Busy times

It’s already been ten days since we came back to Norway, but I’ve been so busy that I’ve hardly noticed which day it is. I’m trying to complete my master degree this summer, hopefully before the baby is born, and that really occupies my time. Not to mention being a mom, wife, friend, and a devoted knitter at the same time. So I hereby officially wish for the day to expand. The extra hours? I definitely would use them to get some sleep.

When we returned I received a wonderful surprise from my Secret Friend at the Norwegian forum Hobbyforum. Just look at this beautiful gift! Soap, tea, yarn, dried fruit bar, and a lovely knitted present for the baby as well. Additionally another gift was waiting for me, this time a book that I bought for my self, not a surprise but definitely appreciated. Anticraft, is a online, goth style, knitting and craft magazine which I’ve been enjoying for years, and now finally the book is here. “Anticraft – Knitting, Beading and Stitching for the Slightly Sinister” is just as enjoyable to read as the online magazine, if not more. I’ve also made some progress on the Tiramisu Blanket. I’ve finished about a third, so as you can see I still manage to find some time for my fibre passion.

Det har allerede gått ti dager siden vi kom hjem fra London, men jeg har hatt det så travelt at jeg knapt nok er i stand til å følge med på hvilken dag det er. Jeg prøver å fullføre mastergraden min til sommeren, og forhåpentligvis før babyen kommer, og det tar virkelig all den tida jeg har til rådighet. For ikke å snakke om det å være mamma, kjæreste, venninne, og strikkeavhengig på samme tid. Herved legger jeg inn et offisielt ønske om utvidelse av døgnet. Hva jeg skal bruke de ekstra timene til? Jo det skal jeg si deg, de skal jeg bruke til å sove.

Når jeg kom hjem lå det en flott overraskelse og ventet på meg fra min Hemmelige Venn på Hobbyforum. Bare se på denne fantastiske gaven! Såpe, te, garn, fruktbar, og en fin smekke til babyen i magen også. I tillegg lå det enda en gave og ventet i postkassa, denne var det derimot jeg som hadde kjøpt til meg selv. Anticraft er et internett magasin med annerledes strikke og hobby prosjekter som jeg har lest jevnlig i de siste årene, og nå er endelig boka her. “Anticraft – Knitting, Beading and Stitching for the Slightly Sinister” er like fornøyelig lesning som internett magasinet, om ikke mer. Tror dere ikke at jeg også har greid å gjøre litt fremgang på Tiramisu teppet, omtrent en tredjedel er nå ferdig. Så som dere kan se så er jeg fremdeles i stand til å finne litt tid til min lidenskap for fiber.

 

Stitch & Craft Show

Yesterday I met up with Lise for the last time while I’m here in London. Going back to Norway on Tuesday this seemed like the perfect occasion The Stitch & Craft Show which is held annually at Olympia. There were exhibitions, shops, demonstrations of all sorts of techniques, and workshops going on everywhere in this hall that rooms three floors. If you are interested in embroidery or paper this would be like entering heaven. There were a little less wool, knitting and fibre, but what was there certainty was worth the trip. I really enjoyed the day and look forward to meet Lise again, wherever in London or Norway.

I går møtte jeg Lise for siste gang i løpet av dette oppholdet i London. Jeg drar tilbake til Norge på tirsdag, og hva er vel ikke en bedre anledning da enn å dra på hobbymesse? The Stitch & Craft Show holdes årlig på Olympia, som er en diger messehall. Over tre etasjer var det fullt liv med utstillinger, boder, demonstrasjoner av teknikker og kurs. Hvis du er interessert i brodering eller papir så vil nok dette være som å ankomme himmelen. Det var ikke så mye strikk, garn og ull, men det som var der var absolutt verdt turen. Jeg hadde en kjempefin dag og gleder meg til neste gang jeg skal treffe Lise igjen, være seg det blir i London eller Norge.

 

Not Another Pink Pinwheel Blanket

So the baby pinwheel blanket is finally done. Actually it was finished last Thursday, but I’ve been waiting for some decent weather to be able to take some nice pictures to show off. In the meantime I’ve had the chance to come up with a name for this design and I ended up naming it Not Another Pink Pinwheel Blanket, with reference to my post about gender specific colours. What do you think of the background? It is a skateboard ramp. On my search for a good spot, I just couldn’t resist showing you my blanket on that massive graffiti, even if it doesn’t show at all with the blanket laying over it. I’m pretty pleased with the way this blanket turned out even though I didn’t have enough yarn to do the edging I originally wanted to do. The blanket is approximately 100 centimetres diameter, and I didn’t want to end up with a blanket that wouldn’t properly wrap around the baby. I want to publish this pattern here on my blog, but I might wait until I’ve been able to whip up another blanket with the alternative edging so that I can include that in the pattern as well together with pictures of course. Tomorrow I’m going to visit and give away my present, and I really do believe the receiver will snuggle up in it just fine. I can’t wait to see her!

