Archive for the ‘Knit with attitude’ Category

I’m moving

Those of you that have been following my blog (and my ventures) for a while know that the blog has been unusually quiet. I’ve had my thinking hat on and have been hibernating for a while. I just couldn’t make up my mind on what should happen with the blog. I did think about closing it for good, but then that would be a shame as I’ve been blogging for many years and there’s lot of history on here. But the fact is that the blog was turning more and more into a shop blog, which is natural since the shop Knit with attitude has become such a major part of my life, but it didn’t feel quite honest being a professional blog pretending to be a personal blog. So I have decided to create a business blog and keep it personal over there instead. This blog will stay online, at least for now, but all future posts will happen on the new blog. Please come with me to The world according to MayaB over at Knit with attitude.

 

No, I’m still here…

… I’ve just been busy, knitting.

This is the Stockholm Scarf by the gorgeous Julie Crawford, you’ll find the pattern as a free download over at her inspiring blog Knitted Bliss. The pattern is really easy to memorise so this goes like a breeze, because of the amount of stitches needed each round takes forever to complete, so this project is perfect for “in front of the TV”-knitting.

I did the scarf on 5mm needles, which were more suitable for Fyberspates Scrumptious DK, which I chose to use, and I reduced the repeats to a total of 15.

 

Come in, have a look…

Phew… it’s done! The last few weeks have been nothing less than a triple marathon, at least, trying to get everything sorted and ready for our deadline, which we were determined to keep. And finally, we were able to invite to our grand opening (even though we finished that last coat painting the ceiling the very same morning). There’s a lovely blog post about our opening night over at Little Scandinavian, pop over and have a read. As I’ve mentioned earlier my shop, Knit with attitude, is now sharing premises with Of Cabbages & Kings, and as you can see, you’re bound to find something you like in here! So, yes we’re open, and life can finally go back to normal.

Puh… det er ferdig! De siste ukene har vært intet mindre enn ett trippelmaraton i forsøket på å rekke vår egen deadline. Til slutt kunne vi endelig invitere til åpningsfest (riktignok etter at vi malte ferdig siste strøket i taket samme morgen). Det er en kjempefin bloggpost fra åpningskvelden inne på Little Scandinavian, så ta deg en tur dit for å lese. Jeg nøyer meg med en aldri så liten fotokavalkade denne gang. Som jeg har nevnt tidligere så deler jeg nå lokale med Of Cabbages & Kings, og som du kan se, man er rett og slett nødt til å finne noe man liker her hos oss. Så, ja nå er vi åpne, og livet kan endelig gå tilbake til normalen.

 

What’s going on?

Well, we scraped through layers of chipboard and paint to reveal the concrete walls in the back room.

Vel, vi har skrapa gjennom lag på lag med spon og maling for å få frem betongveggene i bakrommet.

And we scraped the floor as well, removing really old and horrible tiled vinyl flooring.

Og vi skrapa gulvet også, for å fjerne et eldgammelt og istykkerslitt vinylgulv.

The floor was laid.

Gulvet ble lagt.

The steps boxed.

Trappa har fått ny kledning.

Shelves in progress.

Hyller er underveis.

And yes, then we decided to tear down the back room ceiling.

Og ja, så bestemte vi oss for å rive taket i bakrommet.

 

Blank canvas

Ten months ago, my lovely friend Jessica and I came up with this great idea. Like me, Jessica runs her own business, Of Cabbages & Kings, and like me she had a tiny little shop. We were discussing how our small premises had been good starting points, but how they now limited the expansion of our businesses, we both felt that we’d reached a saturation point and the need for more space was rather crucial for us to be able to keep growing. But moving locations isn’t that easy when you are a small independent business. The prices for bigger premises, especially if you’re hoping for a High Street location are extremely high, and very difficult to manage if you’re tiny and not prepared to drown yourself completely in debts. So we came up with this plan, to share premises. Running our two separate businesses under the same roof, meant that we could increase our space, and at the same time keep our expenses low.

