The world according to MayaB

So I’ve finished something that was supposed to be sexy, but turned out not even close to sexy. Since I saw the picture of the model of Mina’s Tuxedo Vest from the book Custom Knits by Wendy Bernard a few years ago I really wanted this vest, as soon as I could find time to make it. It has been on my to-do-list forever! I found what I believed to be the perfect yarn, the gauge was off by three stitches per 4”, and the needle size was spot on. Now these three stitches shouldn’t make much of a difference, I thought, but apparently I was wrong. Because as you can see, my vest didn’t come out as the sassy one in the book. I made some adjustments, amongst others I made the vest a few inches longer and I wasn’t pleased with the cowl neck, so I actually ripped it up three times before it looked good, but still… The neckline is not as deep as on the model, and the vest pulls up in front, which makes it quite unflattering over my chest. Since I’ve been knitting for a very long time, I know that this happens, it might be the gauge, it might be the needle size, it might be my body shape, it might be the sum of loads of factors. I’m still in love with the vest, but I’m going to put it on hold until I find another ”perfect” yarn, and I’m still in love with the yarn I’ve used, so I’m going to turn the vest I knitted into something different when I find the ”perfect” project. In Norway we have this expression ”to shoot one’s own leg”, and I can’t help thinking that my New Years resolution to just knit for my self this year is getting back at me with awful results. So now I’m knitting baby cardigans, obviously not for my self…

Jeg har strikket ferdig noe som skulle bli sexy, men som endte opp som alt annet enn det. Jeg har ønsket meg denne helt siden jeg så bildet av Mina’s Tuxedo Vest i boka Custom Knits av Wendy Bernard for noen år siden, bare jeg kunne finne tid til å strikke den, den har altså vært på prosjektlista mi i en liten evighet. Jeg kom over det jeg trodde kom til å være det perfekte garnet for dette prosjektet, strikkefastheten hadde en forskjell på bare tre masker per 10 cm, og pinnestørrelsen var akkurat det den skulle være. Disse tre maskene kan da umulig gjøre noen stor forskjell, tenkte jeg, med tydeligvis så tok jeg helt feil. For som du kan se, vesten min ligner ikke den frekke orginalen i det hele tatt. Jeg gjorde noen endringer underveis, blant annet så strikket jeg vesten noen centimetre lengre, og jeg var ikke fornøyd med halsen før jeg hadde rekket den opp og strikket den på nytt hele tre ganger, men allikevel… Utringninga er ikke så dyp som den på bildet, og vesten “trekker oppover” midt foran, noe som er ganske ukledelig. Siden jeg har strikket veldig lenge vet jeg at dette er sånt som skjer. Det kan være strikkefastheten, det kan være garnet, det kan være min kroppsfasong, det kan være summen av en rekke ting. Jeg er fremdeles forelsket i denne vesten, men jeg skal legge den på vent til jeg finner det “perfekte” garnet, jeg er også fremdeles forelsket i garnet jeg brukte så den strikkede vesten skal bli noe annet så snart jeg finner det “perfekte” prosjektet. Du vet uttrykket “å skyte seg selv i leggen”, jeg kan ikke fri meg for tanken om at det er mitt bastante nyttårsforsett om bare å strikke til meg selv som fører til kjedelige resultat. Så nå strikker jeg babyjakker, åpenbart ikke til meg selv…

My beautiful Labyrinth is slowly coming along, but I have to admit; this project would be finished by now, if I only had considered making a swatch (which I never do). Now, the pattern calls for a yarn that has one tension when knitted up, another one when it’s finished and blocked. And of course the pattern recommends that you keep this in mind and make a swatch, measure it, then wash it, block it and measure it again. The tension is supposed to be 24 sts/30 rows in 4” before wash, and 20 sts/26 rows in 4” after. This would have been easy enough if it had not been for the simple fact that I wanted to use a completely different yarn for this sweater, and that my yarn’s tension is 20 sts/32 rows in 4” before wash. I still have no idea what the tension will be after wash, which remains to be seen. Did I make a swatch? No, I didn’t. ”Close enough!” I thought considering the tension and started my project. In Norway we have this expression called ”to bite one’s own leg”, and I sure did. Look at this picture, this is how the sleeve is suppose to look like. Now look at my picture, the left sleeve is how it came out following the pattern, as you can see I got the tension completely wrong. The right sleeve though, is the one I have adjusted to fit my yarn, and I’m pretty pleased with the result. So now I only have to rip up the short sleeve and make it right, and then of course finish the neckline edging, before I can finally wear my “sexy summer project”, which now is renamed the more appropriate “the sexy fall project”. Let this be a lesson to all of you; make a swatch! (As for me, I probably won’t bother next time around…)

Det går sakte men sikkert fremover med min lekre Labyrinth, men jeg må allikevel innrømme at det kunne ha gått så mye fortere. Hadde jeg bare laget en prøvelapp først, så hadde jeg antagelig vært ferdig for lenge siden. Dette mønsteret er laget for et garn som har én strikkefasthet når du strikker genseren, én annen når prosjektet er ferdig. I mønsteret poengteres dette selvfølgelig, og det anbefales at du strikker en prøvelapp, måler den, så vasker og blokker den, for så å måle på nytt. Strikkefastheten skal da være 24m/30r på 10cm før vask, og 20m/26r på 10cm etter. Dette er jo enkelt nok det, hadde det ikke vært for at jeg måtte gå hen og velge meg et helt annet garn enn det som står i oppskriften, og det har strikkefasthet 20m/32r på 10cm før vask. Jeg aner ikke hva den er på etter vask, det vil vise seg senere. Så strikket jeg en prøvelapp? Nei, det gjorde jeg ikke. “Nærme nok!” tenkte jeg da jeg vurderte strikkefastheten og satte i gang. Du vet utrykket “å bite seg selv i foten”? Sannelig var det nettopp det jeg gjorde, og det til gangs. Se på dette bildet, sånn skal det ferdige resultatet skal se ut. Nå, se på mitt bilde, det venstre ermet er hvordan det endte opp når jeg fulgte mønsteret, som du kan se har jeg fullstendig feilvurdert strikkefastheten. Det høyre ermet er slik jeg vil ha det etter at jeg har justert mønsteret etter mitt garn. Så nå gjenstår det bare å rekke opp det ermet som ble helt feil og strikke det riktig, og selvfølgelig kanting av utringninga, så kan jeg endelig begynne å bruke mitt “sexy sommer prosjekt” som nå har fått den mer passende tittelen “sexy høst prosjekt”. La dette være en lekse til dere alle, lag prøvelapp! (Når det gjelder meg selv, så tar jeg sikkert sjansen på å la være neste gang også…)