The world according to MayaB

As you can read in my last entry I haven’t been knitting for a while, but now I’m inspired by my new energy and I’m finally an active knitter again. My WIPs are stored away for now, and I don’t think I will continue working on those projects for a while yet. All of them are garments that I won’t fit again for at least two years, and so the motivation to work on them mysteriously disappeared. I’ve also noticed that in these hormonal times I’m not a very patient person, I like to see results quickly, and so I tend to choose smaller projects at the moment. Both the glimpse I showed you in my last entry, and the teaser I’m showing you to day are from two pretty small projects, that will be finished and revealed soon. Speaking of revelations, I would like to remind you all about this wonderful site. Ravelry is a knit and crochet community, but oh so much more at the same time. It’s a knitter’s scrapbook, a recourse centre, a pattern collection, a library, and the list just continues. One of the features I really like is the opportunities and resources available for aspiring as well as established designers. I really would like to recommend Ravelry to all of my readers who are at least remotely interested in knitting. You will find the patterns for both of my new projects in Ravelry, hopefully quite soon. Today I also would like to show you the one thing in our house that we are most proud of after finishing the renovation. We removed the old and not so pretty linoleum covering the floor in the living room and kitchen, and beneath it we found an old, really worn, but very cool wooden floor. We decided to keep the original floor and we painted it red with natural and ecological wood paint, and finished with three coats of varnish to make it smooth, shiny and easy to maintain. Look at this fabulous result!

Som du kan lese i mitt forrige innlegg så har jeg ikke strikket noe særlig på en stund, men nå er jeg inspirert av mitt nye energinivå og jeg er endelig i full gang igjen. De WIPene som jeg har fra før av er alle lagret trygt og godt på loftet, og jeg tror ikke at jeg kommer til å finne de frem igjen med det første. Alle er jo plagg som jeg vet at jeg ikke kommer til å komme inn i, i hvert fall på de neste to årene, og da forsvant motivasjonen til å arbeide videre med de ganske så fort. En annen ting jeg har lagt merke til i disse hormonelle tider er at jeg har blitt en temmelig utålmodig person, jeg vil helst se resultater med en gang. Derfor velger jeg meg små prosjekter som er raske å få ferdig. Både det lille glimtet dere fikk i forrige innlegg, og smakebiten dere får i dag, er hentet fra to små prosjekt, som vil være ferdige og klare for avsløring om ikke så lenge. Og mens jeg er inne på dette med avsløringer, så vil jeg gjerne minne dere alle på dette nettstedet. Ravelry er et nettsamfunn for strikkere og heklere, men åh det er så mye mer på en gang. Det er et fotoalbum og en notatbok, et ressurssenter, en mønsterbok, et bibliotek, og listen bare fortsetter. Noe av det jeg liker aller best med Ravelry er mulighetene og ressursene som tilbys aspirerende så vel som etablerte designere. Jeg vil virkelig anbefale Ravelry til alle mine lesere som er det minste interessert i strikking. Mønstrene til begge de nevnte prosjektene mine vil du kunne finne der inne, forhåpentligvis om ikke så alt for lenge. I dag har jeg også lyst til å vise dere det som vi er mest stolte av etter at vi gjorde ferdig oppussingen av huset. Vi tok bort det gamle og utrolig stygg gulvbelegget som lå i stua og på kjøkkenet. Under så fant vi et gammelt og slitt, men kjempetøft tregulv. Vi bestemte oss for å beholde dette og malte det med økologisk beis før vi la tre lag med lakk over, sånn at det ble skikkelig blankt og lett å holde rent. Bare se på det flotte resultatet!

