Giselle is done! After putting it on hold for a little while, I found myself being very enthusiastic about finishing it. It really looked gorgeous while blocking, and I was so sure I was going to look smokin’ hot wearing it, so I couldn’t finish the I-cord to tie it up in the back fast enough. It is such a shame that something that looks so good in the pictures is totally unwearable. There is something really awkward about the final shape, something just isn’t right so nothing stays in place where it should. It might have to do the neckline that is very, very wide, and that this affects the movement of the whole garment. I have to admit that I was warned, but chose to ignore all the negative comments that I found on Ravelry regarding this project. Next time I start on such a big (and expensive) project I’ll make sure to pick a pattern with loads of positive response. Well, done is done, over to something else…

Giselle er ferdig! Etter å lagt prosjektet til side for en stund, ble jeg plutselig veldig ivrig på å få det ferdig. Det så virkelig lekkert ut da jeg la plagget ut til blokking, og jeg var så sikker på at jeg kom til å se så vannvittig bra ut med det på, at jeg kunne ikke fort nok få gjort ferdig båndet som knytes bak. Det er bare så synd at noe som ser så fint ut på bildene er totalt umulig å ha på seg i virkeligheten. Det er noe ordentlig rart med den endelige fasongen, noe er rett og slett ikke helt riktig så ingenting holder seg på plass der det skal være. Det kan ha noe med den veldig vide utringinga ved skuldrene å gjøre, og at dette påvirker hvordan plagget bæres av kroppen. Jeg må innrømme at jeg ble advart på forhånd, men valgte å overse alle de negative kommentarene jeg fant på Ravelry om dette prosjektet. Neste gang jeg går i gang med noe så stort (og så dyrt) skal jeg velge ut et mønster som har tonnevis av positive tilbakemeldinger. Vel, gjort er gjort, over til noe annet…

The quote above is from the story about The Walrus and The Carpenter from Through the Looking-Glass and What Alice Found There. This novel is the sequel of Alice’s Adventures in Wonderland written by Charles Lutwidge Dodgson better known by the pseudonym Lewis Carroll. As a writer he is known for his facility at word play, logic, and fantasy.
The reason for me quoting this story is that I just got to know about a tiny shop called Of Cabbages & Kings. I don’t think the owner Jessica could have picked a more suitable name for her business. This tiny shop is packed with curiosities, made by independent designers; button-headpins, ceramic cartons, knitted cushions, handmade cards, sweet knickers, the list is endless.

Sitatet over er fra historien om The Walrus and The Carpenter fra romanen Through the Looking-Glass and What Alice Found There. Dette er oppfølgeren til Alice i Eventyrland skrevet av Charles Lutwidge Dodgson mer kjent under pseudonymet Lewis Carroll. Som forfatter var han kjent for sin lek med ord, logikk og fantasi. Grunnen til at jeg siterer denne teksten er at jeg akkurat har oppdaget en liten butikk som heter Of Cabbages & Kings, og jeg tror ikke at innehaveren Jessica kunne ha funnet et mer treffende navn på butikken sin. Denne bittelille butikken er fylt til randen av kuriositeter laget av uavhengige designere; knappehårspenner, keramikkartonger, håndstrikkede puter, håndlagde kort, søte truser, lista er endeløs.

Once a month during this spring Jessica has organized the Of Cabbages & Kings Art & Design Market, where she invites different designers and makers to come trade. I was lucky to attend last weekend’s market with my yarn stall, and I was impressed with the creativity and style showed by the participants. Just look at all the cool stuff I found, and the pictures only show a small collection of what was there. Next to my stall on the left was the stall of a lovely girl, Emily. She designs and makes hand printed cushions, lampshades, lavender bags and tea towels. Showing her work is the picture showing the black and white lamp standing on a basket, with her cushions, storage baskets, and lavender bags. On my right was the stall of Crème Anglaise that has the most beautiful children’s clothes, and those cute space cushions and finger doll you can see on the pictures. I know Consumer Revolt from working at Spitalfields Market, where I’ve admired Daley’s hand pulled screenprints before. I actually told him that I want to decorate my whole house with his work, my favourites is his deer print that you can see on the picture, and the bicycle series which doesn’t show that well on the picture but that are really cool, just so you know. The ceramic cartons are from Of Cabbages & Kings’ own stall, and the incredible fancy moose plate is from Jimbob Art’s stall.

