The world according to MayaB

I’ve taken a break from the remodelling of the house to write an entry in my at the moment overlooked blog. I’m sitting here covered in dust trying not to dirty up the computer while I’m writing. We just finished putting up the new walls and are at the moment sanding them even before painting, so everything in my house is covered with this white fine dust that seems to get around everywhere. Well it is just a matter of time before we’ll get to start painting, and that is after all the fun part of remodelling. Speaking of time, which I seem to have too little of these days. It seems like forever since I was living in London, even if it is less than two months ago. One of the last things I did before moving was to hold a competition in this blog, and the first thing I did when I came back to Norway was to draw and announce the winner. The competition was to guess what I was knitting at the time, and Discoknits was the winner. Now I promised a wonderful surprise to the winner, and even if Discoknits is still waiting for her prize, I haven’t forgotten and she won’t have to wait in vain for much longer. You see, I had a plan to find my old jewellery tools and stash as soon as I came back to Norway. I was inspired and had wanted to make some earrings and stitch markers, and I was really looking forward to do it since it is at least two years since last time I was working with beads and wire. Time flies when you are having fun, and while redecorating the house there’s been neither room nor time to sit down and be creative. The other day, Kay had to go to a meeting in the evening, and I decided to finally get around to my plan so I cleared up some space between all the tools, boards and nails, sat down in the middle of the dust, and went for it. This is the result: eight glam markers (which any project would be so proud to wear). These are ”the crème de la crème” of stitch markers, made in handmade glass beads and silver wire. A pair of the blue ones, and the golden scarabs goes in the mail to Discoknits. The other pair of blue, and the pink ones will make my own projects shine, as well as the earrings which will make me shine. That’s it, next time I will show you pictures of my new walls.

Jeg har tatt pause fra oppussinga av leiligheten for å skrive et innlegg i min for tiden mye oversette blogg. Her sitter jeg dekket av pussestøv og prøver å ikke få noe på maskina, men faktum er at hele leiligheten er dekt av støvet, det kommer til på de mest utrolige steder. Vi har fått satt opp gipsplatene, sparklet dem, og nå pusser vi de jevne før maling. Heldigvis er det ikke så lenge til vi skal begynne å male, noe som jo er den artigste delen av oppussinga, og bra er det, for nå begynner vi å gå lei. Det føles som en evighet siden jeg bodde i London, selv om det bare har gått knappe to måneder. En av de siste tingene jeg gjorde før jeg flyttet var å holde en konkurranse her inne på bloggen, og den første tingen jeg gjorde etter flyttinga var å annonsere vinneren. Konkurransen gikk ut på å gjette hva det var jeg strikket på, og Discoknits ble vinneren. Jeg lovte en fantastisk overraskelse til vinneren, og selv om Discoknits venter fremdeles, skal hun ikke vente forgjeves. Jeg hadde nemlig en plan om å finne frem smykkeutstyret mitt når jeg kom hjem til Norge. Det er over to år siden jeg sist hadde ånden over meg, men nå følte jeg meg inspirert og ville lage maskemarkører og noen øreringer. Vel tiden flyr mens man har det artig, og midt oppi oppussinga ble det plutselig ikke så lett å finne verken tid eller plass til noe smykkelaging. Her om dagen måtte min Kjære på et møte på kveldstid og endelig fikk jeg satt planen min ut i live. Jeg rydda meg plass mellom planker og spiker, satte meg til midt i alt støvet og gikk i gang. Her er resultatet: et par øreringer, og åtte ordentlige glam maskemarkører, hvilket strikketøy ville ikke bli umåtelig stolt over å få lov til å gå med disse? Dette er eksklusive saker nemlig, alle metallkomponenter er laget av meg og er i sølv, perlene er håndlagede (ikke av meg) og i glass. Et par av de blå markørene, og de gyllne skarabeene går i posten til Discoknits. Resten beholder jeg selv, så nå kan både jeg og strikketøyet skinne med nye smykker. Dett var dett…neste gang skal dere få se bilder av de nye veggene mine.