Just when you all thought that this blog was dead and buried for good, I’m here to tell you that it isn’t so. I’m back, absolutely alive and more kicking than ever. You just wait and see!
But yes, it’s been a long brake. It seems like forever since me and my family packed our bags and left London to move back to Norway. It even seems like ages since we started the ”New House” project renovating the 1st floor of our house. Everything in our lives took an unexpected turn last October, and the reason for this is quite apparent in one of the pictures further down. To make the story about the last few months of my life short; I’ve been very tired and very nauseous, so either I’ve been sleeping, or sick, or occupied with trying to manage my life as a mom and master degree student the rest of the time. Unfortunately there wasn’t much room left neither for my knitting nor for my blogging. Happily this has now changed. My energy is back, and so is my creativity. This post will give you a picture update. There’s a little corner from our finished New House, there’s some pictures of the finished The Gentleman Socks that was the last project I told you about before I went on ”my blogging holiday”, you’ll get to see how I grow and thrive, and there’s a teaser from my current WIP (soon to be revealed). I will be back.

Akkurat når dere alle trodde at denne bloggen var død og begravet for alltid, dukker jeg sannelig opp for å fortelle dere at sånn er det ikke. Jeg er tilbake, absolutt i live og mer sprellende enn noen gang. Så det så! Men ja, det har vært en lang pause. Det virker som en evighet siden jeg og familien min flyttet tilbake fra London til Norge. Til og med oppussingsprosjektet vi gjennomførte i første etasje virker temmelig fjernt. Det har seg sånn at livet mitt tok en svært uventet vending i oktober, og grunnen for dette er temmelig tydelig på et av bildene over her. For å gjøre historien om de siste månedene av mitt liv ganske kort; så har jeg vært usedvanlig trøtt og kvalm. Enten så har jeg sovet, eller så har jeg vært dårlig eller så har jeg prøvd å sjonglere mine oppgaver som mamma og mastergradsstudent. Dessverre så ble det ikke mye tid igjen til hobbyer og blogging. Heldigvis er det annerledes nå, energien har kommet tilbake og det har også kreativiteten gjort. Dette innlegget gir dere en bilde oppdatering. Det er med et lite hjørne av stua etter oppussinga, og noen bilder av de ferdige Gentlemansokkene som var det siste prosjektet jeg skrev om før jeg dro på ”bloggeferie”, så får dere se hvordan jeg vokser og trives, og en liten smakebit fra en pågående WIP som snart skal avsløres. Til neste gang…

I’m not much of a blogger these days. If only someone could grant me my wish to expand the day and make room for more hours. My professional life is quite intense and the house renovation seems to grow as a project as we finish each part. Running between work, family and my house, the one activity that is given the least amount of time is my knitting.

As every reader of this blog should know, I love gifts. I’ve been the happy participant of many gift swapping rings and now for the first time I’m also the host for Secret Friend at the Norwegian Hobbyforum. I’ve just finished organizing the first of four rounds, and with 55 participants it took some time to manage it all. But look at the wonderful gift I received from my Secret Friend! Lovely yarn, stitch markers and tea, who could ask for more than this? I know I also promised to show you some new pictures from my house. These pictures are taken after we finished putting up the walls, painting them, and framing the windows, the next step will be to sand and paint the floor. As you can see we are slowly getting there and if we are lucky we will have a new living room before Christmas. We are really happy with the results, but I promise you that if we had known how huge this project would end up being, we would never have started it in the first place. As I mentioned, there’s not much time for knitting these days, which actually makes me quite grumpy. Another thing that made me grumpy was that I ran out of yarn for the Gentleman Socks. I partly anticipated this to happen so I bought some bright blue yarn to finish with. It looks like it will work out fine, even though the blue isn’t quite the right tone to match the original yarn. Hopefully, I will finish the socks long before the house.

Jeg er ikke mye til blogger for tiden. Hvis bare noen kunne ha innvilget ønsket mitt om flere timer i døgnet. Jobbmessig har jeg det temmelig intenst og huset ser ut til å vokse som prosjekt for hver oppgave vi greier å fullføre. Det jeg ender opp med å få minst tid til er å strikke.

