Easter knitting

I am celebrating Easter in bed. My mom came from Norway to visit us bringing lots of Norwegian food and sweets. We were planning to party! My husband and I had our ten-year anniversary day as a couple on Thursday. We were planning to celebrate! I’m in bed with the worst tummy ace ever, and I’m feeling very very sorry for my self. So this entry is actually written with the intention to whine. Happily there is knitting! The picture shows what my needles are busy with these days. These projects are soon done, so after all, something good comes out of staying in bed too.

Jeg feirer påske i senga. Mamma kom helt fra Norge for å besøke oss, og hun hadde med masse norsk mat og påskemarsipan. Vi hadde planlagt å feste! Min kjære og jeg hadde tiårsdag som kjærester på torsdag. Vi hadde planlagt å feire! Men nei, jeg er i seng med den verste omgangsyka noensinne, og jeg synes veldig synd på meg selv. Så dette er rett og slett et sutreinnlegg. Heldigvis så finnes strikking! Bildet viser hva pinnene mine er opptatt med for tiden. Disse prosjektene er jeg snart ferdig med, så til tross for magevondt, noe godt kommer det ut av å tilbringe tid i senga også.

 

Errata

The Little Devil pattern has been corrected. Please download it again, if you have an earlier version as the old version turned out to have faults. Thanks to the lovely knitters who brought my attention to this.

Little Devil mønsteret har blitt rettet opp. Vær snill å laste det ned på nytt hvis du har en tidligere versjon. Tusen takk til de strikkerne som gjorde meg oppmerksom på feilen.

 

Ghost Bikes

The bike doesn’t call for me anymore. After reading my last entry a friend of mine made me aware of the reason for white bikes being placed around in cities all over the world. They are memorials for cyclists being killed while riding their bikes. These bikes represent a symbolism that strongly conveys its message loud and clear, and there is definitely no need for me to come and disturb this expression with knitted accessories. To learn more about the ”Ghost bikes” follow the links below.

Ghostbikes.org
Photo gallery – The Guardian
Article – The Daily Mail

Den hvite sykkelen roper ikke på meg lengre. Etter å ha lest mitt forrige innlegg, så gjorde en venn meg oppmerksom på hvorfor hvite sykler plasseres rundt i byer over hele verden. Syklene er minnesmerker for myke trafikanter drept i trafikken mens de syklet. Disse syklene representerer en symbolikk som i seg selv formidler sitt budskap høyt og tydelig, og det er helt unødvendig at jeg kommer og tukler med dette uttrykket med strikkeriene mine. Vil du finne ut mer om ”Ghost bikes” så kan du følge lenkene over.

 

Inspiration

What inspires you? And where do you go to find inspiration? What about the difference between when you are happy, healthy and bursts with energy, and when you are mellow, tired and the energy is low? I’m thinking a lot about this these days, and would really like to know your thoughts about this. I would be very pleased if any of you would take your time to comment and tell me: what inspires you?

Speaking about myself I would have to say that a cup of delicious vanilla sweetened latte and good atmosphere at one of my favourite cafés is a good start. Something else that really inspires me is the way people more and more tend to incorporate their attitudes and values into their knitting. It seems to me that the acknowledgement of knitting as a means of expression of ideas (as well as and in addition to expressing cultural heritage and esthetical design) is gaining wider and wider territory. Guerilla knitting, also known as graffiti knitting, is a good example of this. I’ve been a fan of guerilla knitting ”forever”, and I have written about it earlier here and here. Guerilla knitting is dressing different objects in public space using knitting and crocheting. The reasons for doing this can be many. Some emphasize Guerilla knitting as a means to feminize the growing world of street art through an expression that is both beautiful and nondamaging. This is an article with this perspective published by CNN last December. Others emphasise Guerilla knitting as a way of claiming public space back to the public, protesting against the commercializing of our common urban environments through visual pollution caused by multibillion companies and their massive advertising campaigns. No matter how you chose to define it, Guerilla knitting, like all knitting, is a manifestation of the personal voice, the difference is that it is public and visible to all so more people will have the opportunity to notice it. Any handcrafted idem is a unique individual statement, it cannot be duplicated or mass-produced, it represents an individual voice. It can, but it doesn’t have to be a result of a political or philosophical statement, or claim to bring any kind of answers to the world. It usually is a result of the immediate, the moment, of the inspiration. You are spending the day in the park, it is a warm and sunny summer day, enjoying the sun you knit up a little something by imagination and decides that it will be fun to stitch it up in a tree. Later, a cold winter day, someone notices your piece while rushing by and gets inspired! I often find the immediate, the in the moment expression, the most meaningful one.

