Coming Easter this year, we’ve had the most amazing egg hunt here in London, so amazing that it actually broke Guinness World Records attempt for the most entrants in an egg hunt competition ever! The Big Egg Hunt was a plan hatched by Elephant Family and Action for Children to raise money for their causes engaging the whole city in exiting interactivity as well. Over 200 uniquely crafted eggs, created by leading artists, designers, architects and jewellers, was hidden across the capital to be hunted down. When the hunt was over, all the gorgeous eggs were put on an impressive display in Covent Garden, for everyone to enjoy.
Visit The Big Egg Hunt site for more information.
Denne påska hadde vi den mest fantastiske eggjakta her i London, så fantastisk at den faktisk slo Guiness rekorden i eggjakt med flest deltakere noen sinne! The Big Egg Hunt er en idé klekket ut av organisasjonene Elephant Family og Action for Children for å samle inn midler til sine respektive saker gjennom å engasjere hele byen. Mer enn 200 unike egg, laget av kunstnere, designere, og arkitekter, ble gjemt rundt om kring i London for å bli funnet av byens innbyggere. Da selve jakta var over ble alle eggene stilt ut ved Covent Garden. Du kan lese mer om prosjektet på The Big Egg Hunt sin nettside.
Of course I spotted the sheepy and the wooly eggs / Selvfølgelig så fant jeg et saueegg og et strikkeegg
One of the artists being invited to participate, creating an egg, was my dear friend Rolando Di Sessa Neto. Rolando has been drawing his whole life, he has been working with cartoons, children’s books, comics and he is the man behind my very special upper arm tattoo!
En av kunstnerne som var invitert til å delta er min gode venn Rolando Di Sessa Neto. Rolando har tegnet hele sitt liv, han har arbeidet med barnebøker, animasjoner og tegneserier, og han er mannen bak min velig spesielle overarmstatovering!
Rolando tattooing my arm last year / Rolando tatoverer armen min
Studying Rolando’s Dinosaur egg up close / Vi studerer Rolandos Dinosauregg på nært hold
The details are just amazing! / Fantastiske detaljer!
As I’m about to tell you, this is a really busy fall. So busy I haven’t been able to update the blog and tell you all about the wonderful wonderful event that took place a few weeks ago at the Thames Festival, the Craft Trail. I told you that I was attending though, and if you are curious to find out how it was, have a look at what Tanya wrote about it over at Strikk Handknits, she also managed to take some great pictures, so enjoy!
Funny how life almost unnoticeable shifts through different faces. Sometimes you look a few years back and think ”I was a completely different person then” followed by a ”what happened?” Those of you who have read this blog for a while know that my family and I have gone through some massive changes lately, moving to a new country and setting up the yarn shop. Even though I’ve published this blog for many years now I just realised that I haven’t been too elaborative on what I used to do, what I’ve changed from. This might not be so strange, focusing on this blog as a knitting blog it didn’t seem relevant to share other parts of my life like what used to be my profession, but lately I really missed who I used to be and again I’ve tried to make some changes.
Dette er en virkelig travel høst! Så travelt har det vært at jeg ikke har rukket å oppdatere bloggen og fortelle om det flotte arrangementet som fant sted under the Thames Festival, The Craft Trail. Jeg fortalte jo at jeg skulle dit, og hvis du er nysgjerrig på hvordan det var så foreslår jeg at du tar en titt på hva Tanya skrev om dette på sin blogg Strikk Handknits.
Rart hvordan livet nesten umerkelig glir inn i ulike faser. Noen ganger ser man tilbake og tenker “Jeg var en helt annen da” etterfulgt av et “hva skjedde?” De av dere som har lest denne bloggen ei stund vet at min familie og jeg har gått igjennom store forandringer ved å flytte til et nytt land og åpne garnbutikken her. Selv om jeg har skrevet denne bloggen i mange år nå, så slo det meg at jeg har ikke vært så tydelig på hva jeg pleide å gjøre tidligere, hva vi dro i fra. Dette er kanskje ikke så rart siden hovedfokuset i bloggen er strikking. Andre deler av livet mitt har kanskje ikke vært så relevant å dele, som hva jeg har jobbet med tidligere, men i det siste så har jeg virkelig savnet hvem jeg pleide å være og så igjen prøver jeg å gjøre noen forandringer.
I used to be a filmmaker. My education is within film and media, and I have for the last ten years worked with independent productions. Together with a dear friend I owned a production company in Norway: Maya Momentum. As you can see by watching our show reel, we made documentaries and music productions.
