The world according to MayaB

WARNING: A very picture heavy post

We, that is my friend Veslemøy and I, just opened our store! We are open every Sunday 12am – 3am. At the moment there are almost no goods for sale in the store, but we are working on that, in the meantime it is a lovely haven to hang every Sunday with lots and lots of creativity, and of course chocolate.

The name of the store is ”Fru Forsell”. ”Fru” means ”Mrs.” in Norwegian, and Fru Forsell was the eldest person living in my neighbourhood (that I’ve told you about earlier). This old lady, with working class background, was living among all the punks and activists, refusing to leave her childhood neighbourhood. She passed away three years ago.

Our intentions are to establish a creative atmosphere where independent artists and creative souls can find room to display and sell their work. We’ll charge £20 a month for selling peoples things and the money will be used to pay the rent. Also we wish to offer ideal organisations a location where they can sell their merchandise without paying any rent at all, so that all the money earned goes back to the organisations. In Fru Forsell we want to focus on recycling and consumption by creative use of materials and older techniques. Check out the bags made out of old tractor tires and the redesigned dress!

From the opening day – åpningsdagen:

Part of the display – noe av utstillingen:

A place to hang – sofa’n:

The storefront – fasaden:

Close ups – noen nærbider:

Vi, det vil si meg og min venninne Veslemøy, har akkurat åpnet butikk! Vi har åpent hver søndag fra 12 til 15. For øyeblikket er det ikke så mange varer i butikken, men det kommer mer etter hvert, i mellomtiden er det uansett en deilig plass å ”henge” hver søndag fylt av masse kreativ skaperglede, og selvfølgelig sjokolade. Er du i Trondheim så er det bare å komme innom, vi ligger i Strandveien 21 på Svartlamon.

Formålet med butikken er å skape en kreativ atmosfære hvor uavhengige kunstnerspirer og andre driftige sjeler kan finne rom til å stille ut og selge arbeidene sine. Vi tar 200 kr for å leie seg inn i lokalet på månedsbasis, og pengene går rett inn i husleia, så i dette skal det ikke ligge noen profitt. Samtidig ønsker vi også å tilby ideelle organisasjoner å selge sine produkter der gratis, så alle pengene som genereres kan gå direkte tilbake til organisasjonen. I Fru Forsell ønsker vi å sette fokus på ressurs- og forbruk ved å kreativt utnytte gjenbruksmaterialer og gamle teknikker på nye måter. Bare se de flotte veskene laget av gamle traktordekk og den redesignede kjolen, er det ikke flott? Kom og bli inspirert!

I’m a human being and therefore I consume, but I try to be as conscious about my own and my family’s consumption as I possible can. Our family is soon expanding, and that brought my attention to an issue that I haven’t thought much about since my daughter was a baby about six years ago. Then, as now, we chose to use reusable diapers and I’d like to tell you a bit about why. It is incredible how much waste the use of paper diapers amount to. A few years ago the annual consumption of paper diapers represented 80 000 tons of waste, just in the Nordic countries (Norway, Sweden, Denmark, Iceland and Finland). On average a baby produces one ton of waste during its nappy period. A diaper consists of several substances which are harmful to our environment; plastic, rubber, glue, and cellulose. To produce cellulose you need wood fibers added with chemicals that contain sulfur and bleach. Paper diapers are not compostable and they dissolve very slowly.

Reusable diapers are often made of cotton, and its production also has a negative impact on the environment, especially during refinement and bleaching. Still, since each child uses a limited amount of diapers throughout the nappy period the impact is considered minimal, and this includes the environmental effects of using washing machines and detergents. It is also more and more common to make diapers out of bamboo or hemp fibers, which both represent more sustainable agriculture and environmental friendly production. If the environmental issue isn’t enough for you, you might want to consider the health issues that the use of paper diapers inflict on your baby. German studies shows that paper diapers can have a negative effect on men’s sperm production, which is developed while still a baby. An American study concluded that the chemicals used in paper diapers can be one of the reasons behind the increase of asthma in young children. Greenpeace has also tested well known diapers brands and found that many of them contained hormones disruptive substances. All the information above is confirmed in the study “Diapers and Environment” by Jan Wijkmark/VERNA Ekologi AB, Sweden January 2004.

