Archive for February, 2011

Maya’s sexy vest

So I’ve finished something that was supposed to be sexy, but turned out not even close to sexy. Since I saw the picture of the model of Mina’s Tuxedo Vest from the book Custom Knits by Wendy Bernard a few years ago I really wanted this vest, as soon as I could find time to make it. It has been on my to-do-list forever! I found what I believed to be the perfect yarn, the gauge was off by three stitches per 4”, and the needle size was spot on. Now these three stitches shouldn’t make much of a difference, I thought, but apparently I was wrong. Because as you can see, my vest didn’t come out as the sassy one in the book. I made some adjustments, amongst others I made the vest a few inches longer and I wasn’t pleased with the cowl neck, so I actually ripped it up three times before it looked good, but still… The neckline is not as deep as on the model, and the vest pulls up in front, which makes it quite unflattering over my chest. Since I’ve been knitting for a very long time, I know that this happens, it might be the gauge, it might be the needle size, it might be my body shape, it might be the sum of loads of factors. I’m still in love with the vest, but I’m going to put it on hold until I find another ”perfect” yarn, and I’m still in love with the yarn I’ve used, so I’m going to turn the vest I knitted into something different when I find the ”perfect” project. In Norway we have this expression ”to shoot one’s own leg”, and I can’t help thinking that my New Years resolution to just knit for my self this year is getting back at me with awful results. So now I’m knitting baby cardigans, obviously not for my self…

Jeg har strikket ferdig noe som skulle bli sexy, men som endte opp som alt annet enn det. Jeg har ønsket meg denne helt siden jeg så bildet av Mina’s Tuxedo Vest i boka Custom Knits av Wendy Bernard for noen år siden, bare jeg kunne finne tid til å strikke den, den har altså vært på prosjektlista mi i en liten evighet. Jeg kom over det jeg trodde kom til å være det perfekte garnet for dette prosjektet, strikkefastheten hadde en forskjell på bare tre masker per 10 cm, og pinnestørrelsen var akkurat det den skulle være. Disse tre maskene kan da umulig gjøre noen stor forskjell, tenkte jeg, med tydeligvis så tok jeg helt feil. For som du kan se, vesten min ligner ikke den frekke orginalen i det hele tatt. Jeg gjorde noen endringer underveis, blant annet så strikket jeg vesten noen centimetre lengre, og jeg var ikke fornøyd med halsen før jeg hadde rekket den opp og strikket den på nytt hele tre ganger, men allikevel… Utringninga er ikke så dyp som den på bildet, og vesten “trekker oppover” midt foran, noe som er ganske ukledelig. Siden jeg har strikket veldig lenge vet jeg at dette er sånt som skjer. Det kan være strikkefastheten, det kan være garnet, det kan være min kroppsfasong, det kan være summen av en rekke ting. Jeg er fremdeles forelsket i denne vesten, men jeg skal legge den på vent til jeg finner det “perfekte” garnet, jeg er også fremdeles forelsket i garnet jeg brukte så den strikkede vesten skal bli noe annet så snart jeg finner det “perfekte” prosjektet. Du vet uttrykket “å skyte seg selv i leggen”, jeg kan ikke fri meg for tanken om at det er mitt bastante nyttårsforsett om bare å strikke til meg selv som fører til kjedelige resultat. Så nå strikker jeg babyjakker, åpenbart ikke til meg selv…