Just down the road from where I live, someone has locked a white bike to the street light pole. It has been standing there for a very long time and no one has removed it yet. Maybe nobody notices it? When someone put it there, or why, is a mystery to me. What are they trying to express? This bike is screaming for a knitted accessory, and I really want to make one. Everyday when I go out I think to my self “the bike must have been removed now, and I didn’t get around to knit for it”. But every day it’s still there, naked and white, waiting for me to come and stitch it up. Now, that is what I call inspiration!

Hva inspirerer deg? Og hvor leter du etter inspirasjon? Hva med når du er frisk og glad, til forskjell med når du er sliten og tungsindig. Jeg tenker mye på dette med inspirasjon for tiden, og vil veldig gjerne vite hva du tenker om dette. Jeg blir veldig glad om du tar deg tid til å legge igjen en kommentar og fortelle meg litt om hva som inspirerer deg.

Når det gjelder meg selv så må jeg si at en kopp med kaffe latte med vaniljesirup og avslappende stemning på en av mine favoritt cafeer er en god start. Noe annet som virkelig inspirerer meg er hvordan flere og flere bruker strikking til å uttrykke holdninger og verdier. Det virker på meg som om strikkingens anerkjennelse som uttrykksform for ideer (i tillegg til å uttrykke kulturarv og estetisk design) blir større og større. Guerilla strikking, også kjent som graffiti strikking, er et godt eksempel på dette. Jeg har vært tilhenger av guerilla strikking lenge, og har skrevet om det tidligere, her og her. Guerilla strikking er å kle objekter i det offentlige rom med strikk eller heklerier, og grunnen til å gjøre dette kan være flere. Noen legger vekt på guerilla strikking som en feminisering av gatekunsten gjennom et nytt uttrykk som er både visuelt vakkert og ikke-ødeleggende på omgivelsene. Her finner du en artikkel med denne vinklingen utgitt av CNN sist desember. Andre legger vekt på guerilla strikking som en metode for å kreve tilbake det offentlige rom, en protest mot kommersialiseringa av vårt felles urbane landskap gjennom visuell forurensing forårsaket av store selskaper og deres massive reklamekampanjer. Uansett hvordan du velger å definere det, guerilla strikking i likhet med all strikking er en manifestasjon av den personlige stemme, forskjellen ligger i det at det er synliggjort for flere slik at flere får muligheten til å legge merke til det. Enhver håndlaget gjenstand er et unikt individuelt uttrykk, det kan ikke dupliseres eller masseproduseres, det representerer en personlig stemme. Den kan, men må ikke nødvendigvis være et resultat av en politisk eller filosofisk holdning, eller hevde å bringe noen form for svar til verden. Vanligvis er den et resultat av nuet, av øyeblikket, av inspirasjonen. Du tilbringer en dag i parken, det er en varm og solrik sommerdag, mens du nyter solen strikker du opp noe fra fantasien og bestemmer deg for at det vil være artig å sy dette fast opp i et tre. Senere, en kald vinterdag, legger noen merke til det du har laget i det de haster forbi, og blir inspirert! Jeg finner ofte det momentære, øyeblikkets uttrykk, som det mest meningsfulle.

