In my neighbourhood

Posted in Family, Ideology and politics, London on 07/08/2011 01:38 pm by MayaB

As many of you know I live in London, more specifically I live in Stoke Newington. Let me tell you about my neighbourhood. Stoke Newington is like a village within the city, it has an amazing sense of community. I you ask people here why, you’ll get a lot of different answers. Some will explain that since there’s no tube connection people tend to both work and live in the area, not communing to work means that you spend most of your day here and that you will get to your surroundings better. Others will say that the community feel has always been there as Stoke Newington traditionally has been an area with engaged people with a high level of activism and unconventional thinking. Some will tell you that everybody knows everybody and that communication through different media, amongst other our local N16 Magazine, plays a huge role in establishing this extended realm of friends and acquaintances.
Although I’ve never been an advocate of commercial and capitalist thinking I would like to point out that I also think that the economic culture that surrounds the people of Stokey represents a big part of how we maintain this sense of community.

Som dere vet så bor jeg i London, mer spesifikt så bor jeg i Stoke Newington. La meg fortelle deg litt om nabolaget mitt. Stoke Newington er som en landsby i byen, et lokalsamfunn med en sterk følelse av fellesskap. Hvis du spør folk om hvorfor så vil du få en rekke ulike svar. Noen vil si at fordi vi ikke har noen undergrunn så pendler folk mindre, de både arbeider og bor i det samme området noe som forsterker følelsen av å høre til. Andre vil påpeke at fellesskapet er noe som alltid har vært der siden Stoke Newington tradisjonelt er et område med engasjerte mennesker som gir et høyt nivå av aktivisme og ukonvensjonell tenkning. Noen vil si at alle kjenner alle og at kommunikasjon gjennom ulike media, som for eksempel lokalbaldet N16 Magazine, spiller en stor rolle ved å etablere en utvidet sfære av venner og bekjente. Og selv om jeg aldri har vært kjent for å prise kommersielle eller kapitalistiske sider ved samfunnet så vil jeg allikevel nevne at jeg tror at den økonomiske kulturen som omgir Stokeys beboere også bidrar til hvordan vi ivaretar felleskapsfølelsen.

Here in Stokey you know the local butcher and the fishmonger who will gladly offer you their expertise about how to prepare the tastiest of meals, you celebrate the birth of the local shop keeper’s new daughter being given treats when visiting his shop, the stationary shop girl asks how your family is doing (because she actually knows that you have one). The other day, after finishing her school’s sports day, my daughter demanded that we passed by our coffee shop The Coffee Bean to tell the owner Jimmy how well she did, then we bought books as a reward in our local independent book shop LINK where she again got lovely remarks and encouragements from the owner Jo for her efforts. In Stokey we take pride in having a porn free newsagent, Hamdy received massively support from the community when taking on the fight with WHSmith over their distributing magazines to newsagents in pre-packaged selections. We have the best lingerie expert in the world who gives the greatest advice to a loyal circle of customers of mothers, daughters and their daughters too, Roseanne will take one look at you and tell you spot on what bra size you are. The beautiful Androulla will create the most amazing dress especially for you, (and then of course you have the expertise and invaluable advice from the knitting lady around the corner, but that is a another story). I could go on and on…

I Stokey så kjenner du den lokale slakteren eller fiskehandleren som vil dele sine beste tips for et perfekt måltid med glede, du feirer at han som driver nærbutikken igjen har blitt pappa og blir servert godsaker når du kommer inn, når du er innom stationary (papirvare) butikken blir du spurt om hvordan det går med familien (fordi de vet at du faktisk har en). Her om dagen, etter å ha deltatt på skolens sportsdag, insisterte pia mi på å gå innom kaffesjappa vår for å fortelle innehaveren Jimmy om hvor bra hun hadde gjort det, så gikk vi innom bokhandleren for å kjøpe bok som belønning og der ble hun møtt med enda mer skryt fra Jo som eier den. I Stokey er vi veldig stolte av blad- og avisbutikken som nekter å selge porno. Hamdy fikk massiv støtte fra lokalsamfunnet da han kjempet mot magasingiganten WHSmith som distribuerte sine blader i ferdigpakker noe som gjorde at de enkelte butikkene ikke kunne velge bort blader de ikke ville selge. Vi har verdens beste undertøyekspert (ikke si til henne at jeg sa undertøy, det heter nemlig lingerie) som ved å gi deg ett blikk kan fortelle nøyaktig hvilken BH-størrelse du er. Roseanne er hyppig besøkt av lojale kunder: mødre, døtre og deres døtre igjen. Vakre Androulla vil kreere den mest fantastiske kjole skreddersydd for deg, (og så har du den kunnskapsrike og hyggelige damen som driver garnbutikken rundt hjørnet, men det er en annen historie). Jeg kunne ha fortsatt i det uendelige…

A few weeks ago the area was introduced to a new developing scheme threatening our variety of independent businesses, there are plans to build a huge Sainsbury’s supermarket, which in the end clearly will drive the independents out of existence. I really can’t see how a Sainsbury’s can match the quality and service offered by our independents, neither can I picture how the independents can compete with a huge supermaket chain like that and survive. What is really positive is that this threat is reinforcing people’s engagement in our community, and the rise of resistance towards this development is impressive. The community response to the Sainsbury plans, Stokey Local is growing bigger everyday, and I truly believe there is a chance to fight this project and win. What really annoys me with this whole process though is the arrogance shown by the developers, refusing to take any resistance seriously. They kept a presentation for the public where they had to face the critique, and they responded by calling the community’s reactions pathetic and concerns trivial,
One of their arguments for developing is increased consumer choice. Well can someone explain to me what happens when the independents are chased from the area, what choice will be left except from the one Sainsbury represents?

For noen uker siden ble nabolaget mitt introdusert for et eiendomsprosjekt som direkte truer vårt varierte utvalg av små og uavhengige butikker. Det er planer om å bygge et digert Sainsbury’s supermarket her som åpenbart vil tvinge mange andre ut av drift. (Sainsbury’s er en av de aller største dagligvarekjedene her i England, og kan sammenlignes med Rema 1000s stormarkeder hjemme i Norge) Jeg kan virkelig ikke se hvordan en Sainsbury’s butikk kan tilby noe av den ekspertisen og servicen du mottar hos våre lokalbutikker, men jeg kan heller ikke se hvordan småbutikkene skal kunne konkurrere mot en slik storfisk og overleve. Det som virkelig er positivt er at denne trusselen nå har forsterket folks engasjement og den samlende mobiliseringen mot dette prosjektet er virkelig imponerende. Lokalsamfunnets motinitiativ Stokey Local vokser større og sterkere for hver dag som går, og jeg har virkelig tro på at dette er en kamp som nytter og hvor vi har mulighet til å vinne! Noe som virkelig irriterer meg er den utalte arrogansen til utviklerne, de nekter å ta lokalsamfunnet seriøst. De arrangerte et offentlig presentasjonsmøte hvor de skulle møte kritikken, men deres respons var å kalle nærmiljøets reaksjoner patetiske og deres bekymringer trivielle. Et av utviklernes hovedargumenter er flere valgmuligheter for forbrukerne. Kan noen forklare meg hva som skjer etter at småbutikkene er jaget fra området, hvilke valg er det da igjen bortsett fra det ene som er å handle på Sainsbury’s?

