The world according to MayaB

My beautiful Labyrinth is slowly coming along, but I have to admit; this project would be finished by now, if I only had considered making a swatch (which I never do). Now, the pattern calls for a yarn that has one tension when knitted up, another one when it’s finished and blocked. And of course the pattern recommends that you keep this in mind and make a swatch, measure it, then wash it, block it and measure it again. The tension is supposed to be 24 sts/30 rows in 4” before wash, and 20 sts/26 rows in 4” after. This would have been easy enough if it had not been for the simple fact that I wanted to use a completely different yarn for this sweater, and that my yarn’s tension is 20 sts/32 rows in 4” before wash. I still have no idea what the tension will be after wash, which remains to be seen. Did I make a swatch? No, I didn’t. ”Close enough!” I thought considering the tension and started my project. In Norway we have this expression called ”to bite one’s own leg”, and I sure did. Look at this picture, this is how the sleeve is suppose to look like. Now look at my picture, the left sleeve is how it came out following the pattern, as you can see I got the tension completely wrong. The right sleeve though, is the one I have adjusted to fit my yarn, and I’m pretty pleased with the result. So now I only have to rip up the short sleeve and make it right, and then of course finish the neckline edging, before I can finally wear my “sexy summer project”, which now is renamed the more appropriate “the sexy fall project”. Let this be a lesson to all of you; make a swatch! (As for me, I probably won’t bother next time around…)

Det går sakte men sikkert fremover med min lekre Labyrinth, men jeg må allikevel innrømme at det kunne ha gått så mye fortere. Hadde jeg bare laget en prøvelapp først, så hadde jeg antagelig vært ferdig for lenge siden. Dette mønsteret er laget for et garn som har én strikkefasthet når du strikker genseren, én annen når prosjektet er ferdig. I mønsteret poengteres dette selvfølgelig, og det anbefales at du strikker en prøvelapp, måler den, så vasker og blokker den, for så å måle på nytt. Strikkefastheten skal da være 24m/30r på 10cm før vask, og 20m/26r på 10cm etter. Dette er jo enkelt nok det, hadde det ikke vært for at jeg måtte gå hen og velge meg et helt annet garn enn det som står i oppskriften, og det har strikkefasthet 20m/32r på 10cm før vask. Jeg aner ikke hva den er på etter vask, det vil vise seg senere. Så strikket jeg en prøvelapp? Nei, det gjorde jeg ikke. “Nærme nok!” tenkte jeg da jeg vurderte strikkefastheten og satte i gang. Du vet utrykket “å bite seg selv i foten”? Sannelig var det nettopp det jeg gjorde, og det til gangs. Se på dette bildet, sånn skal det ferdige resultatet skal se ut. Nå, se på mitt bilde, det venstre ermet er hvordan det endte opp når jeg fulgte mønsteret, som du kan se har jeg fullstendig feilvurdert strikkefastheten. Det høyre ermet er slik jeg vil ha det etter at jeg har justert mønsteret etter mitt garn. Så nå gjenstår det bare å rekke opp det ermet som ble helt feil og strikke det riktig, og selvfølgelig kanting av utringninga, så kan jeg endelig begynne å bruke mitt “sexy sommer prosjekt” som nå har fått den mer passende tittelen “sexy høst prosjekt”. La dette være en lekse til dere alle, lag prøvelapp! (Når det gjelder meg selv, så tar jeg sikkert sjansen på å la være neste gang også…)

Giselle is done! After putting it on hold for a little while, I found myself being very enthusiastic about finishing it. It really looked gorgeous while blocking, and I was so sure I was going to look smokin’ hot wearing it, so I couldn’t finish the I-cord to tie it up in the back fast enough. It is such a shame that something that looks so good in the pictures is totally unwearable. There is something really awkward about the final shape, something just isn’t right so nothing stays in place where it should. It might have to do the neckline that is very, very wide, and that this affects the movement of the whole garment. I have to admit that I was warned, but chose to ignore all the negative comments that I found on Ravelry regarding this project. Next time I start on such a big (and expensive) project I’ll make sure to pick a pattern with loads of positive response. Well, done is done, over to something else…