Now, if you survived the length of this entry, this is where it might become interesting for you as a knitter. Using reusable diapers gives you the opportunity to wallow in fancy, cool and oh so soft soaker projects. I just finished these two (shown with a bamboo fitted diaper, and a hemp prefold diaper), and they were fast and easy to knit, it took me two nights to complete them. These are known as the Curly Purly Soaker designed by Marnie Ann Joyce, and I found the pattern through Ravelry on the great www right here.

Som menneske forbruker jeg og produserer søppel, men jeg prøver å være så bevisst mitt og min families forbruk som jeg kan. Nå som vi står foran en familieforøkning har oppmerksomheten min blitt rettet mot et tema som jeg ikke har ofret en tanke siden storepia var baby, og det begynner jo å bli seks år siden. Da, som nå, var det helt naturlig for oss å velge tøybleier framfor engangsbleier, og jeg har lyst til å fortelle litt om hvorfor vi har valgt dette. Det er utrolig hvor mye søppel bruken av papirbleier utgjør. For noen år siden viste man at engangsbleier utgjorde 80 000 tonn søppel i de nordiske landene. En baby sies å produsere ett tonn søppel i løpet av bleieperioden. Bleiene inneholder miljøfarlige stoffer som plast, gummi, lim og cellulose. For å produsere cellulose trenger du trefiber som tilsettes kjemikalier som inneholder blant annet svovel og blekningsmiddel. På grunn av det store innholdet av plast lar ikke disse bleiene seg kompostere, og de brytes ned svært sakte.

Hvis du har overlevd lengden på dette innlegget til nå, er det her det begynner å bli interessant for deg som strikker. Å bruke tøybleier gir deg muligheten til å omtrent velte deg i stilige, flotte, og åh så myke bleiebukse prosjekter. Jeg har akkurat gjort ferdig disse to (avbildet med en bambus formsydd bleie, og en hamp brettebleie) som var lette og artige å strikke. Det tok omtrent to kvelder å gjøre disse to ferdige. De er kjent som ”Curly Purly Soaker” og er designet av Marnie Ann Joyce. Mønsteret fant jeg via Ravelry på den fantastiske Verdensveven akkurat her. For deg som ikke har prøvd deg på et engelsk mønster enda så kan kanskje dette være et passende første prosjekt.

Well it is absolutely is a great passion! I do find a lot of personal, ideological, not to mention political value in knitting. The greatest joy however is giving something that you made as a present and seeing the thrilled faces. No, this is not only about the unselfish act of giving; this is also about an egoistical need of confirmation. When you give away a knitted idem, people tend to love it and keep it forever, and because of that they will never forget you and always think of you with warmth as a good friend. They will also spread some good ”karma” about you, telling it directly to you, and to the people around them how crafty and creative you are. This of course depends on that you put some effort and though into giving them something suitable for their needs or their personality. When this is said, the chance for you liking them back is huge; you kind of have to like someone to put in the amount of work and time that is necessary for a knitted idem. So there you have it…the great knitted circle of love! This is also why I’m so convinced that people who knit go along just beautifully despite their individual differences. Knitting puts you in a state of mind where you are open minded, naturally curious and willing to learn. Through my knitting I gained friendships I otherwise wouldn’t even consider.

Now I’ve started yet another project, and this is actually for a dear friend of mine here in London. Or to be more precise, it is for my friend’s unborn baby girl. She was due to arrive last Wednesday, so we’re all getting a bit impatient, most of all the parents to be of course. For my version of a Pinwheel Baby Blanket I tried to chose a colour way that will contrast all the pinks that usually is loaded on small girls, as gender issues actually is a concern of mine, and I don’t want to be part of a culture which ”boxes” people from the day they are born. The main reason for me to choose this yarn, however, is the fact that it is incredible soft. It is the softest 100% pure alpaca I ever laid my hands on, and it’s wonderful to work with, not putting any strain on my wrists.

