The world according to MayaB

I’ve finished the ”I Keep Hedda Warm” sweater. It doesn’t show so well in the pictures, but the letters are made in glittery gold to satisfy my daughters need for glam, and let me tell you that Hedda’s owner is very pleased with the result. I’m in the process of writing down the pattern, and when I’ve had it proofread I will publish it as my first pattern on this blog. So if you pop by in a few days it should be all ready for you to download. So one present for my daughter, and one for my readers, and then….one for me! I’ve got books!!! My lovely Granny had a look at my Amazon wish list and ordered some books that arrived in my mailbox to day. I know that my Granny is quite proud of me and my knitting, after all she is the origin for my fibre passion being the one who taught me in the first place, and now she’s helping me to develop my skills even more. This was just a wonderful present that made me very very happy! Just look how my library just increased; ”Knitting from the Top” by Barbara G. Walker, ”Knitting Workshop” by Elizabeth Zimmermann, ”A Treasury of Knitting Patterns” also by Barbara G. Walker, and ”Spin It, Making Yarn from Scratch” by Lee Raven. I honestly don’t think I’ll make any huge progress with any of my ongoing projects for a while; after all I have lots of reading to do. By the way, let me remind you about my ongoing contest, which you can read about here.

Jeg er ferdig med “I Keep Hedda Warm” genseren. Det vises ikke så godt på bildet, men bokstavene er i glitrende gull for å tilfredstille min datters hang til glamour, og la meg fortelle deg at Heddas eier er virkelig fornøyd med resultatet. Jeg holder på å skrive ned mønsteret, og så snart jeg har fått noen til å lese korektur så skal jeg publisere det her på bloggen. Så hvis du kommer innom om et par dager så skal det være klart til å lastes ned. Så, én gave til dattera mi, én gave til leserne mine…og én gave til meg! Jeg har fått bøker! Min kjære bestemor var inne og kikket på ønskelista mi hos Amazon, og endte opp med å bestille noen bøker som jeg fikk i postkassa mi i dag. Jeg vet at bestemor er ganske stolt av strikkinga mi, tross alt er jo hun utgangspunktet for denne fibergalskapen siden det var hun som lærte meg å strikke til å begynne med, og nå hjelper hun meg til å utvikle ferdighetene mine enda mer. Dette var rett og slett en fantastisk gave som jeg er kjempeglad for! Bare se hvor biblioteket mitt har vokst; ”Knitting from the Top” av Barbara G. Walker, ”Knitting Workshop” av Elizabeth Zimmermann, ”A Treasury of Knitting Patterns” også av Barbara G. Walker, og ”Spin It, Making Yarn from Scratch” av Lee Raven. For å være helt ærlig så tror jeg ikke det blir noe særlig til progresjon på de prosjektene jeg holder på med på en stund; jeg har tross alt en del å lese. La meg foresten minne på om den konkurransen som går her inne på bloggen, det er enda noen få dager igjen før fristen, og du kan lese alt om den her.

Well, “can” might be a huge exaggeration since I realize that I have lots and lots of practising to do before I can claim that I know how to spin. Though this is my first try, and it did come out looking like yarn, so I’m pretty pleased with my self. It’s the first single of something that I hope will turn out to be a 2-ply chunky yarn in the end. I found all the instructions and “how to”s that I’ve used on the web. Especially ICanSpin and The Joy of Handspinning have been helpful sites. The wool is Norwegian sheep wool, which I bought already carded and combed which made it easy to start with for a beginner like me, and the spindle is a Greensleeves Barebone that should be ideal for those who never tried this craft before. As I mentioned in my last entry; I got it all from Spinnulla. Speaking about my last entry, let me remind you that there is a contest going on which I fully explained there.

Dere vet den reklamen med han unge gutten på bussen som er så fornøyd at han bare må fortelle henne som sitter vedsiden av seg at “Æ kainn bake!” Akkurat så fornøyd med meg selv er jeg nå. Selv om begrepet “kan” er en sterk overdrivelse da, jeg skjønner at jeg har fryktelig mye trening framfor meg før jeg kan hevde at jeg “kan spinne”. Dette er mitt aller første resultat og det er jeg allikevel temmelig fornøyd med. Det er den første tråden i noe som jeg håper skal ende opp i et tykt totrådet garn. Jeg fant alle ressurser og forklaringer som jeg har brukt på nettet, spesielt har ICanSpin og JoyOfHandspinning vært nyttige sider.Ulla jeg har brukt er norsk saueull som jeg kjøpte ferdig kardet og kammet, noe som gjorde det veldig greit å arbeide med for en nybegynner som meg. Håndteinen er en Greensleves Barebone som også skal være ideell for nybegynnere. Som jeg skrev i det forrige innlegget mitt så kjøpte jeg hele sulamitten hos Spinnulla. Når jeg nå er inne på mitt forrige innlegg så vil jeg minne om at det pågår en konkurranse her på bloggen som jeg har forklart alt om der.

