The world according to MayaB

In addition to Nemi’s poncho this is the other project that keeps my needles warm and busy these days. Finally I got around to start on something for ME! Im knitting Giselle by Marnie MacLean. I fell in love with this sweater as soon as I saw it! To be honest, I think this is one of Marnie’s first published patterns, and it is a mess. You have to read through it a few times to get it, but so far I think it is worth it. It’s not difficult and I still love how the sweater looks. I’m doing the full length version with crocheted trim, planning to use a bright red colour for the trim. The yarn I’m using is different from what is called for in the pattern, I’m using the incredible soft Mirasol Alpaca in a lime/mustard green by Du Store Alpakka, knitting on size 4mm needles it seems like the gauge is coming out just right. I’m really looking forward to finally putting this garment on and start using it!

I tillegg til Nemis poncho er dette det andre prosjektet som holder pinnene mine varme for tiden. Endelig kom jeg så langt at jeg fikk satt i gang med noe til meg selv! Jeg strikker Giselle av Marnie MacLean. Jeg forelsket meg i denne knytetoppen med en gang jeg så den! For å være ærlig, så tror jeg at dette er et av Marnies første publiserte mønstre, og det er temmelig rotete. Du må lese det opptil flere ganger før det blir klart hva som står der, men så langt syns jeg det er verdt det. Det er ikke et vanskelig mønster og jeg liker fremdeles veldig godt hvordan toppen ser ut. Jeg strikker den lange versjonen med heklekanting, og planlegger å bruke en klar rød farge på kantinga. Jeg strikker i et annet garn enn det som er nevnt i oppskriften, nemlig det fantastisk myke Mirasol Alpakka i en lime/sennepsgrønn farge fra Du Store Alpakka, når jeg strikker med pinner i størrelse 4mm ser det ut som om strikkefastheten blir akkurat riktig. Jeg gleder meg voldsomt til denne er ferdig og jeg endelig kan ta toppen i bruk!

I’m a big fan of knitting garments so that you can try them on as you go. I remember when I had the first go at larger projects, in the late 80ies. Square-shaped sweaters knitted from the bottom and up, with separated sleeves that you had to sew on after finishing the knitting. Having spent a lot of time knitting these monstrous pastel sweaters, I still remember the excitement of finally trying them on, and the devastating disappointment when they came out all wrong. Of course, remembering to knit a swatch and to be careful measuring and calculating gauge and stitches, would help, but could not prevent these horrible ”knitting-accidents” from happening all together. I love the way knitting has evolved since then, or I guess knitting in it self hasn’t evolved since the techniques was developed ”at the beginning of time”. But my knitting skills have definitely evolved, and so for many other knitters as well I guess, since the different techniques now are gathered and made available, and are easily accessed wherever and whenever. I absolutely believe that web communities like Ravelry, resource sites like Knittinghelp.com and Knitty, and of course all the wonderful blogs written by dedicated knitters out there, can take a huge credit for contributing to this. I continually add new sites, to my links page as I stumble over new ”treasures”, so please have a look, you might be inspired or learn something new.

Let me show you my latest try-on-as-you-go-project. Nemi’s poncho called ”To the most beautiful girl in the world” (hm,,,wonder how that title came up?… ) The poncho is knitted after her instructions, she has designed the whole thing in her head, which yarn, the colours, the shape, then tried to explain this to me. I do believe she is pretty pleased with my interpretation, though as you can see it’s not finished yet. Right across the road from where we live lies the magnificent Abney Park. Formerly a garden cemetery from 1840, it is now a woodland memorial park and Local Nature Reserve with free public access. Being a Norwegian I take my son out for a walk, while he lays in the buggy for his nap (we do this is Norway, walk the children in fresh air while they sleep in their buggies). My daughter often accompanies me, and together we walk through this park. It is an atmospheric and picturesque place, which invites to questions and conversations about life, death and all other sorts of mysteries. We also decided that the park would be the perfect backdrop for photographing the poncho in progress. What do you think?

