Archive for November 25th, 2010

It’s my birthday and I knit if I want to!

So I had the best morning ever. My beautiful family woke me up, fed me cake, gave me presents, and left me so that I could sleep for another hour. What a joy!!!
There was one present in particular that really made my day. Look at these, they’re not hand knitted, but in pure, warm and delicate wool. Knee-high stockings from my Mother and Father in law. Of course I had to wear them at once.

Jeg har hatt den beste morgenen noensinne. Min fantastiske familie vekket meg, ga meg kake og gaver, og så lot de meg sove i enda en time til. For en lykke!!! Det var én gave som jeg satte ekstra stor pris på. Se på disse, de er ikke håndstrikket, men i ren, varm og delikat ull. Knestrømper fra Svigermor og Svigerfar. Selvfølgelig måtte jeg ta dem på med en gang.

Speaking of gifts, I know the Christmas rush has started for a lot of knitters out there; there are a lot of needles running warm the last month before Christmas. Personally I’m no fan of knitted Christmas gifts. It often seem like friends and families of knitters expect knitted gifts, without having any idea of the time and effort you have to put into each project. No, I have to admit I’m a selfish knitter; I knit mostly for my self, for my kids, and once in a while for family and friends. Only once have I knitted a Christmas gift, and that was last year. My Father in law made it very clear that he wished for a new hat, and so I made him one. I avoid the knitting Christmas rush because I don’t want to put pressure on myself to finish within certain deadlines, and end up hating the project I’m working on, or even worse to loose my knitting mojo. I’ve seen how a grandmother or an aunt knit a pair of socks, and then suddenly everyone wants these particular socks, and the poor knitter has to produce one pair after the other of the same design. Now, of course I know that a lot of people take pleasure in this, love knitting socks or mittens, and really enjoy how happy family members are to receive them. But a whole life of mittens and socks are not for me. So I rarely knit Christmas gifts…until now.

Siden jeg er inne på dette med gaver. Jeg vet at julestresset er virkelig i gang for mange strikkere der ute, det er mange strikkepinner som virkelig går varme om dagen. Personlig så er jeg ingen stor tilhenger av strikkede julegaver. Det virker for meg som om venner og famile av strikkere ofte forventer strikkede gaver, uten at de har noen formening om hvor mye tid og innsats som faktisk går inn i hvert prosjekt. Nei, jeg må nok innrømme at jeg er en egoistisk strikker; jeg strikker mest til meg selv, til mine barn, og en sjelden gang til venner og famile. Faktisk så har jeg så langt bare strikket en julegave, og det var i fjor. Svigerfar gjorde det klart at han ønsket seg ei ny lue, og det fikk han. Jeg ungår julestrikkestresset fordi jeg ikke ønsker å legge press på meg selv for å gjøre ferdig noe innen en viss tidsfrist, for så å ende opp med å hate prosjektet jeg arbeider med, eller enda verre for så å miste lidenskapen. Jeg har sett hvordan en tante eller bestemor strikker et nydelig par sokker for så å oppleve at alle vil ha et par, og så ender den stakkars strikkeren opp med å masseprodusere en mengde par av den samme modellen. Selvfølgelig skjønner jeg at det er mange som faktisk finner glede i dette, de elsker å strikke votter og sokker, og gleder seg over mottakernes takknemlighet, men et helt liv med sokker og votter er virkelig ikke noe for meg. Så jeg strikker ikke julegaver…før nå.

This year I have a Christmas plan, and my needles are running warm too. I’m going to give a knitted scarf to the women who had a tremendous influence on my life: my Mom, my Grandmother and my Mother in law. I’ve been searching the web for nice patterns and found a few. My Grandmother is getting the Challenging Lace Scarf by OzYarn, unfortunately this company has gone out of business and their website is no longer maintained, so the link provided is from the Wayback Machine site. This is a brilliant pattern that can be converted to any yarn you want to use, and it is really easy, not challenging at all. The picture shows my work in progress, but I actually just cast it off a few minutes ago. So one down, two to go. For my Mother in law I just cast on the Wisp by Cheryl Niamath published in the Knitty summer issue of 2007. This is also a really simple pattern that is easy to convert to suit your ideas. Mine is not as wide, and will be longer and without the buttons.
Now, for my Mom, I’m not sure yet, but it will have to be done by Christmas…

I år har jeg nemlig en juleplan, og også mine pinner går varme. Jeg skal gi et strikket skjerf til de kvinnene som har hatt enormt stor inflytelse på mitt liv: Mamma, Bestemor, og Svigermor. Jeg har leita på nettet etter mønstre og har funnet noen få som jeg synes er veldig fine. Bestemor skal få the Challenging Lace Scarf fra OzYarn, desverre er OzYarn ute av drift så linken er fra arkivsiden the Wayback Machine. Dette er et brilliant mønster som kan tilpasses til enhver garntype, og det er virkelig enkelt, ikke utfordrende i det hele tatt noe som navnet kanskje hentyder. Bildet viser skjerfet mens jeg arbeidet med det, men jeg har akkurat felt det av. Så ett ferdig, to igjen. Til min svigermor har jeg gått igang med the Wisp av Cheryl Niamath utgitt i Knitty sommeren 2007. Dette er også et enkelt og greit mønster som lett lar seg forandre på etter dine egne ønsker. Det jeg lager blir ikke så vidt som orginalen, men lengre, og jeg dropper også knappene. Så da er det Mamma sitt som gjenstår, og hvilket det blir har jeg ikke funnet ut helt enda, men en ting er sikkert det må bli ferdig til jul…