The world according to MayaB

Giselle is done! After putting it on hold for a little while, I found myself being very enthusiastic about finishing it. It really looked gorgeous while blocking, and I was so sure I was going to look smokin’ hot wearing it, so I couldn’t finish the I-cord to tie it up in the back fast enough. It is such a shame that something that looks so good in the pictures is totally unwearable. There is something really awkward about the final shape, something just isn’t right so nothing stays in place where it should. It might have to do the neckline that is very, very wide, and that this affects the movement of the whole garment. I have to admit that I was warned, but chose to ignore all the negative comments that I found on Ravelry regarding this project. Next time I start on such a big (and expensive) project I’ll make sure to pick a pattern with loads of positive response. Well, done is done, over to something else…

Giselle er ferdig! Etter å lagt prosjektet til side for en stund, ble jeg plutselig veldig ivrig på å få det ferdig. Det så virkelig lekkert ut da jeg la plagget ut til blokking, og jeg var så sikker på at jeg kom til å se så vannvittig bra ut med det på, at jeg kunne ikke fort nok få gjort ferdig båndet som knytes bak. Det er bare så synd at noe som ser så fint ut på bildene er totalt umulig å ha på seg i virkeligheten. Det er noe ordentlig rart med den endelige fasongen, noe er rett og slett ikke helt riktig så ingenting holder seg på plass der det skal være. Det kan ha noe med den veldig vide utringinga ved skuldrene å gjøre, og at dette påvirker hvordan plagget bæres av kroppen. Jeg må innrømme at jeg ble advart på forhånd, men valgte å overse alle de negative kommentarene jeg fant på Ravelry om dette prosjektet. Neste gang jeg går i gang med noe så stort (og så dyrt) skal jeg velge ut et mønster som har tonnevis av positive tilbakemeldinger. Vel, gjort er gjort, over til noe annet…

Nemi’s poncho is finally finished! There isn’t so much to tell since I’ve written about the project earlier here, here and there. It is also mentioned in the previous post. There are some things I’m not quite happy about, I improvised the poncho and so the hood came out way too big, almost as huge as the poncho itself. Note to my self: it is always wise to count the stitches. And even though the end result was really shiny and soft, I will never ever knit a large garment in this yarn again; it splits up easily and is a nightmare to knit with. The main thing is that the receiver is very happy and totally in love with her new poncho, no wonder I named the project ”To the most beautiful girl in the world”.

Nemi sin poncho er endelig ferdig! Det er ikke så mye mer å si om dette prosjektet, jeg har jo skrevet om det tidligere her, her og der. Jeg nevnte det jo også i forrige innlegg. Det er et par ting jeg ikke er så fornøyd med, ponchoen er improvisert og dermed kom hetta ut mye større enn jeg hadde tenkt, den er nesten like stor som ponchoen i seg selv. Og selv om det endelige resultatet ble virkelig mykt og skinnende så kommer jeg aldri til å strikke et stort plagg i dette garnet igjen, det deler seg lett mens man strikker og er ordentlig slitsomt å arbeide med. Hovedsaken er uansett at mottaker er fornøyd og fullstendig forelska i den nye ponchoen sin, ikke rart at jeg navnga prosjektet ”To the most beautiful girl in the world.”

A few days ago my family and I made a trip to the other side of the city (from where we’re at), and spent a lovely day visiting Kew Bridge Eco Village. In June 2009, nearly a hundred activists squatted a piece of derelict land at Kew Bridge in southwest London to create an eco-village community based entirely on sustainable technology and construction techniques.

For noen dager siden dro vi på utflukt og tilbrakte en deilig dag på besøk i Kew Bridge Eco Village. I juni 2009, okkuperte omtrent hundre aktivister ei tomt som hadde ligget brakk ved Kew Bridge sørvest i London for å opprette en økolandsby, utelukkende basert på bærekraftig teknologi og konstruksjonsteknikk.

This is how the activists define their project on their own blog:
“We live communally on a piece of land in West London, we call it Kew Bridge Eco Village and we really like it here. There are normally about 15 or 20 people living here and we like doing things like building, cooking, gardening and making music around the fire. We are all about learning, using it as a tool to empower our own ability to live effectively now and for the future; we learn about sustainability, permaculture, food, and social issues.”

