The world according to MayaB

Hurray, another finished project! And guess what, it is another baby garment! But this time it is not for the baby growing inside of me, this lovely kimono is a present for a little girl growing in someone else’s belly. Again, I found the pattern searching through Ravelry. The Sachiko Kimono Sweater is designed by Erika Flory, and it was published in For The Love of Yarn, winter issue 07. It was a very easy knit, but I used a yarn that I’m not familiar with. Gjestal’s Føn is made of a bamboo(70%)/cotton(30%) mix, and is incredible soft, but it is also difficult to maintain a consistent gauge using it. I had to put in an extra effort blocking it, being careful to measure and adjusting the fabric by stretching it a bit where necessary. However I think the result ended up great.

Hurra, enda et prosjekt som er ferdig. Det er enda et babyplagg, men denne gangen er det til noen andre enn babyen som vokser inne i magen min, denne kimonoen er til ei lita jente som ligger og gror inne i en annen mage. Igjen så har jeg funnet mønsteret på Ravelry. Sachiko Kimono Sweater er designet av Erika Flory, og mønsteret ble publisert i For The Love of Yarn, vinternummeret 07. Den var kjempelett å strikke, men jeg brukte en garntype som jeg ikke var vant til fra før av. Gjestals Føn er laget av en bambus(70%)/bomull(30%) miks, og er utrolig mykt, men derfor er det også vanskelig å holde strikkefastheten jevn når man bruker det. Det krevdes litt ekstra innsats under blokkinga, fordi jeg måtte være nøye med måling og strekking av tøyet enkelte steder for å få fasongen riktig. Uansett så er jeg temmelig fornøyd med resultatet.

I’m a human being and therefore I consume, but I try to be as conscious about my own and my family’s consumption as I possible can. Our family is soon expanding, and that brought my attention to an issue that I haven’t thought much about since my daughter was a baby about six years ago. Then, as now, we chose to use reusable diapers and I’d like to tell you a bit about why. It is incredible how much waste the use of paper diapers amount to. A few years ago the annual consumption of paper diapers represented 80 000 tons of waste, just in the Nordic countries (Norway, Sweden, Denmark, Iceland and Finland). On average a baby produces one ton of waste during its nappy period. A diaper consists of several substances which are harmful to our environment; plastic, rubber, glue, and cellulose. To produce cellulose you need wood fibers added with chemicals that contain sulfur and bleach. Paper diapers are not compostable and they dissolve very slowly.

Reusable diapers are often made of cotton, and its production also has a negative impact on the environment, especially during refinement and bleaching. Still, since each child uses a limited amount of diapers throughout the nappy period the impact is considered minimal, and this includes the environmental effects of using washing machines and detergents. It is also more and more common to make diapers out of bamboo or hemp fibers, which both represent more sustainable agriculture and environmental friendly production. If the environmental issue isn’t enough for you, you might want to consider the health issues that the use of paper diapers inflict on your baby. German studies shows that paper diapers can have a negative effect on men’s sperm production, which is developed while still a baby. An American study concluded that the chemicals used in paper diapers can be one of the reasons behind the increase of asthma in young children. Greenpeace has also tested well known diapers brands and found that many of them contained hormones disruptive substances. All the information above is confirmed in the study “Diapers and Environment” by Jan Wijkmark/VERNA Ekologi AB, Sweden January 2004.

Now, if you survived the length of this entry, this is where it might become interesting for you as a knitter. Using reusable diapers gives you the opportunity to wallow in fancy, cool and oh so soft soaker projects. I just finished these two (shown with a bamboo fitted diaper, and a hemp prefold diaper), and they were fast and easy to knit, it took me two nights to complete them. These are known as the Curly Purly Soaker designed by Marnie Ann Joyce, and I found the pattern through Ravelry on the great www right here.