Jeg er en stor tilhenger av å strikke plagg som kan prøves underveis. Jeg husker godt de første gangene jeg satte i gang med store prosjekt, sent på 80-tallet. Gensere med firkantet fasong, strikket nedenifra og opp, med separate ermer som skulle syes på etterpå. Etter å ha brukt utrolig lang tid på å strikke disse enorme pastell plaggene, husker jeg fremdeles spenningen ved å endelig skulle få prøve dem på, og den bunnløse skuffelsen da de endte opp med å se helt feil ut. Selvfølgelig, å strikke prøvelapp, og være nøysom med å regne ut strikkefasthet og antall masker hjalp på, men det kunne heller ikke forhindre at slikke strikkekatastrofer skjedde med gjevne mellomrom. Jeg er så glad for hvordan strikkingen har utviklet seg siden da. Eller, det er jo ikke strikkingen i seg selv som har endret seg, teknikkene har jo vært utviklet siden ”tidenes morgen”. Men mine strikkeferdigheter har definitivt utviklet seg, og det tror jeg gjelder mange strikkere, fordi de ulike teknikkene er samlet og gjort tilgjengelige for alle nårsomhelst og hvorsomhelst. Jeg er helt sikker på at nettsteder som Ravelry, Knittinghelp.com og Knitty, og selvfølgelig alle de fantastiske strikkebloggene kan ta en stor del av æren for dette. Jeg prøver å holde lenkesiden min oppdatert etter hvert som jeg snubler over nye ”skatter”, bare ta deg en tur å se, kanskje du blir inspirert eller kan lære noe nytt.

La meg vise deg det mitt pågående prøv-mens-du-strikker prosjekt. Nemis poncho kalt ”To the most beautiful girl in the world” (lurer på hvordan akkurat den tittelen kom opp?…) Ponchoen er strikket etter hennes instruksjoner, hun har designet plagget selv, hvilket garn, hvilke farger, hvilken fasong, og så har hun prøvd å formidle dette til meg. Jeg tror hun er ganske fornøyd med min evne til å tolke hennes forklaring, men som du kan se, den er ikke helt ferdig enda. Rett over veien fra der vi bor ligger den fantastiske Abney Park. Parken som tidligere var en kirkegård grunnlagt i 1840, er nå en skog, et minnesmerke, og et lokalt naturreservat som er gjort offentlig tilgjengelig. Som de fleste norske tar jeg med Lillegutt ut når han skal sove formiddagslur (dette er nemlig ikke vanlig her i England, har jeg funnet ut), og jeg får ofte selskap av Nemi, storepia mi. Det er en atmosfærisk og billedskjønn park, som inviterer til spørsmål og samtaler om livet, døden og andre av verdens mysterier. Vi bestemte også at denne parken var en egnet bakgrunn for å fotografere den pågående ponchoen. Hva synes du?

I am celebrating Easter in bed. My mom came from Norway to visit us bringing lots of Norwegian food and sweets. We were planning to party! My husband and I had our ten-year anniversary day as a couple on Thursday. We were planning to celebrate! I’m in bed with the worst tummy ace ever, and I’m feeling very very sorry for my self. So this entry is actually written with the intention to whine. Happily there is knitting! The picture shows what my needles are busy with these days. These projects are soon done, so after all, something good comes out of staying in bed too.

Jeg feirer påske i senga. Mamma kom helt fra Norge for å besøke oss, og hun hadde med masse norsk mat og påskemarsipan. Vi hadde planlagt å feste! Min kjære og jeg hadde tiårsdag som kjærester på torsdag. Vi hadde planlagt å feire! Men nei, jeg er i seng med den verste omgangsyka noensinne, og jeg synes veldig synd på meg selv. Så dette er rett og slett et sutreinnlegg. Heldigvis så finnes strikking! Bildet viser hva pinnene mine er opptatt med for tiden. Disse prosjektene er jeg snart ferdig med, så til tross for magevondt, noe godt kommer det ut av å tilbringe tid i senga også.

After almost two weeks in our new flat in London, it is actually starting to look like a home. We have been really lucky. The flat is big, bright and the rent is quite low, but you would not believe how dirty it was when we moved in. We spent a week cleaning the flat, and seriously, the kitchen curtains here were so dirty that they probably could have walked out of here on their own germy feet, if I had not thrown them out as soon as they were down. It feels a bit empty and strange to have left all our belongings, except from the most necessary things, stored back in Norway. So I decided that we really needed some splash of colour to make the flat homier. I went out and bought the most colourful curtains I could find, and I’m quite pleased with the result.