So the baby pinwheel blanket is finally done. Actually it was finished last Thursday, but I’ve been waiting for some decent weather to be able to take some nice pictures to show off. In the meantime I’ve had the chance to come up with a name for this design and I ended up naming it Not Another Pink Pinwheel Blanket, with reference to my post about gender specific colours. What do you think of the background? It is a skateboard ramp. On my search for a good spot, I just couldn’t resist showing you my blanket on that massive graffiti, even if it doesn’t show at all with the blanket laying over it. I’m pretty pleased with the way this blanket turned out even though I didn’t have enough yarn to do the edging I originally wanted to do. The blanket is approximately 100 centimetres diameter, and I didn’t want to end up with a blanket that wouldn’t properly wrap around the baby. I want to publish this pattern here on my blog, but I might wait until I’ve been able to whip up another blanket with the alternative edging so that I can include that in the pattern as well together with pictures of course. Tomorrow I’m going to visit and give away my present, and I really do believe the receiver will snuggle up in it just fine. I can’t wait to see her!

Endelig er sirkelteppet ferdig. Egentlig var det ferdig sist torsdag, men jeg har ventet på fint vær så jeg kunne få tatt noen ordentlige bilde for å vise frem. I mellomtida har jeg hatt anledning til å pønske ut et navn på dette designet, og det endte opp med å hete Not Another Pink Pinwheel Blanket (Ikke Enda ett Rosa Sirkelteppe), med referanse til innlegget mitt om kjønnspesifikke farger. Hva syns du om bakgrunnen forresten? Det er en rullebrett rampe. På min leting etter et bra sted for å ta bildet, kunne jeg rett og slett ikke motstå den massive graffitien, selv om den ikke er særlig synlig når teppet ligger oppå. Jeg er ganske fornøyd med hvordan dette teppet endte opp selv om jeg måtte nøye meg med en litt annen kanting enn den jeg hadde tenkt å bruke. Teppet er cirka en meter diameter og jeg kunne ikke risikere at det ikke ble stort nok til å kunne tulles ordentlig rundt tulla. Jeg har tenkt å publisere mønsteret her inne på bloggen, men det spørs om jeg venter litt, så jeg rekker å strikke et teppe til med den kanten jeg egentlig ville ha. Så får jeg med begge alternativene i mønsteret også, med bilder så klart. I morra skal jeg på babybesøk for å gi bort teppet, som jeg tror kommer til å falle i smak. Jeg kan ikke vente til jeg endelig får se lillepia!

She was born last Thursday, and suddenly I’m in a hurry to finish my “Welcome to the World”-present. Now I’m pretty pleased with the result! The green edge is the yarn I bought when I went shopping last week, which I told you about in my last entry. I think it calms down the colorwork a bit, still keeping it vibrant. But let me tell you, the picture is lying, because of the grey weather the colors are actually kind of pale compared to how they really look. I’ll try to get a more truthful result when I take pictures of the finished blanket. Since I’m in a hurry all other projects have to wait, this is definitely my priority number one.

Ei lita jente ble født forrige torsdag, og plutselig har jeg fått det travelt med å bli ferdig med min “Velkommen til verden”-gave. Jeg er faktisk temmelig fornøyd med resultatet. Den grønne kanten er av det garnet som jeg kjøpte da jeg var på handletur før helga, og som jeg skrev om i forrige innlegg. Jeg syns det roer ned fargespillet litt, samtidig som det fremdeles er veldig levende. La meg bare få si at dette bildet faktisk lyger littegranne, fargene er blekere her enn i virkeligheten. Når det endelige teppet er ferdig skal jeg prøve å få tatt bilder som gjengir fargene mer sannferdig. Siden jeg nå har det travelt med å få ferdig teppet, så får alle andre prosjekter vente. Dette er definitivt prioritet nummer én.

Well it is absolutely is a great passion! I do find a lot of personal, ideological, not to mention political value in knitting. The greatest joy however is giving something that you made as a present and seeing the thrilled faces. No, this is not only about the unselfish act of giving; this is also about an egoistical need of confirmation. When you give away a knitted idem, people tend to love it and keep it forever, and because of that they will never forget you and always think of you with warmth as a good friend. They will also spread some good ”karma” about you, telling it directly to you, and to the people around them how crafty and creative you are. This of course depends on that you put some effort and though into giving them something suitable for their needs or their personality. When this is said, the chance for you liking them back is huge; you kind of have to like someone to put in the amount of work and time that is necessary for a knitted idem. So there you have it…the great knitted circle of love! This is also why I’m so convinced that people who knit go along just beautifully despite their individual differences. Knitting puts you in a state of mind where you are open minded, naturally curious and willing to learn. Through my knitting I gained friendships I otherwise wouldn’t even consider.