Rett ned i gata der jeg bor har noen låst fast en hvit sykkel til lyktestolpen. Sykkelen har stått der veldig lenge og ingen har fjernet den enda. Kanskje det er ingen som legger merke til den? Når den ble plassert der, eller hvorfor, er meg et mysterium. Hva skal den uttrykke? Denne sykkelen formelig roper etter strikket tilbehør, og jeg har så lyst til å lage noe. Hver dag når jeg skal til å gå ut så tenker jeg for meg selv at nå er den sikkert fjernet, og det før jeg rakk å strikke til den. Men neida, den står der fremdeles, like hvit og naken, ventende på at jeg skal komme å kle på den. Nå, det er hva jeg kaller inspirasjon!

 

DIY Photography Light Box

Photographing yarn, or actually any object, can be a tricky thing. Especially when it comes to making sure that the colours comes out accurate. If you are very into photography you might have solved this issue by investing in an expensive camera that lets you manually adjust exposure and white balance, if not using a light tent or light box can be a good solution. The problem is that these are quite expensive too. Ages ago I read a very good tutorial on a photographing web site on how to make a light box your self, I made one, and were pretty pleased with how my pictures came out after using it. Of course the light box was not one of the things we prioritized bringing with us when we moved, so now when I received new yarns for my web shop and needed to take good pictures of them, I had to make a new one. Since I don’t remember the web site where I found the original tutorial I decided to make a tutorial my self, hoping that this can be useful to some of you.

Å fotografere garn, eller faktisk et hvert objekt, kan være en utfordring. Spesielt hvis man vil være sikker på at fargene blir gjengitt riktig. Hvis du er veldig interessert i fotografering så har du kanskje løst dette ved å investere i et dyrt kamera som lar deg justere hvitbalanse og eksponering manuelt, hvis ikke så kan det å bruke et lystelt eller en lysboks være en løsning. Problemet er bare at disse kan være temmelig dyre også. For lenge siden leste jeg en veldig bra oppskrift på et nettsted for fotoentusiaster om hvordan man kunne lage sin egen lysboks. Jeg lagde en slik boks og ble veldig fornøyd med resultatet da jeg så hvor fine bildene mine ble. Selvfølgelig var ikke lysboksen en av de tingene som ble prioritert da vi skulle flytte, og nå når jeg mottok nytt garn som trengtes å fotograferes til nettbutikken, måtte jeg lage en ny en. Siden jeg ikke husker hvor jeg fant den opprinnelige oppskriften på lysboksen, fant jeg ut at jeg skulle lage en forklaring selv, som forhåpentligvis vil kunne være til nytte for noen av dere.

To make your own light box you need a box. I prefer to use one that is as square as possible. It can be any size; the one I’m using here is quite small but will work fine when photographing small objects, like a ball of yarn. You also need measuring tape or a ruler, something to mark with like a pencil, paper knife and scissors, white fabric (I used plain cotton) and something to attach the fabric with like Gaffer tape, and finally you need glue and white card (I used a glue stick and two sheets of A1 170g). The most important part of the light box is the lights, and I’ll come back to that at the end of this tutorial.

For å lage din egen lysboks trenger du en boks. Jeg foretrekker en som er så kvadratisk som mulig. Den kan ha hvilken størrelse som helst, den jeg lager her er ganske liten, men vil fungere fint til fotografering av små ting, som et garnnøste. Du trenger også målebånd eller en stor linjal, en blyant, papirkniv og saks, hvit tøy (jeg brukte helt enkel bomull) og noe til å feste tøyet til boksen med som for eksempel Gaffa tape, og til slutt så trenger du lim og hvit kartong (jeg brukte limstift og to A1 ark på 170g). Det viktigste til lysboksen er selve lysene, og det kommer jeg tilbake til på slutten av forklaringen.

Measure in 2” from the side of the box marking multiple points around the edge. Connect these points with your ruler, and you should now have an even and centred 2” frame. Repeat on all sides, leaving the top and bottom of the box alone.

Mål 5 cm fra kanten på boksen og marker med flere punkter rundt sidene. Bruk linjalen til å tegne linjer igjennom alle punktene. På denne måten bør du få en jevn og sentrert 5 cm tykk ramme. Gjør dette på alle sidene, du trenger ikke å markere toppen og bunnen på boksen.