The last weeks have been very hectic for all of us. We been flat hunting, job hunting, school hunting, you name it. You wouldn’t think there would be any time left for knitting, but actually I’ve had more time to knit lately than for a very long time. The reason for this is that I’m a dedicated public transport knitter. For years now I’ve brought my knitting with me going on the bus, tube or train. Knitting while commuting through public transport eases the mind, so you don’t get stressed by the crowded space or the delays, you actually feel that the time is well spent being productive as you go. I highly recommend knitting on public transport. So, London is a huge city, and going from a to b can take forever. The result is that my daughter’s new poncho is growing a few inches every day. She picked out the yarn and the colour combo her self. I’m knitting it in this new incredible soft yarn from the Norwegian producer Gjestal, named Tinde. It is made from Peruvian wool and tencel. Tencel is an organic fibre produced by cellulose, and it gives the yarn a sheen that is amazing. The yarn is easy to work with and slides really well between your fingers as you knit.

Etter nesten to uker i vår nye leilighet i London, begynner den endelig å se ut som et hjem. Vi har vært ordentlig heldige. Leiligheten er stor, lys, og ganske rimelig, men du vil ikke tro hvor møkkete det var her da vi flyttet inn. Vi brukte ei uke på å ”vaske oss inn”, og alvorlig talt, kjøkkengardinene som var her kunne ha gått ut herfra på egne lodne bein, hadde det ikke vært for at jeg kastet de ut så snart vi hadde tatt de ned. Det føles litt rart og tomt å ha etterlatt alle tingene våre, bortsett fra det mest nødvendige, på lager i Norge. Derfor tenkte jeg at vi virkelig trengte en ”fargesplæsj” for å gjøre leiligheten her mer som et hjem. Så jeg kjøpte de mest fargerike gardinene som jeg kunne finne, de er virkelig knallrøde, og jeg er fornøyd med resultatet.

De siste ukene har vært vannvittig travle for oss alle. Vi har vært på leilighetsjakt, jobbjakt, og skolejakt. Man skulle ikke tro at det ble noe tid igjen til strikking, men faktisk så har jeg hatt mer tid til strikking enn jeg har hatt på lenge. Hvorfor? Jo fordi jeg strikker hver gang jeg bruker offentlig transport. I mange år har jeg strikket utendørs, eller offentlig om du vil, enten jeg reiser med tog, buss eller undergrunn. Å strikke mens man reiser roer ned og man blir mindre stresset av overfylte busser og diverse forsinkelser, og man føler at man får utnyttet tiden som går med til noe konstruktivt. London er en stor by, og det kan ta en liten evighet å komme seg fra a til b. Resultatet er at storepia sin nye poncho har vokst med flere centimeter i det siste. Hun har plukket ut garn og fargekombinasjonen selv. Garnet jeg strikker i er et utrolig mykt garn fra Gjestal som heter Tinde. Det er laget av ull fra Peru og noe som heter tencel. Tencel er et økologisk naturmateriale laget av cellulose, og det gir en helt fantastisk glans. Garnet er enkelt å jobbe med, og det glir lett på fingrene mens du strikker.

Throughout the years I have participated in many gift swaps, both as a member and as a hostess. There is something magically satisfying by giving a gift where all of the content is put together with the one intention of making a stranger happy. And it is equally magic to experience that your day brightens because you get a gift specially made for you, from a stranger. It is all about making someone’s day better!

Sometimes you receive a gift that contains a real treasure. Some years ago I received a skein of Ganpi Abaku Teipu by Noro. I actually don’t think that this yarn is in production any more, but it is truly beautiful. It is made from a blend of Japanese tree bark and rayon. Its texture is like silk ribbon; it is smooth and has a lovely sheen. After receiving this wonderful gift I was eager to find the perfect project, and while reading through my favourite blogs I did. I decided to knit The Dream Swatch by Wendy Bernard. I found the free pattern on her lovely blog Knit and Tonic, this blog is really worth a visit.

I added the project to my endless list of ”will-do-projects”, and kept the yarn in my stash box until now when I finally got around to pick up the sticks and get going.
I still find the yarn beautiful but it is very stiff and smooth, and it slips of my finger and sticks very easily. Managing the technique which seemed simple enough in the beginning, turned out to be quite some work, making the knitting tedious and time demanding. I’ll be very happy when it’s done, and I don’t think I will knit again with this type of yarn. But, my oh my, the end result will be beautiful, and I plan to give away the wrap as a gift.

I løpet av årene har jeg deltatt i mange gaveringer, både som påmeldt og som vertinne. Det er noe magisk tilfredstillende ved å gi en pakke hvis innhold du har satt sammen for å gjøre en fremmed glad. Og det er like magisk å oppleve at dagen din blir lysere fordi du mottar en gave spesielt satt sammen for deg, av en fremmed. Hele poenget er å gjøre noens dag bedre!

