| M | T | W | T | F | S | S |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 |
| 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 |
| 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | 21 |
| 22 | 23 | 24 | 25 | 26 | 27 | 28 |
| 29 | 30 | |||||
You are currently browsing the The world according to MayaB blog archives.
I just found this one, and though it’s completely non-knitting related I just have to post it.
This French animations named Shagma were a huge hit on Norwegian television when I grew up and I remember being stuck in front of the television every episode. Ah… childhood memories.
————————
Er det noen som husker Shagma? Sukk, barndomsminner velter over meg og øyet blir stort og vått.
I just loved this when I saw it. And thanks so much to Jessica who made me a small version to put on my blog. You can find the original and more of her work at Webcomics Nation. With this I’d like to encourage everyone to engage in some guerilla knitting themselves.
—————————————————
Denne tegneserien er bare fantastisk! Jessica som lagde den var så snill å sende meg en mindre versjon enn den jeg fant på Webcomics Nation sånn at jeg kunne legge den ut her. Så med dette ønsker jeg å oppfordre alle til å engasjere seg i strikking som metode til aktivisme.
Yesterday was a lovely but also exhausting day, and I often find that after being very social I need some time to myself, if not I’ll become very grumpy. At the moment we’re also visiting some friends in Hebden Bridge, a small town north in England. We are definitely having a wonderful time, but it is packed and not much room for everyone. Being dependent on crutches to get anywhere these days I’m not as independent as I would like to and I’m not the kind of person who enjoys having to ask for help, I find it quite humiliating. But today I asked my Dear if he could wheel me (we have a wheelchair which I use occasionally) to a café so I could have some quality time alone, and he did. I had such a good time! First I enjoyed my latte and read the newspaper, then I solved the soduko. I’m a huge fan of soduko, and nothing is as satisfying as solving a really tricky one, it always makes me feel like I’m very smart.
When I was fifteen I designed my first garment knitting a huge a-lined cardigan, I never wrote down how I did it and to this day this annoys me. Since then I’ve smartened up and I always bring my notebook to write down what I’m doing for future references. The project I’m working on right now, and which I brought with me today, is actually a little secret. But I can tell you this much, I’m trying to incorporate several techniques into a small piece so that it will (hopefully) become a great beginners project, where you can learn different techniques and not be scared to frog it if you do mistakes, because it’s easy to redo the work not having spent hours and hours working on the project. Lately I’ve been thinking a lot about reasons for knitting, and I actually think there are as many reasons as there are knitters. I’m not interested in validating or weighing one reason above another, but I do believe in the importance of being conscious about our actions and why we do what we chose to do. I believe that being conscious is the difference between a society (and mind) that is developing, and a society (and mind) that is stagnating. Now don’t get me wrong, I’m a huge fan of mindless activities, but my point is that it is when we forget that what we are doing is mindless, that’s when we are in danger of becoming mindless overall. So be conscious!!!
Considering myself, my reasons for knitting varies from project to project, sometimes being a relaxing mindless activity, sometimes being the interesting solving of a puzzle, and sometimes a way for me to show how I feel about environmental and political issues.
Finally today, I would like to recommend a book that I’ve fallen completely in love with. Domiknitrix by Jennifer Stafford is the book for everyone who would like to take controle over their own knitting and advance from the typical baggy sweaters to the more shaped garments. Actually it’s a great beginners book as well cause the range of techniques that she introduces is so wide, and still the tutorials are easy to follow with great pictures. Her point, at least as I read it, is the importance of knowing different techniques to be able to individualize and develop your own knitting, i.e. being conscious about how this wonderful craft works. Go get it!
I går var en flott men også slitsom dag, og jeg blir ofte grinete hvis jeg ikke får tid til å være litt for meg selv etter at jeg har vært veldig sosial. Akkurat nå er vi også på besøk hos noen venner, i en liten landsby, Hebden Bridge i Nord-England. Vi koser oss masse, men vi bor i et lite hus og det er lite rom til å kunne være alene. Siden jeg går på krykker for tiden så har jeg heller ikke så store muligheter til å komme meg ut på egenhånd, det er begrenset hvor langt man orker å gå med bare armene til hjelp. Det er en ganske ydmykende situasjon å være i, spesielt hvis man er som meg som ikke liker å spørre andre om hjelp. Men i dag trengte jeg å komme meg litt bort så jeg spurte min kjære om ikke han kunne trille meg til en kafé, vi har nemlig en rullestol som vi bruker av og til. Snille mannen sa ja og trillet meg av gårde så jeg skulle få kvalitetstid med meg selv. Åh, det var deilig!!! Først koste jeg meg med en diger kaffe latte mens jeg leste avisa, så var det tid for soduko. Jeg er hekta på soduko, og det er ingenting som er så tilfredstillende som å løse en skikkelig vanskelig en, da føler jeg meg ordentlig smart.