Som menneske forbruker jeg og produserer søppel, men jeg prøver å være så bevisst mitt og min families forbruk som jeg kan. Nå som vi står foran en familieforøkning har oppmerksomheten min blitt rettet mot et tema som jeg ikke har ofret en tanke siden storepia var baby, og det begynner jo å bli seks år siden. Da, som nå, var det helt naturlig for oss å velge tøybleier framfor engangsbleier, og jeg har lyst til å fortelle litt om hvorfor vi har valgt dette. Det er utrolig hvor mye søppel bruken av papirbleier utgjør. For noen år siden viste man at engangsbleier utgjorde 80 000 tonn søppel i de nordiske landene. En baby sies å produsere ett tonn søppel i løpet av bleieperioden. Bleiene inneholder miljøfarlige stoffer som plast, gummi, lim og cellulose. For å produsere cellulose trenger du trefiber som tilsettes kjemikalier som inneholder blant annet svovel og blekningsmiddel. På grunn av det store innholdet av plast lar ikke disse bleiene seg kompostere, og de brytes ned svært sakte.

Hvis du har overlevd lengden på dette innlegget til nå, er det her det begynner å bli interessant for deg som strikker. Å bruke tøybleier gir deg muligheten til å omtrent velte deg i stilige, flotte, og åh så myke bleiebukse prosjekter. Jeg har akkurat gjort ferdig disse to (avbildet med en bambus formsydd bleie, og en hamp brettebleie) som var lette og artige å strikke. Det tok omtrent to kvelder å gjøre disse to ferdige. De er kjent som ”Curly Purly Soaker” og er designet av Marnie Ann Joyce. Mønsteret fant jeg via Ravelry på den fantastiske Verdensveven akkurat her. For deg som ikke har prøvd deg på et engelsk mønster enda så kan kanskje dette være et passende første prosjekt.

I’ve finished the ”I Keep Hedda Warm” sweater. It doesn’t show so well in the pictures, but the letters are made in glittery gold to satisfy my daughters need for glam, and let me tell you that Hedda’s owner is very pleased with the result. I’m in the process of writing down the pattern, and when I’ve had it proofread I will publish it as my first pattern on this blog. So if you pop by in a few days it should be all ready for you to download. So one present for my daughter, and one for my readers, and then….one for me! I’ve got books!!! My lovely Granny had a look at my Amazon wish list and ordered some books that arrived in my mailbox to day. I know that my Granny is quite proud of me and my knitting, after all she is the origin for my fibre passion being the one who taught me in the first place, and now she’s helping me to develop my skills even more. This was just a wonderful present that made me very very happy! Just look how my library just increased; ”Knitting from the Top” by Barbara G. Walker, ”Knitting Workshop” by Elizabeth Zimmermann, ”A Treasury of Knitting Patterns” also by Barbara G. Walker, and ”Spin It, Making Yarn from Scratch” by Lee Raven. I honestly don’t think I’ll make any huge progress with any of my ongoing projects for a while; after all I have lots of reading to do. By the way, let me remind you about my ongoing contest, which you can read about here.

Jeg er ferdig med “I Keep Hedda Warm” genseren. Det vises ikke så godt på bildet, men bokstavene er i glitrende gull for å tilfredstille min datters hang til glamour, og la meg fortelle deg at Heddas eier er virkelig fornøyd med resultatet. Jeg holder på å skrive ned mønsteret, og så snart jeg har fått noen til å lese korektur så skal jeg publisere det her på bloggen. Så hvis du kommer innom om et par dager så skal det være klart til å lastes ned. Så, én gave til dattera mi, én gave til leserne mine…og én gave til meg! Jeg har fått bøker! Min kjære bestemor var inne og kikket på ønskelista mi hos Amazon, og endte opp med å bestille noen bøker som jeg fikk i postkassa mi i dag. Jeg vet at bestemor er ganske stolt av strikkinga mi, tross alt er jo hun utgangspunktet for denne fibergalskapen siden det var hun som lærte meg å strikke til å begynne med, og nå hjelper hun meg til å utvikle ferdighetene mine enda mer. Dette var rett og slett en fantastisk gave som jeg er kjempeglad for! Bare se hvor biblioteket mitt har vokst; ”Knitting from the Top” av Barbara G. Walker, ”Knitting Workshop” av Elizabeth Zimmermann, ”A Treasury of Knitting Patterns” også av Barbara G. Walker, og ”Spin It, Making Yarn from Scratch” av Lee Raven. For å være helt ærlig så tror jeg ikke det blir noe særlig til progresjon på de prosjektene jeg holder på med på en stund; jeg har tross alt en del å lese. La meg foresten minne på om den konkurransen som går her inne på bloggen, det er enda noen få dager igjen før fristen, og du kan lese alt om den her.