By now you are probably wondering why I chose to accompany this entry with the pictures shown. Well, the link here is community. Last week end my family and I visited The Cally Festival, a community initiative taking place in Caledonian Road. Now, entering Caledonian Road from Kings Cross you’ll find a lot of small, independent and very trendy shops. But the road is long, and in the other end the scene is a quite different. What we noticed was the many empty shops, somewhere the road looked kind of deserted. The Cally Festival is there to revive the area, and I think the community did a very good job. We spent the whole day at the festival, absorbing everything that went on and truly enjoyed ourselves. I think that by showcasing different community activities and organisations, independent artists and youth projects really opened the public’s eyes to what great potential there is in this area. I’m sure that nothing but good will come out of an event like this. And similar to what is going on in our neighbourhood it showcases the strength of a community raising it’s voice and hopefully taking control and gaining real influence in what direction the area is evolved.

Nå lurer du sikkert på hvorfor jeg har valgt ut akkurat disse bildene til denne artikelen. Vel, sammenhengen ligger i begrepene “lokalsamfunn” og “fellesskap”. Forrige helg besøkte vi The Cally Festival, et initiativ fra de som arbeider og bor i Caledonian Road, ei gate i London i nærheten av sentrale Kings Cross Station. Hvis du går inn i gata fra den enden som ligger ved Kings Cross så finner du mange små, uavhengige og veldig trendye butikker, men gata er veldig lang og i den andre enden ser det helt annerledes ut. Vi la merke til de mange tomme butikklokalene, noen steder så det nesten ut som om gata var forlatt (og vi prater midt i London her altså). The Cally Festival handler om å gjennopplive området, og jeg syns lokalsamfunnet gjorde en fantastisk jobb. Vi tilbrakte hele dagen der, deltok på flere aktiviteter og hadde det kjempefint. Jeg tror at ved å vise frem de ulike lokale aktvitetene og organisasjonene, kunstnerne, designerne og ungdomsprosjektene, så skapte arrangørene økt oppmerksomhet mot det store potensialet som ligger i området. Jeg er sikker på at bare godt vil komme ut av et prosjekt som dette. Og i likhet med hva som foregår i mitt nabolag så viser dette et styrket lokalsamfunn, som ved å heve en felles stemme kan ta kontroll over og direkte påvirke hvordan utviklinga av eget nærmiljø skal foregå.

(Picture comments/kommentarer til bildene:
1 & 2 – I fell in love with Tilly Flop Designs’ knit themed cards and tea towels, and Frikk in his new tiger finger doll / Jeg forelska meg i kort og kopphåndklær med strikketema, og Frikk i sin nye tigerfingerdukke.
3 & 4 – We’re learning cardiac compression at the first Aid stand/ Vi lærer hjertekompresjon ved førstehjelpsbua.
5 & 6 – Participating in Vanessa Hubbard aka Alpaca Addict’s workshop, Nemi crocheted a brooch / Vi deltar på strikke workshop, Nemi heklet en brosje.)

 

Maya’s got a new toy

Posted in Social media, Technology on 06/25/2011 04:08 pm by MayaB

Or the title could just as well have been ”mama’s got a new baby”. I might as well admit it; I’m a gadgets person. And even though I hate to admit this one: when it comes to brands I’m a complete Mac geek. Still, to go on and spend so much money on something that practically is ”just” a phone is ridiculous, so I’ve been avoiding the temptation for a long time. Then it occurred to me – this can be useful, I actually need an Iphone as a tool in my everyday life. Let me elaborate.

Tittelen kunne like gjerne ha vært “Mama har fått en ny baby”. Jeg kan like godt innrømme det; jeg er opptatt av tekniske duppeditter. Og selv om jeg hater å innrømme dette; når det kommer til merkevarer så er jeg en Macnerd. Allikevel, det å bruke så mye penger på noe som tross alt bare er en telefon er rett og slett latterlig, så jeg har unngått fristelsen lenge. Så gikk det opp for meg: dette kan være nyttig, jeg trenger faktisk en Iphone som et verktøy i hverdagen. La meg utdype.

I’ve been blogging for many years, in the era of cyber world and social networking I’ve been on it like ”forever”. I started my blog back in January 2006, by the way you can actually have a look at my earliest attempts to blog right here http://mayasworld.blogdrive.com/, as it of course is still out there on the never-ending Interweb. So what is my blog? My definition hasn’t changed much over the years; to me a blog is a combination of pictures and words in an independent publication. And do I have words? If you have read my blog for a while you know that I don’t have the ability to be short, I always have a lot to say and so my entries tend to be long. This is also why I try to have good pictures on my blog, to illustrate, to inspire and not at least to balance all my text. Needless to say, all this writing and taking crisp photos takes a lot of time, and the regularity of my posts reflects this. The last year or so I’ve noticed more and more ”instant messaging” blogs; you take a snap shot, type a short message, and publish this on your blog, all using one device – your phone. I don’t plan on making my blog into a collection of short picture-messages, but I do believe that my Mr Maciphone can come in handy trying to increase the number of post each month.

Jeg har blogget i mange år, i cyberverdenens tidregning har jeg så og si hold på “for alltid”. Jeg startet bloggen min i januar 2006, forresten så kan du ta en titt på mine første forsøk her http://mayasworld.blogdrive.com/, fordi alt ligger selvfølgelig fremdeles ute på det uendelige Internettet. Så hva er min blogg? Min definisjon har ikke endret seg så veldig i løpet av årene, jeg oppfatter min blogg som en samling ord og bilder i en uavhengig publikasjon. Og gjett om jeg har ord? Hvis du har lest bloggen min over tid så vet du at jeg ikke evner å være kortfattet, jeg har alltid så mye å si og dermed blir innleggene mine lange. Derfor prøver jeg å ha gode bilder på bloggen, for å illustrere, for å inspirere og for å balansere all teksten. Det er jo klart at all denne skrivinga og det å ta bilder er tidkrevende, og dette reflekteres i hvor ofte det kommer nye innlegg. I løpet av det siste året har jeg lagt merke til flere og flere “øyeblikksblogger”; du tar et kjapt bilde, skriver en kort melding, og publiserer dette, alt ved å bruke ett verktøy – telefonen din. Jeg planlegger ikke å endre bloggen min til en sånn samling av korte bildemeldinger, men jeg tror at min Mr Maciphone kan bli hendig i et forsøk på å blogge oftere.

After opening the shop I’ve become more and more active considering social networking too. I’m on twitter and facebook, I’m a member of several web communities, and I read loads of blogs. So no more need to bring my loveable but quite old and fragile Mac, or bring my brilliant but quite heavy camera, a lot of my everyday activities can now be handled in a few moments using my phone. Do you see where I’m going with this, it is absolutely necessary for me to have and Iphone to manage my tasks, right? As you can see, I’ve used a lot of time justifying this to my self, and I really don’t think that my arguments are that bad…really.