For ti måneder siden, kom min gode venninne Jessica og jeg opp med en genial idé. Lik som meg, driver Jessica sin egen lille butikk, Of Cabbages & Kings. Vi diskuterte hvordan våre små lokaler hadde vært gode utgangspunkt, men hvordan de nå begrenset muligheten til å utvide. Vi følte begge at vi hadde nådd metningspunktet og at vi trengte mer plass for å kunne fortsette å vokse. Men det å flytte lokale er ikke lett når man er bittesmå bedrifter, leieprisene er skyhøye, i hvert fall hvis man håper på en butikk i en hovedgate, og det er vanskelig å håndtere utgiftene hvis man ikke er forberedt på å drukne seg selv i lån. Så vi kom opp med denne planen om å dele lokale. Det å drive våre to uavhengige butikker under samme tak, betød at vi kunne få mye mer plass, og samtidig holde utgiftene våre lave.

No, it’s no spelling mistake, we came up with this idea TEN months ago, and this is how long it has taken put our plan into action. We had every single hick up you can think about, and we got completely tangled up in bureaucracy, paper work, solicitors and agents. It’s been an agonizing process, which also forced us to close up our shops over the summer, and of course even more delays before we finally got in. But we’re in! And we will open as quickly as possible, but as you can see there is plenty of work to be done. I’ll keep you posted on the progress, but for now, have a look at our blank canvas, which we plan to make into the prettiest shop ever!

Nei, det er ingen skrivefeil, vi fikk denne idéen for TI måneder siden, og dette er hvor lang tid det har tatt oss å sette planen ut i live. Vi har hatt hvert eneste problem du kan tenke deg, og vi ble fullstendig viklet inn i papirarbeid, byråkrati, advokater og agenter. De har vært en pinefull prosess, som også tvang oss til å stenge de eksisterende butikkene over sommeren, og som selvfølgelig ga enda flere forsinkelser før vi endelig kom oss inn. Men nå er vi inne! Og vi vil åpne så fort som overhode mulig, men som dere kan se det er mengder av arbeid som står igjen. Jeg skal holdere dere oppdatert på fremgangen, men for nå, ta en titt på vårt blanke lerret, som vi planlegger å gjøre om til den flotteste butikken noensinne!

 

The winner is…

So we could have done this the boring way and done the draw using one of these web thingies that pick a random number for you, but that wouldn’t be much fun now would it? And most importantly it wouldn’t have given me the chance to hire my favourite and most reliable Drawing Master there is.
As you can see it was all done properly. All participants were written down on a piece of paper, those of you who replied both on the facebook site and on Ravelry were written down twice. The tickets were cut and put in a jar, then shaken and the winner was picked by hand.

Så vi kunne ha gjort denne trekningen på den kjedelige måten og funnet en av de derre nettgreiene som plukker ut ett tilfeldig nummer for deg, men det hadde jo ikke vært noe morsomt hadde det vel? Og viktigst av alt, det ville ikke ha gitt meg muligheten til å hyre min favoritt trekkemester! Som du kan se gikk trekningen ordentlig for seg. Alle deltakerne ble skrevet ned på et ark, de som deltok både på facebooksida og i Ravelrygruppa ble skrevet ned to ganger. Arket ble klippet opp i lodd som ble lagt i ei krukke, loddene ble rista godt og vinneren trukket for hånd.

Those who participated were: Valerie, Ellen, Sofie, Pamela, Catherine x2, Leonora x2, Stine, Debbie, Alke, Wendoline, and Sissel. There were a few entries where the participant didn’t complete the whole task, which was to answer the questions AND like the facebook page or become a member of the Ravelry group. Those of you did not get a ticket in the drawing, but I have to point out that I really appreciated your replies and comments to the topic under question. Now go join one of my groups and get updated on coming give aways and offers from my yarn shop Knit with attitude. I think that this is so much fun that there will definitely be more in the very short future! This time the winner is Wendoline!!!

