very easy and quick birth, just as it was when his big sister arrived. She is the proudest big sister I’ve ever seen! This is my excuse for keeping the blog a bit quiet these days, but I promise to come back stronger as the routines settle in.

Endelig er han her! Min nydelige lille gutt ble født forrige onsdag klokka 3.33 på morgenen. Det var en veldig lett og rask fødsel, akkurat som når storesøsteren kom til verden. Hun er forresten den stolteste storesøsteren jeg noen gang har sett! Dette er unnskyldningen min for at det er litt stille her inne på bloggen fremover, men jeg lover å komme sterkere tilbake så snart rutinene setter seg.

 

I’ve been tagged

A few weeks ago I was tagged by Felisi
It goes like this:
Pick up the nearest book.

Open on page 123.

Find the fifth sentence.

Post the next three sentences.

Tag five people, and acknowledge who tagged you.

Being so busy with my MD (only four weeks to go until deadline) I forgot all about it, but today I remembered. Sorry, but considering which books that surround me these days it’s no wonder that I had to pick up an academic book, “Experimental Ethnography” by Catherine Russell.

“The motto of the 1893 World’s Columbian Exposition in Chicago was “To See Is to Know” – indicating the coextensive discourses of science, visuality, imprisonment, and imperialism that governed the display of native peoples. The display of animals likewise demonstrated the plunder of the “civilizing process” – the taming of wild beasts and the wealth of knowledge and multiplicity produced through colonial power. John Berger has further suggested that the zoo exhibits the marginality of animals in industrial society.”

Do academic books have long sentences or what?

It’s my turn to tag, and so I hereby tag these five lovely people:
Frk. Badegakk
Lick my Sticks
Mel
One K
Anette K

—————————————————————-
Jeg har blitt tagget av Felisi, og den går sånn her:

Ta opp boka nærmest deg.
Slå opp på side 123.
Finn den femte setningen.
Legg ut de neste tre setningene.
Tagg fem nye personer, og gi til kjenne den som tagget deg.

Over finner dere sitatet fra en av skolebøkene mine, men jeg orker rett og slett ikke å oversette det til norsk.
Jeg har også tagget fem nye mennesker som det er linket til over.

 

Just letting you know…

…that I haven’t abandoned my blog again. It’s just that I’m back in London! Me and my family are staying here for a month so that I can finish some work on my master degree, and that is also the reason for the lack of knitting these days. Anyway I’m planning a huge shopping spree in a few days which definitely will involve yarn and I promise to give you all the details as soon as I’m done spending a lot of money.

—————————————————–
Jeg ville bare forsikre dere om at jeg ikke har forlatt bloggen min enda en gang. Det er bare det at jeg er tilbake i London! Vi er her i en måneds tid sånn at jeg skal få gjort ferdig noe av arbeidet med mastergraden min, og det er også derfor det for tiden blir strikket litt mindre her i gården. Uansett så planlegger jeg en større handletur som definitivt vil involvere garn, og jeg lover å komme tilbake med detaljer derfra så snart jeg er ferdig med å bruke penger.

 

Change my look?

I’ve been wondering for a while if I should change the look of this site. I used to be very happy about my selfmade layout, but lately I’ve been thinking that it might have been “to much”. What do you guys think, should I rather go for this “not so pink and easier on the eyes” layout? One thing is sure, if I choose this one I just have to do something with my green picture frames.

Which layout do you prefer?
This is better than the old homemade one.
I liked the homemade layout better.
Poll starter: MayaB   See Results

I det siste har tenkt litt på om siden min burde forandre utseende. I begynnelsen var jeg så fornøyd med min hjemmesnekra layout, men nå lurer jeg på om den rett og slett er litt “for mye”. Hva tror dere, skal jeg heller gå for denne som er litt roligere for øynene og ikke fullt så rosa? En ting er sikkert, skal jeg gå for denne så må jeg forandre de grønne bilderammene mine også.

 

A year in London

Our stay in this wonderful city is coming to an end. I have to admit that though it will be nice to come home to Norway again, I really would like to keep on living in London. We have obligations back home which we need to attend to; I’m delivering my master degree this Christmas, and my Love has some exams he needs to complete. But to be honest, the only one being eager to go home is Nemi; she’s really looking forward to see her grandparents and her old friends again. Well we decided to revue the situation at New Year to see if we might go back to live here for good, or maybe we’ll end up somewhere completely different, time will tell. Anyway, at the moment we are busy packing our stuff and getting ready to move out of the flat. We’re moving out this weekend and we’ll be living at some friend’s house for our last 14 days here. This also meant that I had to go through my knitting gear, and just look at this. I brought just one project when I moved here, and had decided that I would only work on one project at the time. Since I was just staying for a year I didn’t want to end up with too much stash and no possibility to bring it back with me. Yeah right! The other day my Love had to go buy a XXXL bag that we could pack everything in. I’ve donated a plastic bag of yarn to Nemi’s nursery, the rest of the stuff is coming home with me.

I know I’m really late completing my Sexy Summer project, but look it’s almost done, I just have the finishing left to do. Now I’m going for a sexy fall instead, cause all the huge projects are packed away and will not be taken out again until I’m back home. To remind you all of how the final result is supposed to end up I’ll show you the picture from Vogue Knitting again, the Purple Perfectica dress is from the Holliday issue 2006. For my last days here in London I’ve chosen a smaller and easier to carry project, which I will tell you about next time.

By the way, I’m going to the hospital tomorrow and hopefully my cast will come off, that is if everything has healed. I can’t wait to have my leg breathing again, and I’ve been really inpatient for this to happen the last week. So cross your fingers for me, please.