Cut out the boxes you have drawn, then cut off the flaps on the top leaving the bottom intact.

Skjær ut firkantene du har tegnet, så skjærer du av klaffene på toppen av boksen, la bunnen være intakt.

Now measure and draw 2” strips on your white card, you’ll need 16 strips, cut them out with your scissors.

Nå skal du måle opp 5 cm tykke striper på den hvite kartongen. Du trenger 16 slike pappstrimler, klipp de ut når du er ferdig.

Glue the strips to the inside of the box, completely dressing all the sides.

Lim pappstrimlene inn i boksen, kle alle sidene.

Take another sheet of the white card and cut a piece that is the same width as the inside of your box but the length much longer, and place it so that it curves to the bottom. Fold the excess card over the top edge and secure with tape. Make sure there are no creases or folds on the card, as this will show up in your pictures.

Ta et nytt ark med hvit kartong og klipp det til slik at bredden er den samme som innsiden på boksen din, men la lengden være mye lengre. Plasser kartongen slik at den ligger i en kurve ned mot bunnen. Brett rundt øverste kant og fest på baksiden med Gaffa.

Now you are ready to dress the outside of your box.

Nå er du klar til å kle boksens utside.

You need to cut two pieces of fabric that will cover left and right side of the box, and one that is big enough to cover the top. Attach using the Gaffer tape.

Du trenger å klippe til to stykker tøy til å dekke høyre og venstre side, og ett litt større stykke til å dekke toppen. Fest med Gaffa.

There you have it, your own light box. It looks like homemade, it IS homemade, but works like wonder! As I mentioned earlier the most important part of the box is the lighting, and what I’m showing you here for illustration really isn’t optimal, still I wanted to show you the box in action. Ideally you would light the top, a desk work lamp would do, and only use side lighting to adjust shadows and such. You would also use full spectrum light bulbs that cast white light instead of the yellow light that standard light bulbs will cast. I didn’t have any of these alternatives at hand when making the box, but still, as you can see …

Det var det, du har nå laget din egen lysboks. Den ser hjemmelaget ut, den ER hjemmelaget, men den gir et flott resultat! Som jeg nevnte tidligere så er den viktigste delen av lysboksen selve lyssettingen. Det jeg viser her er slett ikke en optimal løsning, men jeg ville allikevel vise frem lysboksen i aksjon. Ideelt så ville du ha lyssatt boksen ovenfra, en god gammeldags skrivebordslampe ville ha gjort susen, og du ville bare brukt sidelys til å justere skygger og sånt med. Du ville også bruke full spekter lyspærer som gir et mer hvitt lys, enn vanlige “huspærer” gjør. Jeg hadde verken pærer eller lampe tilgjengelig da jeg lagde boksen, men allikevel, som du kan se …

… the result is still pretty neat, isn’t it?

… resultatet ser slettes ikke verst ut, ikke sant?

 

I love gifts!

Secret Friend is a well known concept among craft forums, also in the forums I’m a member of. I just received this wonderful and fully packed gift from my, not so secret anymore, friend leneMJ from the Norwegian forum Hobbyforum. Thank you so much!!!

Hemmelig Venn begynner å bli et kjent konsept innenfor de fleste hobby- og håndarbeidsforum. Jeg fikk nettopp en fantastisk og innholdsrik gave fra min (ikke så veldig hemmelige) venn leneMJ fra Hobbyforum. Tusen takk skal du ha!!!

 

Revelation

I’ve finally finished something, and though it’s just a little knit it still gives me that thrill of self-satisfaction having made something beautiful by myself. This baby hat is based on a traditional Scandinavian design called ”djevleluer”, which translates to devils’ hats in English. You’ll probably find lots of different versions of these hats if you search the Web. Mine is published on this site on the page called ”Patterns and Graphs”, and you can download it for free. In my previous entry I asked if anyone knew what I was making, I actually forgot that the Scandinavians would have an advantage answering the question, since these hats are quite known among us. So no wonder most of the Scandinavians who answered got it right. Of the 12 replies I got, these had the right answer: Duvi, Siri, Frk.Badegakk, Gyldenkron, Sol, Katerina, Torunn.