Håpløs hengivelse? Vel det er i hvert fall en stor lidenskap! Jeg finner mye personlig, ideologisk og ikke minst politisk verdi i strikkingen min. Av dette er den største glede det å gi bort noe man har strikket selv og det å se de henrykte ansiktene som følger en slik gave. Da snakker jeg faktisk ikke bare om det uselviske i handlingen det å gi, men også den rent egoistiske trangen til bekreftelse. Når du gir bort noe hjemmelaget, har mennesker en tendens til å bli glad i det og beholde det for alltid, og på grunn av dette vil de også huske deg og tenke på deg som en god og varig venn. For ikke å snakke om all den gode ”karmaen” som dette medfører. De som får en slik gave vil nok både si det direkte til deg, og til andre de møter, hvor høyt de setter pris på en slik gave og hvor flink de synes at du har vært. Det siste er riktignok avhengig av at du har lagt litt innsats og tanke bak hva du faktisk gir noen, slik at de får noe de liker eller trenger. På den andre siden så er sjansen for at du også er glad i den du gir en slik gave til temmelig stor. Man må nesten være glad i noen for å orke å legge så mye energi og tid som det strikking krever i en gave som skal gis bort. Og der har du det, strikkingens ”kjærlighetssirkel”! Jeg er også overbevist om at det er på grunn av den at strikkere går så godt over ens til tross for individuelle forskjeller og synspunkter. Strikking medfører en bevissthet hvor man er åpen til sinns, lærevillig og naturlig nysgjerrig. Gjennom strikkingen har jeg for eksempel fått flere nye vennskap som jeg ellers aldri ville ha vurdert muligheten for engang.

Så nå har jeg satt i gang enda et prosjekt, og dette er faktisk til en god venninne av meg her i London. Eller for å være mer presis så er det til min venninnes ufødte datter. Termindagen hennes var forrige onsdag, så nå er vi alle litt utålmodige på å få møte henne, ikke minst de vordende foreldrene. Til min versjon av sirkelteppet (kjent som ”pinwheel” i utallige variasjoner) har jeg valgt farge på garnet som helst skal være en kontrast til alt det rosa som blir lasset på alle nyfødte jenter. Kjønnsroller er noe jeg er litt opptatt av, og jeg vil helst ikke være en del av en kultur som kategoriserer mennesker allerede fra dag én. Hovedgrunnen min til å velge dette garnet er allikevel hvor utrolig mykt det er, det er det mykeste alpakkagarnet jeg har vært borti. Lett å arbeide med så det medfører ingen belastning for håndleddene mine. Deilig!

I’m one of many who are really upset about how media, who are responsible for creating our “view of the world”, often underestimate our abilities as independent thinking individuals. I mean what is this with putting Paris-shmaris as a head news story? Finally somebody took action and showed her viewers some respect, and of course it had to be a woman.

Jeg er en av mange som er opprørt over hvordan større medieaktører, som tross alt er med på å skape vår oppfatning av verdensbildet, undervurderer våre evner som tenkende individ. Jeg mener, hva i alle dager har Paris-Shmaris å gjøre i nyhetsbildet i det hele tatt? Og enda verre, hvordan havnet hun som første sak foran en sak om situasjonen i Irak? Heldigvis er det noen som setter et eksempel til etterfølgelse og viser sine seere den respekten de fortjener, og selvfølgelig måtte dette komme fra en kvinne…

Have a look at these pictures from Maskerade. This is an example of happy street art on a high level! And why is street art so important? Because our cities are selling out our public spaces, and with this our room for individual expression, to huge companies like Clear Channel. Clear Channel and others alike earn their huge profits by filling our vision with huge commercial posters, polluting our visual environment, and monopolizing the right to use visual statements as a means of expression. If you try to express an oppinion by putting up a poster, painting grafitti or using other artistic ways of expression in a public space you will mostly end up with a huge fine.
Luckily there are movements engaging in the work against visual pollution through power structures, and one of these are Adbusters. You can learn more about their work and how to engage by visiting their site. You can learn more about their work and how to engage by visiting their site. So with this entry I hope to encourage all of you to go out and claim back our public space!