Etter at jeg åpnet butikken har jeg også blitt mer og mer aktiv i ulike sosiale media. Jeg er på twitter og facebook, jeg er med i flere ulike websamfunn og jeg leser veldig mange blogger. Men nå trenger jeg ikke å ta med min kjære men noe utslitte Mac, eller mitt brilliante men tunge fotoapparat, en rekke av mine hverdagslige aktiviteter kan nå håndteres kjapt ved bruk av telefonen min. Ser du hvor jeg er på vei hen med dette, det er absolutt nødvendig for meg å bruke en Iphone for å håndtere de daglige oppgaver, ikke sant? Som du kan se, så har jeg brukt mye tid på å rettferdiggjøre dette for meg selv, og jeg synes virkelig ikke at argumentasjonen min er helt grunnløs heller…virkelig.

 

Bloglovin

Posted in Uncategorized on 06/16/2011 06:31 pm by MayaB

Follow my blog with Bloglovin

Just a short note to let you all know that my blog can be followed through Bloglovin. You can use Bloglovin to keep track of all your favorite blogs, now how neat is that!

En veldig kort meldig bare for å la deg vite at nå kan du følge bloggen min via Boglovin. Du kan bruke Bloglovin til å holde deg oppdatert på alle dine favorittblogger, hvor smart er ikke det!

 

Welcome to the forest!

Posted in Finished, Fru Forsell, Inspiration, Knit with attitude, London on 06/08/2011 10:35 pm by MayaB

One of the (few) downsides with moving to a new country and starting all over again is that it can be quite lonely. It is a huge challenge to establish new bonds and get to know people. It might have something to do with our age and our family situation, when having kids you’re not that involved in the social scene anymore, instead of being “out there” you tend to end up on the sofa. At least one of us has to, not knowing someone we could ask to babysit, so a social life together is definitely out of the question. Sure we do have acquaintances, and I meet a lot of lovely and interesting people through attending knitting groups and getting to know the customers in my shop. I also know that this will eventually become different, but I have to admit, sometimes I miss my friends so much. Those close friends that you’ve known for years and years, and who know you.

Lately I’ve been thinking a lot about a friend of mine, Veslemøy. Veslemøy is a Norwegian name that translates to something Little Maiden. Let me tell you, there is nothing little- or maiden-like with my friend (although I’ve always found her name to be very suitable). She is this powerful, stubborn, big hearted and very wise woman, one of those who will go through life’s difficulties with her head lifted high, no matter what. She will also encourage you, utter those right words in the right occasion, just to make you lift your head higher too. But what I absolutely adore about my friend is her creativity, she is a fountain of creativity. There are absolutely no limits for her ideas, and when she gets them, she most likely will see them through as well. We used to live in the same neighbourhood and we used to share a studio, you might remember that I wrote about the opening back then. It seems to me like Veslemøy is the kind of person who comes up with a creative idea first. Long before knitting graffiti as a concept was known, Veslemøy had a bike covered in knitting standing in her backyard to put a smile on peoples’ faces. And when I came to London I found bags and belts of recycled tires being hyped as fashion’s next big thing, but Veslemøy made incredible cool tractor tire bags ages ago. Her creative label is “Velkommen til skogen!” which in English means “Welcome to the forest!” Reading this entry you’ll soon see how these three words in the combination with meeting someone new triggered my brain and made Veslemøy very present although she’s quite far away.

En av de (få) negative sidene ved det å flytte til et nytt land og starte på nytt er det at det kan være ganske ensomt. Det er en utfordring å skulle knyte nye bånd til nye mennesker. Det har nok noe med alder og familiesituasjon å gjøre, når man har barn er man ikke så sosialt aktiv lengre, i stedet for å være “ute” ender man opp på sofaen. I hvert fall ender én av oss der, når man ikke kjenner noen som kan være barnevakt så er i hvert fall et sosialt liv sammen helt uaktuelt. Selvfølgelig så har vi bekjente, og jeg treffer jo mange hyggelige og spennende mennesker gjennom strikkegrupper og ved å bli kjent med kundene mine i butikken. Jeg vet jo at denne ensomheten er forbigående og at jo lengre vi blir her jo mer annerledes vil det bli, men jeg må innrømme at av og til så savner jeg vennene mine noe voldsomt. De nære vennene som man har kjent i årevis, og som gjensidig kjenner deg ut og inn.

I det siste har jeg tenkt mye på ei venninne av meg, Veslemøy. I den engelske teksten over har jeg forsøkt å oversette navnet hennes, og endte opp med noe som “lille jomfru”, men la meg forsikre deg om at det finnes ikke noe smått eller jomfruaktig over Veslemøy (selv om jeg alltid har funnet navnet hennes merkelig treffende). Hun er ei sterk, sta, storhjertet og veldig smart dame, av den typen som vil gå gjennom livets vanskeligheter med hodet høyt hevet, alltid. Hun vil også oppmuntre andre, ytre de riktige ordene til rett tid og sørge for at andre også løfter hodet litt høyere. Det jeg virkelig beundrer hos Veslemøy er hennes kreativitet, hun er rett og slett en kreativ fontene. Det finnes ikke grenser for hennes ideer, og når hun først får en, så er det sannsynlig at hun gjennomfører den også. Vi bodde i det samme nabolaget og vi delte verksted, du husker kanskje at jeg skrev om åpningen den gang da. Det virker for meg som om Veslemøy er en av disse menneskene som får de kreative ideene først. Lenge før strikkegraffiti som konsept ble kjent, hadde Veslemøy en sykkel dekt av strikking på pynt i bakgården for å få folk til å smile. Og da jeg kom til London oppdaget jeg at vesker og belter laget av gjenbrukte bildekk ble opphauset som den store motenyheten, men Veslemøy hadde laget enormt kule vesker av traktordekk for en liten evighet siden. Veslemøy har gitt sine kreative krumspring merkelappen “Velkommen til skogen!” Leser du videre vil du snart få vite hvordan disse tre ordene sammen med et nytt møte førte til at jeg opplevde Veslemøy som veldig tilstedeværende, selv om hun er langt borte.


Pictures from our studio/Bilder fra verkstedet vårt

A few weeks ago I had a customer visiting my shop. She bought some wonderful yarn as a gift to her mom and we started talking, she told me that she’s a visual merchandiser looking to expand her freelance portfolio. We started discussing my window decorations, provided that it should cost (almost) nothing at all, and the lovely Holly came back to me with a few concept ideas. I liked several of them and we decided to make a combined bird and butterfly theme. Now have a look at my pretty window! This is all created using very simple means, but the end result still looks great! Holly bought the bird boxes online (they’re made of cardboard) and I crocheted the rooftops and fronts, what’s not covered in crocheting are covered in fabric scraps. She found the branches on a park renovation site and painted them white, then gluing on leaves cut in felt. The butterflies on the wall outside and on some of the branches had been used somewhere else before, and so she gave them a new boost spray-painting them pink. I crocheted the birds for the window, and the butterflies displayed inside the shop.