Jeg la prosjektet til min endeløse “skal-strikke-senere”-liste, og garnet havnet blant resten av stæsjet. Og der har det ligget frem til nå hvor jeg endelig fikk anledning til å sette i gang. Jeg syns fremdeles at garnet er usedvanlig vakkert, men det er glatt og stivt, og det sklir lett av fingre og pinner. Det å få til teknikken, som i utgangspunktet virket enkel nok, viste seg å bli ganske arbeidsomt. Selve strikkingen blir derfor ganske kjedelig og langtekkelig. Jeg kommer til å være kjempeglad når jeg endelig blir ferdig, og jeg kommer nok neppe til å strikke med denne type garn igjen. Men, sluttresultatet blir vakkert, og jeg har tenkt å gi bort skjerfet i gave.

Well, “can” might be a huge exaggeration since I realize that I have lots and lots of practising to do before I can claim that I know how to spin. Though this is my first try, and it did come out looking like yarn, so I’m pretty pleased with my self. It’s the first single of something that I hope will turn out to be a 2-ply chunky yarn in the end. I found all the instructions and “how to”s that I’ve used on the web. Especially ICanSpin and The Joy of Handspinning have been helpful sites. The wool is Norwegian sheep wool, which I bought already carded and combed which made it easy to start with for a beginner like me, and the spindle is a Greensleeves Barebone that should be ideal for those who never tried this craft before. As I mentioned in my last entry; I got it all from Spinnulla. Speaking about my last entry, let me remind you that there is a contest going on which I fully explained there.

Dere vet den reklamen med han unge gutten på bussen som er så fornøyd at han bare må fortelle henne som sitter vedsiden av seg at “Æ kainn bake!” Akkurat så fornøyd med meg selv er jeg nå. Selv om begrepet “kan” er en sterk overdrivelse da, jeg skjønner at jeg har fryktelig mye trening framfor meg før jeg kan hevde at jeg “kan spinne”. Dette er mitt aller første resultat og det er jeg allikevel temmelig fornøyd med. Det er den første tråden i noe som jeg håper skal ende opp i et tykt totrådet garn. Jeg fant alle ressurser og forklaringer som jeg har brukt på nettet, spesielt har ICanSpin og JoyOfHandspinning vært nyttige sider.Ulla jeg har brukt er norsk saueull som jeg kjøpte ferdig kardet og kammet, noe som gjorde det veldig greit å arbeide med for en nybegynner som meg. Håndteinen er en Greensleves Barebone som også skal være ideell for nybegynnere. Som jeg skrev i det forrige innlegget mitt så kjøpte jeg hele sulamitten hos Spinnulla. Når jeg nå er inne på mitt forrige innlegg så vil jeg minne om at det pågår en konkurranse her på bloggen som jeg har forklart alt om der.

It’s already been ten days since we came back to Norway, but I’ve been so busy that I’ve hardly noticed which day it is. I’m trying to complete my master degree this summer, hopefully before the baby is born, and that really occupies my time. Not to mention being a mom, wife, friend, and a devoted knitter at the same time. So I hereby officially wish for the day to expand. The extra hours? I definitely would use them to get some sleep.

When we returned I received a wonderful surprise from my Secret Friend at the Norwegian forum Hobbyforum. Just look at this beautiful gift! Soap, tea, yarn, dried fruit bar, and a lovely knitted present for the baby as well. Additionally another gift was waiting for me, this time a book that I bought for my self, not a surprise but definitely appreciated. Anticraft, is a online, goth style, knitting and craft magazine which I’ve been enjoying for years, and now finally the book is here. “Anticraft – Knitting, Beading and Stitching for the Slightly Sinister” is just as enjoyable to read as the online magazine, if not more. I’ve also made some progress on the Tiramisu Blanket. I’ve finished about a third, so as you can see I still manage to find some time for my fibre passion.

Det har allerede gått ti dager siden vi kom hjem fra London, men jeg har hatt det så travelt at jeg knapt nok er i stand til å følge med på hvilken dag det er. Jeg prøver å fullføre mastergraden min til sommeren, og forhåpentligvis før babyen kommer, og det tar virkelig all den tida jeg har til rådighet. For ikke å snakke om det å være mamma, kjæreste, venninne, og strikkeavhengig på samme tid. Herved legger jeg inn et offisielt ønske om utvidelse av døgnet. Hva jeg skal bruke de ekstra timene til? Jo det skal jeg si deg, de skal jeg bruke til å sove.