Se disse bildene fra Maskerade . Dette er gatekunst og aktivisme på høyt nivå! Og hvorfor er gatekunst viktig? Jo fordi myndighetene i våre byer selger våre offentlige rom til høystbydende, og med det hindres våre muligheter til å uttykke oss. Selskaper som Clear Channel profitterer enormt på å fylle vår synsfelt med enorme reklameplakater, forurenser med dette vårt visuelle miljø og monopoliserer retten til å bruke det visuelle som utrykksmiddel. Hvis du prøver å utrykke en mening eller et budskap ved å klistre opp en plakat, lage graffiti eller ved andre utrykk i det offentlige rom vil du mest sannsynlig ende opp med en diger bot. Heldigvis er det flere bevegelser som arbeider mot visuell forurensing gjennom kommersielle maktstrukturer, en av disse er Adbusters. For å finne ut av hva de driver med kan du bare klikke på navnet, det ser dessverre ut som om norske Adbusters er uvirksom for øyeblikket så derfor har jeg linket til den internasjonale hovedsiden. Her i Norge var det utrolig lite motstand og oppmerksomhet i det Clear Channel gjennomførte sine “raid” og inngikk kontrakter med de fleste store byene her til lands. Bare Bergen endte opp med å nekte Clear Channel tilgang til byens visuelle miljø. Og her kan dere se hvordan Clear Channel responderte på at noen hadde mot nok til å gå i mot dem. Hurra for Bergen sier nå jeg, og mens vi venter på at Clear Channels kontrakter skal gå ut i de andre byene (noe som kan ta opptil 15 år enkelte steder) oppfordrer jeg alle til å gå ut og ta vårt offentlige rom tilbake!

I have earlier written about how I believe that being more conscious is the main means for both individual and society to evolve. I also find that reflecting on why we knit, and defining our different reasons for knitting at certain occations, can be a valuable effort if you, like me, seek ways to develop your mind or way of thinking. There are as many reasons for knitting as there are knitters, but one of the areas that definitely needs mote consciousness is the environmental issues. Now I’m not this hippie-flower-power-love-the-nature-chick who preaches the environmental gospel of hugging a tree to feel more whole as a person, but the fact is that there aren’t enough resources on this planet for all of us to maintain our way of living today and still expecting this planet to last. Either we can make sure that just a few privileged people are allowed to live in extreme wealth with the rest of us ending up in poverty and leaving our earth in despair, which in many ways are the direction of which the global (read western) politics are moving. Or we can all reduce our consummation of what we are luckily enough to gain from living on this planet, share what we have equally among us and make sure that the world continue to exist for generations and generations to come. It is clear to me that if we don’t raise attention towards this issue so that each and one of us becomes more conscious about this nothing will change.

Last Sunday me and my family attended Camden Green Fair, of which the intention is precisely to raise attention toward the environmental issue. It was arranged in Regent’s Park, a beautiful and quite large park in London. The day was sunny and warm and the event was absolutely inspirational. There were a few very commercial and large companies displaying their ”green values” at the scene, and a lot of trading from different booths selling this and that. I’m not sure how the healers and tarot-readers fit into the fight for the environment but they definitely added to the fair part of the Green Fair. I guess the money part of this is something you just have to swallow to be able to arrange such a huge event. There were concerts where the sound system was powered by renewable energy, open mic scene where people could speak their mind, and different workshops going on all over the area. My picture presenting the scene doesn’t give justice to the arrangement at all; unfortunately it just covers a small corner of the fair. It was definitely an arrangement for the whole family, with a lot of stuff going on for the kids. As you can see my daughter Nemi is very pleased with the day having had her face painted and taking a trip on the merry-go-round (which was powered by manual energy by the way).

