Archive for March, 2008

Stitch & Craft Show

Yesterday I met up with Lise for the last time while I’m here in London. Going back to Norway on Tuesday this seemed like the perfect occasion The Stitch & Craft Show which is held annually at Olympia. There were exhibitions, shops, demonstrations of all sorts of techniques, and workshops going on everywhere in this hall that rooms three floors. If you are interested in embroidery or paper this would be like entering heaven. There were a little less wool, knitting and fibre, but what was there certainty was worth the trip. I really enjoyed the day and look forward to meet Lise again, wherever in London or Norway.

I går møtte jeg Lise for siste gang i løpet av dette oppholdet i London. Jeg drar tilbake til Norge på tirsdag, og hva er vel ikke en bedre anledning da enn å dra på hobbymesse? The Stitch & Craft Show holdes årlig på Olympia, som er en diger messehall. Over tre etasjer var det fullt liv med utstillinger, boder, demonstrasjoner av teknikker og kurs. Hvis du er interessert i brodering eller papir så vil nok dette være som å ankomme himmelen. Det var ikke så mye strikk, garn og ull, men det som var der var absolutt verdt turen. Jeg hadde en kjempefin dag og gleder meg til neste gang jeg skal treffe Lise igjen, være seg det blir i London eller Norge.

 

Not Another Pink Pinwheel Blanket

So the baby pinwheel blanket is finally done. Actually it was finished last Thursday, but I’ve been waiting for some decent weather to be able to take some nice pictures to show off. In the meantime I’ve had the chance to come up with a name for this design and I ended up naming it Not Another Pink Pinwheel Blanket, with reference to my post about gender specific colours. What do you think of the background? It is a skateboard ramp. On my search for a good spot, I just couldn’t resist showing you my blanket on that massive graffiti, even if it doesn’t show at all with the blanket laying over it. I’m pretty pleased with the way this blanket turned out even though I didn’t have enough yarn to do the edging I originally wanted to do. The blanket is approximately 100 centimetres diameter, and I didn’t want to end up with a blanket that wouldn’t properly wrap around the baby. I want to publish this pattern here on my blog, but I might wait until I’ve been able to whip up another blanket with the alternative edging so that I can include that in the pattern as well together with pictures of course. Tomorrow I’m going to visit and give away my present, and I really do believe the receiver will snuggle up in it just fine. I can’t wait to see her!

PinwheelBlanket3.jpg

PinwheelBlanket4.jpg

Endelig er sirkelteppet ferdig. Egentlig var det ferdig sist torsdag, men jeg har ventet på fint vær så jeg kunne få tatt noen ordentlige bilde for å vise frem. I mellomtida har jeg hatt anledning til å pønske ut et navn på dette designet, og det endte opp med å hete Not Another Pink Pinwheel Blanket (Ikke Enda ett Rosa Sirkelteppe), med referanse til innlegget mitt om kjønnspesifikke farger. Hva syns du om bakgrunnen forresten? Det er en rullebrett rampe. På min leting etter et bra sted for å ta bildet, kunne jeg rett og slett ikke motstå den massive graffitien, selv om den ikke er særlig synlig når teppet ligger oppå. Jeg er ganske fornøyd med hvordan dette teppet endte opp selv om jeg måtte nøye meg med en litt annen kanting enn den jeg hadde tenkt å bruke. Teppet er cirka en meter diameter og jeg kunne ikke risikere at det ikke ble stort nok til å kunne tulles ordentlig rundt tulla. Jeg har tenkt å publisere mønsteret her inne på bloggen, men det spørs om jeg venter litt, så jeg rekker å strikke et teppe til med den kanten jeg egentlig ville ha. Så får jeg med begge alternativene i mønsteret også, med bilder så klart. I morra skal jeg på babybesøk for å gi bort teppet, som jeg tror kommer til å falle i smak. Jeg kan ikke vente til jeg endelig får se lillepia!

 

A baby girl is born

She was born last Thursday, and suddenly I’m in a hurry to finish my “Welcome to the World”-present. Now I’m pretty pleased with the result! The green edge is the yarn I bought when I went shopping last week, which I told you about in my last entry. I think it calms down the colorwork a bit, still keeping it vibrant. But let me tell you, the picture is lying, because of the grey weather the colors are actually kind of pale compared to how they really look. I’ll try to get a more truthful result when I take pictures of the finished blanket. Since I’m in a hurry all other projects have to wait, this is definitely my priority number one.