Nå nærmer det seg slutten på vårt opphold i London. Jeg må innrømme at selv om det blir hyggelig å komme hjem til Norge igjen, så kunne jeg virkelig ha tenkt meg å fortsette å bo her i denne fantastiske byen. Vi har derimot forpliktelser hjemme som vi er nødt til å følge opp, jeg leverer masteroppgaven min til jul og min Kjære har noen eksamener som han skal fullføre også. Men for å være helt ærlig så er Nemi den eneste som virkelig gleder seg til å komme hjem, hun er veldig ivrig etter å få treffe besteforeldre og gamle venner igjen. Vi har bestemt oss for å gjøre en ny vurdering av situasjonen til nytt år for å se om vi kanskje kan dra tilbake hit til London for godt, eller kanskje vi ender opp et helt annet sted… Hvem vet, tiden vil vise. Uansett så er vi akkurat nå opptatt med å pakke sammen sakene våre for å flytte ut av leiligheten her. Vi skal bo hos noen venner de siste to ukene før vi så reiser hjem. Det betyr at jeg måtte gå igjennom strikkekurven her i går. Ja, kurv og kurv Fru Blom. Og jeg som bare tok med meg et prosjekt når jeg kom hit og lovte meg selv høyt og tydelig at jeg ikke skulle begynne på noe nytt før det forrige var ferdig. Vi skulle jo ikke samle opp noe særlig når vi bare skulle være her i et år, og tross alt bare får med oss det vi selv kan bære når vi nå reiser hjem igjen. Vel, i går måtte min bedre halvdel ut å kjøpe en ekstra stor bag som jeg kunne pakke sakene i, jeg har donert en plastikkpose med garn til Nemi sin barnehage, resten blir med meg hjem.

Jeg vet jeg er vel sent ute med å fullføre mitt Sexy Sommer prosjekt, og tror nok at jeg ender opp med å satse på en sexy høst i stedet. Men se, kjolen min er nesten ferdig! Det er bare det at alle store prosjekter måtte pakkes unna, og vil ikke bli tatt fram igjen før jeg er hjemme. Så montering og kanting får vente til da. For å minne om hvordan denne kjolen skal ende opp til slutt tar jeg med bildet fra Vogue Holliday 2006 som viser Purple Perfectica i all sin glans. Nå i den siste tiden i London kommer jeg til å kose meg med et langt mindre prosjekt, som ikke minst er litt lettere å bære md seg i veska. Hva det er skal jeg skrive om neste gang jeg er innom bloggen.

Og foresten, i morra skal jeg på sykehuset og forhåpentligvis få av gipsen, det vil si hvis alt har grodd da. Jeg er så utålmodig etter å få luft på leggen igjen, og ikke minst etter å få lov til å trø på foten etter seks måneder på krykker. Så gode tanker og kryssede fingre mottas med stor takk.

 

This is my life

Yep…this is a bragging entry. Look what I’ve got! We decided to extent our family with these two new precious family members. Let me introduce you to the lovely and pretty Macbook, and to the sharp and tough Finepix. I know, the picture is quite dark and not very sharp, but that’s because it was taken with my old camera. So I promise from now on the pictures published on this blog will be much better, just you wait and see.

Pixeriot tagged me! I’m supposed to give you seven random facts about myself, but before I do let me make something perfectly clear. I don’t like these blog tags, they remind me of chain letters, and I really don’t like those either. There is always an echo of force and guilt incorporated in chain letters; I find them scary and not humorous at all. Now, that’s been said, Pixie is a doll and at the moment I consider her my best web friend, after all she got the Knittyheads wearing up and running again. So I’ll make an exception, but only this time.

1 – I’m stubborn.
2 – I’m creative.
3 – I’m loved.
4 – My favorite sandwich is the same today as it was when I was a child.
5 – I have five tattoos, but I can’t see any of them looking straight in the mirror.
6 – I’m a natural redhead.
7 – I’m passionate.

Jepp, dette er et skryte innlegg. Bare se hva jeg har fått! Vi bestemte oss for å utvide familien med disse to nye medlemmene. La meg introdusere dere for den snille og søte Macbook og for den skarpe og tøffe Finepix. Dette bildet ble nok litt mørkt og uskarpt, men det er jo fordi det er tatt med det gamle kameraet vårt. Jeg lover at heretter blir det mye bedre bilder på bloggen, bare vent og se.

Pixeriot tok meg, jeg har’n! Jeg skal liksom gi dere syv tilfeldige fakta om meg selv, men før jeg gjør det er det noe jeg vil gjøre klart. Jeg liker ikke sånn blogg sisten, det minner meg om kjedebrev, og jeg er ikke særlig glad i de heller. Det er alltid et spor av tvang og/eller dårlig samvittighet inkorporert i kjedebrev. Jeg finner de skremmende og ikke humoristiske i det hele tatt. Nå når det er sagt så liker jeg Pixie så godt at jeg skal gjøre et unntak, tross alt så fikk hun i gang Knittyheads nettringen igjen, men det blir bare denne ene gangen.

1 – Jeg er sta.
2 – Jeg er kreativ.
3 – Jeg er elsket.
4 – Favoritt pålegget mitt er det samme nå som det var når jeg var lita.
5 – Jeg har fem tatoveringer, men jeg kan ikke se noen av dem når jeg ser meg i speilet.
6 – Jeg er naturlig rødhåret.
7 – Jeg er lidenskapelig.