Som enhver leser av denne bloggen vet så er jeg utrolig glad i gaver (og hvem er ikke det?). Jeg har vært deltager i mange gavebytteringer, og nå er jeg også vertinne for første gang på Secret Friend inne på Hobbyforum. Jeg er akkurat ferdig med å organisere 55 påmeldte og deres gaver og det tok jammen litt tid å få orden på det hele. Men se på den fantastiske gaven jeg mottok! Deilig garn, maskemarkører og te, hvem kan vel ønske seg mer enn det? Jeg har også lovet å vise fram bilder av de nye veggen på stua. Disse bildene er tatt etter at vi har fått opp gipsplatene, sparklet sprekkene og malt veggene. Vi har også foret ut vinduene og malt listene der. Neste skritt blir å pusse og male gulvet. Vi er veldig fornøyd med resultatet, og selv om prosjektet har vokst og vokst til nå, så begynner vi å se enden på det hele. Det som blir gitt minst tid for øyeblikket er strikkinga. Noe som gjør meg litt grinete siden jeg er vant til å ha disse ”meg stundene” med strikketøyet jevnlig. Noe annet som gjorde meg litt grinete var at jeg gikk tom for garnet til gentleman sokken. Det var delvis forventet så jeg hadde kjøpt noe neonblått garn til tåa på sokkene. Når jeg nå har begynt å strikke med dette garnet så ser jeg at det ikke har helt den rette blåtonen til å matche det orginale garnet, men jeg synes allikevel at resultatet ikke blir så verst. Forhåpentligvis blir jeg ferdig med sokkene før stua.

First of all. Sorry to all my readers for not writing anything lately. Being away for a year obligates for a lots of ”saying hello” when you return, so lately me, Kay and Nemi have been visiting family. Unfortunately we spent time where there is no Internet connection. The holiday is now over and I promise to write more often.

As a blogger I was so honoured to receive this nomination as a Rockin’ Girl Blogger! I always hope that what I write will have some interest for those who read my blog. I put quite an effort in my writing trying to inspire new thoughts, and of course to preach the gospel of knitting. Thank you so much Guri who gave me this wonderful prize. And so it’s time for me to point out five new receivers of the title Rockin’ Girl Blogger. Now you guys have to pick five of your favorite blogs and pass on the title.

The lovely Miss Pixieriot, it’s just wonderful to see her creativity expand.

Mel’s Pipe Dreams and Purling Plans, highly aesthetic and thoughtful, and lots and lots of pictures.

Lise’s blog, this woman just takes extraordinary wonderful pictures.

Lillefix, this is the blog of a true artist. Unfortunately she writes just in Norwegian.

And though I know she has been nominated earlier I still have to give her the prize again. It’s always a joy to read Sylvia’s Ost, Kjeks og Rødvin (Cheese, Crackers and Red wine). It’s a shame that it’s just the Norwegian speaking who are privileged to take part in her happy writing.

I love gifts, even if I have to pay for the gift my self. There is something very joyful with receiving a gift in the mail and unwrapping it. Lately I’ve been so happy to receive not one or two, but three gifts in my mailbox. The first one I told you about in my last entry, and see what I have to show you, now this is what I call lovely gifts! One is from my Secret Friend from the gift-swapping circle at the Norwegian DinHobby, four skeins of pinkypink arty yarn and a very nice butterfly card. The other is my first (of many I can promise you) order from the wonderful Miss Pixierot. She had the idea of dying yarn with colourways inspired by David Bowie and Clash, then she expanded her empire and developed her own store! Look how pro she has become with business cards and everything. I ordered the really cool ”get real” which I plan to turn into socks for my self after I finish the ones I’m making for Kay. The lovely Pixie also threw in a few magnets and a stitch marker as well, which I really appreciate. Thanx P!

Speaking of socks…this is how far I’ve come working on The Gentleman Socks. I know it’s not very far, and yes it is the first sock, still have one more to go after this one. But still, very nicely done, if you ask me. I’m actually quite thrilled with how neat the result is as the pattern is growing on my sticks. Now, the reason for not knitting that much lately is that I’m busy redecorating my house, and that is what I will tell you about in the next entry. The living room is coming along quite well; expect lots of pictures.