And the winner is (drum roll) Gyldenkron!!! I’ll send you your prize ASAP. Congratulations!

Endelig har jeg fått gjort ferdig noe, og selv om det var et lite prosjekt er det allikevel en egen selvtilfredshet ved det å ha laget noe fint på egenhånd. Denne luen er av en tradisjonell skandinavisk type kalt djevlelue. Det finnes sikkert en rekke varianter av denne publisert på Internett. Min versjon har jeg lagt ut her på bloggen på den siden som heter “Pattern and Graphs”. Jeg har dessverre ikke overskudd til å også publisere mønstrene mine på norsk, men det dreier seg om veldig enkle prosjekt så de kan jo kanskje fungere som en bra start for å prøve seg på engelskspråklige mønster. Mønstrene er gratis og kan lastes ned. I mitt forrige innlegg spurte jeg om noen kunne se hva det var jeg hadde strikket. Det falt meg ikke inn engang at skandinaviske lesere ville ha en stor fordel siden dette er ganske kjente luer blant oss. Så det er ikke rart at de fleste som hadde riktig svar er fra Norge. Av de tolv som svarte hadde disse rett: Duvi, Siri, Frk.Badegakk, Gyldenkron, Sol, Katerina, Torunn.

Vinneren er (trommevirvel) Gyldenkron!!! Jeg skal få sendt av gårde premien så snart helga er over. Gratulerer!

 

Trendy knitting?

I was in the local laundry the other day needing to use one of their huge tumble dryers. As I was waiting for my wash to dry I picked up my knitting thinking I could knit a few rows as I was waiting. This little old man was looking at me and started to giggle to him self. I lifted my head and looked at him. He smiled at me and said, ”Do they really still do this?” I was actually a bit surprised and said ”Uhm…huh…knitting?” He said, ”Yes, I remember that my Mom used to do this, you must be one of the very few left!” He was still giggling, probably thinking that I was extremely old fashioned. ”What a strange little old man!” I thought to my self, and didn’t reflect more on our conversation. But the last few days our meeting has come back to me, and it made me think about knitting and it’s new popularity.

Growing up in the 80’ies my Grandma taught me how to knit. I do remember the concern she had about how knitting knowledge was about to disappear. The 80’ies were definitely the era of consumption, massive consumption. Once I asked a neighbour if she had a darning needle I could borrow cause I’d lost mine. She looked at me with a strange look telling me off with ”No, I don’t have those things, I buy all the clothing we need”. With this consumption, which was considered a natural part of being modern, knowledge about knitting was on its way to disappear completely (together with lots of other constructive women’s art and crafts culture, but that is the topic of another discussion). You were almost depended on some family member, like a mom, aunt or a grandmom to get the opportunity to learn how to knit.
It is definitely a different situation today.