PinwheelBlanket3.jpg

PinwheelBlanket4.jpg

Endelig er sirkelteppet ferdig. Egentlig var det ferdig sist torsdag, men jeg har ventet på fint vær så jeg kunne få tatt noen ordentlige bilde for å vise frem. I mellomtida har jeg hatt anledning til å pønske ut et navn på dette designet, og det endte opp med å hete Not Another Pink Pinwheel Blanket (Ikke Enda ett Rosa Sirkelteppe), med referanse til innlegget mitt om kjønnspesifikke farger. Hva syns du om bakgrunnen forresten? Det er en rullebrett rampe. På min leting etter et bra sted for å ta bildet, kunne jeg rett og slett ikke motstå den massive graffitien, selv om den ikke er særlig synlig når teppet ligger oppå. Jeg er ganske fornøyd med hvordan dette teppet endte opp selv om jeg måtte nøye meg med en litt annen kanting enn den jeg hadde tenkt å bruke. Teppet er cirka en meter diameter og jeg kunne ikke risikere at det ikke ble stort nok til å kunne tulles ordentlig rundt tulla. Jeg har tenkt å publisere mønsteret her inne på bloggen, men det spørs om jeg venter litt, så jeg rekker å strikke et teppe til med den kanten jeg egentlig ville ha. Så får jeg med begge alternativene i mønsteret også, med bilder så klart. I morra skal jeg på babybesøk for å gi bort teppet, som jeg tror kommer til å falle i smak. Jeg kan ikke vente til jeg endelig får se lillepia!

 

A baby girl is born

She was born last Thursday, and suddenly I’m in a hurry to finish my “Welcome to the World”-present. Now I’m pretty pleased with the result! The green edge is the yarn I bought when I went shopping last week, which I told you about in my last entry. I think it calms down the colorwork a bit, still keeping it vibrant. But let me tell you, the picture is lying, because of the grey weather the colors are actually kind of pale compared to how they really look. I’ll try to get a more truthful result when I take pictures of the finished blanket. Since I’m in a hurry all other projects have to wait, this is definitely my priority number one.

PinwheelBlanket2.jpg

Ei lita jente ble født forrige torsdag, og plutselig har jeg fått det travelt med å bli ferdig med min “Velkommen til verden”-gave. Jeg er faktisk temmelig fornøyd med resultatet. Den grønne kanten er av det garnet som jeg kjøpte da jeg var på handletur før helga, og som jeg skrev om i forrige innlegg. Jeg syns det roer ned fargespillet litt, samtidig som det fremdeles er veldig levende. La meg bare få si at dette bildet faktisk lyger littegranne, fargene er blekere her enn i virkeligheten. Når det endelige teppet er ferdig skal jeg prøve å få tatt bilder som gjengir fargene mer sannferdig. Siden jeg nå har det travelt med å få ferdig teppet, så får alle andre prosjekter vente. Dette er definitivt prioritet nummer én.

 

Stash

Yesterday I had a lovely day meeting up with a friend of mine, and spending the day in a coffee shop eating lunch, knitting and talking. Time flies when you are having fun and the hours just flew. I mentioned in my last post how knitting can function as a negotiator between people, and how it actually helped me gain friendship that I otherwise wouldn’t have established. Lise is such a friend, we met through our common passion for knitting and now our friendship is growing closer every time we meet. Thank you for a lovely time, Lise! There is this one fact about London that I just can’t get over, and that is that in this huge city, with about 12 million people, there’s only a handful good yarn shops. I actually think that there are less than ten shops. Even in the small Norwegian city that I’m from we have more than that. It’s become a tradition that we go visiting a yarn shop before we have our lunch, and yesterday we went to Stash. They had lots of yarn (even the Norwegian Dale yarn), quite a good selection of books, but not too much haberdashery that I tend to stash up a lot. Anyway, if you’re in London this store is worth a visit.