Når jeg kom hjem lå det en flott overraskelse og ventet på meg fra min Hemmelige Venn på Hobbyforum. Bare se på denne fantastiske gaven! Såpe, te, garn, fruktbar, og en fin smekke til babyen i magen også. I tillegg lå det enda en gave og ventet i postkassa, denne var det derimot jeg som hadde kjøpt til meg selv. Anticraft er et internett magasin med annerledes strikke og hobby prosjekter som jeg har lest jevnlig i de siste årene, og nå er endelig boka her. “Anticraft – Knitting, Beading and Stitching for the Slightly Sinister” er like fornøyelig lesning som internett magasinet, om ikke mer. Tror dere ikke at jeg også har greid å gjøre litt fremgang på Tiramisu teppet, omtrent en tredjedel er nå ferdig. Så som dere kan se så er jeg fremdeles i stand til å finne litt tid til min lidenskap for fiber.

She was born last Thursday, and suddenly I’m in a hurry to finish my “Welcome to the World”-present. Now I’m pretty pleased with the result! The green edge is the yarn I bought when I went shopping last week, which I told you about in my last entry. I think it calms down the colorwork a bit, still keeping it vibrant. But let me tell you, the picture is lying, because of the grey weather the colors are actually kind of pale compared to how they really look. I’ll try to get a more truthful result when I take pictures of the finished blanket. Since I’m in a hurry all other projects have to wait, this is definitely my priority number one.

Ei lita jente ble født forrige torsdag, og plutselig har jeg fått det travelt med å bli ferdig med min “Velkommen til verden”-gave. Jeg er faktisk temmelig fornøyd med resultatet. Den grønne kanten er av det garnet som jeg kjøpte da jeg var på handletur før helga, og som jeg skrev om i forrige innlegg. Jeg syns det roer ned fargespillet litt, samtidig som det fremdeles er veldig levende. La meg bare få si at dette bildet faktisk lyger littegranne, fargene er blekere her enn i virkeligheten. Når det endelige teppet er ferdig skal jeg prøve å få tatt bilder som gjengir fargene mer sannferdig. Siden jeg nå har det travelt med å få ferdig teppet, så får alle andre prosjekter vente. Dette er definitivt prioritet nummer én.

Well it is absolutely is a great passion! I do find a lot of personal, ideological, not to mention political value in knitting. The greatest joy however is giving something that you made as a present and seeing the thrilled faces. No, this is not only about the unselfish act of giving; this is also about an egoistical need of confirmation. When you give away a knitted idem, people tend to love it and keep it forever, and because of that they will never forget you and always think of you with warmth as a good friend. They will also spread some good ”karma” about you, telling it directly to you, and to the people around them how crafty and creative you are. This of course depends on that you put some effort and though into giving them something suitable for their needs or their personality. When this is said, the chance for you liking them back is huge; you kind of have to like someone to put in the amount of work and time that is necessary for a knitted idem. So there you have it…the great knitted circle of love! This is also why I’m so convinced that people who knit go along just beautifully despite their individual differences. Knitting puts you in a state of mind where you are open minded, naturally curious and willing to learn. Through my knitting I gained friendships I otherwise wouldn’t even consider.

Now I’ve started yet another project, and this is actually for a dear friend of mine here in London. Or to be more precise, it is for my friend’s unborn baby girl. She was due to arrive last Wednesday, so we’re all getting a bit impatient, most of all the parents to be of course. For my version of a Pinwheel Baby Blanket I tried to chose a colour way that will contrast all the pinks that usually is loaded on small girls, as gender issues actually is a concern of mine, and I don’t want to be part of a culture which ”boxes” people from the day they are born. The main reason for me to choose this yarn, however, is the fact that it is incredible soft. It is the softest 100% pure alpaca I ever laid my hands on, and it’s wonderful to work with, not putting any strain on my wrists.

