The world according to MayaB

I just finished a fun and quite out of the ordinary project. I’ve knitted a wall; yes you read it correctly, a wall. To be honest I actually stole the idea from a children’s activity tent at the Camden Green Fair. This tent was absolutely awesome, it had a huge knitted wall in black chunky yarn and all over it there were attached colourful buttons made out of spray painted jar lids. Mine is a simpler version, but I’m still pretty proud of how it came out. I made the knitting needles using broomsticks which I sanded with an electrical sander to get them smooth and pointy, then I painted two polystyrene balls (the kind you can find in any craft shop) with acrylic paint and glued them to the broomsticks. I tore cotton fabric to make the yarn, casted on using the backward loop method, and knitted my wall. The idea is to encourage to see new possibilities in what there is, and to show that you can knit with practically anything. It looks pretty neat in my stall doesn’t it? The thing is, that just as I finished this cool decorative project for my stall, I made a huge decision. To be fair, WE (my husband and I) made a huge decision. We are taking the wool stall to the next level and are opening a wool shop. Really scary, exiting and exhausting at the same time! I’ll tell you all about it later…

Jeg har akkurat avsluttet et artig og annerledes prosjekt. Jeg har strikket en vegg, ja du leste riktig, en vegg. For å være helt ærlig så har jeg stjålet ideen fra et barneaktivitetstelt som jeg så på Camden Green Fair. Dette teltet var absolutt fabelaktig, det hadde en diger strikket vegg i tykt svart garn, og rundt om på veggen var det festet fargerike knapper laget av spraylakkerte syltetøyglasslokk. Min vegg er en noe enklere versjon, men jeg er allikevel ganske så stolt over hvordan den endte opp. Jeg lagde strikkepinnene av kosteskaft som jeg pusset jevne og spisse i den ene enden med en elektrisk pussemaskin, så malte jeg to isoporkuler med rød akrylmaling og trædde dem på den andre enden av kosteskaftene og sikret med en god dæsj lim. Jeg rev opp bomullstøy som garn, la opp med enkelt løkkeopplegg, og strikket meg en vegg. Ideen er å oppmuntre til å se nytt i det som allerede ér, og å vise at du kan strikke med praktisktalt hva som helst. Den ser ganske lekker ut der den henger i bua ikke sant? Det er bare det, at i dét jeg gjorde ferdig dette dekorative prosjektet til bua mi, så tok jeg en stor avgjørelse. Eller mer rettferdig; VI (mannen og jeg) tok en stor avgjørelse. Vi tar det neste store skrittet med garnbua og åpner garnbutikk. Det er virkelig spennende, skummelt, og veldig slitsomt på en gang! Jeg skal fortelle deg alt om det senere…

My beautiful Labyrinth is slowly coming along, but I have to admit; this project would be finished by now, if I only had considered making a swatch (which I never do). Now, the pattern calls for a yarn that has one tension when knitted up, another one when it’s finished and blocked. And of course the pattern recommends that you keep this in mind and make a swatch, measure it, then wash it, block it and measure it again. The tension is supposed to be 24 sts/30 rows in 4” before wash, and 20 sts/26 rows in 4” after. This would have been easy enough if it had not been for the simple fact that I wanted to use a completely different yarn for this sweater, and that my yarn’s tension is 20 sts/32 rows in 4” before wash. I still have no idea what the tension will be after wash, which remains to be seen. Did I make a swatch? No, I didn’t. ”Close enough!” I thought considering the tension and started my project. In Norway we have this expression called ”to bite one’s own leg”, and I sure did. Look at this picture, this is how the sleeve is suppose to look like. Now look at my picture, the left sleeve is how it came out following the pattern, as you can see I got the tension completely wrong. The right sleeve though, is the one I have adjusted to fit my yarn, and I’m pretty pleased with the result. So now I only have to rip up the short sleeve and make it right, and then of course finish the neckline edging, before I can finally wear my “sexy summer project”, which now is renamed the more appropriate “the sexy fall project”. Let this be a lesson to all of you; make a swatch! (As for me, I probably won’t bother next time around…)

Det går sakte men sikkert fremover med min lekre Labyrinth, men jeg må allikevel innrømme at det kunne ha gått så mye fortere. Hadde jeg bare laget en prøvelapp først, så hadde jeg antagelig vært ferdig for lenge siden. Dette mønsteret er laget for et garn som har én strikkefasthet når du strikker genseren, én annen når prosjektet er ferdig. I mønsteret poengteres dette selvfølgelig, og det anbefales at du strikker en prøvelapp, måler den, så vasker og blokker den, for så å måle på nytt. Strikkefastheten skal da være 24m/30r på 10cm før vask, og 20m/26r på 10cm etter. Dette er jo enkelt nok det, hadde det ikke vært for at jeg måtte gå hen og velge meg et helt annet garn enn det som står i oppskriften, og det har strikkefasthet 20m/32r på 10cm før vask. Jeg aner ikke hva den er på etter vask, det vil vise seg senere. Så strikket jeg en prøvelapp? Nei, det gjorde jeg ikke. “Nærme nok!” tenkte jeg da jeg vurderte strikkefastheten og satte i gang. Du vet utrykket “å bite seg selv i foten”? Sannelig var det nettopp det jeg gjorde, og det til gangs. Se på dette bildet, sånn skal det ferdige resultatet skal se ut. Nå, se på mitt bilde, det venstre ermet er hvordan det endte opp når jeg fulgte mønsteret, som du kan se har jeg fullstendig feilvurdert strikkefastheten. Det høyre ermet er slik jeg vil ha det etter at jeg har justert mønsteret etter mitt garn. Så nå gjenstår det bare å rekke opp det ermet som ble helt feil og strikke det riktig, og selvfølgelig kanting av utringninga, så kan jeg endelig begynne å bruke mitt “sexy sommer prosjekt” som nå har fått den mer passende tittelen “sexy høst prosjekt”. La dette være en lekse til dere alle, lag prøvelapp! (Når det gjelder meg selv, så tar jeg sikkert sjansen på å la være neste gang også…)