For noen uker siden hadde jeg en kunde som kom innom for å kjøpe et nydelig garn i gave til sin mor. Vi kom i prat og det viste seg at hun er dekoratør og ønsket å utvide sin freelance portfolio. Vi diskuterte potensiell vindusdekor i butikken min, forutsatt at dette kom til å koste så og si ingenting, og nydelige Holly kom tilbake til meg med ideer til ulike konsept. Jeg likte flere av de hun viste meg og vi ble enige om å kombinere to i et sommerfugler og fugler tema. Ta en kikk på mitt flotte vindu! Alt dette har vi laget med bruk av svært enkle midler, men sluttresultatet ser jo allikevel lekkert ut! Holly kjøpte fuglekassene (som er laget i papp) på nettet, og jeg heklet tak og fasader, det som ikke er dekt av hekling er dekt med biter av restestoff. Greinene fant hun som avkapp i en park og malte dem hvite, for så å lime på blader klippet ut i filt. Sommerfuglene på ytterveggen og på noen av greinene er opprinnelig fra et av Hollys tidligere prosjekt, så de gav hun nytt liv med sjokkerende rosa spraymaling. Jeg heklet fuglene, og også sommerfuglene som er utstilt inne i butikken.


It’s strange how one creative meeting can trigger memories and emotions about something else, for me there is an obvious link between my new shop front and how I feel for my friend. Trying to see a project through with no money, to create something with nothing, is Veslemøy’s speciality. And considering the result and the look of my window what else can I say than: Welcome to the forest! But what influenced me to think of her the most was finally working creatively with someone again, throwing out ideas and actually getting response, creating toward dead lines, discussing colours, shapes and concepts. I really appreciated this aspect of the project, and I really enjoyed getting to know Holly through the process of materialising it. I might have got a new friend (and maybe a potential baby sitter too). Overall this experience made me reflect on how we should treasure these random meetings that some times can turn out to be the loveliest of friendship.

Det er underlig hvordan et kreativt møte kan utløse minner og emosjoner rundt noe helt annet, for meg så er det en helt åpenbar link mellom mitt nye butikkvindu og hvordan jeg føler for min venninne. Å prøve å gjennomføre et prosjekt uten midler, å skape noe ut av ingenting, er helt i Veslemøys bane. Og når vinduet nå står ferdig og ser ut som det gjør, hva annet kan jeg si enn: Velkommen til skogen! Men det som virkelig fikk meg til å tenke på Veslemøy var opplevelsen av å endelig arbeide kreativt sammen med noen igjen, kaste ut ideer og få tilbakemelding, jobbe mot tidsfrister, diskutere farger, former og konsept. Jeg satte ordentlig pris på dette aspektet ved prosjektet, og jeg satte ordentlig pris på å bli kjent med Holly gjennom materialiseringen av det. Jeg har kanskje fått en ny venn (og kanskje en potensiell barnevakt til og med). I det hele og det store har dette møtet ført til at jeg nå er oppmerksom på hvordan vi burde verdsette disse tilfeldige møtene, som kan vise seg å ende opp i nye bekjentskap og ikke minst vennskap.

 

Birthday girl in the clouds

Posted in Design, Finished on 05/13/2011 01:58 pm by MayaB

I have discovered a new favourite designer!!! Well she is in no way new in the knitting world, and it is a bit strange that I haven’t found her before now, but I’m so glad I did. Kate Davies’ designs are classy and tailored but in a quirky style, I just adore them! I just finished her (get off my) Cloud top, and rarely have I worked with a pattern so well written, which is a huge inspiration for me as an aspiring designer, this is the quality I aim to achieve. Reading her blog I found that she is an academic within History, and she absolutely loves Scotland’s scenic environment, but I also learned about her recovering from a stroke and how she feels that this has defined her personality in other ways than the woman she used to be. I can totally relate! I haven’t blogged about this, and don’t know if I ever will, but I have also been through a long process of illness and recovery, and yes it forces you to redefine your self. Now having read a lot of creative blogs and publications, it seems to me that people going through massive changes and difficulties (not necessarily physical/medical ones) often turn to creativity to find back to themselves, their core, and that this often comes out in striking results. Being creative seems to reassure oneself about the ability to be constructive and to create, when everything else, and sometimes even yourself, seems lost. Although I can’t put my finger on what this is exactly, I believe that I can sense a nerve, a trace, some sort of vulnerable strength from these experiences in the work of people who has gone through them.

Jeg har oppdaget en ny favoritt designer!!! Egentlig så er hun ikke særlig ny som mønsterdesigner, og det er i grunn litt rart at jeg ikke har oppdaget henne før nå, men jeg er så utrolig glad for at jeg også gjorde det til slutt. Kate Davies sine modeller er klassiske med vekt på nydelig passform, men samtidig har de sine spesielle særegenheter, jeg er simpelthen forelsket! Jeg har akkurat gjort ferdig (get off my) Cloud, og sjeldent har jeg arbeidet med et så velskrevet mønster, noe som er til stor inspirasjon for en aspirerende designer som meg, dette er den kvaliteten også jeg sikter etter. Ved å lese bloggen hennes har jeg lært at dette er en akademiker innenfor Historie, hun elsker Skottlands naturskjønne omgivelser, men jeg har også lært at dette er en kvinne som kommer seg etter et hjerneslag og om hvordan hun føler at dette har definert hennes personlighet som annerledes fra den kvinnen hun pleide å være. Dette kjenner jeg meg igjen i! Jeg har ikke blogget om dette, og vet ikke om jeg noen gang kommer til å gjøre det heller, men jeg har også vært igjennom lang tids sykdom og rekonvalens, og ja du tvinges til å redefinere deg selv. Nå etter å ha lest en rekke kreative blogger og publikasjoner, så virker det på meg som om at flere som går igjennom store og omveltende livsforandrende opplevelser og vanskeligheter (ikke nødvendigvis sykdomsrelaterte) ofte bruker kreative aktiviteter til å finne tilbake til seg selv, og at dette ofte kommer til uttrykk gjennom slående resultater. Det å være kreativ synes å forsikre en om at man fremdeles har evnen til å være konstruktiv og til å skape, når alt annet, og noen ganger til og med deg selv, virker tapt. Selv om jeg ikke helt greier å sette fingeren på hva dette er, så tror jeg at jeg kan sense en nerve, et spor, en form for sårbar styrke fra disse opplevelsene i arbeidet til de som har opplevd dem.