Da jeg var femten designet jeg mitt første plagg som var en svær a-linjet strikkejakke. Den ble faktisk ganske lekker, og jeg brukte den konstant gjennom hele videregående. Dessverre skrev jeg aldri opp hvordan jeg lagde den, noe som har irritert meg til den dag i dag. Heldigvis har jeg blitt smartere med årene og nå har jeg alltid med meg notatboka mi og skriver ned det jeg gjør sånn at jeg ikke skal glemme det. Det prosjektet jeg holder på med nå, og som jeg hadde med meg på caféen i dag er egentlig en liten hemmelighet. Men jeg kan fortelle så mye som at jeg prøver å lage et godt nybegynnerprosjekt hvor jeg prøver å ha med flere forskjellige teknikker i et lite plagg. På den måten så gjør det ikke så mye om man må rekke opp hvis man har gjort noe feil, for man har tross alt ikke lagt i så mange timer med arbeid. I det siste så har jeg tenkt masse på hvorfor man strikker, og jeg har endt opp med å tro at det er like mange grunner for å strikke som det er strikkere i verden. Jeg er ikke interessert i å vektlegge en grunn over en annen eller komme med meninger om hva som er mest verdifullt. Men tror fullt og fast på viktigheten av å være seg selv bevisst. Med det mener jeg at uansett hvilke grunner man har så bør man vite hvorfor man gjør det man gjør. Ikke misforstå meg nå, jeg mener ikke at det absolutt må være en mening bak alt man foretar seg, jeg er selv spesielt glad i hjernedøde aktiviteter. Poenget mitt er at det er i dét vi glemmer at det vi holder på med er hjernedødt at vi står i fare for at alt vi foretar oss blir nettopp det, hjernedødt. Så min oppfordring er: Vær deg selv bevisst! Når det gjelder meg selv så varierer mine grunner for å strikke fra prosjekt til prosjekt. Noen ganger dreier det seg om å slappe av uten å måtte tenke på noe som helst, andre ganger handler det om utfordringen i det å løse en kode (et intrikat mønster), og noen ganger er det også et uttrykk for mine holdninger til politiske eller miljømessige saker.
Til slutt i dag ønsker jeg å anbefale en bok som jeg har forelsket meg fullstendig i.
Domiknitrix av Jennifer Stafford er boken for alle som ønsker å ta kontroll over egen strikking, og avansere fra de typiske fasongløse plaggene til et mer formmessig og “skreddersydd” resultat. Faktisk så er den en kjempefin nybegynnerbok også, fordi de teknikkene hun introduserer er så mange og allsidige, og allikevel er forklaringene med gode bilder enkle å følge og forstå. Poenget hennes, i hvert fall som jeg leser det, er viktigheten av å kjenne til ulike teknikker for å kunne utvikle og personliggjøre egen strikking. Så løp og kjøp.
I told you I would post a new entry before the week was over!
Today I’ve been celebrating my beautiful daughter’s fifth birthday. I really can’t believe it actually is five years since I held my tiny baby in my arms welcoming her to the world. It certainly is some truth to the saying that times flies after becoming a mom.
Jeg sa jo at jeg skulle skrive et nytt innlegg før uka var omme!
I dag har jeg feiret min fantastiske datters femårsdag. Jeg kan virkelig ikke tro at det har gått fem år siden jeg holdt den lille babyen i armene mine og ønsket henne velkommen til verden. Det er nok noe i det ordtaket som hevder at tiden flyr etter at man har blitt mamma.
…and that is just one of my many excuses for not writing entries as often as I should. Another excuse is that the weather in London is just fantastic these days, so we’re never home, enjoying sunny days and having wonderful picnics outdoors. I’m also quite annoyed with my camera which I never seem to be able to take good pictures with, somehow the color or the light comes out wrong. My final excuse is this, I don’t have anything to show you. It’s not because I’m not knitting, no excuses there, but all of my projects these days are quite large and the progress from time to time doesn’t seem worth documenting. Promise: I will become better, I will write a new entry before this week is over, and I will show you a picture as well.
———————————————-
Jeg har mange gode unskyldninger for ikke å ha skrevet i bloggen på ei stund. En av dem er at jeg rett og slett er lat. Vi har noen fantastiske late og solfylte dager her i London for tiden, og mange av dem tilbringes på piknik utendørs. En annen unskyldning er at prosjektene jeg jobber med for tiden er så store, jada jeg strikker nemlig….ingen unskyldninger der, så det er liksom ingen vits i å fotografere de fra gang til gang. Løfte: Jeg skal skjerpe meg, jeg lover å skrive et innlegg før denne uka er over, og attpåtil skal jeg vise frem et bilde.