Dette er hvordan aktivistene selv forklarer sitt prosjekt på bloggen sin.
“Vi bor sammen på et stykke jord i Vest London, vi kaller det Kew Bridge Eco Village og her trives vi. Vanligvis er det rundt 15 eller 20 mennesker som bor her og vi liker å gjøre ting som å bygge, lage mat, dyrke og spille musikk rundt bålet. For oss handler det om det å lære, å bruke dette som et verktøy til å kunne leve mer ressursvennlig nå og i fremtiden; vi lærer om bærekraftighet, permakultur, mat og sosiale forhold.”

The eco village is now threatened by the landowners who after years of keeping this area as a wasteland now have decided to build. They want to have the squatters evicted, and by going through the legal processes they probably will succeed. So as many radical and alternative projects before, this too seems to end quite soon. What is the point then, the critics might say. Why engage in a project, investing time and effort, not to mention actually living an every day life as an active part of a protest/demonstration if it is inevitable going to be demolished and put to an end? Why is this form of activism so important? Because it shows us what is possible! It might be extreme and ”way out there” for some, but the idea, the potential, the challenging of our conceptions of what we know as housing, everyday life and organizing of community is the point of it all.

Økolandsbyens eksistens er nå truet av tomteeierne som etter å ha latt området ligge brakk i årevis nå har bestemt seg for å bygge. De vil ha okkupantene bortvist, og ved å gjennomføre juridiske prosesser, vil de nok lykkes med det. I likhet med mange tidligere radikale og idealistiske prosjekter så ser det ut som om også dette vil ende snart. Hva er da poenget, vil kritikerne si. Hvorfor engasjere seg i et prosjekt, investere av egen tid og innsats, for ikke å snakke om å faktisk bo og leve som en aktiv del av en protest/demonstrasjon hvis det er uunngålig at det vil jevnes med jorda og bli tilintetgjort? Hvorfor er denne type aktivisme viktig? Jo, fordi den viser oss hva som faktisk er mulig! Det kan kanskje virke ekstremt for enkelte, men ideen, potensialet, det å sprenge rammene for hvordan vi forstår begrep som bolig, hverdagsliv og samfunnsorganisering, det er det som er poenget.

I find places like this to be very inspiring, both for the mind and the soul. One of the aspects that I find very appealing is the high level of freedom of expression, both idealist and artistic. I love all the small visual details, made out of hope, dreams, joy and enthusiasm, and I have tried to capture some of them for you to see with the pictures in this entry. It was a warm, sunny, and beautiful day for visiting the eco village, and I also used the opportunity to take pictures for the pattern I have published here on the blog today. This is a pattern I’ve been fiddling with for quite a while now, trying to get it exactly right. I wanted a stylish head wrap, wide enough to keep my hair in place and my ears warm, without being bulky and looking oversized. The ”I got hair, Baby!” head wrap is designed with the beginning knitter in mind. It is meant to take you to the next level beyond the simple purl and knit stitches, introducing increasing and decreasing techniques. I hope some of you will enjoy it, happy knitting!

Jeg finner steder som dette utrolig inspirerende, både for intellektet og sjela. Et av de aspektene som appellerer veldig til meg er den store graden av uttrykksfrihet som regjerer, både idealistisk og kunstnerisk. Jeg liker de små visuelle detaljene, skapt ut av håp, drømmer, glede og entusiasme, og jeg har prøvd å fange noe av dette med bildene i dette innlegget. Det var en varm, solrik og nydelig dag for vårt besøk, og jeg benyttet også anledningen til å ta bildene til mønsteret som er publisert på bloggen i dag. Dette er et mønster som jeg har fiklet med en god stund for å få det til å bli helt riktig. Jeg ville ha et stilig hårbånd som var bredt nok til å holde håret på plass og ørene varme, uten at det ble klumpete og for stort. “I got hair, Baby!” er designet med tanke på de som er nybegynnende strikkere. Tanken er å bevege seg til neste nivå, utover de enkle rett og vrang maskene, ved å introdusere ulike teknikker for å øke og redusere antall masker. Jeg håper at noen av dere vil like dette prosjektet, god strikking!