De som deltok var: Valerie, Ellen, Sofie, Pamela, Catherine x2, Leonora x2, Stine, Debbie, Alke, Wendoline, og Sissel. Det var noen få deltakere som ikke hadde fullført hele oppgaven som var å svare på spørsmålene OG bli medlem av Ravelrygruppa eller like facebooksida. Dere ble dessverre ikke med i trekninga, men jeg må få si at jeg satte pris på kommentarene dere la igjen på temaet jeg spurte om. Nå gå og bli med i en av gruppene for å bli først oppdatert på de neste konkurransene og tilbudene i garnbutikken min Knit with attitude. Jeg syns at dette var så artig at det skal gjentas i en veldig nær fremtid. Vinneren denne gang er Wendoline!!!

 

One week at work

Did I mention how much I love my job?
Har jeg nevnt hvor høyt jeg elsker jobben min?

A customer brings me flowers thanking me for helping her completing a blanket for her soon to be adoptive son./En kunde gir meg blomster som takk for hjelpa med å fullføre et teppe til sin kommende adoptivsønn.

At the moment I’m completely addicted to stripes./Nå for tida er jeg helt opphengt i striper.

A customer brings it in to show off, how cool is this!/En kunde tar den med for å vise fram, hvor kul er ikke denne!

 

Give Away

Just a short note to let you know that I’m keeping a give away over at Knit with attitude’s facebook page and also on the Ravelry page.

To get your hand on some woolly loveliness worth £30, head over to one of the sites, follow the instructions and leave your reply. The give away ends May 13th.

Bare en kort melding for å fortelle at jeg har en konkurranse gående på Knit with attitude’s facebookside og også på Ravelry.

For å delta i trekningen, besøk en av sidene, følg instruksjonene og legg igjen ditt svar. Konkurransen avsluttes 13. mai.

 

Being short (and a competition)

Update: The winner has been announced on FB and twitter, husband gets the Tricable hat, and Lynn Parks gets lovely yarn! / Vinneren har nå blitt nevnt på FB og twitter, mannen får Tricable lua og Lynn Parks får deilig garn!

Seems like this blog has been hibernating for a few weeks. Why? Well, I could give you all those my-life-is-so-busy-and-hectic-and-filled-with-commitments reasons, but I kind of feel that this is not it. I mean, people in general are quite busy, and lots of busy people manage to maintain their blogs. Short, fun, angry, happy, lovely, stupid statements are being published every day, so why do I sometimes need weeks if not months to update mine? Notice that first adjective over there, short, now you see I suspect this to be the key term here, short. I lack the ability to be short. One of my major challenges at the screenwriter course as well, is being short, and believe me you have to be able to be short to produce good screenplays. I’ve never been short, personally I believe that I’m a pretty good storyteller but someone (husband) has tried to tell me again and again that my stories tend to go on forever, oh well ignore him….

So my New Year resolution is to practice being short, I might even challenge my self trying to post short entries regularly with a given dead line. But not yet, not today, I feel this long endless entry coming up, not to worry though, this is a competition entry, and we all love those don’t we?

—–

Denne bloggen ser ut til å ha gått i dvale for ei stund. Hvorfor? Vel, jeg kan jo gi en sånn jeg-er-så-travelt-opptatt-for-tida-grunn, men jeg har på følelsen at det ikke er helt riktig. Jeg mener, folk generelt er jo travelt opptatt med ting, og det er mange travle mennesker som fremdeles greier å holde bloggen sin oppdatert. Korte, morsomme, sinte, glade, nydelige og dumme meldinger publiseres jo hver dag, så hvorfor trenger jeg uker og av og til måneder for å oppdatere bloggen min? Legg merke til det første adjektivet jeg nevnte over her, korte, du skjønner jeg tror det er selve nøkkelordet her, kort. Jeg mangler fullstendig evnen til å være kort. En av mine største utfordringer når jeg følger manusutviklingskurset er også det å være kort, og tro meg, du må være i stand til å fatte deg i korthet skal du skrive gode filmmanus. Jeg har aldri vært kort, personlig så tror jeg at jeg er en innmari god historieforteller, men noen (min mann) har prøvd å fortelle meg igjen og igjen at historiene mine har en tendens til å vare evig, pytt sann blås i det…

