Archive for July, 2011

Show off!

So finally there are some finished knitting to show off! Remember this one, Maya’s sexy vest, then you might remember that I was not very happy about the end result except from that I really fell in love with the yarn – Debbie Bliss Eco Baby 09. And as soon as the vest was finished I decided to frog it and use the yarn for something different. As you can see on my face, I’m much more pleased with this one. The patterns for both my failed vest and this The Karma Tank can be found in Custom Knits by Wendy Bernard.

Endelig har jeg noen ferdige prosjekt å vise frem! Husker du denne, Maya’s sexy vest, da husker du kanskje at jeg ikke var særlig fornøyd med hvordan den ble seende ut, bortsett fra at jeg forelsket meg fullstendig i garnet – Debbie Bliss Eco Baby 09. Så snart vesten var ferdig bestemte jeg meg for å rekke opp og bruke garnet til noe annet. Som du kan se på ansiktsutrykket mitt så er jeg mer fornøyd med det nye prosjektet. Mønstrene til både den mislykkede vesten og denne The Karma Tank finner du i Custom Knits av Wendy Bernard.

Not only that, I’ve finished another one of Wendy’s designs from this book, The Favorite Cardigan. If you have a look at my project page over at Ravelry, you can read my comments on all my projects from this book and I have to be honest and say that there have been a few issues with the shaping, but over all I’m pleased with how the end results turned out. Now, over to other books and new ventures!

Ikke bare det, jeg har gjort ferdig enda en av Wendys modeller fra denne boka, The Favorite Cardigan. Hvis du tar en titt på prosjekt sida mi inne på Ravelry så kan du lese de kommentarene jeg har på mine prosjekt fra denne boka, og jeg må være ærlig å si at det var enkelte ting jeg ikke har vært så fornøyd med, men i det store og hele syns jeg at sluttresultatene ble fine. Nå er jeg klar for andre bøker og nye utfordringer!

 

In my neighbourhood

As many of you know I live in London, more specifically I live in Stoke Newington. Let me tell you about my neighbourhood. Stoke Newington is like a village within the city, it has an amazing sense of community. I you ask people here why, you’ll get a lot of different answers. Some will explain that since there’s no tube connection people tend to both work and live in the area, not communing to work means that you spend most of your day here and that you will get to your surroundings better. Others will say that the community feel has always been there as Stoke Newington traditionally has been an area with engaged people with a high level of activism and unconventional thinking. Some will tell you that everybody knows everybody and that communication through different media, amongst other our local N16 Magazine, plays a huge role in establishing this extended realm of friends and acquaintances.
Although I’ve never been an advocate of commercial and capitalist thinking I would like to point out that I also think that the economic culture that surrounds the people of Stokey represents a big part of how we maintain this sense of community.

Som dere vet så bor jeg i London, mer spesifikt så bor jeg i Stoke Newington. La meg fortelle deg litt om nabolaget mitt. Stoke Newington er som en landsby i byen, et lokalsamfunn med en sterk følelse av fellesskap. Hvis du spør folk om hvorfor så vil du få en rekke ulike svar. Noen vil si at fordi vi ikke har noen undergrunn så pendler folk mindre, de både arbeider og bor i det samme området noe som forsterker følelsen av å høre til. Andre vil påpeke at fellesskapet er noe som alltid har vært der siden Stoke Newington tradisjonelt er et område med engasjerte mennesker som gir et høyt nivå av aktivisme og ukonvensjonell tenkning. Noen vil si at alle kjenner alle og at kommunikasjon gjennom ulike media, som for eksempel lokalbaldet N16 Magazine, spiller en stor rolle ved å etablere en utvidet sfære av venner og bekjente. Og selv om jeg aldri har vært kjent for å prise kommersielle eller kapitalistiske sider ved samfunnet så vil jeg allikevel nevne at jeg tror at den økonomiske kulturen som omgir Stokeys beboere også bidrar til hvordan vi ivaretar felleskapsfølelsen.