Giselle er ferdig! Etter å lagt prosjektet til side for en stund, ble jeg plutselig veldig ivrig på å få det ferdig. Det så virkelig lekkert ut da jeg la plagget ut til blokking, og jeg var så sikker på at jeg kom til å se så vannvittig bra ut med det på, at jeg kunne ikke fort nok få gjort ferdig båndet som knytes bak. Det er bare så synd at noe som ser så fint ut på bildene er totalt umulig å ha på seg i virkeligheten. Det er noe ordentlig rart med den endelige fasongen, noe er rett og slett ikke helt riktig så ingenting holder seg på plass der det skal være. Det kan ha noe med den veldig vide utringinga ved skuldrene å gjøre, og at dette påvirker hvordan plagget bæres av kroppen. Jeg må innrømme at jeg ble advart på forhånd, men valgte å overse alle de negative kommentarene jeg fant på Ravelry om dette prosjektet. Neste gang jeg går i gang med noe så stort (og så dyrt) skal jeg velge ut et mønster som har tonnevis av positive tilbakemeldinger. Vel, gjort er gjort, over til noe annet…

Three years ago, or so, when we last lived in London we visited a lovely festival, the Camden Green Fair, and spent a day in the sun celebrating all things eco. Can’t believe that I’ve been keeping this blog for so long, but I actually wrote about the festival then as now, and you can have a look at the old entry right here. Having great memories from that day, we decided to visit the festival again now that we are back in London. So, last Sunday we spent the whole day in Regent’s Park, visiting the Green Fair which has been arranged for nearly 20 years and receive about 20 000 visitors. Not strange that they claim to be the UK’s most popular free green event. We enjoyed the market where I got a new summer dress. We joined the samba orchestra playing drums and other instruments made from recycled waste. The kids got cuddles from the vegan activist dressed up in a squirrel costume, we did some juggling, and we visited some of the community groups campaign stalls. A lovely day was again spent at this festival, which also led to a lovely trip down Memory Lane. Look at the pictures. The first showing Nemi at the festival three years ago, the second is of little Frikk this year, notice their vest, it’s the same one!

For omtrent tre år siden, da vi sist bodde i London besøkte vi en flott festival, the Camden Green Fair. Vi tilbrakte en deilig dag i sola og feiret alt som er økologisk, grønt og skjønt. Jeg kan nesten ikke tro at jeg har holdt denne bloggen i gang så lenge, men jeg skrev faktisk et innlegg om festivalen da også, som du kan finne her. Siden vi har så fine minner fra denne dagen bestemte vi oss for å besøke festivalen igjen nå som vi er tilbake i London. Så, sist søndag hadde vi en solfylt dag i Regent’s Park hvor vi deltok på Green Fair som har blitt arrangert i nesten 20 år og som får omtrent 20 000 besøkende hvert år. Ikke så rart at de hevder å være den mest populære grønne gratisfestivalen i England. Vi besøkte markedet hvor jeg fikk meg en ny sommerkjole. Vi ble med i sambaorkesteret og spilte på trommer og andre instrumenter laget av resirkulert avfall. Ungene fikk klemmer fra veganaktivisten som var utkledd som et kjempeekorn, vi sjonglerte, og vi besøkte standene til ulike lokale aktivist grupper. Igjen hadde vi en fantastisk dag, noe som førte til en aldri så liten tur ned Memory Lane. Se på disse to bildene. Det første viser Nemi på festivalen for tre år siden, det andre er av lille Frikk i år, legg merke til toppen de har på, det er den samme!