Jeg var en filmskaper. Utdannelsen min er innen film og media, og de siste ti årene eller så har jeg jobbet med uavhengig filmproduksjon. Sammen med en god venn eide og drev jeg et produksjonsselskap, Maya Momentum AS. Som du kan se så produserte vi for det meste dokumentarer og musikkproduksjoner.
When I moved to London I planned to apply for jobs within the industry here, but I just couldn’t figure out where to begin. Coming from a tiny film environment in Norway the huge London scene turned out to be so overwhelming. Opening the knitting shop just seemed like the most logical thing to do. Now, don’t get me wrong, I absolutely love my job. I’m very proud of the shop and how it has progressed from a tiny market stall, after all knitting is a huge passion of mine. But it does feel like a small piece of me died when I decided not to pursue filmmaking, and this has made me very very sad. I realised that I need to tell stories to be happy!
This fall is a very busy one. Knit with attitude is celebrating its first birthday, and I’ve gone back to the university to do a second Masters, this time in screenwriting. So, if you don’t mind, I plan to broaden the focus of this blog. This is still a knitting blog, but I’ll write a bit about my film ventures as well. As in my life, there has to be room for both!
Da jeg flyttet til London planla jeg å søke på mediarelaterte jobber her, men jeg greide ikke å finne ut hvor jeg i det hele tatt skulle begynne å lete. Med bakgrunn i det bittelille filmmiljøet i Norge, ble industrien her rett og slett overveldende. Å åpne garnbutikken virket som det mest logiske å ta tak i. Ikke misforstå meg nå, for jeg simpelthen elsker jobben min. Jeg er veldig stolt over butikken og hvordan den har vokst fra den lille markedsbua som jeg startet med. Tross alt, strikking er en av mine store lidenskaper. Men det føles som om en liten del av meg døde da jeg ga opp å forfølge det å skulle jobbe med film, og dette har igjen gjort meg veldig trist. Jeg har innsett at jeg er nødt til å kunne fortelle historier for å være lykkelig!
Som sagt, denne høsten er veldig travel. Knit with attitude feirer sin første fødselsdag, og jeg har blitt student igjen for å ta min andre mastergrad, denne gang i manusutvikling. Så derfor håper jeg at du ikke har noe imot at jeg utvider fokuset i bloggen også. Dette er fremdeles en strikkeblogg, men jeg har veldig lyst til å skrive litt om filmdrømmen også. Som i livet mitt, så må det jo være rom for begge deler.
By the way, did I mention the birthday? Yes I did! You are all invited to the grand birthday celebration that will take place in the London shop Tuesday 11th! There will be wine, maybe cake, but best of all: a massive SALE! Reduced prices on absolutely ALL the yarn that I stock.
And for those of you who can’t come to the shop, the sale is of course happening online as well, not for one but for three whole days: October 10th – 12th
Forresten, nevnte jeg bursdag? Ja, det gjorde jeg! Du er herved invitert til den store ettårsfeiringen som vil finne sted i butikken Tirsdag 11. oktober. Det vil bli servert vin, kanskje blir det kake, og det beste av alt: et massivt salg! Det blir reduserte priser på absolutt alle garn i butikken.
Og får du ikke til å komme til London, så er det selvfølgelig salg i nettbutikken også. Ikke bare i én dag, men i tre hele dager til ende, 10. – 12. oktober.
Posted in Family, London on 03/09/2011 04:20 pm by MayaB
Although lately I’ve felt like my life is all about knitting, and it hasn’t been all that joyful at all. Coming from me a statement like this might come out as I have double standards, as I always tell my fellow knitters that knitting should be pleasurable, and as soon it leads to stress, discomfort, or pressure of any kind we should leave the needles to rest for a while. As knitting is something that should add positivity to our everyday life, we have to make sure we keep and nurture our creativity, motivation and passion.
When following the path of a knitting shop dream we knew that this would mean a lot of hard work, and it sure has. We opened the shop right before the Christmas season, and it soon became clear that we needed to keep the shop open on Sundays as well. So since then I’ve been working six days a week, and my only day off has been Mondays when both of my kids are attending school and nursery, the consequence is that I practically haven’t seen them. I miss them, and that makes me feel down. I know this feeling, I recognize it from when I was working with my Master Degree (even though within a completely different academic area), everything in life evolves around this that you are working on in such a way that it ends up being immersive. Yes, changing your life and starting something new is stressful, scary and incredible exiting. I need time to breath!