Finally a new entry. I have this neverending earinfection which keeps knocking me out again and again. I’ve had it three times in two months now, and every time it makes me feel really ill and not able to do anything. I just started my third treatment with antibiotics, and I really hope that the medicines will kill the infection for good this time. Anyway, I finally managed to sit down in front of the computer and I’m so pleased to show you the finished baby sleepingbag. The pattern is from Garnstudio, unfortunately not in English. I used Rooster’s Almerino Aran yarn, color ocean, which is incredible soft. The only alteration I did was to add the crocheted edging, which is made of a cotton/silk lace which I don’t remember the name of. I haven’t damped the sleepingbag yet, but that is the only thing left to do before I ship it off to Norway. I really hope the receiver (or actually his mom) will like it and use it a lot. While I’m at it I also would like to show you a new picture of my dress, the project I’m working on in the Sexy Summer KAL. I took it outside to take the picture, and now I think you can get a more true impression of the color and the knitted pattern. I’m about half way through the main part of the dress, and it’s fun to see how the shape comes out and unveils itself as I’m getting further and further.
Endelig har jeg fått satt meg ned for å skrive et nytt innlegg. Det har vært stille på bloggen ei stund, og det er fordi jeg har en ørebetennelse som aldri ser ut til å gi seg. Tredje gangen på to måneder, og jeg blir like slått ut hver gang. Nå er jeg igang med en antibiotikakur som jeg håper vil ta knekken på denne infeksjonen en gang for alle. I det minste har medisinene ført til at jeg føler meg bedre sånn at jeg nå er i stand til å få vist frem den ferdige kjøreposen. Mønsteret er fra Garnstudio og jeg har brukt Roosters Almerino Aran garn i fargen Ocean, som er vannvittig mykt. Den eneste forandringen jeg gjorde på mønsteret var at jeg la til heklet kanting, det er gjort med silke/bomull bånd som jeg desverre ikke husker navnet på. Det som gjenstår er dampingen, for det har jeg ikke fått gjort enda, så er det å sende kjøreposen avgårde til Norge. Jeg håper virkelig at mottakeren (eller rettere sagt mamman hans) vil like den og bruke den masse utover våren og sommeren. Mens jeg nå er i gang har jeg også lyst til å vise frem kjolen jeg jobber med på Sexy Summer KAL. Jeg tok med meg arbeidet ut for fotografering, og i det lyset tror jeg dere kan få et ganske riktig inntrykk av fargen, og ikke minst mønsteret. Jeg har kommet omtrent halvveis og det er artig å se hvordan fasongen nå begynner å komme frem.
This was supposed to be an “FO-entry” showing of the finished baby sleepingbag, but somehow I messed up the white balance while taking the pictures so the colors came out completely wrong. I didn’t notice until I sat down to edit the pictures and then it was too late to take new ones today. So I’ll give it another try tomorrow, cause I’m really eager to show you the finished result, which I’m actually quite pleased with. Luckily I didn’t mess up the Exhibitionist picture so I still have something to show you. This week, and also the last week of the Exhibitionist Challenge was all about weird, strange, funny, unusual and/or distinct stuff. The participants had to show off the thing they have that matches most of these terms. My solution is something that I now understand is quite common, but when I first saw theese it seemed to me as really weird things. Knitaddicts LOVE gadgets, and this was one I just simply had to own. These are ponpon makers. Each set consists of four parts, you put two and two together in two halfcircles, then you wind the yarn around them. Then you connect the halfcircles into one piece, and cut the yarn open, you tie a knot and voila… a ponpon.
Dette skulle egentlig være et “Ferdig-innlegg” hvor jeg skulle vise frem kjøreposen, men på en eller annen måte så rota jeg med hvitbalansen når jeg skulle ta bildene så fargene kom ut fullstendig feil. Jeg oppdaga det ikke før jeg skulle sette meg ned for å redigere dem, og da var det for sent til å ta nye i dag. Men det skal jeg få gjort i morra, for jeg er ivrig etter å få vise frem det ferdige resultatet som jeg faktisk ble ganske så fornøyd med. Heldigvis så rota jeg ikke med Eksibisjonist bildet, så jeg har i hvert fall noe å vise frem. Eksibisjonist er nå avsluttet for denne gang, og den siste utfordringen handlet om merkelige, rare, morsomme, uvanlige og/eller annerledes ting. Vi skulle vise frem det vi har som passer til flest av disse begrepene. Jeg har valgt å vise frem noe som jeg etterhvert har skjønt er forholdsvis vanlig, men første gang jeg så denne synes jeg den var veldig snodig, om ikke unødvendig. Strikkeavhengige damer med respekt for seg selv ELSKER “saker” så det spiller ingen trille om de er unødvendige, da jeg så denne måtte jeg bare ha den. Dette er ponpon-lagere. De består av fire deler som du setter sammen to og to i to halvsirkler, så surrer du garnet rundt, setter sammen delene til en del og klipper rundt, knyter rundt og se der… en ponpon. Tro det eller ei men dette går mye raskere enn de gode gamle pappringene. Mitt sett består av ponpon-lagere i fire størrelser.