Så mitt nyttårsforsett er å øve meg på å være kort. Det kan godt hende at jeg faktisk utfordrer meg selv med å skulle jevnlig legge ut korte innlegg her, med gitt tidsfrist. Men ikke enda, ikke i dag, for i dag kjenner jeg på meg at et lengre uendelig innlegg er på vei, ikke bli oppgitt, det er nemlig et konkurranse innlegg, og alle liker jo konkurranser ikke sant?

Lately I’ve been working on my husband’s Christmas gift, he wished for a hat so a hat it is. I’ve noticed that some knitters tend to become addicted to certain projects or styles, I know there’s a lot of dedicated sock knitters out there, or those who swears to shawls and whip up several of those enormous intricate lacy projects every year, some won’t knit nothing but doll clothes, me, I’ll practically knit anything as long as I love it and I tend to like garments like sweaters and cardigans. But, to be honest, a hat addiction is lurking in the background just waiting for the right moment to bite me, and that is totally Woolly Wormhead’s fault. Now, I’ve done quite a few of her hats before, but now the wish list is growing just as fast as my husband’s hat is being knit. There’s a hat for my daughter, a hat for my son, and at least two hats for me on the list, and why, because Woolly Wormhead’s designs are just so utterly cool!!! When designing her hats she constructs three-dimensional shapes, which are so cleverly put together that every project turns out to be an intriguing and fun knitting experience. A few days ago I came up with a pre-Christmas give away in tribute to Woolly Wormhead. Via twitter, facebook and Ravelry I announced that the first one to guess which of her designs I’d chosen for my husband’s hat would win a hank of the gorgeous Tuhu by Mirasol, which is the yarn I’m using for his hat. I did get a few responses, but no one was even close to which hat is the right one. I’m thinking maybe such a broad question isn’t fun enough, after all there are nearly 200 designs to choose from. So I’m trying to spice up this competition a bit and here’s how it goes:

  • Have a look at my WIP picture above, then compare with Woolly Wormhead’s designs, you can find them on her Ravelry page or on her own site.
  • When you have your suggestion ready, please follow MayaKnits on twitter or like Knit with attitude’s Facebook page, then enter your suggestion on either site. It’s easier for me to hold track of who’s first using these sites, so this time you can’t submit your answer here on the blog. (although I’ll be very happy if you take the time to write me a comment).
  • The first one who guesses the correct design wins two skeins of Tuhu by Mirasol, which is the yarn I use and the amount I need to finish my husband’s hat.
  • The competition runs until the right answer comes up and the winner is announced.
    You can submit as many suggestions as you wish.
  • —–