En gang i måneden arrangerer Jessica Cabbages & Kings Art & Design Market, hvor hun inviterer forskjellige designere til å delta. Jeg var deltok på forrige helgs marked med garnbua mi, og ble imponert over all den kreativiteten utstilt av de ulike deltagerne. Bare se på alt det lekre jeg fant, og bildene viser bare et lite utvalg fra det mangfoldet som var der! Ved siden av meg til venstre sto ei veldig søt jente, Emily. Hun designer og lager håndtrykkede puter, lampeskjermer, lavendelposer og kjøkken håndklær. Det er hennes produkter du ser på bildet med den svarte og hvite lampa som står oppe på en kurv, med puter, oppbevaringskurver og lavendelposer. Til høyre for meg var Crème Anglaise som lager de nydeligste barneklær, og de søte verdensromputene og fingerdukkene du kan se på bildene. Consumer Revolt kjenner jeg fra før, fra Spitalfields Market hvor jeg har beundret Daley sine silketrykk tidligere. Jeg har faktisk fortalt at jeg gjerne skulle dekorere hele hjemmet mitt med hans bilder, mine favoritter er hjortetrykket som du kan se på bildet, og sykkelserien som desverre ikke vises særlig godt på bildet, men som er skikkelig stilig, bare så du vet det. Keramikkartongene er fra Of Cabbages & Kings egen bu, og den utrolig kule elgen er det Jimbob Art’s som står bak.

The market is to continue, inviting loads of different designers and makers with tons of creativity like those shown by the small selection I have here. It is scheduled to happen on the following dates Saturday 3rd & 4th of July, and on Saturday 14th & Sunday 15th of August. So if you happen to be in London it is really worth a visit!

Jessica vil fortsette å invitere forskjellige designere med tonnevis av kreativitet lik den det lille utvalget her viser. Datoene for de følgende markedene er: lørdag 3. juli, søndag 4. juli, lørdag 14. august og søndag 15. august. Skulle du tilfeldigvis befinne deg i London så er det virkelig verdt en tur.

For omtrent tre år siden, da vi sist bodde i London besøkte vi en flott festival, the Camden Green Fair. Vi tilbrakte en deilig dag i sola og feiret alt som er økologisk, grønt og skjønt. Jeg kan nesten ikke tro at jeg har holdt denne bloggen i gang så lenge, men jeg skrev faktisk et innlegg om festivalen da også, som du kan finne her. Siden vi har så fine minner fra denne dagen bestemte vi oss for å besøke festivalen igjen nå som vi er tilbake i London. Så, sist søndag hadde vi en solfylt dag i Regent’s Park hvor vi deltok på Green Fair som har blitt arrangert i nesten 20 år og som får omtrent 20 000 besøkende hvert år. Ikke så rart at de hevder å være den mest populære grønne gratisfestivalen i England. Vi besøkte markedet hvor jeg fikk meg en ny sommerkjole. Vi ble med i sambaorkesteret og spilte på trommer og andre instrumenter laget av resirkulert avfall. Ungene fikk klemmer fra veganaktivisten som var utkledd som et kjempeekorn, vi sjonglerte, og vi besøkte standene til ulike lokale aktivist grupper. Igjen hadde vi en fantastisk dag, noe som førte til en aldri så liten tur ned Memory Lane. Se på disse to bildene. Det første viser Nemi på festivalen for tre år siden, det andre er av lille Frikk i år, legg merke til toppen de har på, det er den samme!

Speaking of green, I just received a wonderful gift from my Secret Friend Lisabetta from the Norwegian Hobbyforum. Two balls of Faerytale from Du Store Alpakka, beautiful soft and light as air yarn. For the first time for ages I’m really inspired to knit a shawl. I’m not sure which one though, so if anyone has any suggestions for patterns to check out I will be grateful. First I have to finish at least one of my projects. I’m bothered by a green nightmare as well: The Giselle that never gets finished. It is so frustrating too, cause I’m nearly there. The only thing that remains is the edging of the last sleeve flare and to attach it to the sleeve, and then it is done. Strange how you sometimes just can’t get yourself to finish the last bit, then again having no problem with eagerly starting up on a new project. Thus I’ll end this entry with a tiny teaser, I’m making something organic, something soft and shiny, and the pattern will be published right here on the blog!