So the baby pinwheel blanket is finally done. Actually it was finished last Thursday, but I’ve been waiting for some decent weather to be able to take some nice pictures to show off. In the meantime I’ve had the chance to come up with a name for this design and I ended up naming it Not Another Pink Pinwheel Blanket, with reference to my post about gender specific colours. What do you think of the background? It is a skateboard ramp. On my search for a good spot, I just couldn’t resist showing you my blanket on that massive graffiti, even if it doesn’t show at all with the blanket laying over it. I’m pretty pleased with the way this blanket turned out even though I didn’t have enough yarn to do the edging I originally wanted to do. The blanket is approximately 100 centimetres diameter, and I didn’t want to end up with a blanket that wouldn’t properly wrap around the baby. I want to publish this pattern here on my blog, but I might wait until I’ve been able to whip up another blanket with the alternative edging so that I can include that in the pattern as well together with pictures of course. Tomorrow I’m going to visit and give away my present, and I really do believe the receiver will snuggle up in it just fine. I can’t wait to see her!

Endelig er sirkelteppet ferdig. Egentlig var det ferdig sist torsdag, men jeg har ventet på fint vær så jeg kunne få tatt noen ordentlige bilde for å vise frem. I mellomtida har jeg hatt anledning til å pønske ut et navn på dette designet, og det endte opp med å hete Not Another Pink Pinwheel Blanket (Ikke Enda ett Rosa Sirkelteppe), med referanse til innlegget mitt om kjønnspesifikke farger. Hva syns du om bakgrunnen forresten? Det er en rullebrett rampe. På min leting etter et bra sted for å ta bildet, kunne jeg rett og slett ikke motstå den massive graffitien, selv om den ikke er særlig synlig når teppet ligger oppå. Jeg er ganske fornøyd med hvordan dette teppet endte opp selv om jeg måtte nøye meg med en litt annen kanting enn den jeg hadde tenkt å bruke. Teppet er cirka en meter diameter og jeg kunne ikke risikere at det ikke ble stort nok til å kunne tulles ordentlig rundt tulla. Jeg har tenkt å publisere mønsteret her inne på bloggen, men det spørs om jeg venter litt, så jeg rekker å strikke et teppe til med den kanten jeg egentlig ville ha. Så får jeg med begge alternativene i mønsteret også, med bilder så klart. I morra skal jeg på babybesøk for å gi bort teppet, som jeg tror kommer til å falle i smak. Jeg kan ikke vente til jeg endelig får se lillepia!

Just when you all thought that this blog was dead and buried for good, I’m here to tell you that it isn’t so. I’m back, absolutely alive and more kicking than ever. You just wait and see!
But yes, it’s been a long brake. It seems like forever since me and my family packed our bags and left London to move back to Norway. It even seems like ages since we started the ”New House” project renovating the 1st floor of our house. Everything in our lives took an unexpected turn last October, and the reason for this is quite apparent in one of the pictures further down. To make the story about the last few months of my life short; I’ve been very tired and very nauseous, so either I’ve been sleeping, or sick, or occupied with trying to manage my life as a mom and master degree student the rest of the time. Unfortunately there wasn’t much room left neither for my knitting nor for my blogging. Happily this has now changed. My energy is back, and so is my creativity. This post will give you a picture update. There’s a little corner from our finished New House, there’s some pictures of the finished The Gentleman Socks that was the last project I told you about before I went on ”my blogging holiday”, you’ll get to see how I grow and thrive, and there’s a teaser from my current WIP (soon to be revealed). I will be back.