In all of Kate’s designs you can see her love for the Scottish nature show through, her delicate colour choices, the practicality of her garments, her choice of fibres. It’s obvious that these garments are made for and by someone who enjoys spending time outdoors. I like them all, but there’s one particular top I fell in love with. Why? Because it bursts of positivity and happiness. There’s an aspect of my life that fills me with positivity and happiness too, and that is my children! Coming my daughter’s nine year birthday and finding this top, it clicked! I just had to make it for her. Have I been knitting? Let me tell you, I almost didn’t sleep for a week. As I initially mentioned, this is a brilliantly well-written pattern. The details in the finishing are amazing, but also time consuming. I totally underestimated how long it would take me to finish the i-cord edging and to stitch up the hem. But in the end, as you can see, all is well! The gorgeous receiver is happy, in fact she refused to take it off and wore it for several days. Mission accomplished!

I alle av Kates modeller kan du se at hennes kjærlighet til den skotske naturen skinner igjennom, hennes delikate fargevalg, de praktiske aspektene ved plaggene, hennes valg av fibre. Det er tydelig at dette er plagg skapt for og av noen som liker å oppholde seg utendørs. Jeg liker dem alle, men det var spesielt ett plagg jeg falt fullstendig for. Hvorfor? Fordi det omtrent sprekker av positivitet og glede. Det er en side ved livet mitt som også er fylt av positivitet og glede, og det er barna mine! I forkant av jenta mi sin niårsdag var det å finne denne sommertoppen en et fantastisk sammentreff. Jeg bare måtte lage denne til henne. Krevde det mye arbeid? La meg fortelle deg at jeg har omtrent ikke sovet på ei uke. Som jeg sa, dette er et utrolig velskrevet mønster. Detaljnivået er svært høyt, og samtidig tidskrevende. Jeg undervurderte fullstendig hvor lang tid det ville ta meg å gjøre ferdig kantingen og å sy på plass linningen. Men til slutt, som du kan se, så endte det godt. Mottakeren er kjempefornøyd, faktisk så nektet hun å den av og brukte den over mange dager. Oppdraget fullført!

 

How cool is this!

Posted in Design, pattern, Web things on 04/23/2011 03:49 pm by MayaB

I’ve been featured! “Knitters to know…” I have to admit that I’m very flattered and humble being given a headline like that. Vandy runs Affinity Yarns a tiny web shop, and I got to know her through Twitter. A few weeks ago she wanted to write a post about yellow and asked if anyone had a yellow project to share, so of course I showed her The Inspired Cardigan. It turned out that Vandy was also looking for independent designers and she asked me if I would be interested. So there you have it, now you can get MayaB patterns over at Affinity Yarns as well. And if you want to know a little bit more about me, just head over to Vandy’s blog Knitwit.

Jeg har blitt profilert! “Strikkere man bør kjenne til…” Jeg må innrømme at jeg er veldig smigret og ydmyk over å ha fått en slik overskrift. Vandy driver Affinity Yarns, en liten nettbutikk, og jeg ble kjent med henne gjennom Twitter. For en stund siden ville Vandy skrive et blogginnlegg om gult, og hun spurte om noen hadde gule prosjekt som de ville dele med henne, så selvfølgelig viste jeg henne The Inspired Cardigan. Det viste seg at Vandy også så etter uavhengige designere for å samarbeide med, og hun spurte om jeg var interessert. Dermed kan du nå også finne MayaB mønster til salgs hos Affinity Yarns. Og hvis du vil vite litt mer om meg, så kan du ta deg en tur over på Vandys blogg Knitwit.

 

Do you KIP?

Posted in Inspiration on 04/20/2011 04:14 pm by MayaB

Within the world of knitting there has to be a special term for everything doesn’t it? If you are new to the cyber world of knitting with all its blogs, web communities, web sites and web shops the use of weird terms can be a bit overwhelming. Here are a few to get you started UFO – unfinished object, WIP – work in progress, FO – finished object, KAL – knit along, and last but not least KIP – knit in public. So, do you KIP, do you knit in public? I certainly do. If I’m going somewhere you are most likely to find a project or two in my bag. What a strange topic for an entry you might say, is this something that really needs to be discussed, not to mention is this something that really need it’s own term? I have always brought my knitting with me and never thought of this as something awkward or unusual, I mean people should be able to knit wherever and whenever they want right? The idea that someone would think of knitting in certain situations as inappropriate or provoking has never occurred to me. How can the act of knitting offend anyone? Well apparently it does, hence the need for the definition of the term KIP.
– – –
Når det gjelder strikking så bør vi ha et spesielt begrep for uansett hva, ikke sant? Hvis du er ny i strikkingens cyberverden med all dens blogger, nettsteder, nettbutikker og nettsamfunn, så kan bruken av sære begreper bli en smule overveldende. Her er noen få for å få deg i gang UFO – unfinished object (uferdig objekt), WIP – work in progress (pågående arbeid), FO – finished object (ferdig objekt), KAL – knit along (strikk med, strikkesirkel), og sist men ikke minst KIP – knit in public (å strikke offentlig). Så, KIPer du, strikker du offentlig? Det gjør jeg. Hvis jeg skal dra et sted så finner du mest sannsynlig både ett og to prosjekt nede i veska mi. For et merkelig tema å ta opp i en blogg tenker du kanskje, er dette noe man i det hele tatt trenger å diskutere, for ikke snakke om det å gi det et eget navn? Jeg har alltid tatt med meg strikkinga og har aldri tenkt over dette som noe uvanlig aller annerledes, jeg mener; det er vel opp til hver enkelt når og hvor man vil strikke, ikke sant? Tanken om at noen skulle føle at strikkinga mi er upassende eller forstyrrende har faktisk aldri slått meg. Hvordan kan det å strikke fornærme noen? Vel, tydeligvis så gjør det det, derfor behovet for et begrep som KIP.

Although I’ve never experienced this my self I’ve learned through the knitting community that quite a few of my fellow knitters have been told that what they are doing is looked at as inappropriate. Especially this has happened in situations where you sit down to listen to some sort of talk like at the ceremony in church or during a lecture at the university. Now I was a knitting maniac at the university, I have literally no idea how many miles of yarn used, how many needles I wore out or how many items I produced, but let me tell you it was many, many, many! I never felt that my knitting interfered with my education; neither did it cause any problems for the other students around me. Rather the opposite was happening, I felt that knitting during lecturers helped build my concentration and memory, it eased me and made me more aware of what was being said and showed in class. It turns out that this does not only count for me, numerous research studies show that I was right in my observation. Knitting is an activity that stimulates both parts of the brain at the same time as both hand are being used, it certainly builds concentration, helps develop memory, and enhances motoric skills. With this in mind maybe it is time for priests and tutors to encourage knitting while their talking, maybe more of their audience would actually get what they are trying to communicate…

