Inspiration
Posted in Ideology and politics, Uncategorized on 03/20/2010 10:16 pm by MayaBWhat inspires you? And where do you go to find inspiration? What about the difference between when you are happy, healthy and bursts with energy, and when you are mellow, tired and the energy is low? I’m thinking a lot about this these days, and would really like to know your thoughts about this. I would be very pleased if any of you would take your time to comment and tell me: what inspires you?
Speaking about myself I would have to say that a cup of delicious vanilla sweetened latte and good atmosphere at one of my favourite cafés is a good start. Something else that really inspires me is the way people more and more tend to incorporate their attitudes and values into their knitting. It seems to me that the acknowledgement of knitting as a means of expression of ideas (as well as and in addition to expressing cultural heritage and esthetical design) is gaining wider and wider territory. Guerilla knitting, also known as graffiti knitting, is a good example of this. I’ve been a fan of guerilla knitting ”forever”, and I have written about it earlier here and here. Guerilla knitting is dressing different objects in public space using knitting and crocheting. The reasons for doing this can be many. Some emphasize Guerilla knitting as a means to feminize the growing world of street art through an expression that is both beautiful and nondamaging. This is an article with this perspective published by CNN last December. Others emphasise Guerilla knitting as a way of claiming public space back to the public, protesting against the commercializing of our common urban environments through visual pollution caused by multibillion companies and their massive advertising campaigns. No matter how you chose to define it, Guerilla knitting, like all knitting, is a manifestation of the personal voice, the difference is that it is public and visible to all so more people will have the opportunity to notice it. Any handcrafted idem is a unique individual statement, it cannot be duplicated or mass-produced, it represents an individual voice. It can, but it doesn’t have to be a result of a political or philosophical statement, or claim to bring any kind of answers to the world. It usually is a result of the immediate, the moment, of the inspiration. You are spending the day in the park, it is a warm and sunny summer day, enjoying the sun you knit up a little something by imagination and decides that it will be fun to stitch it up in a tree. Later, a cold winter day, someone notices your piece while rushing by and gets inspired! I often find the immediate, the in the moment expression, the most meaningful one.
Just down the road from where I live, someone has locked a white bike to the street light pole. It has been standing there for a very long time and no one has removed it yet. Maybe nobody notices it? When someone put it there, or why, is a mystery to me. What are they trying to express? This bike is screaming for a knitted accessory, and I really want to make one. Everyday when I go out I think to my self “the bike must have been removed now, and I didn’t get around to knit for it”. But every day it’s still there, naked and white, waiting for me to come and stitch it up. Now, that is what I call inspiration!
Hva inspirerer deg? Og hvor leter du etter inspirasjon? Hva med når du er frisk og glad, til forskjell med når du er sliten og tungsindig. Jeg tenker mye på dette med inspirasjon for tiden, og vil veldig gjerne vite hva du tenker om dette. Jeg blir veldig glad om du tar deg tid til å legge igjen en kommentar og fortelle meg litt om hva som inspirerer deg.
Når det gjelder meg selv så må jeg si at en kopp med kaffe latte med vaniljesirup og avslappende stemning på en av mine favoritt cafeer er en god start. Noe annet som virkelig inspirerer meg er hvordan flere og flere bruker strikking til å uttrykke holdninger og verdier. Det virker på meg som om strikkingens anerkjennelse som uttrykksform for ideer (i tillegg til å uttrykke kulturarv og estetisk design) blir større og større. Guerilla strikking, også kjent som graffiti strikking, er et godt eksempel på dette. Jeg har vært tilhenger av guerilla strikking lenge, og har skrevet om det tidligere, her og her. Guerilla strikking er å kle objekter i det offentlige rom med strikk eller heklerier, og grunnen til å gjøre dette kan være flere. Noen legger vekt på guerilla strikking som en feminisering av gatekunsten gjennom et nytt uttrykk som er både visuelt vakkert og ikke-ødeleggende på omgivelsene. Her finner du en artikkel med denne vinklingen utgitt av CNN sist desember. Andre legger vekt på guerilla strikking som en metode for å kreve tilbake det offentlige rom, en protest mot kommersialiseringa av vårt felles urbane landskap gjennom visuell forurensing forårsaket av store selskaper og deres massive reklamekampanjer. Uansett hvordan du velger å definere det, guerilla strikking i likhet med all strikking er en manifestasjon av den personlige stemme, forskjellen ligger i det at det er synliggjort for flere slik at flere får muligheten til å legge merke til det. Enhver håndlaget gjenstand er et unikt individuelt uttrykk, det kan ikke dupliseres eller masseproduseres, det representerer en personlig stemme. Den kan, men må ikke nødvendigvis være et resultat av en politisk eller filosofisk holdning, eller hevde å bringe noen form for svar til verden. Vanligvis er den et resultat av nuet, av øyeblikket, av inspirasjonen. Du tilbringer en dag i parken, det er en varm og solrik sommerdag, mens du nyter solen strikker du opp noe fra fantasien og bestemmer deg for at det vil være artig å sy dette fast opp i et tre. Senere, en kald vinterdag, legger noen merke til det du har laget i det de haster forbi, og blir inspirert! Jeg finner ofte det momentære, øyeblikkets uttrykk, som det mest meningsfulle.