Akkurat når dere alle trodde at denne bloggen var død og begravet for alltid, dukker jeg sannelig opp for å fortelle dere at sånn er det ikke. Jeg er tilbake, absolutt i live og mer sprellende enn noen gang. Så det så! Men ja, det har vært en lang pause. Det virker som en evighet siden jeg og familien min flyttet tilbake fra London til Norge. Til og med oppussingsprosjektet vi gjennomførte i første etasje virker temmelig fjernt. Det har seg sånn at livet mitt tok en svært uventet vending i oktober, og grunnen for dette er temmelig tydelig på et av bildene over her. For å gjøre historien om de siste månedene av mitt liv ganske kort; så har jeg vært usedvanlig trøtt og kvalm. Enten så har jeg sovet, eller så har jeg vært dårlig eller så har jeg prøvd å sjonglere mine oppgaver som mamma og mastergradsstudent. Dessverre så ble det ikke mye tid igjen til hobbyer og blogging. Heldigvis er det annerledes nå, energien har kommet tilbake og det har også kreativiteten gjort. Dette innlegget gir dere en bilde oppdatering. Det er med et lite hjørne av stua etter oppussinga, og noen bilder av de ferdige Gentlemansokkene som var det siste prosjektet jeg skrev om før jeg dro på ”bloggeferie”, så får dere se hvordan jeg vokser og trives, og en liten smakebit fra en pågående WIP som snart skal avsløres. Til neste gang…

I’ve taken a break from the remodelling of the house to write an entry in my at the moment overlooked blog. I’m sitting here covered in dust trying not to dirty up the computer while I’m writing. We just finished putting up the new walls and are at the moment sanding them even before painting, so everything in my house is covered with this white fine dust that seems to get around everywhere. Well it is just a matter of time before we’ll get to start painting, and that is after all the fun part of remodelling. Speaking of time, which I seem to have too little of these days. It seems like forever since I was living in London, even if it is less than two months ago. One of the last things I did before moving was to hold a competition in this blog, and the first thing I did when I came back to Norway was to draw and announce the winner. The competition was to guess what I was knitting at the time, and Discoknits was the winner. Now I promised a wonderful surprise to the winner, and even if Discoknits is still waiting for her prize, I haven’t forgotten and she won’t have to wait in vain for much longer. You see, I had a plan to find my old jewellery tools and stash as soon as I came back to Norway. I was inspired and had wanted to make some earrings and stitch markers, and I was really looking forward to do it since it is at least two years since last time I was working with beads and wire. Time flies when you are having fun, and while redecorating the house there’s been neither room nor time to sit down and be creative. The other day, Kay had to go to a meeting in the evening, and I decided to finally get around to my plan so I cleared up some space between all the tools, boards and nails, sat down in the middle of the dust, and went for it. This is the result: eight glam markers (which any project would be so proud to wear). These are ”the crème de la crème” of stitch markers, made in handmade glass beads and silver wire. A pair of the blue ones, and the golden scarabs goes in the mail to Discoknits. The other pair of blue, and the pink ones will make my own projects shine, as well as the earrings which will make me shine. That’s it, next time I will show you pictures of my new walls.

Jeg har tatt pause fra oppussinga av leiligheten for å skrive et innlegg i min for tiden mye oversette blogg. Her sitter jeg dekket av pussestøv og prøver å ikke få noe på maskina, men faktum er at hele leiligheten er dekt av støvet, det kommer til på de mest utrolige steder. Vi har fått satt opp gipsplatene, sparklet dem, og nå pusser vi de jevne før maling. Heldigvis er det ikke så lenge til vi skal begynne å male, noe som jo er den artigste delen av oppussinga, og bra er det, for nå begynner vi å gå lei. Det føles som en evighet siden jeg bodde i London, selv om det bare har gått knappe to måneder. En av de siste tingene jeg gjorde før jeg flyttet var å holde en konkurranse her inne på bloggen, og den første tingen jeg gjorde etter flyttinga var å annonsere vinneren. Konkurransen gikk ut på å gjette hva det var jeg strikket på, og Discoknits ble vinneren. Jeg lovte en fantastisk overraskelse til vinneren, og selv om Discoknits venter fremdeles, skal hun ikke vente forgjeves. Jeg hadde nemlig en plan om å finne frem smykkeutstyret mitt når jeg kom hjem til Norge. Det er over to år siden jeg sist hadde ånden over meg, men nå følte jeg meg inspirert og ville lage maskemarkører og noen øreringer. Vel tiden flyr mens man har det artig, og midt oppi oppussinga ble det plutselig ikke så lett å finne verken tid eller plass til noe smykkelaging. Her om dagen måtte min Kjære på et møte på kveldstid og endelig fikk jeg satt planen min ut i live. Jeg rydda meg plass mellom planker og spiker, satte meg til midt i alt støvet og gikk i gang. Her er resultatet: et par øreringer, og åtte ordentlige glam maskemarkører, hvilket strikketøy ville ikke bli umåtelig stolt over å få lov til å gå med disse? Dette er eksklusive saker nemlig, alle metallkomponenter er laget av meg og er i sølv, perlene er håndlagede (ikke av meg) og i glass. Et par av de blå markørene, og de gyllne skarabeene går i posten til Discoknits. Resten beholder jeg selv, så nå kan både jeg og strikketøyet skinne med nye smykker. Dett var dett…neste gang skal dere få se bilder av de nye veggene mine.

