Trying it on

I’m a big fan of knitting garments so that you can try them on as you go. I remember when I had the first go at larger projects, in the late 80ies. Square-shaped sweaters knitted from the bottom and up, with separated sleeves that you had to sew on after finishing the knitting. Having spent a lot of time knitting these monstrous pastel sweaters, I still remember the excitement of finally trying them on, and the devastating disappointment when they came out all wrong. Of course, remembering to knit a swatch and to be careful measuring and calculating gauge and stitches, would help, but could not prevent these horrible ”knitting-accidents” from happening all together. I love the way knitting has evolved since then, or I guess knitting in it self hasn’t evolved since the techniques was developed ”at the beginning of time”. But my knitting skills have definitely evolved, and so for many other knitters as well I guess, since the different techniques now are gathered and made available, and are easily accessed wherever and whenever. I absolutely believe that web communities like Ravelry, resource sites like Knittinghelp.com and Knitty, and of course all the wonderful blogs written by dedicated knitters out there, can take a huge credit for contributing to this. I continually add new sites, to my links page as I stumble over new ”treasures”, so please have a look, you might be inspired or learn something new.

Let me show you my latest try-on-as-you-go-project. Nemi’s poncho called ”To the most beautiful girl in the world” (hm,,,wonder how that title came up?… ) The poncho is knitted after her instructions, she has designed the whole thing in her head, which yarn, the colours, the shape, then tried to explain this to me. I do believe she is pretty pleased with my interpretation, though as you can see it’s not finished yet. Right across the road from where we live lies the magnificent Abney Park. Formerly a garden cemetery from 1840, it is now a woodland memorial park and Local Nature Reserve with free public access. Being a Norwegian I take my son out for a walk, while he lays in the buggy for his nap (we do this is Norway, walk the children in fresh air while they sleep in their buggies). My daughter often accompanies me, and together we walk through this park. It is an atmospheric and picturesque place, which invites to questions and conversations about life, death and all other sorts of mysteries. We also decided that the park would be the perfect backdrop for photographing the poncho in progress. What do you think?



Jeg er en stor tilhenger av å strikke plagg som kan prøves underveis. Jeg husker godt de første gangene jeg satte i gang med store prosjekt, sent på 80-tallet. Gensere med firkantet fasong, strikket nedenifra og opp, med separate ermer som skulle syes på etterpå. Etter å ha brukt utrolig lang tid på å strikke disse enorme pastell plaggene, husker jeg fremdeles spenningen ved å endelig skulle få prøve dem på, og den bunnløse skuffelsen da de endte opp med å se helt feil ut. Selvfølgelig, å strikke prøvelapp, og være nøysom med å regne ut strikkefasthet og antall masker hjalp på, men det kunne heller ikke forhindre at slikke strikkekatastrofer skjedde med gjevne mellomrom. Jeg er så glad for hvordan strikkingen har utviklet seg siden da. Eller, det er jo ikke strikkingen i seg selv som har endret seg, teknikkene har jo vært utviklet siden ”tidenes morgen”. Men mine strikkeferdigheter har definitivt utviklet seg, og det tror jeg gjelder mange strikkere, fordi de ulike teknikkene er samlet og gjort tilgjengelige for alle nårsomhelst og hvorsomhelst. Jeg er helt sikker på at nettsteder som Ravelry, Knittinghelp.com og Knitty, og selvfølgelig alle de fantastiske strikkebloggene kan ta en stor del av æren for dette. Jeg prøver å holde lenkesiden min oppdatert etter hvert som jeg snubler over nye ”skatter”, bare ta deg en tur å se, kanskje du blir inspirert eller kan lære noe nytt.

La meg vise deg det mitt pågående prøv-mens-du-strikker prosjekt. Nemis poncho kalt ”To the most beautiful girl in the world” (lurer på hvordan akkurat den tittelen kom opp?…) Ponchoen er strikket etter hennes instruksjoner, hun har designet plagget selv, hvilket garn, hvilke farger, hvilken fasong, og så har hun prøvd å formidle dette til meg. Jeg tror hun er ganske fornøyd med min evne til å tolke hennes forklaring, men som du kan se, den er ikke helt ferdig enda. Rett over veien fra der vi bor ligger den fantastiske Abney Park. Parken som tidligere var en kirkegård grunnlagt i 1840, er nå en skog, et minnesmerke, og et lokalt naturreservat som er gjort offentlig tilgjengelig. Som de fleste norske tar jeg med Lillegutt ut når han skal sove formiddagslur (dette er nemlig ikke vanlig her i England, har jeg funnet ut), og jeg får ofte selskap av Nemi, storepia mi. Det er en atmosfærisk og billedskjønn park, som inviterer til spørsmål og samtaler om livet, døden og andre av verdens mysterier. Vi bestemte også at denne parken var en egnet bakgrunn for å fotografere den pågående ponchoen. Hva synes du?

 

7 Comments

  1. abien hussein

    hei am still in london.dont have your nr or mail.try too see you on wed,are you there then?abien

  2. I’m here! Just sent you an e-mail, call me!

  3. I love the poncho, it looks great!
    That’s what we do in Finland, too:D I mean, have babies sleep outside in carriages. I push my baby cousins around in their buggies all the time and it can actually be fun. That is, if they’re not crying the whole time.

  4. Heisann
    Så flotte bilder av en nydelig jente, som ligner på mamman sin. Ponsjoen er jo så fin, og det er gøy når ungene er med på å bestemme selv, for da går de iallefall med plagget senere.
    Gamle kirkegårder er et nydelig sted å være, for det er en egen stemning og historie på stedet. jeg var ofte på en gammel, nedlagt kirkegård da jeg var barn, og det var så vakkert der, med eføy som klatret rundt de gamle gravstedene, og en trollsk stemning, som ikke var skummel i det hele tatt.
    Nå har jeg gjort om spisestua til et atelier, siden sønnen holder på med en kunstoppgave for tiden, og vi andre blir så kreative vi også, at datteren bare MÅTTE male et maleri, som nå henger på veggen. Kjempegøy. Det er ikke rot, men hygge!!

  5. That poncho looks great! And your models hair is simply amazing!

  6. Klart man triller tur når småtten skal sove, og du er jo superheldig som har et så flott sted å gå!

    Morsomt med samarbeid mellom mor og datter! Ponchoen ser ut til å bli riktig så fin, og frøkna ser fornøyd og stolt ut. Kan ikke bli bedre 🙂

  7. Først av alt: For en helt fantastisk bakgrunn for bildeshoot!!! Jeg simpelthen elsker sånne plasser å ta bilde. Fant en lysning i skogen her borte som jeg dro med gubben til når jeg skulle ta bilde av flettekjolen min! Hadde gitt mye for å avbilde noen ferske strikkeplagg i skogen din!!!!!!!

    Jeg digger forresten fargekombinasjonen på ponchoen! Du har forresten en skjønn datter med utrolig vakkert hår!!

Leave a Reply

Comments are closed.