Snakker om sokker ja…dette er hvor langt jeg har kommet på The Gentleman Socks. Jeg vet at det er ikke så veldig langt, og ja det er den første sokken av paret. Allikevel, veldig pent gjort syns jeg, godt jobba. Jeg er faktisk ganske fascinert over hvor delikat resultatet blir etter hvert som mønsteret vokser på pinnene. Grunnen til at det ikke har blitt så mye strikking på meg i det siste er at jeg er opptatt med oppussingen her hjemme, og det er hva jeg har tenkt å fortelle om i neste innlegg. Vi har lagt ned masse arbeid i stua, så forvent mange bilder.

Kay’s socks are beginning to look quite well now, even though I had to frog a few rounds after I made a mistake. I now truly understand why I never started on a sock project before. I knitted some pairs about 10 years ago but they were in a totally different gauge and much much thicker. The yarn I’m working with is really thin and I’m using 2,5 mm needles, each round seems to take forever to finish. Yet, I can see the addictive quality with this work and I have ordered some more sock yarn from Pixie, go check her magnificent colours out. I just have to finish The Gentleman Socks so that I can start on a pair for my self.
I just received this wonderful gift from my Secret Friend at the Norwegian forum Hobbyforum. Look, I got patterns, yarn, buttons, stitch markers, and a lovely card. I don’t have any idea about who you are, but thank you so much!

Nå begynner sokkene til Kay-Egil å se bra ut, selv om jeg måtte rekke opp noen runder etter at jeg strikket feil. Det begynner å gå opp for meg hvorfor jeg ikke ar satt i gang et sokke prosjekt tidligere. Jeg strikket noen par lester for ti år siden men det var i mye tykkere garn. Det garnet jeg jobber med nå er så utrolig tynt og pinnene er størrelse 2,5, så det tar en liten evighet å bli ferdig med hver runde. Allikevel kan jeg merke hvor avhengighetsdannende disse sokkene er, og jeg har allerede bestilt mer garn fra Pixie. Ta en titt på de fantastiske fargene hun setter sammen. Så nå må jeg bare gjøre ferdig The Gentleman Socks sånn at jeg kan begynne på et par til meg selv.
Jeg har fått Secret Gift gave fra Hobbyforum. Se på alt det jeg fikk; garn, mønstre, knapper, øredobber, maskemarkører, og et kjempekoselig kort. Jeg aner ikke hvem min hemmelige venn er, men tusen takk skal du ha!

Ok, so I know I promised to tell you what I’m currently working on, but I figured it would be so much more fun to let you all guess. So I decided to have a small contest here on my blog. To summarize from my last knit entry; you know that it has to be a rather small project since I’m moving in a few days, and I’m using scrap yarn since I’ve organized my stash and packed it away. You might get a clue or two by looking at the pictures as well. I’m going to draw a winner from the ones with the correct answer on Wednesday 11th. If nobody got the right answer I’m going to choose the most original suggestion as the winner. The prize you can win is a wonderful surprise!

Ok, jeg vet at jeg lovte å fortelle om mitt lille “mens jeg venter på å flytte” prosjekt, men så fant jeg ut at det var mye artigere å la dere gjette. Så jeg har bestemt meg for å avholde en aldri så liten konkurranse. Fra forrige strikkeinnlegg så vet dere at prosjektet er lite og at jeg bruker restegarn siden jeg har rydda i stæsjet og pakket alt bort. Kanskje gir bildene også noen hint om hva dette er. Jeg trekker en vinner på neste onsdag, og hvis ingen har svart rett, velger jeg ut den som har det mest orginale forslaget. Premien er en fantastisk overraskelse!

So finally I have some knitting to show off, although it’s not quite finished yet. As I mentioned earlier, my projects these days are either so large that it’s difficult to show some progress from time to time, or they are secret because I have ”huge plans” for them in the future. Well, those of you who have been reading my blog for a while will recognize this one; it’s the basketknit cardigan, of which I completed the body yesterday (or is it called bodice in English? I’m not quite sure). My old Punk of a husband made the following comment when he saw it: ”It’s nicely done, but the color is awful, really piggy pink.” After working so hard and so long with it, especially since it’s my own design, I got really insulted. So later in the evening I was watching TV and there was a hot scene in the movie that was on, and I said to my husband ”Look dear, they’re having sex on TV, you better enjoy it cause that’s all you’ll get for a while”. Who, me, mean? No I just like to get the last word.