The stroller is finished. As you can see it’s quite a simple invention I made. Knit one rectangle, sow together the sides of the bottom hem, leaving it as a pocket. Then sow the top hem across from side to side. Pull two braided cords through the top hem and tie on the frame to fasten. Simple, but it works, and I’m sure it prolonged the life of Nemi’s stroller with a few years. I just started another small project but I’m afraid I don’t have any pictures to show you, even if I’ve worked on this project for two days already there isn’t much progress to show. I think it is safe to say that I’m not one of those knitters who love socks. I usually try to stay away from sticks less than 3mm and any yarn that could be labelled fingering or very fine. But what doesn’t a woman in love do to keep her man happy? A lot if you ask me, but socks are a very nice present so socks it is. He’s getting a pair of DK Gentleman Socks designed by Kristi Schueler. Now for once my knitting is actually a ”secondary” project. After we came back from London we decided to do some major changes in our house. The picture shows how we started with tearing up the floors, after that we tore down a wall and started taking the kitchen down. Hopefully the result will end up in a beautiful new living room with a tasteful and open kitchen. As you can see we’ve been living in a dump, but it is a dump with potential and it’s about time we got around to do something about it.

Dukketrilla er ferdig, og som dere kan se så var det et temmelig enkelt påfunn jeg kom opp med. Strikk et rektangel, sy sidene på nederste “sømkant” sammen, og sy øverste “sømkant tvers over. Trekk to flettede snorer igjennom øverste kant og knyt fast i rammen for å feste setet. Lettvint, men det virker som fjell. Jeg er sikker på at trilla til Nemi har fått en mye lengre levetid enn først forventet. Jeg har startet på et annet lite prosjekt, og til tross for at jeg har jobbet på det i to dager nå, syns jeg det fremdeles er for lite til å ta bilde av. Det er trygt å si at jeg er ikke en av disse sokkegale strikkedamene, jeg holder meg stort sett unna pinner som er tynnere enn 3 mm, og garn som kategoriseres som ekstra fint har jeg lite av. Men hva gjør ikke en forelsket dame for å tekkes sin mann? Svært mye spør du meg! Men sokker er nå en gang en fin gave, og vil han ha sokker så skal han få sokker. Han får riktignok bare bruke de til fest sånn at de forhåpentligvis aldri slites ut. Det mønsteret jeg strikker etter er DK Gentleman Socks designet av Kristi Schueler. For en gangs skyld er strikking faktisk andrepri når det kommer til mine prosjekter. Etter at vi kom hjem fra London bestemte vi oss for å gjøre større forandringer på huset vårt. Bildet viser hvor vi i begynte med å rive opp gulvbelegget og gulvplatene, siden har vi rukket å rive ned en vegg og begynt på demontering av kjøkkenet. Forhåpentligvis ender dette opp i ei lys og lekker stue med åpent kjøkken. Som man kan se så bor vi i ei rønne, men det er ei rønne med stort potensiale og det er på høy tid at vi kom i gang med å sette den i stand.

Finally a new entry. I have this neverending earinfection which keeps knocking me out again and again. I’ve had it three times in two months now, and every time it makes me feel really ill and not able to do anything. I just started my third treatment with antibiotics, and I really hope that the medicines will kill the infection for good this time. Anyway, I finally managed to sit down in front of the computer and I’m so pleased to show you the finished baby sleepingbag. The pattern is from Garnstudio, unfortunately not in English. I used Rooster’s Almerino Aran yarn, color ocean, which is incredible soft. The only alteration I did was to add the crocheted edging, which is made of a cotton/silk lace which I don’t remember the name of. I haven’t damped the sleepingbag yet, but that is the only thing left to do before I ship it off to Norway. I really hope the receiver (or actually his mom) will like it and use it a lot. While I’m at it I also would like to show you a new picture of my dress, the project I’m working on in the Sexy Summer KAL. I took it outside to take the picture, and now I think you can get a more true impression of the color and the knitted pattern. I’m about half way through the main part of the dress, and it’s fun to see how the shape comes out and unveils itself as I’m getting further and further.