I går hadde jeg en flott dag hvor jeg møtte ei venninne av meg til lunsj for å spise, drikke kaffe og strikke. Tiden flyr når man har det artig og timene rett og slett forsvant. Som jeg nevnte i forrige innlegg så kan strikking være en fantastisk formidler mennesker i mellom, og hvordan jeg har fått nye venner som jeg ellers ikke ville ha møtt. Lise er ei sånn venninne. Vi møttes gjennom vår felles lidenskap for strikking, og nå gror vennskapet vårt tettere for hver gang vi møtes. Takk for et kjempefint møte Lise! Det er en ting ved London som jeg bare ikke greier å komme over. Tenk i denne svære byen med rundt 12 millioner innbyggere så er det nesten ingen gode garnbutikker. Jeg tror faktisk det er så få som i underkant av ti stykker, til og med i Trondheim så har vi flere enn det. Det har blitt til en tradisjon at når vi møtes så må vi innom en garnbutikk også, og i går gikk turen til Stash. Der hadde de masse forskjellig garn (også det norske Dale garnet), en ganske så bra samling av bøker, men lite med tilbehør som jo jeg ofte ender med å hamstre opp mye av. Uansett, skulle du befinne deg i London så er denne butikken helt klart verdt et besøk.

 

Hopelessly Devoted?

Well it is absolutely is a great passion! I do find a lot of personal, ideological, not to mention political value in knitting. The greatest joy however is giving something that you made as a present and seeing the thrilled faces. No, this is not only about the unselfish act of giving; this is also about an egoistical need of confirmation. When you give away a knitted idem, people tend to love it and keep it forever, and because of that they will never forget you and always think of you with warmth as a good friend. They will also spread some good ”karma” about you, telling it directly to you, and to the people around them how crafty and creative you are. This of course depends on that you put some effort and though into giving them something suitable for their needs or their personality. When this is said, the chance for you liking them back is huge; you kind of have to like someone to put in the amount of work and time that is necessary for a knitted idem. So there you have it…the great knitted circle of love! This is also why I’m so convinced that people who knit go along just beautifully despite their individual differences. Knitting puts you in a state of mind where you are open minded, naturally curious and willing to learn. Through my knitting I gained friendships I otherwise wouldn’t even consider.

Now I’ve started yet another project, and this is actually for a dear friend of mine here in London. Or to be more precise, it is for my friend’s unborn baby girl. She was due to arrive last Wednesday, so we’re all getting a bit impatient, most of all the parents to be of course. For my version of a Pinwheel Baby Blanket I tried to chose a colour way that will contrast all the pinks that usually is loaded on small girls, as gender issues actually is a concern of mine, and I don’t want to be part of a culture which ”boxes” people from the day they are born. The main reason for me to choose this yarn, however, is the fact that it is incredible soft. It is the softest 100% pure alpaca I ever laid my hands on, and it’s wonderful to work with, not putting any strain on my wrists.

Håpløs hengivelse? Vel det er i hvert fall en stor lidenskap! Jeg finner mye personlig, ideologisk og ikke minst politisk verdi i strikkingen min. Av dette er den største glede det å gi bort noe man har strikket selv og det å se de henrykte ansiktene som følger en slik gave. Da snakker jeg faktisk ikke bare om det uselviske i handlingen det å gi, men også den rent egoistiske trangen til bekreftelse. Når du gir bort noe hjemmelaget, har mennesker en tendens til å bli glad i det og beholde det for alltid, og på grunn av dette vil de også huske deg og tenke på deg som en god og varig venn. For ikke å snakke om all den gode ”karmaen” som dette medfører. De som får en slik gave vil nok både si det direkte til deg, og til andre de møter, hvor høyt de setter pris på en slik gave og hvor flink de synes at du har vært. Det siste er riktignok avhengig av at du har lagt litt innsats og tanke bak hva du faktisk gir noen, slik at de får noe de liker eller trenger. På den andre siden så er sjansen for at du også er glad i den du gir en slik gave til temmelig stor. Man må nesten være glad i noen for å orke å legge så mye energi og tid som det strikking krever i en gave som skal gis bort. Og der har du det, strikkingens ”kjærlighetssirkel”! Jeg er også overbevist om at det er på grunn av den at strikkere går så godt over ens til tross for individuelle forskjeller og synspunkter. Strikking medfører en bevissthet hvor man er åpen til sinns, lærevillig og naturlig nysgjerrig. Gjennom strikkingen har jeg for eksempel fått flere nye vennskap som jeg ellers aldri ville ha vurdert muligheten for engang.

Så nå har jeg satt i gang enda et prosjekt, og dette er faktisk til en god venninne av meg her i London. Eller for å være mer presis så er det til min venninnes ufødte datter. Termindagen hennes var forrige onsdag, så nå er vi alle litt utålmodige på å få møte henne, ikke minst de vordende foreldrene. Til min versjon av sirkelteppet (kjent som ”pinwheel” i utallige variasjoner) har jeg valgt farge på garnet som helst skal være en kontrast til alt det rosa som blir lasset på alle nyfødte jenter. Kjønnsroller er noe jeg er litt opptatt av, og jeg vil helst ikke være en del av en kultur som kategoriserer mennesker allerede fra dag én. Hovedgrunnen min til å velge dette garnet er allikevel hvor utrolig mykt det er, det er det mykeste alpakkagarnet jeg har vært borti. Lett å arbeide med så det medfører ingen belastning for håndleddene mine. Deilig!