Anyway, I’m actually bored with the pink myself, after working with it consequently the last week, so the cardigan will now get a well-deserved rest in the WIP-closet while I enjoy continuing on the Sexy Summer KAL dress. Hopefully I’ll soon be able to show you some progress concerning that one as well.

Endelig har jeg noe å vise frem, selv om det ikke er helt ferdig enda. Som jeg har nevnt tidligere så er prosjektene jeg jobber med for tiden enten så store at det er vanskelig å vise fremgang fra gang til gang når jeg arbeider med dem, eller så er de rett og slett hemmelige. Uansett, i går gjorde jeg endelig ferdig bolen på kurvstrikk jakken min, de av dere som har lest i bloggen min en stund vil nok dra kjensel på den. Stolt som en hane viste jeg frem resultatet til min kjære hvorpå han sa ”Ja den er flott strikket, man fargen er jo forferdelig, skikkelig griserosa”. Gjett om jeg ble fornærma! Så senere på kvelden ser jeg på TV hvor det utspiller seg en forholdsvis heftig scene, jeg sier ”Se kjære, de har sex på TV, best for deg at du nyter det, for det er den eneste nytelsen du vil motta på ei stund.” Slem, hvem, jeg? Nei da, jeg liker bare å få det siste ordet.

For å være ærlig så er jeg faktisk ganske lei den rosafargen selv etter å ha jobbet kontinuerlig med jakken i den siste uka. Så nå skal jakken få seg en velfortjent pause i WIP-skapet, og jeg skal ta frem Sexy Summer KAL kjolen min igjen. Forhåpentligvis vil jeg snart ha noe fremgang å vise til når det gjelder den også.

Yesterday was a lovely but also exhausting day, and I often find that after being very social I need some time to myself, if not I’ll become very grumpy. At the moment we’re also visiting some friends in Hebden Bridge, a small town north in England. We are definitely having a wonderful time, but it is packed and not much room for everyone. Being dependent on crutches to get anywhere these days I’m not as independent as I would like to and I’m not the kind of person who enjoys having to ask for help, I find it quite humiliating. But today I asked my Dear if he could wheel me (we have a wheelchair which I use occasionally) to a café so I could have some quality time alone, and he did. I had such a good time! First I enjoyed my latte and read the newspaper, then I solved the soduko. I’m a huge fan of soduko, and nothing is as satisfying as solving a really tricky one, it always makes me feel like I’m very smart.

When I was fifteen I designed my first garment knitting a huge a-lined cardigan, I never wrote down how I did it and to this day this annoys me. Since then I’ve smartened up and I always bring my notebook to write down what I’m doing for future references. The project I’m working on right now, and which I brought with me today, is actually a little secret. But I can tell you this much, I’m trying to incorporate several techniques into a small piece so that it will (hopefully) become a great beginners project, where you can learn different techniques and not be scared to frog it if you do mistakes, because it’s easy to redo the work not having spent hours and hours working on the project. Lately I’ve been thinking a lot about reasons for knitting, and I actually think there are as many reasons as there are knitters. I’m not interested in validating or weighing one reason above another, but I do believe in the importance of being conscious about our actions and why we do what we chose to do. I believe that being conscious is the difference between a society (and mind) that is developing, and a society (and mind) that is stagnating. Now don’t get me wrong, I’m a huge fan of mindless activities, but my point is that it is when we forget that what we are doing is mindless, that’s when we are in danger of becoming mindless overall. So be conscious!!!
Considering myself, my reasons for knitting varies from project to project, sometimes being a relaxing mindless activity, sometimes being the interesting solving of a puzzle, and sometimes a way for me to show how I feel about environmental and political issues.

Finally today, I would like to recommend a book that I’ve fallen completely in love with. Domiknitrix by Jennifer Stafford is the book for everyone who would like to take controle over their own knitting and advance from the typical baggy sweaters to the more shaped garments. Actually it’s a great beginners book as well cause the range of techniques that she introduces is so wide, and still the tutorials are easy to follow with great pictures. Her point, at least as I read it, is the importance of knowing different techniques to be able to individualize and develop your own knitting, i.e. being conscious about how this wonderful craft works. Go get it!