    I det siste så har jeg strikket på mannens julegave, han har ønsket seg ei lue, så da blir det lue. Jeg har lagt merke til at enkelte strikkere rett og slett blir avhengig av enkelte stiler og prosjekt, det er en haug med dedikerte sokkestrikkere der ute, og så har du de som sverger til sjal og kommer opp med mange slike store intrikate blondestrikk prosjekter hvert år, noen vil ikke strikke noe annet enn dukkeklær, jeg, jeg er stort sett altetende når det gjelder strikking, så lenge jeg forelsker meg i prosjektet, men også jeg har en tendens til å ende opp med gensere og cardiganer igjen og igjen. Men, for å være ærlig, en lueavhengighet smyger seg rundt i bakgrunnen her og er klar til å bite til i det rette øyeblikket, og det er ene og alene Woolly Wormhead sin feil. Jeg har faktisk strikket et par av modellene hennes tidligere, men ettersom lua til mannen vokser, vokser også lueønskelista. Der står det ei lue til dattera, ei lue til sønnen, og minst to luer til meg selv allerede, og hvorfor? Fordi Woolly Wormheads sine luer er bare så avsindig kule!!! Når hun designer luene sine konstruerer hun tredimensjonale former som er så snedig satt sammen at hvert prosjekt ender opp som et spennende og ikke minst morsomt strikkeeventyr. For noen dager siden kom jeg opp med en idé til en førjulsutfordring til ære for Woolly Wormhead. På twitter, facebook, og Ravelry annonserte jeg at den første som kunne gjette hvilket av hennes design jeg hadde valgt til mannens lue skulle få ei hespe av det nydelige Mirasolgarnet Tuhu, som er det garnet jeg bruker til lua. Jeg fikk noen få forslag, men ingen var i nærheten av det riktige svaret. Jeg tenker at kanskje så var spørsmålet for vidt til å være morsomt, tross alt det er jo nærmere 200 modeller å velge mellom. Så nå prøver jeg å sprite opp denne konkuransen litt og sånn er det:

  • Ta en kikk på strikkebildet som jeg har lagt over her, så sammenligner du med Woolly Wormhead sine modeller, de finner du på Ravelrysida hennes eller på hennes eget nettsted.
  • Når du har forslaget ditt klart, følger du MayaKnits på twitter eller liker Knit with attitude’s Facebook side, så avgir du svaret ditt på den sida du har valgt. Det er enklere for meg å holde rede på hvem som er tidsmessig først ved å bruke disse sosiale nettstedene, så denne gangen kan du ikke delta i konkuransen ved å svare her i bloggen (selv om jeg virkelig setter pris på om du tar deg tid til å legge inn ei melding her også).
  • Den første som gjetter riktig design vinner to hesper med Mirasolgarnet Tuhu, som er det garnet jeg bruker og den mengden jeg trenger for å gjøre ferdig mannens lue.
  • Konkuransen varer til riktig svar dukker opp og vinneren blir annonsert. Du kan legge inn så mange forslag som du ønsker.
  •  

    I used to be a filmmaker

    As I’m about to tell you, this is a really busy fall. So busy I haven’t been able to update the blog and tell you all about the wonderful wonderful event that took place a few weeks ago at the Thames Festival, the Craft Trail. I told you that I was attending though, and if you are curious to find out how it was, have a look at what Tanya wrote about it over at Strikk Handknits, she also managed to take some great pictures, so enjoy!

    Funny how life almost unnoticeable shifts through different faces. Sometimes you look a few years back and think ”I was a completely different person then” followed by a ”what happened?” Those of you who have read this blog for a while know that my family and I have gone through some massive changes lately, moving to a new country and setting up the yarn shop. Even though I’ve published this blog for many years now I just realised that I haven’t been too elaborative on what I used to do, what I’ve changed from. This might not be so strange, focusing on this blog as a knitting blog it didn’t seem relevant to share other parts of my life like what used to be my profession, but lately I really missed who I used to be and again I’ve tried to make some changes.

    Dette er en virkelig travel høst! Så travelt har det vært at jeg ikke har rukket å oppdatere bloggen og fortelle om det flotte arrangementet som fant sted under the Thames Festival, The Craft Trail. Jeg fortalte jo at jeg skulle dit, og hvis du er nysgjerrig på hvordan det var så foreslår jeg at du tar en titt på hva Tanya skrev om dette på sin blogg Strikk Handknits.

    Rart hvordan livet nesten umerkelig glir inn i ulike faser. Noen ganger ser man tilbake og tenker “Jeg var en helt annen da” etterfulgt av et “hva skjedde?” De av dere som har lest denne bloggen ei stund vet at min familie og jeg har gått igjennom store forandringer ved å flytte til et nytt land og åpne garnbutikken her. Selv om jeg har skrevet denne bloggen i mange år nå, så slo det meg at jeg har ikke vært så tydelig på hva jeg pleide å gjøre tidligere, hva vi dro i fra. Dette er kanskje ikke så rart siden hovedfokuset i bloggen er strikking. Andre deler av livet mitt har kanskje ikke vært så relevant å dele, som hva jeg har jobbet med tidligere, men i det siste så har jeg virkelig savnet hvem jeg pleide å være og så igjen prøver jeg å gjøre noen forandringer.