 

Just letting you know…

…that I haven’t abandoned my blog again. It’s just that I’m back in London! Me and my family are staying here for a month so that I can finish some work on my master degree, and that is also the reason for the lack of knitting these days. Anyway I’m planning a huge shopping spree in a few days which definitely will involve yarn and I promise to give you all the details as soon as I’m done spending a lot of money.

—————————————————–
Jeg ville bare forsikre dere om at jeg ikke har forlatt bloggen min enda en gang. Det er bare det at jeg er tilbake i London! Vi er her i en måneds tid sånn at jeg skal få gjort ferdig noe av arbeidet med mastergraden min, og det er også derfor det for tiden blir strikket litt mindre her i gården. Uansett så planlegger jeg en større handletur som definitivt vil involvere garn, og jeg lover å komme tilbake med detaljer derfra så snart jeg er ferdig med å bruke penger.

 

Another WIP

The bad thing about giving all existing WIPs a long vacation based on the fact that I won’t fit into them for along time, is that right now I’m really inspired to work on a larger figure hugging garment experimenting with different shaping techniques. Well that just has to wait. The good thing though is that I suddenly have room for new projects, and can start quite a few new ones. And what kind of knitting mom would I be if I didn’t turn my attention to the new little person growing inside of me? Not a very good one huh? So yesterday I started on the Tiramisu Blanket designed by Alicia Poulson and published on her beautiful blog Posie gets cozy. I changed the yarn from cotton in the original pattern to a silk wool blend, and decided to use a 5mm hook instead of the suggested 5,5mm hook. I also increased the amount of stitches starting with 131 st instead of 91 st. I see that using wool won’t give that beautiful stitch definition that cotton would, but it’s oh so soft! This is how far I got last night, I guess it will be quite fast to finish.

Noe av det som er så synd med å legge bort de eksisterende WIPene mine er at akkurat nå har jeg bare så lyst til å lage noe til meg selv. Jeg er virkelig inspirert til å gå igang med et større figurnært plagg hvor jeg kunne ha eksperimentert med forskjellige teknikker for å skape fasong. Med tanke på at det enda vil være lenge til jeg vil passe slike plagg så er det vel bare å smøre seg med tålmodighet. Noe av det som er bra med å gi disse prosjektene en lengre ferie er at jeg endelig er rom for å begynne på nye prosjekter. Og hvilken strikkende mor ville jeg ha vært hvis jeg ikke ga den lille mageboeren litt oppmerksomhet. En dårlig én skal jeg si deg. Derfor har jeg nå begynt på Tiramisu Teppet designet av Alicia Poulson og publisert på hennes nydelige blogg Posie gets cozy. Jeg har gjort noen forandringer fra orginalen: jeg byttet det bomullsgarnet som er brukt med silke/alpakka garn og gikk ned en størrelse i heklekrok. I tillegg økte jeg maskeantallet fra 91 til 131. Jeg ser at mitt ullgarn ikke vil gi den samme definisjonen av maskene som bomullsgarnet gir, men det er verdt det for dette teppet blir silkemykt. Over ser du hvor langt jeg kom i går kveld, og det ser ut til at det kommer til å gå rimelig fort å få ferdig teppet.

 

New Gadget

Let me show you my new gadget. This is just an incredible handy tool that every knitter should have among his or her equipment. It’s used for making i-cords, and depending on how many pegs your tool has (usually four to eight) and how large the hole in the middle is, you can vary the thickness size of your cord. Now, loved objects usually have many names, so does this one. In English I’ve heard the terms spool, knitting doll and Knitting Nancy. The first name refers to the fact that from the old days this tool was usually made from an empty sewing tread spool with small nails placed on the top. This is by the way an excellent and easy way to make your own tool. The second and third name refers to the tendency of making these tools as small wooden dolls and decorating them accordingly. Here in Norway we call it strikkelise, translated into English that would be something like Knitting Lise. Lise is a common doll’s (and girl’s) name in Scandinavia, and so you also find this term in use in Denmark and Sweden. Personally I really liked the look of my new one, the see through thick glasslike plastic, added some glam to my work, and I like glam.