I knit everywhere! In the park, in the pub, on my couch, sometimes at parties, most definitely when visiting my in laws, and always when travelling. I like knitting on the bus, the train, in the car, and I’m so happy that the security issues when it comes to flying are not that strict anymore and that I’m now allowed to bring my needles with me on the airplane. The project resting in my bag is not as much there for me to use when I have arrived, but for me to knit on my way getting ”there”. Knitting while travelling makes me feel like I’m spending the time constructively, making something positive out of this time spent going from A to B. It also relaxes me, as I’m not too fond of over crowded places filled with stressed people concerned with getting wherever they are going as fast as possible. I highly recommend knitting while travelling!
– – –
Selv om jeg aldri har opplevd noe sånt selv så har jeg lært gjennom ulike strikkerelaterte nettsamfunn at en god del strikkere har blitt fortalt at det de gjør er upassende. Spesielt har dette skjedd i situasjoner hvor man sitter ned for å lytte til en eller annen form for tale slik som i kirka eller under en forelesning på universitetet. Selv var jeg en manisk strikker i studietida, jeg har ikke tall på hvor mange kilometer garn, hvor mange utslitte pinner, eller hvor mange prosjekter jeg var igjennom, men jeg kan forsikre deg om det var mange, mange, mange! Jeg følte aldri at jeg strikket på bekostning av det jeg skulle lære, heller fikk jeg aldri inntrykk av at strikkinga mi var forstyrrende på de andre studentene rundt meg. Tvert i mot så følte jeg at strikking under forelesningene hjalp meg til å fokusere, konsentrere meg og til å huske det som var blitt sagt. Det viser seg at dette ikke bare gjelder for meg, mange undersøkelser viser at jeg hadde rett i min observasjon. Strikking som aktivitet stimulerer begge hjernehalvdelene på en gang da begge hender brukes samtidig, strikking bygger konsentrasjon og hukommelse, og motoriske ferdigheter utvikles. Med tanke på dette så burde kanskje prester og forelesere heller oppmuntre til strikking blant publikum, slik at flere faktisk får med seg hva det er de prøver å kommunisere…

Jeg strikker overalt! I parken, på puben, på sofaen, noen ganger på fest, helt sikkert når jeg besøker svigerforeldrene mine, og alltid når jeg reiser. Jeg liker å strikke på bussen, på toget, i bila, og jeg er så glad for at sikkerheten i forbindelse med det å fly har blitt mindre streng slik at jeg nå får med meg pinnene mine inn på flyet. Prosjektet som ligger i veska mi er ikke der først og fremst for å bli brukt når jeg endelig har kommet fram dit jeg skal, men for å strikkes på mens jeg er underveis. Å strikke mens jeg reiser får meg til å føle at jeg bruker tiden til noe konstruktivt, at jeg får utnyttet den tiden det tar meg å komme meg fra A til B. Det gjør meg også mer avslappet, da jeg ikke har så mye til overs for overfylte steder fylt med stressede mennesker som prøver å komme seg dit de skal raskest mulig. Jeg anbefaler virkelig å strikke mens man reiser!

Did you know that there is a WWKIPD? Another cryptic term for you to know, it means World Wide Knit in Public Day. Did you know that this day actually exists? Well it does! Actually it goes on for a whole week end so that you and your community can agree on which day is most suitable to bring out your knitting in all it’s glory. This year it is June 10th – 12th. For listing of events in your area, or to host an event yourself visit http://www.wwkipday.com (just noticed that the site being maintained, but give it a few days and it will be updated)

No, don’t get me wrong. This is not an issue I believe that we should riot over, like ”lets hit the streets and claim our right to knit in public”. But I definitely feel that like with most issues that people find strange, showing it off helps. If people are used to seeing something, it doesn’t scare them, and it becomes a more common and natural part of our visual environment. (Oh, how I wish that I was writing this agitating more tolerance towards gay people, coloured people, poor people, people, disabled people, dancing, nudism, activism, but you get the idea, the principles are still the same.) Now off you go, get out there with your knitting, go KIP!
– – –
Visste du at det finnes en WWKIPD? Enda ett kryptisk begrep som du kan merke deg, det betyr World Wide Knit in Public Day, eller Strikke Offentlig Dagen om du vil. Visste du at denne dagen faktisk eksisterer? Det gjør den nemlig! Faktisk så varer den ei hel helg sånn at du og strikkerne rundt deg kan enes om hvilken dag som passer best for dere til å gå ut for å lufte strikketøyet i all sin herlighet. I år er det 10. til 12. juni som gjelder. For en oversikt over hvor det foregår arrangementer, eller for å arrangere noe selv, besøk http://www.wwkipday.com (jeg oppdaget akkurat nå at siden blir oppdatert, men hvis du lar den vente noen dager så er jeg sikker på at den fungerer helt fint).

Nei, ikke misforstå meg. Dette er ikke en sak jeg synes at vi skal rebellere over, sånn “la oss gå i tog og demonstrere for å hevde vår rett til å strikke offentlig”. Men jeg føler definitivt at i likhet med de fleste saker som folk finner annerledes, så hjelper det å synliggjøre saken i det offentlige rom. Hvis mennesker er vant til å se noe så skremmer det dem ikke, og det blir en normal og naturlig del av vårt visuelle miljø. (Åh som jeg skulle ønske at jeg skrev et flammende innlegg om økt toleranse for homofile, innvandrere, fattige, uføre, mennesker, dyr, dans, nudisme eller aktivisme akkurat nå, men du oppfatter sikkert idéen, prinsippet gjelder uansett sak). Så av sted med deg, kom deg ut med strikkinga di, ut å KIP!

 

The Inspired Cardigan

Posted in Design, Finished, Inspiration, Knit with attitude, pattern, Yarn on 03/21/2011 09:08 pm by MayaB

Remember this post? I wrote about knitting swatches and about inspiration and design. I even left a tiny picture teaser on what I was working on at that time. Well, finally I can reveal what it was all about!

Inspiration certainly strikes unexpectedly. In my shop I display swatches to show the customers the different structures of the yarns that I carry. As I was knitting this particular swatch in ochre yellow Pima cotton I had a picture of a cardigan in my mind. What I pictured was a cardigan that was stylish yet comfortable, with a classic empire waist shape and slightly puffed sleeves. So I came up with The Inspired Cardigan! The cardigan is a quite quick knit, so it didn’t take me long to have the prototype ready. What took a lot of time was to write the pattern, making sure every stitch had been counted for. I’ve published patterns for smaller knits before, but this is the first time I’ve actually worked through the sizes, measurements and charts for a large garment. Then I posted a request on Ravelry’s The Testing Pool group, to have my pattern tested. I will be grateful forever to these lovely women for the invaluable help they gave me. Their effort, patience and brilliant feed back result in the high quality of this pattern. I have to admit that I’m very proud of my design, but also of being able to provide such a clear and easy to follow pattern.

_ _ _

Husker du dette innlegget? Jeg skrev om å strikke prøvelapper, og om inspirasjon og design. Jeg la også igjen et lite ”ertebilde” som en smakebit fra prosjektet jeg arbeidet med da. Endelig kan jeg avsløre hva dette dreide seg om!