I går var en flott men også slitsom dag, og jeg blir ofte grinete hvis jeg ikke får tid til å være litt for meg selv etter at jeg har vært veldig sosial. Akkurat nå er vi også på besøk hos noen venner, i en liten landsby, Hebden Bridge i Nord-England. Vi koser oss masse, men vi bor i et lite hus og det er lite rom til å kunne være alene. Siden jeg går på krykker for tiden så har jeg heller ikke så store muligheter til å komme meg ut på egenhånd, det er begrenset hvor langt man orker å gå med bare armene til hjelp. Det er en ganske ydmykende situasjon å være i, spesielt hvis man er som meg som ikke liker å spørre andre om hjelp. Men i dag trengte jeg å komme meg litt bort så jeg spurte min kjære om ikke han kunne trille meg til en kafé, vi har nemlig en rullestol som vi bruker av og til. Snille mannen sa ja og trillet meg av gårde så jeg skulle få kvalitetstid med meg selv. Åh, det var deilig!!! Først koste jeg meg med en diger kaffe latte mens jeg leste avisa, så var det tid for soduko. Jeg er hekta på soduko, og det er ingenting som er så tilfredstillende som å løse en skikkelig vanskelig en, da føler jeg meg ordentlig smart.

Til slutt i dag ønsker jeg å anbefale en bok som jeg har forelsket meg fullstendig i.
Domiknitrix av Jennifer Stafford er boken for alle som ønsker å ta kontroll over egen strikking, og avansere fra de typiske fasongløse plaggene til et mer formmessig og “skreddersydd” resultat. Faktisk så er den en kjempefin nybegynnerbok også, fordi de teknikkene hun introduserer er så mange og allsidige, og allikevel er forklaringene med gode bilder enkle å følge og forstå. Poenget hennes, i hvert fall som jeg leser det, er viktigheten av å kjenne til ulike teknikker for å kunne utvikle og personliggjøre egen strikking. Så løp og kjøp.

Finally a new entry. I have this neverending earinfection which keeps knocking me out again and again. I’ve had it three times in two months now, and every time it makes me feel really ill and not able to do anything. I just started my third treatment with antibiotics, and I really hope that the medicines will kill the infection for good this time. Anyway, I finally managed to sit down in front of the computer and I’m so pleased to show you the finished baby sleepingbag. The pattern is from Garnstudio, unfortunately not in English. I used Rooster’s Almerino Aran yarn, color ocean, which is incredible soft. The only alteration I did was to add the crocheted edging, which is made of a cotton/silk lace which I don’t remember the name of. I haven’t damped the sleepingbag yet, but that is the only thing left to do before I ship it off to Norway. I really hope the receiver (or actually his mom) will like it and use it a lot. While I’m at it I also would like to show you a new picture of my dress, the project I’m working on in the Sexy Summer KAL. I took it outside to take the picture, and now I think you can get a more true impression of the color and the knitted pattern. I’m about half way through the main part of the dress, and it’s fun to see how the shape comes out and unveils itself as I’m getting further and further.

Endelig har jeg fått satt meg ned for å skrive et nytt innlegg. Det har vært stille på bloggen ei stund, og det er fordi jeg har en ørebetennelse som aldri ser ut til å gi seg. Tredje gangen på to måneder, og jeg blir like slått ut hver gang. Nå er jeg igang med en antibiotikakur som jeg håper vil ta knekken på denne infeksjonen en gang for alle. I det minste har medisinene ført til at jeg føler meg bedre sånn at jeg nå er i stand til å få vist frem den ferdige kjøreposen. Mønsteret er fra Garnstudio og jeg har brukt Roosters Almerino Aran garn i fargen Ocean, som er vannvittig mykt. Den eneste forandringen jeg gjorde på mønsteret var at jeg la til heklet kanting, det er gjort med silke/bomull bånd som jeg desverre ikke husker navnet på. Det som gjenstår er dampingen, for det har jeg ikke fått gjort enda, så er det å sende kjøreposen avgårde til Norge. Jeg håper virkelig at mottakeren (eller rettere sagt mamman hans) vil like den og bruke den masse utover våren og sommeren. Mens jeg nå er i gang har jeg også lyst til å vise frem kjolen jeg jobber med på Sexy Summer KAL. Jeg tok med meg arbeidet ut for fotografering, og i det lyset tror jeg dere kan få et ganske riktig inntrykk av fargen, og ikke minst mønsteret. Jeg har kommet omtrent halvveis og det er artig å se hvordan fasongen nå begynner å komme frem.