I’ve finally finished something, and though it’s just a little knit it still gives me that thrill of self-satisfaction having made something beautiful by myself. This baby hat is based on a traditional Scandinavian design called ”djevleluer”, which translates to devils’ hats in English. You’ll probably find lots of different versions of these hats if you search the Web. Mine is published on this site on the page called ”Patterns and Graphs”, and you can download it for free. In my previous entry I asked if anyone knew what I was making, I actually forgot that the Scandinavians would have an advantage answering the question, since these hats are quite known among us. So no wonder most of the Scandinavians who answered got it right. Of the 12 replies I got, these had the right answer: Duvi, Siri, Frk.Badegakk, Gyldenkron, Sol, Katerina, Torunn.

And the winner is (drum roll) Gyldenkron!!! I’ll send you your prize ASAP. Congratulations!

Endelig har jeg fått gjort ferdig noe, og selv om det var et lite prosjekt er det allikevel en egen selvtilfredshet ved det å ha laget noe fint på egenhånd. Denne luen er av en tradisjonell skandinavisk type kalt djevlelue. Det finnes sikkert en rekke varianter av denne publisert på Internett. Min versjon har jeg lagt ut her på bloggen på den siden som heter “Pattern and Graphs”. Jeg har dessverre ikke overskudd til å også publisere mønstrene mine på norsk, men det dreier seg om veldig enkle prosjekt så de kan jo kanskje fungere som en bra start for å prøve seg på engelskspråklige mønster. Mønstrene er gratis og kan lastes ned. I mitt forrige innlegg spurte jeg om noen kunne se hva det var jeg hadde strikket. Det falt meg ikke inn engang at skandinaviske lesere ville ha en stor fordel siden dette er ganske kjente luer blant oss. Så det er ikke rart at de fleste som hadde riktig svar er fra Norge. Av de tolv som svarte hadde disse rett: Duvi, Siri, Frk.Badegakk, Gyldenkron, Sol, Katerina, Torunn.

Vinneren er (trommevirvel) Gyldenkron!!! Jeg skal få sendt av gårde premien så snart helga er over. Gratulerer!

Please come out! Today it is one week before my due date, and I’m so impatient. I’m really tired and moody, and frustrated because everything is kind of on hold until the baby arrives. The beautiful big sister to be is frustrated as well, this being her most boring summer holiday ever. It is a good thing that she’s really exited about starting school this fall, she’s actually has her own countdown for that, today it is eighteen days left. In Norway the children start school at six years old, but when we were living in England she experienced that all her friends at the same age as she started much earlier, and she’s been ready ever since. And I’m ready too! Ready to become the mom of two, proud that my beautiful first one is starting school and proud that my body once more has accomplished this amazing thing; making a child. The bag is packet, it contains all necessities for giving birth and the first days after, including what the baby will wear on his way home. Look, the Tiramisu is done, the kimono that I showed you earlier, and the self composed pants to go with it. Please Little One, won’t you be ready soon too?

(I know these pictures aren’t exactly great being taken outside with the evening sun casting long shadows, but hopefully I’ll soon have a model to use showing off the baby garments.)

Vær så snill og kom ut! I dag er det ei uke til termindatoen min, og jeg er så utålmodig. Jeg er skikkelig trøtt og humørsyk, og frustrert fordi alt liksom er på vent nå til babyen kommer. Storesøster er også frustrert, dette har virkelig vært den kjedeligste sommerferien hun har opplevd. Det er en god ting at hun i det minste er veldig spent på å få begynne på skolen denne høsten. I likhet med meg så har hun en egen nedtelling fram til “den store dagen”, og i dag er det bare atten dager igjen. Her i Norge begynner jo barna i skolen det året de fyller seks år, men da vi bodde i England så opplevde hun jo at alle de jevngamle vennene hennes begynte på skolen mye tidligere, og hun har vært klar siden da. Jeg er også klar! Klar til å bli tobarnsmamma, jeg er kjempestolt over at førstemann skal begynne på skolen, og kjempestolt over at kroppen min nok en gang har klart denne bragden, det å bære frem et barn. Bagen står ferdigpakket, den inneholder alt det som trengs for fødselen og den aller første tiden etterpå, inkludert det babyen skal ha på seg på veien hjem. Se, Tiramisuteppet er ferdig, omslagskimonoen som jeg har vist frem tidligere, og den selvkomponerte buksa som jeg har laget til. Kjære lille venn, kan ikke du også bli klar snart?