Mens jeg er inne på dette med grønt… Jeg mottok nettopp en fantastisk gave fra min hemmelige venn Lisabetta fra Hobbyforum. To nøster med Faerytale fra Du Store Alpakka, nydelig mykt og lett som luft garn. For første gang på en evighet har jeg lyst til å strikke et sjal. Jeg er ikke helt sikker på hvilket da, så hvis noen har forslag til mønster så mottas de med stor takk. Først så må jeg se å få gjort ferdig i hvert fall ett av mine andre prosjekt. Jeg plages for tiden av et grønt mareritt: Giselle som aldri vil bli ferdig! Det er så frustrerende for jeg er jo nesten ferdig allerede. Det som står igjen er heklekanten rundt den siste delen på ermet og så feste den til resten av plagget, så er det ferdig. Det er rart hvordan du noen ganger bare ikke kan få deg til å gjøre det aller siste som står igjen, men allikevel ikke har noe problem med å ivrig sette i gang med et nytt prosjekt. Dermed, avrunder jeg dette innlegget med en liten teaser, nå lager jeg noe økologisk, noe mykt og skinnende, og mønsteret… det skal jeg publisere her på bloggen!

PS. If you are wondering why I brought all my stuff outdoors for the pictures, it was simply to remind you that World Wide Knit in Public Day is coming up, this year the day has magically expanded to a whole week so that you can pick the day that suits you and your community the most, starting from June 12th. So, common, get out there, out and get some public knitting done!

PS. Hvis du lurer på hvorfor jeg tok med meg alt sammen ut for å fotografere det der, så er det rett og slett for å minne deg på at World Wide Knit in Public Day står for trappene. I år har denne dagen på magisk vis blitt utvidet til en hel uke, sånn at man selv kan velge hvilken dag som passer for seg. Uka starter den 12. Juni, så ut med deg, ut og lufte strikketøyet!

Nemi’s poncho is finally finished! There isn’t so much to tell since I’ve written about the project earlier here, here and there. It is also mentioned in the previous post. There are some things I’m not quite happy about, I improvised the poncho and so the hood came out way too big, almost as huge as the poncho itself. Note to my self: it is always wise to count the stitches. And even though the end result was really shiny and soft, I will never ever knit a large garment in this yarn again; it splits up easily and is a nightmare to knit with. The main thing is that the receiver is very happy and totally in love with her new poncho, no wonder I named the project ”To the most beautiful girl in the world”.

Nemi sin poncho er endelig ferdig! Det er ikke så mye mer å si om dette prosjektet, jeg har jo skrevet om det tidligere her, her og der. Jeg nevnte det jo også i forrige innlegg. Det er et par ting jeg ikke er så fornøyd med, ponchoen er improvisert og dermed kom hetta ut mye større enn jeg hadde tenkt, den er nesten like stor som ponchoen i seg selv. Og selv om det endelige resultatet ble virkelig mykt og skinnende så kommer jeg aldri til å strikke et stort plagg i dette garnet igjen, det deler seg lett mens man strikker og er ordentlig slitsomt å arbeide med. Hovedsaken er uansett at mottaker er fornøyd og fullstendig forelska i den nye ponchoen sin, ikke rart at jeg navnga prosjektet ”To the most beautiful girl in the world.”

Speaking about embellishments, I have a project that is nearly done, and as you probably can guess, this time the process is supervised by someone who wont let me rest on my laurels. Not only that, but she is also very happy to be involved in finishing the project, so this weekend Nemi and I have been making ponpons. When we were at it we figured out that we might as well make a tutorial explaining how it’s done. It is a pretty basic technique that I’m sure that most of you know, but if you don’t, here’s the chance to learn it. By the way, ponpons make wonderful ”bombs” for peaceful yarnbombing. I got this lovely comment on the blog a while ago asking me to share this video, go have a look, and do notice the ponpon.
——————————–
Joda jeg vet, det er ikke mange som prater så entusiastisk om strikking som det jeg gjør, men det er faktisk noe ved strikkinga som jeg virkelig misliker og det er det som kommer etter selve det å strikke. Det å lage ulike dekorasjoner kan være artig, særlig hvis det medfører en ny teknikk som kan utforskes, men det å sy sammen kanter og feste tråder er absolutt det kjedeligste jeg vet! Jeg finner ikke denne delen av prosessen givende i det hele tatt, bortsett fra det enkle faktum av at når det er gjort så er jo prosjektet ferdig og klart til å tas i bruk, men i seg selv så syns jeg at avslutninga er en pine å skulle fullføre. Jeg har hatt flere prosjekt som jeg har strikket ferdig for så å la de ligge rundt i evigheter, for til slutt å rekke opp hele sullamitten, bare fordi jeg ikke kunne få meg selv til å gjøre unna dette siste som sto igjen. Hvordan jeg normalt løser dette, for å forkorte pinen og for å faktisk få noe ferdig. er at jeg prøver å feste tråder underveis i arbeidet, sånn at ikke alt blir værende igjen til slutt. Dette fungerer i en viss grad for meg. Hva med deg? Hva misliker du å gjøre, og hvordan får du deg selv til å gjøre det allikevel?