“The interest in knitting is about to fade” says Dr Jo Turney in the latest issue of Crafts Magazine. The conclusion of the article is that knitting’s mainstream success is ”creating a culture of boredom and indifference. Been there, done that.” Like any other fashion trend it is now on it’s way out into nowhere again. I could not agree less, and let me explain why. Fashion and trends are about the new and getting it. It is about consumption. Knitting is absolutely part of a new ”wave” of thinking that has risen and grown tremendously over the last years, but is it trendy? Consumerism as we saw it in the 80’ies has definitely turned to a more moderate way of living, because of the simple fact that it has become clear that our world can’t bear it, it is not sustainable. I don’t see this as a trend but as an act of necessity. Still, luxury to a certain degree is important, being able to treat your self and others is one of the flavours of our existence. There is nothing wrong with wanting something new and beautiful. It is the amount of our ownings and to what extent we let our things define our lives and ourselves that are questionable. Therefore a new consciousness toward ethical and environmental friendly consumption has raised, again I don’t think that this is a trend but an act of necessity. I believe that knowledge about knitting and other constructive ”down-to-earth” crafts has grown as a result of this general change of attitude in our society. Being able to make something useful, like clothing, from scratch, is thought of as useful skills to inhibit not as a rarity anymore. Old crafts and techniques are definitely valued more these days (completely justified and about time if you ask me). Should they still be considered old fashioned in our fast paced world? Absolutely not! One keyword here is availability. As I mentioned, earlier, to be able to learn the skill of knitting you were almost depended on someone to teach you how to do it. This has changed because of the digital revolution we have witnessed and are right in the middle of. Everything is accessible, also knowledge about knitting. The Web is filled with resources on everything: old and new techniques, historically and today’s use of colour, new and old types of fibre, the pond of knowledge is bottomless. Not only can we access all this information, we also have access to each other. I believe that through being able to communicate across geographic boundaries, being able to share different cultural heritage with each other, knitting has renewed itself and is under constantly development. A kind of fibre, a garment or a fancy colour might be trendy, but knitting in it self isn’t, it is part of our society’s evolution.

So, as you can see I’m having a philosophical moment today, and having bore with me through this long string of thoughts, I do think you deserve a treat. Therefore a contest! (That also is a teaser) Can you figure out what I’ve been knitting on lately? I’m about to sew it up, and I’m almost done writing the pattern, which will be published here on the blog in the very near future. I’ll make a drawing from those of you who can figure it out, and the prize will be one lovely ball of pure MILK fiber, which is the yarn used in this project.

Her om dagen dro jeg til vaskeriet i nabolaget fordi jeg trengte å bruke den store tørketrommelen de har der. Mens jeg ventet på at vasken min skulle tørke fisket jeg opp strikketøyet fra veska og tenkte at jeg kunne få unna en runde eller ti når jeg først satt der. Jeg la merke til at en liten gammel mann kikket på meg og begynte å fnise for seg selv. Jeg kikket spørrende tilbake på han, og han sa ”Gjør de fremdeles dette?” Jeg ble litt usikker på hva han mente og svarte ”Uhm…huh…strikking?” Han sa ”Ja, jeg husker at mora mi pleide å gjøre det der, du må være en av de aller siste som er igjen!” Han fniste fremdeles og tenkte antakeligvis at jeg var fryktelig gammeldags. ”For en merkelig liten mann!” tenkte jeg for meg selv og ofret ikke samtalen vår noe mer oppmerksomhet. De siste dagene har jeg stadig kommet på vårt lille møte igjen, og det har fått meg til å fundere litt over strikkingens nye popularitet.

Jeg vokste opp på 80-tallet og det var min bestemor som lærte meg å strikke. Jeg husker at hun var bekymret over at det å kunne strikke var på vei ut, og hvordan kunnskapen om dette var i ferd med å forsvinne. 80-tallet var definitivt storforbrukets tidsalder, og hvilket massivt forbruk. En gang spurte jeg nabodama om hun kunne låne meg en stoppenål for jeg hadde mistet min. Hun så på meg med et blikk som om jeg skulle være fra Mars og sa ”Nei, jeg har ikke sånne ting, jeg kjøper alle klærne våre jeg skjønner du.” Som et resultat av dette forbruket, som på denne tiden ble sett på som en naturlig del av det å være moderne, var kunnskapen om det å strikke på vei til å forsvinne fullstendig (sammen med en rekke andre kvinnehistoriske kulturelle og kunstneriske uttrykk, men det er et tema for en annen diskusjon). Du var så og si avhengig av å kjenne noen som fremdeles strikket, en mor, tante eller bestemor for å kunne få muligheten til å lære deg å strikke. Dette har definitivt endret seg.