As a knitter it was especially two things happening that drew my attention. One of these was of course the wool camp, where you could follow the ”road” from sheep to fabric. They showed everything from cutting the cheeps to carving the wool, and finally demonstrating both spinning and felting. Nemi tried out the carving and felting of wool, and made a small blanket for her doll. The other camp that quickly got my attention was the alternative clothing workshop where they taught weaving with second-hand fabrics, simple sowing and mending and of course knitting. Let me introduce you all to Shaun the Sheep, he’s the one at the left in the picture with the knitters. The knitters had a fundraising where you could have your picture taken together with Shaun, all the income from this went to the Wallace and Gromit Children’s Foundation.

As we were walking through the area spending the day at the fair, me and my husband were talking about how inspirational this arrangement was, and which effect it could have on people if these kinds of fairs were arranged and established often and all over. Being a happening which included both non-profit and commercial activities different ways of raising money to pay for it shouldn’t be that hard to find. Not to underestimate the commercial value it gives to certain participants being able to put their businesses on display. I will definitely put some thought into it to see if that is something I could initiate in my hometown in Norway, and with this entry I hope I have inspired others to do the same.

Tidligere har jeg skrevet om hvordan jeg tror at både individet og samfunnet er avhengig av en økt bevissthet for å kunne utvikles. Jeg finner at det å reflektere over hvorfor vi strikker, det å analysere egne handlinger, kan være et middel for å utvikle egen bevissthet. Det er like mange grunner til å strikke som det er strikkere, men et område som definitivt trenger mer oppmerksomhet i form av økt bevissthet er hvordan vi forholder oss til miljøet. Nå er ikke jeg en sånn hippie-flower-power-elsk-naturen-som-din-neste predikant som oppfordrer folk til å gå ut for å klemme trærne, men faktum er at det er ikke nok ressurser på denne jorda til at man kan forsvare den levestandarden vi fører i vesten, og fremdeles forvente at jorda skal overleve. Enten så må vi sikre at en slik levestandard bare komme noen få privilegerte mennesker til gode, og at meste parten av oss lever i fattigdom samtidig som vi ødelegger jorda vår. Slik jeg ser det er vi allerede godt i gang med dette gjennom dagens vestlige politikk og den retningen som denne utvikles i. Eller så må forbruket ned, vi må dele i mellom oss det vi har, og sørge for at jorda blir utnyttet på en bærekraftig måte til gode for kommende generasjoner. Det som er klart for meg er at hvis vi ikke retter oppmerksomhet mot dette så vil ingenting skje, og da kan vi heller ikke forvente noen endring fra dagens situasjon.

I løpet av dagen diskuterte jeg og min kjære hvor inspirerende det var å delta på et slikt arrangement, og hvilken effekt det kunne ha hvis man arrangerte slike festivaler ofte og over alt. Siden dette arrangementet inkluderte både kommersielle og ikke-kommersielle aktører burde det være forholdsvis enkelt å finne finansiering, for ikke å snakke om promoteringsfordelene man oppnår ved å delta som bedrift. Å delta på festivalen inspirerte meg til å tenke at dette faktisk er noe jeg kan engasjere meg i med tanke på egen hjemby i Norge, og jeg håper at andre også har latt seg inspirere gjennom å lese dette innlegget. Hvem vet, kanskje vi neste sommer vil se at Grønne Festivaler popper opp både her og der?

I just loved this when I saw it. And thanks so much to Jessica who made me a small version to put on my blog. You can find the original and more of her work at Webcomics Nation. With this I’d like to encourage everyone to engage in some guerilla knitting themselves.

—————————————————

Denne tegneserien er bare fantastisk! Jessica som lagde den var så snill å sende meg en mindre versjon enn den jeg fant på Webcomics Nation sånn at jeg kunne legge den ut her. Så med dette ønsker jeg å oppfordre alle til å engasjere seg i strikking som metode til aktivisme.

Yesterday was a lovely but also exhausting day, and I often find that after being very social I need some time to myself, if not I’ll become very grumpy. At the moment we’re also visiting some friends in Hebden Bridge, a small town north in England. We are definitely having a wonderful time, but it is packed and not much room for everyone. Being dependent on crutches to get anywhere these days I’m not as independent as I would like to and I’m not the kind of person who enjoys having to ask for help, I find it quite humiliating. But today I asked my Dear if he could wheel me (we have a wheelchair which I use occasionally) to a café so I could have some quality time alone, and he did. I had such a good time! First I enjoyed my latte and read the newspaper, then I solved the soduko. I’m a huge fan of soduko, and nothing is as satisfying as solving a really tricky one, it always makes me feel like I’m very smart.

