Do you KIP?
Posted in Inspiration on 04/20/2011 04:14 pm by MayaBWithin the world of knitting there has to be a special term for everything doesn’t it? If you are new to the cyber world of knitting with all its blogs, web communities, web sites and web shops the use of weird terms can be a bit overwhelming. Here are a few to get you started UFO – unfinished object, WIP – work in progress, FO – finished object, KAL – knit along, and last but not least KIP – knit in public. So, do you KIP, do you knit in public? I certainly do. If I’m going somewhere you are most likely to find a project or two in my bag. What a strange topic for an entry you might say, is this something that really needs to be discussed, not to mention is this something that really need it’s own term? I have always brought my knitting with me and never thought of this as something awkward or unusual, I mean people should be able to knit wherever and whenever they want right? The idea that someone would think of knitting in certain situations as inappropriate or provoking has never occurred to me. How can the act of knitting offend anyone? Well apparently it does, hence the need for the definition of the term KIP.
– – –
Når det gjelder strikking så bør vi ha et spesielt begrep for uansett hva, ikke sant? Hvis du er ny i strikkingens cyberverden med all dens blogger, nettsteder, nettbutikker og nettsamfunn, så kan bruken av sære begreper bli en smule overveldende. Her er noen få for å få deg i gang UFO – unfinished object (uferdig objekt), WIP – work in progress (pågående arbeid), FO – finished object (ferdig objekt), KAL – knit along (strikk med, strikkesirkel), og sist men ikke minst KIP – knit in public (å strikke offentlig). Så, KIPer du, strikker du offentlig? Det gjør jeg. Hvis jeg skal dra et sted så finner du mest sannsynlig både ett og to prosjekt nede i veska mi. For et merkelig tema å ta opp i en blogg tenker du kanskje, er dette noe man i det hele tatt trenger å diskutere, for ikke snakke om det å gi det et eget navn? Jeg har alltid tatt med meg strikkinga og har aldri tenkt over dette som noe uvanlig aller annerledes, jeg mener; det er vel opp til hver enkelt når og hvor man vil strikke, ikke sant? Tanken om at noen skulle føle at strikkinga mi er upassende eller forstyrrende har faktisk aldri slått meg. Hvordan kan det å strikke fornærme noen? Vel, tydeligvis så gjør det det, derfor behovet for et begrep som KIP.
Although I’ve never experienced this my self I’ve learned through the knitting community that quite a few of my fellow knitters have been told that what they are doing is looked at as inappropriate. Especially this has happened in situations where you sit down to listen to some sort of talk like at the ceremony in church or during a lecture at the university. Now I was a knitting maniac at the university, I have literally no idea how many miles of yarn used, how many needles I wore out or how many items I produced, but let me tell you it was many, many, many! I never felt that my knitting interfered with my education; neither did it cause any problems for the other students around me. Rather the opposite was happening, I felt that knitting during lecturers helped build my concentration and memory, it eased me and made me more aware of what was being said and showed in class. It turns out that this does not only count for me, numerous research studies show that I was right in my observation. Knitting is an activity that stimulates both parts of the brain at the same time as both hand are being used, it certainly builds concentration, helps develop memory, and enhances motoric skills. With this in mind maybe it is time for priests and tutors to encourage knitting while their talking, maybe more of their audience would actually get what they are trying to communicate…
I knit everywhere! In the park, in the pub, on my couch, sometimes at parties, most definitely when visiting my in laws, and always when travelling. I like knitting on the bus, the train, in the car, and I’m so happy that the security issues when it comes to flying are not that strict anymore and that I’m now allowed to bring my needles with me on the airplane. The project resting in my bag is not as much there for me to use when I have arrived, but for me to knit on my way getting ”there”. Knitting while travelling makes me feel like I’m spending the time constructively, making something positive out of this time spent going from A to B. It also relaxes me, as I’m not too fond of over crowded places filled with stressed people concerned with getting wherever they are going as fast as possible. I highly recommend knitting while travelling!