PinwheelBlanket2.jpg

Ei lita jente ble født forrige torsdag, og plutselig har jeg fått det travelt med å bli ferdig med min “Velkommen til verden”-gave. Jeg er faktisk temmelig fornøyd med resultatet. Den grønne kanten er av det garnet som jeg kjøpte da jeg var på handletur før helga, og som jeg skrev om i forrige innlegg. Jeg syns det roer ned fargespillet litt, samtidig som det fremdeles er veldig levende. La meg bare få si at dette bildet faktisk lyger littegranne, fargene er blekere her enn i virkeligheten. Når det endelige teppet er ferdig skal jeg prøve å få tatt bilder som gjengir fargene mer sannferdig. Siden jeg nå har det travelt med å få ferdig teppet, så får alle andre prosjekter vente. Dette er definitivt prioritet nummer én.

 

Stash

Yesterday I had a lovely day meeting up with a friend of mine, and spending the day in a coffee shop eating lunch, knitting and talking. Time flies when you are having fun and the hours just flew. I mentioned in my last post how knitting can function as a negotiator between people, and how it actually helped me gain friendship that I otherwise wouldn’t have established. Lise is such a friend, we met through our common passion for knitting and now our friendship is growing closer every time we meet. Thank you for a lovely time, Lise! There is this one fact about London that I just can’t get over, and that is that in this huge city, with about 12 million people, there’s only a handful good yarn shops. I actually think that there are less than ten shops. Even in the small Norwegian city that I’m from we have more than that. It’s become a tradition that we go visiting a yarn shop before we have our lunch, and yesterday we went to Stash. They had lots of yarn (even the Norwegian Dale yarn), quite a good selection of books, but not too much haberdashery that I tend to stash up a lot. Anyway, if you’re in London this store is worth a visit.

I går hadde jeg en flott dag hvor jeg møtte ei venninne av meg til lunsj for å spise, drikke kaffe og strikke. Tiden flyr når man har det artig og timene rett og slett forsvant. Som jeg nevnte i forrige innlegg så kan strikking være en fantastisk formidler mennesker i mellom, og hvordan jeg har fått nye venner som jeg ellers ikke ville ha møtt. Lise er ei sånn venninne. Vi møttes gjennom vår felles lidenskap for strikking, og nå gror vennskapet vårt tettere for hver gang vi møtes. Takk for et kjempefint møte Lise! Det er en ting ved London som jeg bare ikke greier å komme over. Tenk i denne svære byen med rundt 12 millioner innbyggere så er det nesten ingen gode garnbutikker. Jeg tror faktisk det er så få som i underkant av ti stykker, til og med i Trondheim så har vi flere enn det. Det har blitt til en tradisjon at når vi møtes så må vi innom en garnbutikk også, og i går gikk turen til Stash. Der hadde de masse forskjellig garn (også det norske Dale garnet), en ganske så bra samling av bøker, men lite med tilbehør som jo jeg ofte ender med å hamstre opp mye av. Uansett, skulle du befinne deg i London så er denne butikken helt klart verdt et besøk.

 

Hopelessly Devoted?

Well it is absolutely is a great passion! I do find a lot of personal, ideological, not to mention political value in knitting. The greatest joy however is giving something that you made as a present and seeing the thrilled faces. No, this is not only about the unselfish act of giving; this is also about an egoistical need of confirmation. When you give away a knitted idem, people tend to love it and keep it forever, and because of that they will never forget you and always think of you with warmth as a good friend. They will also spread some good ”karma” about you, telling it directly to you, and to the people around them how crafty and creative you are. This of course depends on that you put some effort and though into giving them something suitable for their needs or their personality. When this is said, the chance for you liking them back is huge; you kind of have to like someone to put in the amount of work and time that is necessary for a knitted idem. So there you have it…the great knitted circle of love! This is also why I’m so convinced that people who knit go along just beautifully despite their individual differences. Knitting puts you in a state of mind where you are open minded, naturally curious and willing to learn. Through my knitting I gained friendships I otherwise wouldn’t even consider.