When I was fifteen I designed my first garment knitting a huge a-lined cardigan, I never wrote down how I did it and to this day this annoys me. Since then I’ve smartened up and I always bring my notebook to write down what I’m doing for future references. The project I’m working on right now, and which I brought with me today, is actually a little secret. But I can tell you this much, I’m trying to incorporate several techniques into a small piece so that it will (hopefully) become a great beginners project, where you can learn different techniques and not be scared to frog it if you do mistakes, because it’s easy to redo the work not having spent hours and hours working on the project. Lately I’ve been thinking a lot about reasons for knitting, and I actually think there are as many reasons as there are knitters. I’m not interested in validating or weighing one reason above another, but I do believe in the importance of being conscious about our actions and why we do what we chose to do. I believe that being conscious is the difference between a society (and mind) that is developing, and a society (and mind) that is stagnating. Now don’t get me wrong, I’m a huge fan of mindless activities, but my point is that it is when we forget that what we are doing is mindless, that’s when we are in danger of becoming mindless overall. So be conscious!!!
Considering myself, my reasons for knitting varies from project to project, sometimes being a relaxing mindless activity, sometimes being the interesting solving of a puzzle, and sometimes a way for me to show how I feel about environmental and political issues.

Finally today, I would like to recommend a book that I’ve fallen completely in love with. Domiknitrix by Jennifer Stafford is the book for everyone who would like to take controle over their own knitting and advance from the typical baggy sweaters to the more shaped garments. Actually it’s a great beginners book as well cause the range of techniques that she introduces is so wide, and still the tutorials are easy to follow with great pictures. Her point, at least as I read it, is the importance of knowing different techniques to be able to individualize and develop your own knitting, i.e. being conscious about how this wonderful craft works. Go get it!

I går var en flott men også slitsom dag, og jeg blir ofte grinete hvis jeg ikke får tid til å være litt for meg selv etter at jeg har vært veldig sosial. Akkurat nå er vi også på besøk hos noen venner, i en liten landsby, Hebden Bridge i Nord-England. Vi koser oss masse, men vi bor i et lite hus og det er lite rom til å kunne være alene. Siden jeg går på krykker for tiden så har jeg heller ikke så store muligheter til å komme meg ut på egenhånd, det er begrenset hvor langt man orker å gå med bare armene til hjelp. Det er en ganske ydmykende situasjon å være i, spesielt hvis man er som meg som ikke liker å spørre andre om hjelp. Men i dag trengte jeg å komme meg litt bort så jeg spurte min kjære om ikke han kunne trille meg til en kafé, vi har nemlig en rullestol som vi bruker av og til. Snille mannen sa ja og trillet meg av gårde så jeg skulle få kvalitetstid med meg selv. Åh, det var deilig!!! Først koste jeg meg med en diger kaffe latte mens jeg leste avisa, så var det tid for soduko. Jeg er hekta på soduko, og det er ingenting som er så tilfredstillende som å løse en skikkelig vanskelig en, da føler jeg meg ordentlig smart.

Til slutt i dag ønsker jeg å anbefale en bok som jeg har forelsket meg fullstendig i.
Domiknitrix av Jennifer Stafford er boken for alle som ønsker å ta kontroll over egen strikking, og avansere fra de typiske fasongløse plaggene til et mer formmessig og “skreddersydd” resultat. Faktisk så er den en kjempefin nybegynnerbok også, fordi de teknikkene hun introduserer er så mange og allsidige, og allikevel er forklaringene med gode bilder enkle å følge og forstå. Poenget hennes, i hvert fall som jeg leser det, er viktigheten av å kjenne til ulike teknikker for å kunne utvikle og personliggjøre egen strikking. Så løp og kjøp.