Inspirasjonen slår virkelig til når man minst venter det. I butikken min henger jeg opp prøvelapper som jeg har strikket, for å vise kundene eksempler på de ulike garntypene jeg fører. Da jeg strikket denne prøvelappen i okergul Pima bomull så jeg for meg en helt spesifikk kardigan. Det jeg ville lage var en kardigan som var trendy men komfortabel, med et klassisk empireliv og diskré puffermer. Det jeg kom opp med er The Inspired Cardigan! Denne er rask å strikke, så det tok ikke særlig lang tid før jeg hadde prototypen klar. Det som derimot tok lang tid var å formulere mønsteret (på engelsk!) og det å være sikker på at alle detaljer var med. Jeg har jo utgitt mønster for mindre prosjekter før, men dette er første gang jeg har jobbet igjennom størrelser, målberegninger og skjematikk for et så stort plagg. Etter dette la jeg inn en forespørsel på Ravelrys The Testing Pool gruppe hvor jeg spurte om noen kunne tenke seg å prøvestrikke for meg. Jeg vil forevig være takknemlig overfor disse fantastiske damene for den uvurderlige hjelpen de ga meg. Deres innsats, tålmodighet og gode tilbakemeldinger er hva som resulterer i dette mønsterets høye kvalitet. Jeg må innrømme at jeg er fryktelig stolt over selve designet, men også over det å være i stand til å tilby et klart og tydelig mønster som det er lett å følge.

This is a pattern suitable for the beginner knitter as it involves some basic shaping techniques, still the details and the stitch pattern makes it interesting for the intermediate skilled knitter. Included in the pattern are Instructions, charts and fitting tips as the project progress. Sizes are X-Small, Small, Medium, Large and X-Large.

Dette er et mønster som passer for nybegynneren da det involverer noen grunnleggende fasonggivende teknikker. De ulike detaljer og maskestrukturer gjør mønsteret interessant for den viderekommende strikkeren. Dette mønsteret inneholder instruksjoner, skjematikk og tips om hvordan tilpasse plagget til din fasong underveis. Mønsteret oppgir følgende størrelser: X-Small, Small, Medium, Large og X-Large. Mønsteret er skrevet på engelsk.

By clicking on the “buy now” button, you will be redirected to Ravelry, where you can purchase the pattern using Paypal. You don’t have to register or be a member of Ravelry to make a purchase. Price is £4.50

Ved å klikke på “buy now” knappen blir du videresendt til Ravelry, hvor du kan kjøpe mønsteret og betale ved å bruke Paypal. Du må ikke være registrert eller medlem av Ravelry for å gjennomføre et kjøp. Mønsteret koster £4.50 (som er 41 Nkr per 18.03.11)

 

Not everything in life is knitting…

Posted in Family, London on 03/09/2011 04:20 pm by MayaB

Although lately I’ve felt like my life is all about knitting, and it hasn’t been all that joyful at all. Coming from me a statement like this might come out as I have double standards, as I always tell my fellow knitters that knitting should be pleasurable, and as soon it leads to stress, discomfort, or pressure of any kind we should leave the needles to rest for a while. As knitting is something that should add positivity to our everyday life, we have to make sure we keep and nurture our creativity, motivation and passion.

When following the path of a knitting shop dream we knew that this would mean a lot of hard work, and it sure has. We opened the shop right before the Christmas season, and it soon became clear that we needed to keep the shop open on Sundays as well. So since then I’ve been working six days a week, and my only day off has been Mondays when both of my kids are attending school and nursery, the consequence is that I practically haven’t seen them. I miss them, and that makes me feel down. I know this feeling, I recognize it from when I was working with my Master Degree (even though within a completely different academic area), everything in life evolves around this that you are working on in such a way that it ends up being immersive. Yes, changing your life and starting something new is stressful, scary and incredible exiting. I need time to breath!

I det siste har jeg virkelig følt at absolutt alt handler om strikking, og det har ikke vært bare gledesfylt i det hele tatt. Når det er jeg som ytrer dette så høres det kanskje en smule dobbeltmoralsk ut, siden jeg alltid er den som sier at strikking skal være en glede. Til mine strikkevenner sier jeg alltid at så snart strikkingen bærer preg av stress, forpliktelse, og ubehag så er det på tide å la pinnene få hvile en stund. Stikking er noe som skal tilføre positivitet, derfor må vi forsikre oss om at vi beholder og verner om kreativiteten, motivasjonen og lidenskapen.

Når vi bestemte oss for å forfølge drømmen om en garnbutikk i London visste vi at vi sto foran enormt mye arbeid. Vi åpnet rett før julesesongen og det ble snart tydelig at vi også måtte ha åpent på søndager. Så siden da har jeg jobbet seks dager i uka, og min eneste fridag har vært mandager hvor begge ungene er opptatt med skole og barnehage, så jeg har praktisk takt ikke sett dem i denne perioden. Jeg savner dem, og det gjør meg nedfor. Jeg kjenner denne følelsen, jeg husker den fra da jeg fullførte Mastergraden min (selv om den var innenfor et helt annet akademisk felt). Alt i livet dreier seg om dette som du jobber så hardt med at det til slutt blir altoppslukende. Ja, det å gjøre en livsendring og starte opp noe nytt er stressende, skummelt og fryktelig spennende. Jeg trenger rom til å puste!

So we’re closing on Sundays, the shop seems to have established itself in the area, and so the need to be open “all the time” doesn’t seem so necessary anymore. And I’ll be spending more time with my family, and we’ll start enjoying this incredible remarkable huge city that we’ve moved to.

Så nå stenger vi på søndager, butikken ser ut til å ha etablert seg i nærområdet, så det å være åpen “døgnet rundt” virker ikke som så nødvendig lengre. Jeg skal tilbringe mer tid med familien min, og sammen skal vi endelig få begynt å utforske denne fantastisk fascinerende storbyen vi har flyttet til.

Last Sunday we decided to visit Tate Modern http://www.tate.org.uk/modern/default.shtm Personally I absolutely love Tate, and the opportunity it gives me to see original works by artists like Salvador Dalí and Pablo Picasso leaves me in awe. However this time the aim of our trip was to test the children’s activities http://www.tate.org.uk/families/events/modern/ We started with lunch in the espresso bar which gave Nemi the opportunity to be artistic with the camera, then we headed off to try the “Surrealist challenge”. From the Family Area we got a workbook with a route to follow of different tasks to complete and a box with the equipment needed. The conclusion was that the fun part was trying to find and spot the details showed in the book, in the Surrealist exhibition. The artistic tasks turned out to be a bit boring, Nemi wished for more materials to work with (she asked me where the wool was…) and I think the limits for the tasks were a bit too tight for creativity to really flow. Finally, we got carried away in the Tate Shop http://www.tate.org.uk/shop/, which has a huge selection of books, posters, and artists’ products. Leaving Tate I noticed that spring is here. I feel so much better now!