Now I’ve started yet another project, and this is actually for a dear friend of mine here in London. Or to be more precise, it is for my friend’s unborn baby girl. She was due to arrive last Wednesday, so we’re all getting a bit impatient, most of all the parents to be of course. For my version of a Pinwheel Baby Blanket I tried to chose a colour way that will contrast all the pinks that usually is loaded on small girls, as gender issues actually is a concern of mine, and I don’t want to be part of a culture which ”boxes” people from the day they are born. The main reason for me to choose this yarn, however, is the fact that it is incredible soft. It is the softest 100% pure alpaca I ever laid my hands on, and it’s wonderful to work with, not putting any strain on my wrists.

Håpløs hengivelse? Vel det er i hvert fall en stor lidenskap! Jeg finner mye personlig, ideologisk og ikke minst politisk verdi i strikkingen min. Av dette er den største glede det å gi bort noe man har strikket selv og det å se de henrykte ansiktene som følger en slik gave. Da snakker jeg faktisk ikke bare om det uselviske i handlingen det å gi, men også den rent egoistiske trangen til bekreftelse. Når du gir bort noe hjemmelaget, har mennesker en tendens til å bli glad i det og beholde det for alltid, og på grunn av dette vil de også huske deg og tenke på deg som en god og varig venn. For ikke å snakke om all den gode ”karmaen” som dette medfører. De som får en slik gave vil nok både si det direkte til deg, og til andre de møter, hvor høyt de setter pris på en slik gave og hvor flink de synes at du har vært. Det siste er riktignok avhengig av at du har lagt litt innsats og tanke bak hva du faktisk gir noen, slik at de får noe de liker eller trenger. På den andre siden så er sjansen for at du også er glad i den du gir en slik gave til temmelig stor. Man må nesten være glad i noen for å orke å legge så mye energi og tid som det strikking krever i en gave som skal gis bort. Og der har du det, strikkingens ”kjærlighetssirkel”! Jeg er også overbevist om at det er på grunn av den at strikkere går så godt over ens til tross for individuelle forskjeller og synspunkter. Strikking medfører en bevissthet hvor man er åpen til sinns, lærevillig og naturlig nysgjerrig. Gjennom strikkingen har jeg for eksempel fått flere nye vennskap som jeg ellers aldri ville ha vurdert muligheten for engang.

Så nå har jeg satt i gang enda et prosjekt, og dette er faktisk til en god venninne av meg her i London. Eller for å være mer presis så er det til min venninnes ufødte datter. Termindagen hennes var forrige onsdag, så nå er vi alle litt utålmodige på å få møte henne, ikke minst de vordende foreldrene. Til min versjon av sirkelteppet (kjent som ”pinwheel” i utallige variasjoner) har jeg valgt farge på garnet som helst skal være en kontrast til alt det rosa som blir lasset på alle nyfødte jenter. Kjønnsroller er noe jeg er litt opptatt av, og jeg vil helst ikke være en del av en kultur som kategoriserer mennesker allerede fra dag én. Hovedgrunnen min til å velge dette garnet er allikevel hvor utrolig mykt det er, det er det mykeste alpakkagarnet jeg har vært borti. Lett å arbeide med så det medfører ingen belastning for håndleddene mine. Deilig!

As you can read in my last entry I haven’t been knitting for a while, but now I’m inspired by my new energy and I’m finally an active knitter again. My WIPs are stored away for now, and I don’t think I will continue working on those projects for a while yet. All of them are garments that I won’t fit again for at least two years, and so the motivation to work on them mysteriously disappeared. I’ve also noticed that in these hormonal times I’m not a very patient person, I like to see results quickly, and so I tend to choose smaller projects at the moment. Both the glimpse I showed you in my last entry, and the teaser I’m showing you to day are from two pretty small projects, that will be finished and revealed soon. Speaking of revelations, I would like to remind you all about this wonderful site. Ravelry is a knit and crochet community, but oh so much more at the same time. It’s a knitter’s scrapbook, a recourse centre, a pattern collection, a library, and the list just continues. One of the features I really like is the opportunities and resources available for aspiring as well as established designers. I really would like to recommend Ravelry to all of my readers who are at least remotely interested in knitting. You will find the patterns for both of my new projects in Ravelry, hopefully quite soon. Today I also would like to show you the one thing in our house that we are most proud of after finishing the renovation. We removed the old and not so pretty linoleum covering the floor in the living room and kitchen, and beneath it we found an old, really worn, but very cool wooden floor. We decided to keep the original floor and we painted it red with natural and ecological wood paint, and finished with three coats of varnish to make it smooth, shiny and easy to maintain. Look at this fabulous result!