This week I asked everybody to show what they are working on at the moment. Until now the response I’ve received concerning the challenges has only been positive, but this one turned out to be a tricky one. One participant told me that this challenge made her feel guilty for having so many projects stored in her closet. I’m sorry if that is the way people feel, because that was not my intention at all. But let’s face it, if you are a truly knitaddict it does have some consequences, being broke and starting a lot of projects simultaneously are some of them. My thought was that showing our WIPs and UFOs might help us make status over our projects, which ones to finish and which ones to frog. I allways find looking at other peoples projects very inspiring, and that was my goal for this challenge – inspiration.
Now I’m like most other knitters, and even if I’m living in London for just a year, I’ve still managed to build quite a collection of projects. Ok (deep breath) here we go. At the moment I’m trying to finish the baby sleepingbag as fast as I can, and as you can see on the pic it’s just the finishing left. Simultaneously I’m working on my Plum Perfectica dress, which is the project I enjoy most working on at the moment. As soon as I’m done with the sleepingbag I’ll continue on my pink cardi which has been put on hold for quite a while, I can’t wait to continue, the basketknitting is so much fun and the Debbie Bliss yarn is very soft and lovely to work with. Then there is the never ending Pinwheel sweather, at least I’ve started on one of the arms. I find this project incredible boring, so I just pick it up when there is something keeping me from working on other projects, like when I run out of yarn or don’t have the equipment needed at the moment. Finally there is the Sea sweather, oh how I love that yarn, but everything else turned out really bad with this project. I don’t know where my eyes were when I measured and calculated this project cause nothing came out right. The plan is to frog it when I get the time, and then turn the yarn into something beautyful, as it deserves.
Denne uken har jeg spurt deltakerne om hvilke prosjekter de jobber med for øyeblikket. Noen mente at en slik oppgave ville vekke den dårlige samvittigheten vår, og hvis det er sånn så beklager jeg, for det var ikke min intensjon i det hele tatt. Poenget mitt var at dette kanskje kunne hjelpe oss med å gjøre opp status og med å ta noen avgjørelser, hvilke prosjekter man skal gjøre ferdig og hvilke som skal kasseres for godt. Jeg henter masse inspirasjon når jeg kikker på andres prosjekter og det var selvfølgelig også et mål med denne oppgaven – inspirasjon.
Ok, så er det min tur. Det jeg prøver å få gjort ferdig så snart som mulig er kjøreposen, og der står det ikke så mye igjen. Samtidig så jobber jeg med Purple Perfectica kjolen min. Så snart kjøreposen er ferdig skal jeg kaste meg over den rosa omslagsjakken, den har fått en lang pause nå, og jeg kan ikke vente med å komme igang igjen. Sirkeljakken blir visst aldri ferdig, og det er fordi den er så vannvittig kjedelig å holde på med. Den har endt opp som et “reserveprosjekt” som jeg bare tar fram når noe forhindrer meg i å jobbe på de andre prosjektene, som at jeg har gått tom for garn eller noe. Sea genseren har jeg bestemt meg for å rekke opp, der har alt bare blitt helt feil. Jeg syns det garnet er så fantastisk flott og da fortjener det å bli brukt til noe fantastisk også, jeg må bare finne ut til hva.
This week I asked the participants what is their most essential equipment, not considering the obvious, sticks and yarn. There’s many good answers, Sylvia among others, suggested that her most essential equipment had to be her eyes enabling her to knit. I want to show you something that I simply can not live without: my stitch holders. I find my self in the LYS buying these again and again, I just can’t get enough of them. These three are the ones that I’m not using at the moment, but I guess I have at least ten more attached to different projects.
Denne uken spurte jeg deltakerne om hva som er deres mest nyttigste utstyr, utenom det selvfølgelige som garn og pinner da. Ikke helt hva jeg hadde forventet, men Sylvia mente at det måtte være hendene og øynene som gjorde at hun i det hele tatt var i stand til å strikke. En uventet, og derfor veldig artig løsning, spør du meg. Selv skal jeg vise fram noe som jeg rett og slett ikke kan leve uten, maskestopperne mine. Igjen og igjen befinner jeg meg i garnbutikken for å kjøpe flere av disse, og bortsett fra de som er på bildet er jeg sikker på at jeg har minst ti til fordelt på diverse prosjekter.