I’m having so much fun with the Exhibitionist, seeing how alike the Knitters are, and yet being quite diferent. This last week’s challenge was to show where you knit, and like most of the other participants I knit everywhere. I knit on the bus, train, and the tube, in waiting areas, in lecture, in cafés, yes everywhere. And like most others I have a favorite corner in the couch where I knit, right in front of the TV so I can listen to my favorite shows while knitting.

I’ve signed on for a new KAL going on at the Norwegian forum DinHobby. It’s named the Sexy Summer Along, and the plan is to knit something to wear this summer that makes you feel gorgeous and sexy. I’ve been planing to knit the Plum Perfectica dress from Vouge Holliday 2006 for a while, a project that I think fits this KAL properly. There’s a pic from the magazine further down on this site. The Kal started Mars 15th and even though I’m in a hurry to finish the baby sleepingbag before the receiver grows out of it, I couldn’t keep my self from starting on the dress. The pattern is so fun to knit and really adictive, it is so cool to see how the project developes. On the picture I’ve just finished one and a half of the 8 repetitions which make the body of the dress. I’ve been struggling with the light in my pictures tonight, the color of the dress is much more purple than what the picture shows and the pattern didn’t come out as good as I wanted to. I’ll try to take better pictures next time. But as you can see from the Exhibitionist picture of my couch there’s no purple dress there, the reason is that I really have to finish the sleepingbag. So the dress is stored away and the sleepingbag is back on the sticks. I just finished increasing the stitches for the arms on the back piece, so there is not much left: the arms, the hood and the finishing. The sleepingbag turned out to be an incredible boring project, but now I’m hoping that the unfinished dress in the closet will motivate me to finish it fast.

Det er artig å se hvor like og ulike vi strikkere er. Eksibisjonist 3 handlet om hvor vi stikker, og tar du runden til deltagernes blogger vil du finne mange like svar på utfordringen. Jeg skiller meg ikke særlig ut fra mengden, som de fleste strikker jeg stort sett over alt. På bussen, undergrunnen og toget, på venterom og i cafeer, på forelesning og så videre og videre. Og i likhet med flere har jeg okkupert en bestemt krok av sofan, rett foran tv’en så jeg kan høre på favoritt seriene mine.

15. Mars startet Sexy Sommer Kal på DinHobby hvor vi skal lage noe som får oss til å føle oss lekre til sommeren. Jeg har lenge hatt lyst til å strikke Plum Perfectica kjolen fra Vouge Holliday 2006 (det er et bilde fra magasinet lengre ned i bloggen), og denne alongen var en perfekt anledning til å få det gjort. Selv om jeg egentlig har det travelt med å få ferdig kjøreposen som jeg holder på med, så klarte jeg ikke å la være med å begynne på kjolen. På bildet har jeg kommet så langt som til en og en halv av rapporten som skal gjentas 8 ganger, og som utgjør kroppen av selve kjolen. Jeg har hatt problemer med lyset på bildene mine i kveld så fargen og detaljene kommer ikke så godt fram som jeg skulle ønske. Som du ser på Eksibisjonist bildet av sofakroken min så er det derimot ikke kjolen som ligger der, men kjøreposen. Jeg må bare få den ferdig, så kjolen er pakket bort inntil videre. Jeg har akkurat gjort ferdig økingen til armene så det er ikke så mye som gjenstår. Dette prosjektet viste seg å bli utrolig kjedelig, men nå håper jeg at den uferdige kjolen vil motivere meg til å få det som står igjen unna i en fei.