”Interessen for strikking er i ferd med å avta” sier Dr. Jo Turney i den siste utgaven av Crafts Magazine. Artikkelen konkluderer med at strikkingens folkelige (mainstream) suksess ”skaper en kjedelig og ensartet kultur. Har allerede sett det, har allerede gjort det.” Som en hvilken som helst motebølge er strikkingen nå på vei ut i det store intet igjen. Jeg kunne ikke ha vært mer uenig, og la meg forklare hvorfor. Moter og trender handler om ”det nye” og om erverve seg dette, det dreier seg om forbruk. Strikkingens økende popularitet er definitivt en del av en ny ”bølge” som har oppstått og vokst noe enormt i løpet av de siste årene, men er strikking trendy? Forbruk som vi så det på 80-tallet har endret seg i en mer moderat retning, fordi verden er ikke i stand til å bære belastningen ved massivt storforbruk, det er ikke bærekraftig. Jeg ser ikke på denne endringen som en trend, men som en endring av nødvendighet. Allikevel, luksus til en viss grad er viktig, å være i stand til å skjemme bort seg selv og andre er noe av det som gir ekstra smak på tilværelsen. Det er ikke noe galt i å ønske seg noe nytt og vakkert. Det er mengden av det vi eier og hvordan vi lar tingene våre definere hvem vi er som er dét som det bør stilles spørsmål ved. Derfor ser vi oppblomstringen av en ny bevissthet rettet mot etisk og miljøvennlig forbruk, igjen, jeg tror ikke dette handler om trend, men en nødvendig utvikling. Jeg tror at interessen for strikking og andre konstruktive ”jordnære” håndverk har vokst som et resultat av denne holdningsendringen i samfunnet. Det å være i stand til å lage noe nyttig, som klær, helt fra grunnen av, blir nå sett på som verdifull kunnskap, ikke som en raritet. Gamle håndverksteknikker er mer verdsatt i dag (absolutt på tide spør du meg). Er de allikevel å regne som gammeldagse i vår moderne verden? Nei det er de ikke! Et nøkkelord her er tilgjengelighet. Som jeg nevnte tidligere, å skulle kunne lære seg å strikke var tidligere avhengig av at du kjente noen som kunne bringe kunnskapen videre til deg. Dette er ikke lengre tilfellet på grunn av den digitale revolusjonen vi nå står midt oppi. Alt er tilgjengelig, også kunnskap om strikking. Internettet er fylt med ressurser om alt: gamle og nye teknikker, historisk og samtidig bruk av farger, nye og gamle fibre, kunnskapens hav er utømmelig. Ikke bare har vi tilgang til all informasjon, vi har også tilgang på hverandre. Jeg tror at ved å være i stand til å kommunisere på tvers av geografiske grenser og ved å kunne dele hverandres kulturhistoriske bakgrunn så har strikkingen fornyet seg selv og den er under konstant utvikling. En type fiber, en fancy farge, eller et plagg kan være trendy, men ikke strikking i seg selv. Strikking er med på samfunnets utvikling.

Så, som du skjønner så er jeg i det filosofiske hjørnet i dag, og siden du har holdt ut den lange tankerekka mi, synes jeg at du fortjener en godbit. Derfor: en konkurranse! Kan du se hva det er jeg strikker på for tiden? Jeg skal akkurat til å montere, og jeg er nesten ferdig med å skrive ned mønsteret som jeg snart skal publisere her på bloggen. Jeg kommer til å trekke en vinner blant de av dere som har rett, og vinneren får et nøste med deilig pure MILK fiber, som er det garnet jeg har brukt i prosjektet.

 

At Greenwich Market

I’m about to get ready for my second weekend at Greenwich Market, still motivated and eager to go after my experiences last week. I think I got off with a pretty good start. Even thought the sales went slow, I had the chance to talk to a lot of people about my passion for knitting and how I think knitting as an activity can be used to make the world a better place. I got lots and lots of great feedback, and some good ideas about how to make my stall more interesting and fun, as you can see it looks quite empty, but this will change I promise you. I’ve ordered more yarns that I hope will arrive next week together with some pattern books and lovely Knit Picks needles, and I also want to expand my range of products with self-knitted items. So all in all I’m still excited and still full of hopes and dreams about the future as a knitting yarns retailer.