Now I’ve started yet another project, and this is actually for a dear friend of mine here in London. Or to be more precise, it is for my friend’s unborn baby girl. She was due to arrive last Wednesday, so we’re all getting a bit impatient, most of all the parents to be of course. For my version of a Pinwheel Baby Blanket I tried to chose a colour way that will contrast all the pinks that usually is loaded on small girls, as gender issues actually is a concern of mine, and I don’t want to be part of a culture which ”boxes” people from the day they are born. The main reason for me to choose this yarn, however, is the fact that it is incredible soft. It is the softest 100% pure alpaca I ever laid my hands on, and it’s wonderful to work with, not putting any strain on my wrists.

Håpløs hengivelse? Vel det er i hvert fall en stor lidenskap! Jeg finner mye personlig, ideologisk og ikke minst politisk verdi i strikkingen min. Av dette er den største glede det å gi bort noe man har strikket selv og det å se de henrykte ansiktene som følger en slik gave. Da snakker jeg faktisk ikke bare om det uselviske i handlingen det å gi, men også den rent egoistiske trangen til bekreftelse. Når du gir bort noe hjemmelaget, har mennesker en tendens til å bli glad i det og beholde det for alltid, og på grunn av dette vil de også huske deg og tenke på deg som en god og varig venn. For ikke å snakke om all den gode ”karmaen” som dette medfører. De som får en slik gave vil nok både si det direkte til deg, og til andre de møter, hvor høyt de setter pris på en slik gave og hvor flink de synes at du har vært. Det siste er riktignok avhengig av at du har lagt litt innsats og tanke bak hva du faktisk gir noen, slik at de får noe de liker eller trenger. På den andre siden så er sjansen for at du også er glad i den du gir en slik gave til temmelig stor. Man må nesten være glad i noen for å orke å legge så mye energi og tid som det strikking krever i en gave som skal gis bort. Og der har du det, strikkingens ”kjærlighetssirkel”! Jeg er også overbevist om at det er på grunn av den at strikkere går så godt over ens til tross for individuelle forskjeller og synspunkter. Strikking medfører en bevissthet hvor man er åpen til sinns, lærevillig og naturlig nysgjerrig. Gjennom strikkingen har jeg for eksempel fått flere nye vennskap som jeg ellers aldri ville ha vurdert muligheten for engang.

Så nå har jeg satt i gang enda et prosjekt, og dette er faktisk til en god venninne av meg her i London. Eller for å være mer presis så er det til min venninnes ufødte datter. Termindagen hennes var forrige onsdag, så nå er vi alle litt utålmodige på å få møte henne, ikke minst de vordende foreldrene. Til min versjon av sirkelteppet (kjent som ”pinwheel” i utallige variasjoner) har jeg valgt farge på garnet som helst skal være en kontrast til alt det rosa som blir lasset på alle nyfødte jenter. Kjønnsroller er noe jeg er litt opptatt av, og jeg vil helst ikke være en del av en kultur som kategoriserer mennesker allerede fra dag én. Hovedgrunnen min til å velge dette garnet er allikevel hvor utrolig mykt det er, det er det mykeste alpakkagarnet jeg har vært borti. Lett å arbeide med så det medfører ingen belastning for håndleddene mine. Deilig!

 

Just letting you know…

…that I haven’t abandoned my blog again. It’s just that I’m back in London! Me and my family are staying here for a month so that I can finish some work on my master degree, and that is also the reason for the lack of knitting these days. Anyway I’m planning a huge shopping spree in a few days which definitely will involve yarn and I promise to give you all the details as soon as I’m done spending a lot of money.

—————————————————–
Jeg ville bare forsikre dere om at jeg ikke har forlatt bloggen min enda en gang. Det er bare det at jeg er tilbake i London! Vi er her i en måneds tid sånn at jeg skal få gjort ferdig noe av arbeidet med mastergraden min, og det er også derfor det for tiden blir strikket litt mindre her i gården. Uansett så planlegger jeg en større handletur som definitivt vil involvere garn, og jeg lover å komme tilbake med detaljer derfra så snart jeg er ferdig med å bruke penger.