Rett ned i gata der jeg bor har noen låst fast en hvit sykkel til lyktestolpen. Sykkelen har stått der veldig lenge og ingen har fjernet den enda. Kanskje det er ingen som legger merke til den? Når den ble plassert der, eller hvorfor, er meg et mysterium. Hva skal den uttrykke? Denne sykkelen formelig roper etter strikket tilbehør, og jeg har så lyst til å lage noe. Hver dag når jeg skal til å gå ut så tenker jeg for meg selv at nå er den sikkert fjernet, og det før jeg rakk å strikke til den. Men neida, den står der fremdeles, like hvit og naken, ventende på at jeg skal komme å kle på den. Nå, det er hva jeg kaller inspirasjon!
03/20/2010 at 22:58
Spennende tanker. Og sykkelen hadde definitivt kledd noe strikket. Bare sett i gang! 😀
03/21/2010 at 10:04
Nå om dagen er det rent for mye som inspirerer meg i hverdagen. Jeg får mange gode ideér fra forum, og ikke minst fra blogger. Nå høres det ut som jeg aldri beveger meg ut av huset, men det gjør jeg jo. Jeg elsker å sitte på kafé og kikke på folk i vinduet, og på jobb benytter jeg anledningen til å titte litt ekstra på folk, se hva de har på seg ogsåvidere.
Jeg er antakeligvis mottakelig for inntrykk om våren. For følelsen av å ha gått til dvale i løpet av den lange vinteren, og til å våkne opp og bli overveldet av inntrykk hver eneste dag er overveldende akkurat nå.
Så kanskje det hele kan kortes ned til én enkelt ting?
Det er lyset/sola som inspirerer meg!
Artige tanker du hadde. Og sykkelen høres helt klart ut som den trenger litt TLC!
03/21/2010 at 10:35
Spennende tanker. Den sykkelen trenger noen blomster i fargerike farger.
Mye som inspirerer, jeg ser strikkede plagg på tv, i blogger, på forum og ute, som gir inspirasjon. Og strikketreff, det er masse masse inspirasjon
03/21/2010 at 13:42
I vote for something in black for the bike – make it look like a zebra!
03/22/2010 at 19:41
Hi Maya,
just reading your blog. In London people leave white bikes in memory of a cyclist who has died in a car accident..
03/22/2010 at 21:24
I know. I found out, and posted an entry about that earlier to day. I find the symbolism of the “ghost bikes” strong and beautiful! A very important expression of memorial to make drivers remember to drive more carefully and pay more attention in the traffic.
03/27/2010 at 04:11
Hello,
I really enjoy your blog and your thoughtfulness. I appreciate what you are doing with your life and your work. I thought you might be interested in what some members of my knitting group did last week, for Knit for Peace day.
From a member:
I made a video when we went out at 7 am and put it on YouTube
http://www.youtube.com/watch?v=9BWCGOFZliA
I explained it thus:
Knitters in Central PA wrapped the cold hard gun of war in soft warm knit fabric to warm the hearts of passers by.
You can share this if you like.
There are many wonderful pictures I would like to share with you, too, so please, if you are interested, email me, and then I can email you the pictures. We even had a little story in our local paper!
Over 50 people knit the squares that were put up on the cannon.
I was very inspired by this project. I read Alice Walkers blog about peace, and I thought a lot about peace and being peaceful while I was knitting my bright pink square. I felt connected.
This has made me want to do more knitivism, and more radical acts of knitting in public, maybe even knitting performance art. I am just a radical that way.
peace to you,
Cnyttan
Krystn Madrine
Central Pennsylvania, USA