(Jeg vet det, bildene er ikke akkurat flotte siden de er tatt ute i kveldsola som lager sånne lange skygger, men forhåpentligvis vil jeg snart ha en modell som yter babyplaggene større rettferdighet.)

There is this one myth about beauty that I think most women (and probably men too) all over the world have heard. It tells about Cleopatra, a very powerful and famous Egyptian queen, who was known for her power but also for her incredible beauty and wonderful flawless skin. The reason for this was that she used to bade in milk. Now I know that a lot of skin products that contain milk is promoted using this story, but how true it is, that milk will make you pretty I mean, that I’m uncertain of. Anyway, research show that milk can have very good effect on damaged skin, like helping to heal scaring after severe burns. But would you ever imagine being able to dress in milk? In China they have been experimenting with this thought for the last ten years, trying to figure out how to separate the water from the milk, leaving the milk fibers to be transformed into you know what… tread and then yarn… and then lovely lovely fabric. It turns out that this fabric has a lot of health benefits and that it amongst other things represents very interesting innovations considering wound dressings. It also turns out to be a lovely fiber for clothing; soft, moist absorbent and anti bacterial. A small yarn factory here in Norway, Viking of Norway, has been a part of this development, and could just a few weeks ago launch a totally new type of yarn, Pure Milk Fiber. I’ve tried it and it is lovely to work with, and best of all it is certified as ecological too. I’ve made the Sachiko Kimono Sweater that I earlier made in bamboo, and I think that it turned out even better this time. Now, all of my readers can guess who this one is for, the baby who’s due any day now. And yes I have to admit I’m getting pretty impatient.

Det er en verdensomspennende myte som jeg tror alle damer (og menn også) har hørt. Den forteller om den egyptiske dronningen Cleopatra som var kjent både for sin store makt, og for sin utrolige skjønnhet. Grunnen til at hun var så vakker, sies det, var at hun pleide å bade i melk. Jeg vet at en rekke hudprodukter som inneholder melk promoteres nettopp ved bruk av denne historien, men hvor sann den er, det at melk gjør en vakker mener jeg, det vet jeg ikke. Uansett, forskning viser at melk har en svært god effekt på skadet hud, som for eksempel ved tilhelning av arr etter brannskader. Men kunne du noen gang ha forestilt deg at det skulle være mulig å kle seg i melk? I Kina har de eksperimentert med denne tanken i de siste ti årene. De har prøvd å finne ut hvordan man kan separere vannet fra melken slik at man endte opp med rene melkefiber som videre kunne transformeres til …. ja det skjønner du sikkert… tråd og dermed garn … og dermed deilig deilig tøy. Det viser seg at slikt tøy har mange helsemessige fordeler og at det blant annet representerer veldig spennende nyvinninger med tanke på bandasje materiell. Det viser seg også at dette er fiber som egner seg svært godt til klær; det er mykt, fukt absorberende og antibakterielt. En liten garnfabrikk her i Norge, Viking of Norway, har deltatt i utviklingen av melkefibrene, og kunne bare for noen uker siden lansere en helt ny type garn, Pure Milk Fiber. Jeg har prøvd det og det er et deilig garn å arbeide med, og det beste av alt er at det er sertifisert som økologisk også. Jeg har laget Sachiko Kimonoen som jeg sist laget i bambus, og jeg syns nesten at resultatet ble enda bedre denne gangen. Jeg regner med at alle mine lesere skjønner hvem som skal få denne, lille venn som er ventet å komme hvilken som helst dag nå. Og ja, jeg må innrømme at nå begynner jeg å bli utålmodig.