    I used to be a filmmaker. My education is within film and media, and I have for the last ten years worked with independent productions. Together with a dear friend I owned a production company in Norway: Maya Momentum. As you can see by watching our show reel, we made documentaries and music productions.

    Jeg var en filmskaper. Utdannelsen min er innen film og media, og de siste ti årene eller så har jeg jobbet med uavhengig filmproduksjon. Sammen med en god venn eide og drev jeg et produksjonsselskap, Maya Momentum AS. Som du kan se så produserte vi for det meste dokumentarer og musikkproduksjoner.

    When I moved to London I planned to apply for jobs within the industry here, but I just couldn’t figure out where to begin. Coming from a tiny film environment in Norway the huge London scene turned out to be so overwhelming. Opening the knitting shop just seemed like the most logical thing to do. Now, don’t get me wrong, I absolutely love my job. I’m very proud of the shop and how it has progressed from a tiny market stall, after all knitting is a huge passion of mine. But it does feel like a small piece of me died when I decided not to pursue filmmaking, and this has made me very very sad. I realised that I need to tell stories to be happy!

    This fall is a very busy one. Knit with attitude is celebrating its first birthday, and I’ve gone back to the university to do a second Masters, this time in screenwriting. So, if you don’t mind, I plan to broaden the focus of this blog. This is still a knitting blog, but I’ll write a bit about my film ventures as well. As in my life, there has to be room for both!

    Da jeg flyttet til London planla jeg å søke på mediarelaterte jobber her, men jeg greide ikke å finne ut hvor jeg i det hele tatt skulle begynne å lete. Med bakgrunn i det bittelille filmmiljøet i Norge, ble industrien her rett og slett overveldende. Å åpne garnbutikken virket som det mest logiske å ta tak i. Ikke misforstå meg nå, for jeg simpelthen elsker jobben min. Jeg er veldig stolt over butikken og hvordan den har vokst fra den lille markedsbua som jeg startet med. Tross alt, strikking er en av mine store lidenskaper. Men det føles som om en liten del av meg døde da jeg ga opp å forfølge det å skulle jobbe med film, og dette har igjen gjort meg veldig trist. Jeg har innsett at jeg er nødt til å kunne fortelle historier for å være lykkelig!

    Som sagt, denne høsten er veldig travel. Knit with attitude feirer sin første fødselsdag, og jeg har blitt student igjen for å ta min andre mastergrad, denne gang i manusutvikling. Så derfor håper jeg at du ikke har noe imot at jeg utvider fokuset i bloggen også. Dette er fremdeles en strikkeblogg, men jeg har veldig lyst til å skrive litt om filmdrømmen også. Som i livet mitt, så må det jo være rom for begge deler.

    By the way, did I mention the birthday? Yes I did! You are all invited to the grand birthday celebration that will take place in the London shop Tuesday 11th! There will be wine, maybe cake, but best of all: a massive SALE! Reduced prices on absolutely ALL the yarn that I stock.
    And for those of you who can’t come to the shop, the sale is of course happening online as well, not for one but for three whole days: October 10th – 12th

    Forresten, nevnte jeg bursdag? Ja, det gjorde jeg! Du er herved invitert til den store ettårsfeiringen som vil finne sted i butikken Tirsdag 11. oktober. Det vil bli servert vin, kanskje blir det kake, og det beste av alt: et massivt salg! Det blir reduserte priser på absolutt alle garn i butikken.

    Og får du ikke til å komme til London, så er det selvfølgelig salg i nettbutikken også. Ikke bare i én dag, men i tre hele dager til ende, 10. – 12. oktober.