Håpløs hengivelse? Vel det er i hvert fall en stor lidenskap! Jeg finner mye personlig, ideologisk og ikke minst politisk verdi i strikkingen min. Av dette er den største glede det å gi bort noe man har strikket selv og det å se de henrykte ansiktene som følger en slik gave. Da snakker jeg faktisk ikke bare om det uselviske i handlingen det å gi, men også den rent egoistiske trangen til bekreftelse. Når du gir bort noe hjemmelaget, har mennesker en tendens til å bli glad i det og beholde det for alltid, og på grunn av dette vil de også huske deg og tenke på deg som en god og varig venn. For ikke å snakke om all den gode ”karmaen” som dette medfører. De som får en slik gave vil nok både si det direkte til deg, og til andre de møter, hvor høyt de setter pris på en slik gave og hvor flink de synes at du har vært. Det siste er riktignok avhengig av at du har lagt litt innsats og tanke bak hva du faktisk gir noen, slik at de får noe de liker eller trenger. På den andre siden så er sjansen for at du også er glad i den du gir en slik gave til temmelig stor. Man må nesten være glad i noen for å orke å legge så mye energi og tid som det strikking krever i en gave som skal gis bort. Og der har du det, strikkingens ”kjærlighetssirkel”! Jeg er også overbevist om at det er på grunn av den at strikkere går så godt over ens til tross for individuelle forskjeller og synspunkter. Strikking medfører en bevissthet hvor man er åpen til sinns, lærevillig og naturlig nysgjerrig. Gjennom strikkingen har jeg for eksempel fått flere nye vennskap som jeg ellers aldri ville ha vurdert muligheten for engang.

Så nå har jeg satt i gang enda et prosjekt, og dette er faktisk til en god venninne av meg her i London. Eller for å være mer presis så er det til min venninnes ufødte datter. Termindagen hennes var forrige onsdag, så nå er vi alle litt utålmodige på å få møte henne, ikke minst de vordende foreldrene. Til min versjon av sirkelteppet (kjent som ”pinwheel” i utallige variasjoner) har jeg valgt farge på garnet som helst skal være en kontrast til alt det rosa som blir lasset på alle nyfødte jenter. Kjønnsroller er noe jeg er litt opptatt av, og jeg vil helst ikke være en del av en kultur som kategoriserer mennesker allerede fra dag én. Hovedgrunnen min til å velge dette garnet er allikevel hvor utrolig mykt det er, det er det mykeste alpakkagarnet jeg har vært borti. Lett å arbeide med så det medfører ingen belastning for håndleddene mine. Deilig!

The bad thing about giving all existing WIPs a long vacation based on the fact that I won’t fit into them for along time, is that right now I’m really inspired to work on a larger figure hugging garment experimenting with different shaping techniques. Well that just has to wait. The good thing though is that I suddenly have room for new projects, and can start quite a few new ones. And what kind of knitting mom would I be if I didn’t turn my attention to the new little person growing inside of me? Not a very good one huh? So yesterday I started on the Tiramisu Blanket designed by Alicia Poulson and published on her beautiful blog Posie gets cozy. I changed the yarn from cotton in the original pattern to a silk wool blend, and decided to use a 5mm hook instead of the suggested 5,5mm hook. I also increased the amount of stitches starting with 131 st instead of 91 st. I see that using wool won’t give that beautiful stitch definition that cotton would, but it’s oh so soft! This is how far I got last night, I guess it will be quite fast to finish.

Noe av det som er så synd med å legge bort de eksisterende WIPene mine er at akkurat nå har jeg bare så lyst til å lage noe til meg selv. Jeg er virkelig inspirert til å gå igang med et større figurnært plagg hvor jeg kunne ha eksperimentert med forskjellige teknikker for å skape fasong. Med tanke på at det enda vil være lenge til jeg vil passe slike plagg så er det vel bare å smøre seg med tålmodighet. Noe av det som er bra med å gi disse prosjektene en lengre ferie er at jeg endelig er rom for å begynne på nye prosjekter. Og hvilken strikkende mor ville jeg ha vært hvis jeg ikke ga den lille mageboeren litt oppmerksomhet. En dårlig én skal jeg si deg. Derfor har jeg nå begynt på Tiramisu Teppet designet av Alicia Poulson og publisert på hennes nydelige blogg Posie gets cozy. Jeg har gjort noen forandringer fra orginalen: jeg byttet det bomullsgarnet som er brukt med silke/alpakka garn og gikk ned en størrelse i heklekrok. I tillegg økte jeg maskeantallet fra 91 til 131. Jeg ser at mitt ullgarn ikke vil gi den samme definisjonen av maskene som bomullsgarnet gir, men det er verdt det for dette teppet blir silkemykt. Over ser du hvor langt jeg kom i går kveld, og det ser ut til at det kommer til å gå rimelig fort å få ferdig teppet.