La meg vise dere min nye ervervelse. Dette er er bare et utrolig praktisk verktøy som burde finnes i en hver strikkers utstyrsboks. Du bruker den til å lage snor og tynne tau. Avhengig av hvor mange stifter den har (vanligvis mellom fire og åtte), og hvor bredt hullet i midten er, kan du variere tykkelsen på snora du lager. Kjært barn har mange navn og sånn er det med dette verktøyet også. På engelsk har jeg hørt uttrykkene “spool” (snelle), “knitting doll” (strikkedukke) og “Knitting Nancy” (Strikke Nancy). På norsk har jeg for det meste hørt at strikkelise brukes som navn. Det navnet refererer nok til at fra gammelt av ble disse laget som utskjærte små tredukker og dekorert deretter. En flott måte å lage sin egen strikkelise på er å sette fire eller flere små spikre i toppen på en gammeldags tom trådsnelle i tre. Så er det bare å gå i gang. Selv syns jeg at min nye strikkelise var særdeles lekker, gjennomsiktig og greier. Den tilfører litt beskjeden glamour til arbeidet mitt, og litt glamour det har man ikke vondt av.

 

Designed by MayaB

As you can read in my last entry I haven’t been knitting for a while, but now I’m inspired by my new energy and I’m finally an active knitter again. My WIPs are stored away for now, and I don’t think I will continue working on those projects for a while yet. All of them are garments that I won’t fit again for at least two years, and so the motivation to work on them mysteriously disappeared. I’ve also noticed that in these hormonal times I’m not a very patient person, I like to see results quickly, and so I tend to choose smaller projects at the moment. Both the glimpse I showed you in my last entry, and the teaser I’m showing you to day are from two pretty small projects, that will be finished and revealed soon. Speaking of revelations, I would like to remind you all about this wonderful site. Ravelry is a knit and crochet community, but oh so much more at the same time. It’s a knitter’s scrapbook, a recourse centre, a pattern collection, a library, and the list just continues. One of the features I really like is the opportunities and resources available for aspiring as well as established designers. I really would like to recommend Ravelry to all of my readers who are at least remotely interested in knitting. You will find the patterns for both of my new projects in Ravelry, hopefully quite soon. Today I also would like to show you the one thing in our house that we are most proud of after finishing the renovation. We removed the old and not so pretty linoleum covering the floor in the living room and kitchen, and beneath it we found an old, really worn, but very cool wooden floor. We decided to keep the original floor and we painted it red with natural and ecological wood paint, and finished with three coats of varnish to make it smooth, shiny and easy to maintain. Look at this fabulous result!

Som du kan lese i mitt forrige innlegg så har jeg ikke strikket noe særlig på en stund, men nå er jeg inspirert av mitt nye energinivå og jeg er endelig i full gang igjen. De WIPene som jeg har fra før av er alle lagret trygt og godt på loftet, og jeg tror ikke at jeg kommer til å finne de frem igjen med det første. Alle er jo plagg som jeg vet at jeg ikke kommer til å komme inn i, i hvert fall på de neste to årene, og da forsvant motivasjonen til å arbeide videre med de ganske så fort. En annen ting jeg har lagt merke til i disse hormonelle tider er at jeg har blitt en temmelig utålmodig person, jeg vil helst se resultater med en gang. Derfor velger jeg meg små prosjekter som er raske å få ferdig. Både det lille glimtet dere fikk i forrige innlegg, og smakebiten dere får i dag, er hentet fra to små prosjekt, som vil være ferdige og klare for avsløring om ikke så lenge. Og mens jeg er inne på dette med avsløringer, så vil jeg gjerne minne dere alle på dette nettstedet. Ravelry er et nettsamfunn for strikkere og heklere, men åh det er så mye mer på en gang. Det er et fotoalbum og en notatbok, et ressurssenter, en mønsterbok, et bibliotek, og listen bare fortsetter. Noe av det jeg liker aller best med Ravelry er mulighetene og ressursene som tilbys aspirerende så vel som etablerte designere. Jeg vil virkelig anbefale Ravelry til alle mine lesere som er det minste interessert i strikking. Mønstrene til begge de nevnte prosjektene mine vil du kunne finne der inne, forhåpentligvis om ikke så alt for lenge. I dag har jeg også lyst til å vise dere det som vi er mest stolte av etter at vi gjorde ferdig oppussingen av huset. Vi tok bort det gamle og utrolig stygg gulvbelegget som lå i stua og på kjøkkenet. Under så fant vi et gammelt og slitt, men kjempetøft tregulv. Vi bestemte oss for å beholde dette og malte det med økologisk beis før vi la tre lag med lakk over, sånn at det ble skikkelig blankt og lett å holde rent. Bare se på det flotte resultatet!