A few days ago my family and I made a trip to the other side of the city (from where we’re at), and spent a lovely day visiting Kew Bridge Eco Village. In June 2009, nearly a hundred activists squatted a piece of derelict land at Kew Bridge in southwest London to create an eco-village community based entirely on sustainable technology and construction techniques.
For noen dager siden dro vi på utflukt og tilbrakte en deilig dag på besøk i Kew Bridge Eco Village. I juni 2009, okkuperte omtrent hundre aktivister ei tomt som hadde ligget brakk ved Kew Bridge sørvest i London for å opprette en økolandsby, utelukkende basert på bærekraftig teknologi og konstruksjonsteknikk.
This is how the activists define their project on their own blog:
“We live communally on a piece of land in West London, we call it Kew Bridge Eco Village and we really like it here. There are normally about 15 or 20 people living here and we like doing things like building, cooking, gardening and making music around the fire. We are all about learning, using it as a tool to empower our own ability to live effectively now and for the future; we learn about sustainability, permaculture, food, and social issues.”
Dette er hvordan aktivistene selv forklarer sitt prosjekt på bloggen sin.
“Vi bor sammen på et stykke jord i Vest London, vi kaller det Kew Bridge Eco Village og her trives vi. Vanligvis er det rundt 15 eller 20 mennesker som bor her og vi liker å gjøre ting som å bygge, lage mat, dyrke og spille musikk rundt bålet. For oss handler det om det å lære, å bruke dette som et verktøy til å kunne leve mer ressursvennlig nå og i fremtiden; vi lærer om bærekraftighet, permakultur, mat og sosiale forhold.”
The eco village is now threatened by the landowners who after years of keeping this area as a wasteland now have decided to build. They want to have the squatters evicted, and by going through the legal processes they probably will succeed. So as many radical and alternative projects before, this too seems to end quite soon. What is the point then, the critics might say. Why engage in a project, investing time and effort, not to mention actually living an every day life as an active part of a protest/demonstration if it is inevitable going to be demolished and put to an end? Why is this form of activism so important? Because it shows us what is possible! It might be extreme and ”way out there” for some, but the idea, the potential, the challenging of our conceptions of what we know as housing, everyday life and organizing of community is the point of it all.
Økolandsbyens eksistens er nå truet av tomteeierne som etter å ha latt området ligge brakk i årevis nå har bestemt seg for å bygge. De vil ha okkupantene bortvist, og ved å gjennomføre juridiske prosesser, vil de nok lykkes med det. I likhet med mange tidligere radikale og idealistiske prosjekter så ser det ut som om også dette vil ende snart. Hva er da poenget, vil kritikerne si. Hvorfor engasjere seg i et prosjekt, investere av egen tid og innsats, for ikke å snakke om å faktisk bo og leve som en aktiv del av en protest/demonstrasjon hvis det er uunngålig at det vil jevnes med jorda og bli tilintetgjort? Hvorfor er denne type aktivisme viktig? Jo, fordi den viser oss hva som faktisk er mulig! Det kan kanskje virke ekstremt for enkelte, men ideen, potensialet, det å sprenge rammene for hvordan vi forstår begrep som bolig, hverdagsliv og samfunnsorganisering, det er det som er poenget.
I find places like this to be very inspiring, both for the mind and the soul. One of the aspects that I find very appealing is the high level of freedom of expression, both idealist and artistic. I love all the small visual details, made out of hope, dreams, joy and enthusiasm, and I have tried to capture some of them for you to see with the pictures in this entry. It was a warm, sunny, and beautiful day for visiting the eco village, and I also used the opportunity to take pictures for the pattern I have published here on the blog today. This is a pattern I’ve been fiddling with for quite a while now, trying to get it exactly right. I wanted a stylish head wrap, wide enough to keep my hair in place and my ears warm, without being bulky and looking oversized. The ”I got hair, Baby!” head wrap is designed with the beginning knitter in mind. It is meant to take you to the next level beyond the simple purl and knit stitches, introducing increasing and decreasing techniques. I hope some of you will enjoy it, happy knitting!
Jeg finner steder som dette utrolig inspirerende, både for intellektet og sjela. Et av de aspektene som appellerer veldig til meg er den store graden av uttrykksfrihet som regjerer, både idealistisk og kunstnerisk. Jeg liker de små visuelle detaljene, skapt ut av håp, drømmer, glede og entusiasme, og jeg har prøvd å fange noe av dette med bildene i dette innlegget. Det var en varm, solrik og nydelig dag for vårt besøk, og jeg benyttet også anledningen til å ta bildene til mønsteret som er publisert på bloggen i dag. Dette er et mønster som jeg har fiklet med en god stund for å få det til å bli helt riktig. Jeg ville ha et stilig hårbånd som var bredt nok til å holde håret på plass og ørene varme, uten at det ble klumpete og for stort. “I got hair, Baby!” er designet med tanke på de som er nybegynnende strikkere. Tanken er å bevege seg til neste nivå, utover de enkle rett og vrang maskene, ved å introdusere ulike teknikker for å øke og redusere antall masker. Jeg håper at noen av dere vil like dette prosjektet, god strikking!