The webshop has also gone through some changes lately, with us moving from Norway to the UK. Now I can offer much lower shipping prizes worldwide, than I could when I was sending parcels from Norway. Go check it out.

Jeg forbereder meg til min andre helg på Greenwich Market, fremdeles motivert og ivrig etter de opplevelsene jeg hadde forrige helg. Jeg synes at jeg fikk en god start, selv om salget gikk ganske tregt fikk jeg sjansen til å prate med mange om min lidenskap for strikking og om hvordan jeg tror strikking som aktivitet kan brukes til å skape en bedre verden. Jeg fikk masse god respons, og noen gode idéer på hvordan jeg kan gjøre bua mi mer interessant og morsom, for som du kan se så ser den ganske tom ut enda. Jeg har allerede bestilt mer garn som jeg håper kommer i neste uke, sammen med noen mønsterbøker og de fine Knit Picks strikkepinnene. For tiden strikker jeg også for harde livet for å etter hvert kunne utvide med selvstrikkede produkter. Så totalt sett må jeg si at jeg fremdeles er optimistisk og full av drømmer og håp for en mulig framtid som garnforhandler.

Nettbutikken har forresten også gjennomgått noen endringer som et resultat av at vi har flyttet fra Norge til England. Det er litt ironisk at jeg nå faktisk kan tilby lavere porto på å sende varene mine fra England til Norge (og resten av verden), enn jeg kunne i Norge når jeg skulle sende pakker innenlands.

 

From academic to stall lady

I’m so exited! This Saturday I will have my debut as a stall keeper at Greenwich Market in London. I’ll bring all the yarns from Knit with attitude, so if you are in the area please come around and have a look.

This life-changing project with us moving to London really has its twists and turns. Right now it has me questioning everything I’ve done and the possibilities that lies in the future. I have two major passions in my life (that is, except from my family, nothing can be compared to them), and that is documentary films and knitting. My profession and education is within media production, and I always pictured myself struggling to make a living as a filmmaker. My plan was to start job-hunting for media jobs as soon as I got to London, but now it looks like my life is taking a different turn as I’m pursuing my yarn shop. Actually, for me, those two areas of profession is not that far apart. Knitting has become an expression for my attitudes and involvement in environmental and political issues, and at the moment I actually feel that I get to say more through my attitudes about knitting and yarn than what I would trying to get a job within media in London. Well, time will show…

—————————————————————–

Jeg er så spent! På lørdag debuterer jeg som innehaver av en bod på Greenwich Market i London. Jeg skal ha med meg garnet som jeg fører i Knit with attitude, så hvis du er på Londontur er det bare å komme innom.

Dette livsomveltende prosjektet, at vi flyttet til London, ser ut til å ta uante og nye vendinger. Akkurat nå har det ført til at jeg stiller spørsmålstegn ved det jeg har gjort tidligere, og prøver å finne ut av hvilke muligheter som åpenbarer seg for fremtiden. Jeg har to store lidenskaper i livet mitt (utenom familien min da, ingenting kan sammenlignes med dem), dokumentarfilm og strikking. Jeg er utdannet innenfor og har arbeidet med film produksjon hele mitt voksne liv, og har alltid sett for meg en fremtid som filmskaper. Planen var å lete etter mediejobber så snart jeg kom til London, men nå ser det ut som om livet mitt er i ferd med å ta en annen retning ettersom utviklingen av garnbutikken ser til å skyte fart. Faktisk, slik jeg ser det så ligger strikking og dokumentarfilm produksjon som yrkesvalg ganske nært hverandre. Strikking har blitt en måte for meg å uttrykke mine holdninger innen politikk og miljø, og for øyeblikket så føler jeg kanskje at jeg får sagt mer gjennom å forfølge garnbutikken, enn jeg ville gjennom en tilfeldig mediejobb her i London. Vel, tiden vil vise….