I det siste har jeg virkelig følt at absolutt alt handler om strikking, og det har ikke vært bare gledesfylt i det hele tatt. Når det er jeg som ytrer dette så høres det kanskje en smule dobbeltmoralsk ut, siden jeg alltid er den som sier at strikking skal være en glede. Til mine strikkevenner sier jeg alltid at så snart strikkingen bærer preg av stress, forpliktelse, og ubehag så er det på tide å la pinnene få hvile en stund. Stikking er noe som skal tilføre positivitet, derfor må vi forsikre oss om at vi beholder og verner om kreativiteten, motivasjonen og lidenskapen.
Når vi bestemte oss for å forfølge drømmen om en garnbutikk i London visste vi at vi sto foran enormt mye arbeid. Vi åpnet rett før julesesongen og det ble snart tydelig at vi også måtte ha åpent på søndager. Så siden da har jeg jobbet seks dager i uka, og min eneste fridag har vært mandager hvor begge ungene er opptatt med skole og barnehage, så jeg har praktisk takt ikke sett dem i denne perioden. Jeg savner dem, og det gjør meg nedfor. Jeg kjenner denne følelsen, jeg husker den fra da jeg fullførte Mastergraden min (selv om den var innenfor et helt annet akademisk felt). Alt i livet dreier seg om dette som du jobber så hardt med at det til slutt blir altoppslukende. Ja, det å gjøre en livsendring og starte opp noe nytt er stressende, skummelt og fryktelig spennende. Jeg trenger rom til å puste!
So we’re closing on Sundays, the shop seems to have established itself in the area, and so the need to be open “all the time” doesn’t seem so necessary anymore. And I’ll be spending more time with my family, and we’ll start enjoying this incredible remarkable huge city that we’ve moved to.
Så nå stenger vi på søndager, butikken ser ut til å ha etablert seg i nærområdet, så det å være åpen “døgnet rundt” virker ikke som så nødvendig lengre. Jeg skal tilbringe mer tid med familien min, og sammen skal vi endelig få begynt å utforske denne fantastisk fascinerende storbyen vi har flyttet til.
Last Sunday we decided to visit Tate Modern http://www.tate.org.uk/modern/default.shtm Personally I absolutely love Tate, and the opportunity it gives me to see original works by artists like Salvador Dalí and Pablo Picasso leaves me in awe. However this time the aim of our trip was to test the children’s activities http://www.tate.org.uk/families/events/modern/ We started with lunch in the espresso bar which gave Nemi the opportunity to be artistic with the camera, then we headed off to try the “Surrealist challenge”. From the Family Area we got a workbook with a route to follow of different tasks to complete and a box with the equipment needed. The conclusion was that the fun part was trying to find and spot the details showed in the book, in the Surrealist exhibition. The artistic tasks turned out to be a bit boring, Nemi wished for more materials to work with (she asked me where the wool was…) and I think the limits for the tasks were a bit too tight for creativity to really flow. Finally, we got carried away in the Tate Shop http://www.tate.org.uk/shop/, which has a huge selection of books, posters, and artists’ products. Leaving Tate I noticed that spring is here. I feel so much better now!
Sist søndag bestemte vi oss for å besøke Tate Modern. Personlig så er jeg fullstendig forelsket i Tate, det at jeg har muligheten til å se orginale verk av kunstnere som Salvador Dalí og Pablo Picasso fyller meg med den største ærefrykt og ikke minst glede! Men denne gangen så var hensikten med turen å finne ut hva Tate kunne tilby barna. Vi begynte med en trivelig lunch i Espresso baren hvor Nemi fikk være kunstnerisk med kameraet, så dro vi for å delta i den “Surrealistiske Utfordringen”. Vi fikk ei arbeidsbok som beskrev ei løype med ulike oppgaver som skulle løses og et skrin med materialer som skulle brukes underveis. I boka var det blant annet bilder av detaljer hentet fra ulike kunstverk som man skulle finne i utstillingen, og denne “skattejakta” viste seg å være den artigste biten. De kunstneriske utfordringene var nok litt kjedelige for pia vår, hun ønsket seg flere materialer å jobbe med (hun spurte hvorfor det ikke var ull i skrinet…) og jeg tror at oppgavenes begrensninger var litt for stramme til at kreativiteten virkelig skulle kunne flyte fritt. Til slutt gikk vi oss helt bort inne i Tate Shop, som har et stort utvalg av bøker, plakater, og kunstneriske dippedupper. Da vi dro fra Tate oppdaget jeg at våren er her. Jeg føler meg så mye bedre nå!