Here in Stokey you know the local butcher and the fishmonger who will gladly offer you their expertise about how to prepare the tastiest of meals, you celebrate the birth of the local shop keeper’s new daughter being given treats when visiting his shop, the stationary shop girl asks how your family is doing (because she actually knows that you have one). The other day, after finishing her school’s sports day, my daughter demanded that we passed by our coffee shop The Coffee Bean to tell the owner Jimmy how well she did, then we bought books as a reward in our local independent book shop LINK where she again got lovely remarks and encouragements from the owner Jo for her efforts. In Stokey we take pride in having a porn free newsagent, Hamdy received massively support from the community when taking on the fight with WHSmith over their distributing magazines to newsagents in pre-packaged selections. We have the best lingerie expert in the world who gives the greatest advice to a loyal circle of customers of mothers, daughters and their daughters too, Roseanne will take one look at you and tell you spot on what bra size you are. The beautiful Androulla will create the most amazing dress especially for you, (and then of course you have the expertise and invaluable advice from the knitting lady around the corner, but that is a another story). I could go on and on…

I Stokey så kjenner du den lokale slakteren eller fiskehandleren som vil dele sine beste tips for et perfekt måltid med glede, du feirer at han som driver nærbutikken igjen har blitt pappa og blir servert godsaker når du kommer inn, når du er innom stationary (papirvare) butikken blir du spurt om hvordan det går med familien (fordi de vet at du faktisk har en). Her om dagen, etter å ha deltatt på skolens sportsdag, insisterte pia mi på å gå innom kaffesjappa vår for å fortelle innehaveren Jimmy om hvor bra hun hadde gjort det, så gikk vi innom bokhandleren for å kjøpe bok som belønning og der ble hun møtt med enda mer skryt fra Jo som eier den. I Stokey er vi veldig stolte av blad- og avisbutikken som nekter å selge porno. Hamdy fikk massiv støtte fra lokalsamfunnet da han kjempet mot magasingiganten WHSmith som distribuerte sine blader i ferdigpakker noe som gjorde at de enkelte butikkene ikke kunne velge bort blader de ikke ville selge. Vi har verdens beste undertøyekspert (ikke si til henne at jeg sa undertøy, det heter nemlig lingerie) som ved å gi deg ett blikk kan fortelle nøyaktig hvilken BH-størrelse du er. Roseanne er hyppig besøkt av lojale kunder: mødre, døtre og deres døtre igjen. Vakre Androulla vil kreere den mest fantastiske kjole skreddersydd for deg, (og så har du den kunnskapsrike og hyggelige damen som driver garnbutikken rundt hjørnet, men det er en annen historie). Jeg kunne ha fortsatt i det uendelige…

A few weeks ago the area was introduced to a new developing scheme threatening our variety of independent businesses, there are plans to build a huge Sainsbury’s supermarket, which in the end clearly will drive the independents out of existence. I really can’t see how a Sainsbury’s can match the quality and service offered by our independents, neither can I picture how the independents can compete with a huge supermaket chain like that and survive. What is really positive is that this threat is reinforcing people’s engagement in our community, and the rise of resistance towards this development is impressive. The community response to the Sainsbury plans, Stokey Local is growing bigger everyday, and I truly believe there is a chance to fight this project and win. What really annoys me with this whole process though is the arrogance shown by the developers, refusing to take any resistance seriously. They kept a presentation for the public where they had to face the critique, and they responded by calling the community’s reactions pathetic and concerns trivial,
One of their arguments for developing is increased consumer choice. Well can someone explain to me what happens when the independents are chased from the area, what choice will be left except from the one Sainsbury represents?