Endelig har jeg fått satt meg ned for å skrive et nytt innlegg. Det har vært stille på bloggen ei stund, og det er fordi jeg har en ørebetennelse som aldri ser ut til å gi seg. Tredje gangen på to måneder, og jeg blir like slått ut hver gang. Nå er jeg igang med en antibiotikakur som jeg håper vil ta knekken på denne infeksjonen en gang for alle. I det minste har medisinene ført til at jeg føler meg bedre sånn at jeg nå er i stand til å få vist frem den ferdige kjøreposen. Mønsteret er fra Garnstudio og jeg har brukt Roosters Almerino Aran garn i fargen Ocean, som er vannvittig mykt. Den eneste forandringen jeg gjorde på mønsteret var at jeg la til heklet kanting, det er gjort med silke/bomull bånd som jeg desverre ikke husker navnet på. Det som gjenstår er dampingen, for det har jeg ikke fått gjort enda, så er det å sende kjøreposen avgårde til Norge. Jeg håper virkelig at mottakeren (eller rettere sagt mamman hans) vil like den og bruke den masse utover våren og sommeren. Mens jeg nå er i gang har jeg også lyst til å vise frem kjolen jeg jobber med på Sexy Summer KAL. Jeg tok med meg arbeidet ut for fotografering, og i det lyset tror jeg dere kan få et ganske riktig inntrykk av fargen, og ikke minst mønsteret. Jeg har kommet omtrent halvveis og det er artig å se hvordan fasongen nå begynner å komme frem.

I’ve done my surgery and I’m out of the hospital with my plaster and crutches. I still have to stay in Norway for my first check up which is in next week, so until then I have to settle with my Mom’s couch. My ankle hurts a lot, my mood is low and I really miss my daughter and my husband, but still, so far so good, the surgery is done and at least I get to do a lot of knitting.
I’m quite frustrated over the quality of my pictures, but if I’m going to show you something while I’m in Norway it has to be with the help of my mobile phone. I also have to use an editing program which I’m not used to, so the look of the pictures with the frames are not the way it is supposed to be, but again it’s better than nothing. The pictures today is of the finished dress for Nemi, and my solution for TEMA last week and the week before. The topics for those weeks were dots and hearts, and I was wondering a lot how to solve this allready having fallen behind and not being able to move around much. But my mother-in-law came to see me after the surgery and look what she gave me, white chocolate in a bag with hearts. I had to hurry and take the picture cause as you probably have guessed, the chocolate dissapeared quickly. This week’s topic is nostalgia, which shouldn’t be too difficult since I’m living in my Mom’s house.

Operasjonen er heldigvis over og alt har gått bra så langt. Jeg får ikke lov til å reise tilbake til England før etter første kontroll som er i neste uke, så frem til da får jeg smøre meg med tålmodighet på mammas sofa, som har blitt mitt nye tilholdssted. Ankelen gjør vondt og jeg savner de hjemme noe forferdelig, men jeg får trøste meg med at jeg ihvertfall får strikka litt.
Jeg er irritert over at kvaliteten på mobilbildene mine blir så dårlige, men sånn må det bare være hvis jeg i det hele tatt skal få vist fram noe mens jeg er her. Bildene i dag er av den ferdige Nemikjolen (jeg har allerede sendt den hjem og har fått vite at den er flittig i bruk), og av det som skal representere TEMA for forrige uke og uka før det. TEMA var prikker og hjerter, og jeg lurte veldig på hvordan jeg skulle løse det når jeg var så lite mobil. Men så fikk jeg besøk av svigermor og se hva hun hadde med til meg, hvit sjokolade i en pose med hjerter på. To fluer i en smekk! Jeg måtte forte meg og ta bildet, for som dere sikkert gjettet så forsvant sjokoladen rimelig fort.