Nå som jeg er inne på dette med dekorasjoner, så har jeg jo et prosjekt som så og si er ferdig, og denne gangen har jeg noen som overvåker prosessen og som passer på at jeg ikke hviler på mine laubær. Ikke bare det, men hun er hjelpsom også, og vil mer enn gjerne bli med på å gjøre ferdig plagget. Så denne helga har Nemi og jeg vært travelt opptatt med å lage ponponer. I det vi holdt på så fant vi ut at vi like så godt kunne lage en forklaring på hvordan det gjøres. Det er jo en temmelig elementær teknikk som jeg regner med at de fleste kan, men kan du det ikke så har du nå muligheten til å lære. Forresten, ponponer er flotte som ”bomber” for fredelig ”garnbombadering”. Jeg fikk en trivelig kommentar på bloggen min for ei stund siden hvor jeg ble spurt om jeg ville dele denne videoen, ta en titt og legg merke til ponponen.
——————————–
Now, tutorial!
Nå, sånn skal det gjøres!

First of all you need to draw your template. We used some scrap carton from a cereal box, and a small glass and a coin to draw around. Basically you want to end up with two even donuts, the width of the donut represents the radius of your ponpon.

Først må du tegne malen din. Vi brukte kartong fra en frokostblandingseske, og et lite glass og en mynt til å tegne rundt. Det du vil ende opp med er to like smultringer, vidden på smultringen representerer ponponens radius.

Then you cut out the templates. Using a darning needle and holding the two templates together as one, start winding your yarn through the centre hole and around the template, keeping the treads tidy and even.

Så klipper du ut malene. Legg malene sammen som én mal og begynn å surre garnet gjennom hullet i midten og rundt smultringen. Det er lettest hvis du bruker en stoppenål til dette siden hullet fylles opp etter hvert, prøv å holde trådene jevne og tette når du surrer.

How many rounds you choose to wind is what decide the fullness of your ponpon. We usually make quite a few rounds, almost or completely filling the centre hole.

Det er hvor mange runder du velger å surre som bestemmer hvor fast ponponen din blir. Vi pleier som regel å surre sånn at midthullet fylles helt med garn.

Now push the yarn to side so that a small section of the cardboard template is showing, you need to reveal enough so that you can manage to put the point of your scissors between the two templates. Then cut the yarn around separating the two templates.

Nå skal du dytte garnet til side slik at litt av kartongen kommer fram, du trenger nok plass til å kunne smette tuppen på saksa i mellom de to malene. Klipp helt rundt mellom malene.

Place a thread of yarn between the two templates and fasten with a tight knot, wind it tightly around the ponpon a couple of times, and secure by making another knot or two. Now you can remove the templates, and after some beautifying trimming… Voila! Ponpons ready to go!

Legg en tråd med garn mellom malene, surr rund og knyt stramt, surr et par ganger til og sikre ponponen med en knute eller to igjen. Nå kan du fjerne kartongen, og etter litt forskjønnende stussing… Voila! Ferdige ponponer!

I tillegg til Nemis poncho er dette det andre prosjektet som holder pinnene mine varme for tiden. Endelig kom jeg så langt at jeg fikk satt i gang med noe til meg selv! Jeg strikker Giselle av Marnie MacLean. Jeg forelsket meg i denne knytetoppen med en gang jeg så den! For å være ærlig, så tror jeg at dette er et av Marnies første publiserte mønstre, og det er temmelig rotete. Du må lese det opptil flere ganger før det blir klart hva som står der, men så langt syns jeg det er verdt det. Det er ikke et vanskelig mønster og jeg liker fremdeles veldig godt hvordan toppen ser ut. Jeg strikker den lange versjonen med heklekanting, og planlegger å bruke en klar rød farge på kantinga. Jeg strikker i et annet garn enn det som er nevnt i oppskriften, nemlig det fantastisk myke Mirasol Alpakka i en lime/sennepsgrønn farge fra Du Store Alpakka, når jeg strikker med pinner i størrelse 4mm ser det ut som om strikkefastheten blir akkurat riktig. Jeg gleder meg voldsomt til denne er ferdig og jeg endelig kan ta toppen i bruk!