Speaking of green, I just received a wonderful gift from my Secret Friend Lisabetta from the Norwegian Hobbyforum. Two balls of Faerytale from Du Store Alpakka, beautiful soft and light as air yarn. For the first time for ages I’m really inspired to knit a shawl. I’m not sure which one though, so if anyone has any suggestions for patterns to check out I will be grateful. First I have to finish at least one of my projects. I’m bothered by a green nightmare as well: The Giselle that never gets finished. It is so frustrating too, cause I’m nearly there. The only thing that remains is the edging of the last sleeve flare and to attach it to the sleeve, and then it is done. Strange how you sometimes just can’t get yourself to finish the last bit, then again having no problem with eagerly starting up on a new project. Thus I’ll end this entry with a tiny teaser, I’m making something organic, something soft and shiny, and the pattern will be published right here on the blog!

Mens jeg er inne på dette med grønt… Jeg mottok nettopp en fantastisk gave fra min hemmelige venn Lisabetta fra Hobbyforum. To nøster med Faerytale fra Du Store Alpakka, nydelig mykt og lett som luft garn. For første gang på en evighet har jeg lyst til å strikke et sjal. Jeg er ikke helt sikker på hvilket da, så hvis noen har forslag til mønster så mottas de med stor takk. Først så må jeg se å få gjort ferdig i hvert fall ett av mine andre prosjekt. Jeg plages for tiden av et grønt mareritt: Giselle som aldri vil bli ferdig! Det er så frustrerende for jeg er jo nesten ferdig allerede. Det som står igjen er heklekanten rundt den siste delen på ermet og så feste den til resten av plagget, så er det ferdig. Det er rart hvordan du noen ganger bare ikke kan få deg til å gjøre det aller siste som står igjen, men allikevel ikke har noe problem med å ivrig sette i gang med et nytt prosjekt. Dermed, avrunder jeg dette innlegget med en liten teaser, nå lager jeg noe økologisk, noe mykt og skinnende, og mønsteret… det skal jeg publisere her på bloggen!

PS. If you are wondering why I brought all my stuff outdoors for the pictures, it was simply to remind you that World Wide Knit in Public Day is coming up, this year the day has magically expanded to a whole week so that you can pick the day that suits you and your community the most, starting from June 12th. So, common, get out there, out and get some public knitting done!

PS. Hvis du lurer på hvorfor jeg tok med meg alt sammen ut for å fotografere det der, så er det rett og slett for å minne deg på at World Wide Knit in Public Day står for trappene. I år har denne dagen på magisk vis blitt utvidet til en hel uke, sånn at man selv kan velge hvilken dag som passer for seg. Uka starter den 12. Juni, så ut med deg, ut og lufte strikketøyet!

A few days ago my family and I made a trip to the other side of the city (from where we’re at), and spent a lovely day visiting Kew Bridge Eco Village. In June 2009, nearly a hundred activists squatted a piece of derelict land at Kew Bridge in southwest London to create an eco-village community based entirely on sustainable technology and construction techniques.

For noen dager siden dro vi på utflukt og tilbrakte en deilig dag på besøk i Kew Bridge Eco Village. I juni 2009, okkuperte omtrent hundre aktivister ei tomt som hadde ligget brakk ved Kew Bridge sørvest i London for å opprette en økolandsby, utelukkende basert på bærekraftig teknologi og konstruksjonsteknikk.

This is how the activists define their project on their own blog:
“We live communally on a piece of land in West London, we call it Kew Bridge Eco Village and we really like it here. There are normally about 15 or 20 people living here and we like doing things like building, cooking, gardening and making music around the fire. We are all about learning, using it as a tool to empower our own ability to live effectively now and for the future; we learn about sustainability, permaculture, food, and social issues.”