Sist søndag bestemte vi oss for å besøke Tate Modern. Personlig så er jeg fullstendig forelsket i Tate, det at jeg har muligheten til å se orginale verk av kunstnere som Salvador Dalí og Pablo Picasso fyller meg med den største ærefrykt og ikke minst glede! Men denne gangen så var hensikten med turen å finne ut hva Tate kunne tilby barna. Vi begynte med en trivelig lunch i Espresso baren hvor Nemi fikk være kunstnerisk med kameraet, så dro vi for å delta i den “Surrealistiske Utfordringen”. Vi fikk ei arbeidsbok som beskrev ei løype med ulike oppgaver som skulle løses og et skrin med materialer som skulle brukes underveis. I boka var det blant annet bilder av detaljer hentet fra ulike kunstverk som man skulle finne i utstillingen, og denne “skattejakta” viste seg å være den artigste biten. De kunstneriske utfordringene var nok litt kjedelige for pia vår, hun ønsket seg flere materialer å jobbe med (hun spurte hvorfor det ikke var ull i skrinet…) og jeg tror at oppgavenes begrensninger var litt for stramme til at kreativiteten virkelig skulle kunne flyte fritt. Til slutt gikk vi oss helt bort inne i Tate Shop, som har et stort utvalg av bøker, plakater, og kunstneriske dippedupper. Da vi dro fra Tate oppdaget jeg at våren er her. Jeg føler meg så mye bedre nå!

 

So you think you can knit?

Posted in Design, Finished, Inspiration, pattern, Resourses, Tutorials on 03/03/2011 02:29 pm by MayaB

Well, the answer is, you probably can! If you don’t know how to let me assure you that knitting is easy! I’m absolutely convinced that everybody is able to learn how to knit, all it takes, and this might be the biggest challenge, is a bit of patience. With the Internet available you can Google any technique, you can find video tutorials on YouTube, not to mention all the knitting blogs filled with tips and inspiration. There is one site I’d particularly like to recommend and that is KnittingHelp.com. Knitting Help is a site developed by Amy and Sheldon Finlay. I’ve been following their work for years now, and what started with a handful of basic knitting videos has become a brilliant resource and instruction web site for knitting.

Lately I’ve been preparing my Learn how to knit workshops. When I teach, instead of just going through the different techniques I prefer that the group work to complete a project. I believe that it is easier to maintain interest and motivation if you are working towards a goal, and the proudness and satisfaction my students show when having completed a project is priceless. Now this is how you get someone hooked on knitting! The obvious place to start is often with a scarf, but if you read the previous posts of my blog, you know that I’m fed up with scarves and that I’ve made a pledge not to make more in a very very very long time. So, I’ve tried to come up with a quick and manageable project that will introduce a set of different basic techniques for the beginner knitter. This is what I came up with: Colourful and fancy potholders!

Easy Peasy Potholders

You need:
DK cotton yarn, I’ve used Mirasol’s T’ika: 100% Pima Cotton which is brilliant to work with for a beginner knitter
Pair of straight knitting needles size 4mm
Darning needle

To make these potholders you knit two squares, combining two of the following stitch patterns. Lay one square on top of the other and stitch them together, making sure the space between your stitches are even to make a pretty and firm edge. If you want to, make a loop to hang the potholders from before weaving in and hiding the ends.

Square 1: Garter Stitch
Cast on 36 stitches
Next row: knit through out the row.
Repeat for 54 rows.
Next row: Cast off.
Cut the yarn and weave in the ends.

Square 2: Stockinette Stitch
Cast on 36 stitches
Next row: knit through out the row.
Next row: purl through out the row.
Repeat last two rows for 54 rows.
Next row: Cast off.
Cut the yarn and weave in the ends.

Square 3: Seed stitch
Cast on 36 stitches
Next row: knit one stitch, purl one stitch,
repeat through out the row.
Next row: purl one stitch, knit one stitch,
repeat through out row.
Make sure that a knit stitch is placed over a purl stitch, and a purl stitch over a knit stitch.
Continue alternating the last two rows.
Next row: Cast off.
Cut the yarn and weave in the ends.

Det kan du! Hvis du ikke vet hvordan så la meg forsikre deg om at strikking er lett! Jeg er hellig overbevist om at absolutt alle kan lære seg å strikke, det som kreves, og det er kanskje den mest utfordrende biten, er en god dose tålmodighet. Med Internettet tilgjengelig kan du Google enhver teknikk, du kan finne instruksjonsfilmer på YouTube, for ikke å snakke om alle strikkebloggene fylt med tips og inspirasjon. Det er en nettside jeg spesielt ønsker å anbefale, og det er KnittingHelp.com. Knitting Help er et nettsted utviklet av Amy og Sheldon Finlay. Jeg har fulgt deres arbeid i årevis nå, og det som startet med en håndfull enkle instruksjonsfilmer har endt opp som en brilliant ressurs- og instruksjonsside for strikkere.

I det siste har jeg forberedt mine Lær å strikke kurs. Når jeg underviser, i stedet for å fortløpende gå igjennom de ulike teknikkene, foretrekker jeg at gruppen jobber med å fullføre et konkret prosjekt. Jeg tror det er lettere å opprettholde interesse og motivasjon hvis du jobber mot et mål, og den stolthet og tilfredshet som studentene viser når de har fullført sitt første prosjekt er ubetalelig. Nå, sånn er det du får noen hektet på strikking! Det åpenbare å begynne med er et skjerf, men hvis du har lest de siste innleggene i denne bloggen så vet du at jeg er dritlei skjerf og at jeg har inngått et høytidelig løfte om å ikke strikke skjerf på veldig veldig veldig lenge. Så jeg har prøvd å komme opp med et rask og håndterlig prosjekt som introduserer de grunnleggende teknikkene for nybegynnerstrikkeren. Dette er hva jeg kom fram til: Fargerike og fancy grytekluter!

Easy Peasy Potholders

Du trenger:
Bomullsgarn, jeg har brukt Mirasol’s T’ika: 100% Pima Bomull som er enkelt å jobbe med for nybegynnere.
Et par rette pinner 4mm
Stoppenål

Når du lager disse gryteklutene strikker du to lapper, hvor du kombinerer to av mønstrene nedenfor. Legg en lapp over en annen og sy dem sammen, vær oppmerksom på at avstanden mellom stingene dine er jevn, slik at du får en fast og pen kant. Hvis du vil så lager du en løkke til å henge grytekluten i før du fester og skjuler den siste tråden.

Lapp 1: Rettstrikk
Legg opp 36 masker
Neste rekke: strikk rette masker fra begynnelse til slutt
Gjenta 54 rekker
Neste rekke: fell av
Kutt garnet og sy inn endene

Lapp 2: Glattstrikk
Legg opp 36 masker
Neste rekke: strikk rette masker fra begynnelse til slutt
Neste rekke: strikk vrange masker fra begynnelse til slutt
Gjenta de to siste rekkene 54 ganger til sammen.
Neste rekke: fell av
Kutt garnet og sy inn endene

Lapp 3: Perlestrikk
Legg opp 36 masker
Neste rekke: strikk en maske rett og en maske vrang, gjenta ut rekken
Neste rekke: strikk en maske vrang og en maske rett, gjenta ut rekken
Forsikre deg om at rette masker plasseres over vrange masker, og vrange masker over rette masker.
Gjenta de to siste rekkene 54 ganger til sammen.
Neste rekke: fell av
Kutt garnet og sy inn endene

 
Older Entries     Newer Entries