Som du kan lese i mitt forrige innlegg så har jeg ikke strikket noe særlig på en stund, men nå er jeg inspirert av mitt nye energinivå og jeg er endelig i full gang igjen. De WIPene som jeg har fra før av er alle lagret trygt og godt på loftet, og jeg tror ikke at jeg kommer til å finne de frem igjen med det første. Alle er jo plagg som jeg vet at jeg ikke kommer til å komme inn i, i hvert fall på de neste to årene, og da forsvant motivasjonen til å arbeide videre med de ganske så fort. En annen ting jeg har lagt merke til i disse hormonelle tider er at jeg har blitt en temmelig utålmodig person, jeg vil helst se resultater med en gang. Derfor velger jeg meg små prosjekter som er raske å få ferdig. Både det lille glimtet dere fikk i forrige innlegg, og smakebiten dere får i dag, er hentet fra to små prosjekt, som vil være ferdige og klare for avsløring om ikke så lenge. Og mens jeg er inne på dette med avsløringer, så vil jeg gjerne minne dere alle på dette nettstedet. Ravelry er et nettsamfunn for strikkere og heklere, men åh det er så mye mer på en gang. Det er et fotoalbum og en notatbok, et ressurssenter, en mønsterbok, et bibliotek, og listen bare fortsetter. Noe av det jeg liker aller best med Ravelry er mulighetene og ressursene som tilbys aspirerende så vel som etablerte designere. Jeg vil virkelig anbefale Ravelry til alle mine lesere som er det minste interessert i strikking. Mønstrene til begge de nevnte prosjektene mine vil du kunne finne der inne, forhåpentligvis om ikke så alt for lenge. I dag har jeg også lyst til å vise dere det som vi er mest stolte av etter at vi gjorde ferdig oppussingen av huset. Vi tok bort det gamle og utrolig stygg gulvbelegget som lå i stua og på kjøkkenet. Under så fant vi et gammelt og slitt, men kjempetøft tregulv. Vi bestemte oss for å beholde dette og malte det med økologisk beis før vi la tre lag med lakk over, sånn at det ble skikkelig blankt og lett å holde rent. Bare se på det flotte resultatet!

Just when you all thought that this blog was dead and buried for good, I’m here to tell you that it isn’t so. I’m back, absolutely alive and more kicking than ever. You just wait and see!
But yes, it’s been a long brake. It seems like forever since me and my family packed our bags and left London to move back to Norway. It even seems like ages since we started the ”New House” project renovating the 1st floor of our house. Everything in our lives took an unexpected turn last October, and the reason for this is quite apparent in one of the pictures further down. To make the story about the last few months of my life short; I’ve been very tired and very nauseous, so either I’ve been sleeping, or sick, or occupied with trying to manage my life as a mom and master degree student the rest of the time. Unfortunately there wasn’t much room left neither for my knitting nor for my blogging. Happily this has now changed. My energy is back, and so is my creativity. This post will give you a picture update. There’s a little corner from our finished New House, there’s some pictures of the finished The Gentleman Socks that was the last project I told you about before I went on ”my blogging holiday”, you’ll get to see how I grow and thrive, and there’s a teaser from my current WIP (soon to be revealed). I will be back.

Akkurat når dere alle trodde at denne bloggen var død og begravet for alltid, dukker jeg sannelig opp for å fortelle dere at sånn er det ikke. Jeg er tilbake, absolutt i live og mer sprellende enn noen gang. Så det så! Men ja, det har vært en lang pause. Det virker som en evighet siden jeg og familien min flyttet tilbake fra London til Norge. Til og med oppussingsprosjektet vi gjennomførte i første etasje virker temmelig fjernt. Det har seg sånn at livet mitt tok en svært uventet vending i oktober, og grunnen for dette er temmelig tydelig på et av bildene over her. For å gjøre historien om de siste månedene av mitt liv ganske kort; så har jeg vært usedvanlig trøtt og kvalm. Enten så har jeg sovet, eller så har jeg vært dårlig eller så har jeg prøvd å sjonglere mine oppgaver som mamma og mastergradsstudent. Dessverre så ble det ikke mye tid igjen til hobbyer og blogging. Heldigvis er det annerledes nå, energien har kommet tilbake og det har også kreativiteten gjort. Dette innlegget gir dere en bilde oppdatering. Det er med et lite hjørne av stua etter oppussinga, og noen bilder av de ferdige Gentlemansokkene som var det siste prosjektet jeg skrev om før jeg dro på ”bloggeferie”, så får dere se hvordan jeg vokser og trives, og en liten smakebit fra en pågående WIP som snart skal avsløres. Til neste gang…