For noen uker siden ble nabolaget mitt introdusert for et eiendomsprosjekt som direkte truer vårt varierte utvalg av små og uavhengige butikker. Det er planer om å bygge et digert Sainsbury’s supermarket her som åpenbart vil tvinge mange andre ut av drift. (Sainsbury’s er en av de aller største dagligvarekjedene her i England, og kan sammenlignes med Rema 1000s stormarkeder hjemme i Norge) Jeg kan virkelig ikke se hvordan en Sainsbury’s butikk kan tilby noe av den ekspertisen og servicen du mottar hos våre lokalbutikker, men jeg kan heller ikke se hvordan småbutikkene skal kunne konkurrere mot en slik storfisk og overleve. Det som virkelig er positivt er at denne trusselen nå har forsterket folks engasjement og den samlende mobiliseringen mot dette prosjektet er virkelig imponerende. Lokalsamfunnets motinitiativ Stokey Local vokser større og sterkere for hver dag som går, og jeg har virkelig tro på at dette er en kamp som nytter og hvor vi har mulighet til å vinne! Noe som virkelig irriterer meg er den utalte arrogansen til utviklerne, de nekter å ta lokalsamfunnet seriøst. De arrangerte et offentlig presentasjonsmøte hvor de skulle møte kritikken, men deres respons var å kalle nærmiljøets reaksjoner patetiske og deres bekymringer trivielle. Et av utviklernes hovedargumenter er flere valgmuligheter for forbrukerne. Kan noen forklare meg hva som skjer etter at småbutikkene er jaget fra området, hvilke valg er det da igjen bortsett fra det ene som er å handle på Sainsbury’s?

By now you are probably wondering why I chose to accompany this entry with the pictures shown. Well, the link here is community. Last week end my family and I visited The Cally Festival, a community initiative taking place in Caledonian Road. Now, entering Caledonian Road from Kings Cross you’ll find a lot of small, independent and very trendy shops. But the road is long, and in the other end the scene is a quite different. What we noticed was the many empty shops, somewhere the road looked kind of deserted. The Cally Festival is there to revive the area, and I think the community did a very good job. We spent the whole day at the festival, absorbing everything that went on and truly enjoyed ourselves. I think that by showcasing different community activities and organisations, independent artists and youth projects really opened the public’s eyes to what great potential there is in this area. I’m sure that nothing but good will come out of an event like this. And similar to what is going on in our neighbourhood it showcases the strength of a community raising it’s voice and hopefully taking control and gaining real influence in what direction the area is evolved.

Nå lurer du sikkert på hvorfor jeg har valgt ut akkurat disse bildene til denne artikelen. Vel, sammenhengen ligger i begrepene “lokalsamfunn” og “fellesskap”. Forrige helg besøkte vi The Cally Festival, et initiativ fra de som arbeider og bor i Caledonian Road, ei gate i London i nærheten av sentrale Kings Cross Station. Hvis du går inn i gata fra den enden som ligger ved Kings Cross så finner du mange små, uavhengige og veldig trendye butikker, men gata er veldig lang og i den andre enden ser det helt annerledes ut. Vi la merke til de mange tomme butikklokalene, noen steder så det nesten ut som om gata var forlatt (og vi prater midt i London her altså). The Cally Festival handler om å gjennopplive området, og jeg syns lokalsamfunnet gjorde en fantastisk jobb. Vi tilbrakte hele dagen der, deltok på flere aktiviteter og hadde det kjempefint. Jeg tror at ved å vise frem de ulike lokale aktvitetene og organisasjonene, kunstnerne, designerne og ungdomsprosjektene, så skapte arrangørene økt oppmerksomhet mot det store potensialet som ligger i området. Jeg er sikker på at bare godt vil komme ut av et prosjekt som dette. Og i likhet med hva som foregår i mitt nabolag så viser dette et styrket lokalsamfunn, som ved å heve en felles stemme kan ta kontroll over og direkte påvirke hvordan utviklinga av eget nærmiljø skal foregå.

(Picture comments/kommentarer til bildene:
1 & 2 – I fell in love with Tilly Flop Designs’ knit themed cards and tea towels, and Frikk in his new tiger finger doll / Jeg forelska meg i kort og kopphåndklær med strikketema, og Frikk i sin nye tigerfingerdukke.
3 & 4 – We’re learning cardiac compression at the first Aid stand/ Vi lærer hjertekompresjon ved førstehjelpsbua.
5 & 6 – Participating in Vanessa Hubbard aka Alpaca Addict’s workshop, Nemi crocheted a brooch / Vi deltar på strikke workshop, Nemi heklet en brosje.)