– – –
Selv om jeg aldri har opplevd noe sånt selv så har jeg lært gjennom ulike strikkerelaterte nettsamfunn at en god del strikkere har blitt fortalt at det de gjør er upassende. Spesielt har dette skjedd i situasjoner hvor man sitter ned for å lytte til en eller annen form for tale slik som i kirka eller under en forelesning på universitetet. Selv var jeg en manisk strikker i studietida, jeg har ikke tall på hvor mange kilometer garn, hvor mange utslitte pinner, eller hvor mange prosjekter jeg var igjennom, men jeg kan forsikre deg om det var mange, mange, mange! Jeg følte aldri at jeg strikket på bekostning av det jeg skulle lære, heller fikk jeg aldri inntrykk av at strikkinga mi var forstyrrende på de andre studentene rundt meg. Tvert i mot så følte jeg at strikking under forelesningene hjalp meg til å fokusere, konsentrere meg og til å huske det som var blitt sagt. Det viser seg at dette ikke bare gjelder for meg, mange undersøkelser viser at jeg hadde rett i min observasjon. Strikking som aktivitet stimulerer begge hjernehalvdelene på en gang da begge hender brukes samtidig, strikking bygger konsentrasjon og hukommelse, og motoriske ferdigheter utvikles. Med tanke på dette så burde kanskje prester og forelesere heller oppmuntre til strikking blant publikum, slik at flere faktisk får med seg hva det er de prøver å kommunisere…
Jeg strikker overalt! I parken, på puben, på sofaen, noen ganger på fest, helt sikkert når jeg besøker svigerforeldrene mine, og alltid når jeg reiser. Jeg liker å strikke på bussen, på toget, i bila, og jeg er så glad for at sikkerheten i forbindelse med det å fly har blitt mindre streng slik at jeg nå får med meg pinnene mine inn på flyet. Prosjektet som ligger i veska mi er ikke der først og fremst for å bli brukt når jeg endelig har kommet fram dit jeg skal, men for å strikkes på mens jeg er underveis. Å strikke mens jeg reiser får meg til å føle at jeg bruker tiden til noe konstruktivt, at jeg får utnyttet den tiden det tar meg å komme meg fra A til B. Det gjør meg også mer avslappet, da jeg ikke har så mye til overs for overfylte steder fylt med stressede mennesker som prøver å komme seg dit de skal raskest mulig. Jeg anbefaler virkelig å strikke mens man reiser!
Did you know that there is a WWKIPD? Another cryptic term for you to know, it means World Wide Knit in Public Day. Did you know that this day actually exists? Well it does! Actually it goes on for a whole week end so that you and your community can agree on which day is most suitable to bring out your knitting in all it’s glory. This year it is June 10th – 12th. For listing of events in your area, or to host an event yourself visit http://www.wwkipday.com (just noticed that the site being maintained, but give it a few days and it will be updated)
No, don’t get me wrong. This is not an issue I believe that we should riot over, like ”lets hit the streets and claim our right to knit in public”. But I definitely feel that like with most issues that people find strange, showing it off helps. If people are used to seeing something, it doesn’t scare them, and it becomes a more common and natural part of our visual environment. (Oh, how I wish that I was writing this agitating more tolerance towards gay people, coloured people, poor people, people, disabled people, dancing, nudism, activism, but you get the idea, the principles are still the same.) Now off you go, get out there with your knitting, go KIP!
– – –
Visste du at det finnes en WWKIPD? Enda ett kryptisk begrep som du kan merke deg, det betyr World Wide Knit in Public Day, eller Strikke Offentlig Dagen om du vil. Visste du at denne dagen faktisk eksisterer? Det gjør den nemlig! Faktisk så varer den ei hel helg sånn at du og strikkerne rundt deg kan enes om hvilken dag som passer best for dere til å gå ut for å lufte strikketøyet i all sin herlighet. I år er det 10. til 12. juni som gjelder. For en oversikt over hvor det foregår arrangementer, eller for å arrangere noe selv, besøk http://www.wwkipday.com (jeg oppdaget akkurat nå at siden blir oppdatert, men hvis du lar den vente noen dager så er jeg sikker på at den fungerer helt fint).
Nei, ikke misforstå meg. Dette er ikke en sak jeg synes at vi skal rebellere over, sånn “la oss gå i tog og demonstrere for å hevde vår rett til å strikke offentlig”. Men jeg føler definitivt at i likhet med de fleste saker som folk finner annerledes, så hjelper det å synliggjøre saken i det offentlige rom. Hvis mennesker er vant til å se noe så skremmer det dem ikke, og det blir en normal og naturlig del av vårt visuelle miljø. (Åh som jeg skulle ønske at jeg skrev et flammende innlegg om økt toleranse for homofile, innvandrere, fattige, uføre, mennesker, dyr, dans, nudisme eller aktivisme akkurat nå, men du oppfatter sikkert idéen, prinsippet gjelder uansett sak). Så av sted med deg, kom deg ut med strikkinga di, ut å KIP!