Dette er hvordan aktivistene selv forklarer sitt prosjekt på bloggen sin.
“Vi bor sammen på et stykke jord i Vest London, vi kaller det Kew Bridge Eco Village og her trives vi. Vanligvis er det rundt 15 eller 20 mennesker som bor her og vi liker å gjøre ting som å bygge, lage mat, dyrke og spille musikk rundt bålet. For oss handler det om det å lære, å bruke dette som et verktøy til å kunne leve mer ressursvennlig nå og i fremtiden; vi lærer om bærekraftighet, permakultur, mat og sosiale forhold.”

The eco village is now threatened by the landowners who after years of keeping this area as a wasteland now have decided to build. They want to have the squatters evicted, and by going through the legal processes they probably will succeed. So as many radical and alternative projects before, this too seems to end quite soon. What is the point then, the critics might say. Why engage in a project, investing time and effort, not to mention actually living an every day life as an active part of a protest/demonstration if it is inevitable going to be demolished and put to an end? Why is this form of activism so important? Because it shows us what is possible! It might be extreme and ”way out there” for some, but the idea, the potential, the challenging of our conceptions of what we know as housing, everyday life and organizing of community is the point of it all.

Økolandsbyens eksistens er nå truet av tomteeierne som etter å ha latt området ligge brakk i årevis nå har bestemt seg for å bygge. De vil ha okkupantene bortvist, og ved å gjennomføre juridiske prosesser, vil de nok lykkes med det. I likhet med mange tidligere radikale og idealistiske prosjekter så ser det ut som om også dette vil ende snart. Hva er da poenget, vil kritikerne si. Hvorfor engasjere seg i et prosjekt, investere av egen tid og innsats, for ikke å snakke om å faktisk bo og leve som en aktiv del av en protest/demonstrasjon hvis det er uunngålig at det vil jevnes med jorda og bli tilintetgjort? Hvorfor er denne type aktivisme viktig? Jo, fordi den viser oss hva som faktisk er mulig! Det kan kanskje virke ekstremt for enkelte, men ideen, potensialet, det å sprenge rammene for hvordan vi forstår begrep som bolig, hverdagsliv og samfunnsorganisering, det er det som er poenget.

I find places like this to be very inspiring, both for the mind and the soul. One of the aspects that I find very appealing is the high level of freedom of expression, both idealist and artistic. I love all the small visual details, made out of hope, dreams, joy and enthusiasm, and I have tried to capture some of them for you to see with the pictures in this entry. It was a warm, sunny, and beautiful day for visiting the eco village, and I also used the opportunity to take pictures for the pattern I have published here on the blog today. This is a pattern I’ve been fiddling with for quite a while now, trying to get it exactly right. I wanted a stylish head wrap, wide enough to keep my hair in place and my ears warm, without being bulky and looking oversized. The ”I got hair, Baby!” head wrap is designed with the beginning knitter in mind. It is meant to take you to the next level beyond the simple purl and knit stitches, introducing increasing and decreasing techniques. I hope some of you will enjoy it, happy knitting!

Jeg finner steder som dette utrolig inspirerende, både for intellektet og sjela. Et av de aspektene som appellerer veldig til meg er den store graden av uttrykksfrihet som regjerer, både idealistisk og kunstnerisk. Jeg liker de små visuelle detaljene, skapt ut av håp, drømmer, glede og entusiasme, og jeg har prøvd å fange noe av dette med bildene i dette innlegget. Det var en varm, solrik og nydelig dag for vårt besøk, og jeg benyttet også anledningen til å ta bildene til mønsteret som er publisert på bloggen i dag. Dette er et mønster som jeg har fiklet med en god stund for å få det til å bli helt riktig. Jeg ville ha et stilig hårbånd som var bredt nok til å holde håret på plass og ørene varme, uten at det ble klumpete og for stort. “I got hair, Baby!” er designet med tanke på de som er nybegynnende strikkere. Tanken er å bevege seg til neste nivå, utover de enkle rett og vrang maskene, ved å introdusere ulike teknikker for å øke og redusere antall masker. Jeg håper at noen av dere vil like dette prosjektet, god strikking!