I have earlier written about how I believe that being more conscious is the main means for both individual and society to evolve. I also find that reflecting on why we knit, and defining our different reasons for knitting at certain occations, can be a valuable effort if you, like me, seek ways to develop your mind or way of thinking. There are as many reasons for knitting as there are knitters, but one of the areas that definitely needs mote consciousness is the environmental issues. Now I’m not this hippie-flower-power-love-the-nature-chick who preaches the environmental gospel of hugging a tree to feel more whole as a person, but the fact is that there aren’t enough resources on this planet for all of us to maintain our way of living today and still expecting this planet to last. Either we can make sure that just a few privileged people are allowed to live in extreme wealth with the rest of us ending up in poverty and leaving our earth in despair, which in many ways are the direction of which the global (read western) politics are moving. Or we can all reduce our consummation of what we are luckily enough to gain from living on this planet, share what we have equally among us and make sure that the world continue to exist for generations and generations to come. It is clear to me that if we don’t raise attention towards this issue so that each and one of us becomes more conscious about this nothing will change.
Last Sunday me and my family attended Camden Green Fair, of which the intention is precisely to raise attention toward the environmental issue. It was arranged in Regent’s Park, a beautiful and quite large park in London. The day was sunny and warm and the event was absolutely inspirational. There were a few very commercial and large companies displaying their ”green values” at the scene, and a lot of trading from different booths selling this and that. I’m not sure how the healers and tarot-readers fit into the fight for the environment but they definitely added to the fair part of the Green Fair. I guess the money part of this is something you just have to swallow to be able to arrange such a huge event. There were concerts where the sound system was powered by renewable energy, open mic scene where people could speak their mind, and different workshops going on all over the area. My picture presenting the scene doesn’t give justice to the arrangement at all; unfortunately it just covers a small corner of the fair. It was definitely an arrangement for the whole family, with a lot of stuff going on for the kids. As you can see my daughter Nemi is very pleased with the day having had her face painted and taking a trip on the merry-go-round (which was powered by manual energy by the way).
As a knitter it was especially two things happening that drew my attention. One of these was of course the wool camp, where you could follow the ”road” from sheep to fabric. They showed everything from cutting the cheeps to carving the wool, and finally demonstrating both spinning and felting. Nemi tried out the carving and felting of wool, and made a small blanket for her doll. The other camp that quickly got my attention was the alternative clothing workshop where they taught weaving with second-hand fabrics, simple sowing and mending and of course knitting. Let me introduce you all to Shaun the Sheep, he’s the one at the left in the picture with the knitters. The knitters had a fundraising where you could have your picture taken together with Shaun, all the income from this went to the Wallace and Gromit Children’s Foundation.
As we were walking through the area spending the day at the fair, me and my husband were talking about how inspirational this arrangement was, and which effect it could have on people if these kinds of fairs were arranged and established often and all over. Being a happening which included both non-profit and commercial activities different ways of raising money to pay for it shouldn’t be that hard to find. Not to underestimate the commercial value it gives to certain participants being able to put their businesses on display. I will definitely put some thought into it to see if that is something I could initiate in my hometown in Norway, and with this entry I hope I have inspired others to do the same.
Tidligere har jeg skrevet om hvordan jeg tror at både individet og samfunnet er avhengig av en økt bevissthet for å kunne utvikles. Jeg finner at det å reflektere over hvorfor vi strikker, det å analysere egne handlinger, kan være et middel for å utvikle egen bevissthet. Det er like mange grunner til å strikke som det er strikkere, men et område som definitivt trenger mer oppmerksomhet i form av økt bevissthet er hvordan vi forholder oss til miljøet. Nå er ikke jeg en sånn hippie-flower-power-elsk-naturen-som-din-neste predikant som oppfordrer folk til å gå ut for å klemme trærne, men faktum er at det er ikke nok ressurser på denne jorda til at man kan forsvare den levestandarden vi fører i vesten, og fremdeles forvente at jorda skal overleve. Enten så må vi sikre at en slik levestandard bare komme noen få privilegerte mennesker til gode, og at meste parten av oss lever i fattigdom samtidig som vi ødelegger jorda vår. Slik jeg ser det er vi allerede godt i gang med dette gjennom dagens vestlige politikk og den retningen som denne utvikles i. Eller så må forbruket ned, vi må dele i mellom oss det vi har, og sørge for at jorda blir utnyttet på en bærekraftig måte til gode for kommende generasjoner. Det som er klart for meg er at hvis vi ikke retter oppmerksomhet mot dette så vil ingenting skje, og da kan vi heller ikke forvente noen endring fra dagens situasjon.
Forrige søndag dro jeg og familien min på Camden Green Fair som har til formål å nettopp øke bevisstheten rundt miljømessige spørsmål. Festivalen ble arrangert i Regent’s Park, en av Londons vakreste og temmelig store parker. Det var en varm og solfylt dag, og stemningen som rådet var absolutt inspirerende. Det var enkelte store selskaper som var der for å profilere sine “grønne verdier”, og en rekke boder hvor det ble solgt litt av hvert og krimskrams. Jeg er ikke helt sikker på hvor legging av tarot kort og healing passer inn i miljøkampen, men det ga i hvert fall farge på arrangementet og bidro til festivalstemningen. Den kommersielle biten av slike arrangement tror jeg er noe man ofte bare må godta for i det hele tatt å kunne arrangere en hendelse av en slik størrelse, og heldigvis var det nok av ikke-kommersielle aktiviteter også. Det ble holdt konserter hvor lydanlegget ble drevet av fornybar energi, det var “open mic” scener hvor man kunne lufte hva man hadde på hjertet, og ulike workshops ble avholdt rundt på området. Det bildet jeg har under som viser selve festivalen yter ikke arrangementet rettferdighet i det hel tatt, det viser bare et lite hjørne av hele området. Dette var absolutt en festival rettet mot hele familien med mengder av aktiviteter for barna. Som dere ser så er Nemi ytterst fornøyd med dagen som inneholdt ansiktsmaling og karuselltur, for å nevne noe (karusellen er forresten drevet manuelt).
Som strikker så var det særlig to ting som fanget min oppmerksomhet. Det ene var selvfølgelig “the wool camp” hvor man kunne følge “veien” fra sau til tøy. De arrangerte klipping av sauer, og man kunne delta på karring av ulla, spinning av garn, og toving av tøy. Nemi tovet et lite teppe til dukka si av ull som hun selv hadde karret først. Det andre som også vekket min interesse var “the alternative clothing” workshop hvor man kunne lære å veve med brukt tøy, enkle sy og lappeteknikker, og selvfølgelig strikking. La meg introdusere dere alle for Sauen Shaun, det er han som sitter til venstre i bildet med strikkerne. I tillegg til å lære bort strikking arrangerte disse damene en innsamling, hvor man mot et lite bidrag kunne la seg avfotografere sammen med Shaun. Inntektene fra dette gikk til The Wallace and Gromit Children’s Foundation.
I løpet av dagen diskuterte jeg og min kjære hvor inspirerende det var å delta på et slikt arrangement, og hvilken effekt det kunne ha hvis man arrangerte slike festivaler ofte og over alt. Siden dette arrangementet inkluderte både kommersielle og ikke-kommersielle aktører burde det være forholdsvis enkelt å finne finansiering, for ikke å snakke om promoteringsfordelene man oppnår ved å delta som bedrift. Å delta på festivalen inspirerte meg til å tenke at dette faktisk er noe jeg kan engasjere meg i med tanke på egen hjemby i Norge, og jeg håper at andre også har latt seg inspirere gjennom å lese dette innlegget. Hvem vet, kanskje vi neste sommer vil se at Grønne Festivaler popper opp både her og der?
