The world according to MayaB

My beautiful Labyrinth is slowly coming along, but I have to admit; this project would be finished by now, if I only had considered making a swatch (which I never do). Now, the pattern calls for a yarn that has one tension when knitted up, another one when it’s finished and blocked. And of course the pattern recommends that you keep this in mind and make a swatch, measure it, then wash it, block it and measure it again. The tension is supposed to be 24 sts/30 rows in 4” before wash, and 20 sts/26 rows in 4” after. This would have been easy enough if it had not been for the simple fact that I wanted to use a completely different yarn for this sweater, and that my yarn’s tension is 20 sts/32 rows in 4” before wash. I still have no idea what the tension will be after wash, which remains to be seen. Did I make a swatch? No, I didn’t. ”Close enough!” I thought considering the tension and started my project. In Norway we have this expression called ”to bite one’s own leg”, and I sure did. Look at this picture, this is how the sleeve is suppose to look like. Now look at my picture, the left sleeve is how it came out following the pattern, as you can see I got the tension completely wrong. The right sleeve though, is the one I have adjusted to fit my yarn, and I’m pretty pleased with the result. So now I only have to rip up the short sleeve and make it right, and then of course finish the neckline edging, before I can finally wear my “sexy summer project”, which now is renamed the more appropriate “the sexy fall project”. Let this be a lesson to all of you; make a swatch! (As for me, I probably won’t bother next time around…)

Det går sakte men sikkert fremover med min lekre Labyrinth, men jeg må allikevel innrømme at det kunne ha gått så mye fortere. Hadde jeg bare laget en prøvelapp først, så hadde jeg antagelig vært ferdig for lenge siden. Dette mønsteret er laget for et garn som har én strikkefasthet når du strikker genseren, én annen når prosjektet er ferdig. I mønsteret poengteres dette selvfølgelig, og det anbefales at du strikker en prøvelapp, måler den, så vasker og blokker den, for så å måle på nytt. Strikkefastheten skal da være 24m/30r på 10cm før vask, og 20m/26r på 10cm etter. Dette er jo enkelt nok det, hadde det ikke vært for at jeg måtte gå hen og velge meg et helt annet garn enn det som står i oppskriften, og det har strikkefasthet 20m/32r på 10cm før vask. Jeg aner ikke hva den er på etter vask, det vil vise seg senere. Så strikket jeg en prøvelapp? Nei, det gjorde jeg ikke. “Nærme nok!” tenkte jeg da jeg vurderte strikkefastheten og satte i gang. Du vet utrykket “å bite seg selv i foten”? Sannelig var det nettopp det jeg gjorde, og det til gangs. Se på dette bildet, sånn skal det ferdige resultatet skal se ut. Nå, se på mitt bilde, det venstre ermet er hvordan det endte opp når jeg fulgte mønsteret, som du kan se har jeg fullstendig feilvurdert strikkefastheten. Det høyre ermet er slik jeg vil ha det etter at jeg har justert mønsteret etter mitt garn. Så nå gjenstår det bare å rekke opp det ermet som ble helt feil og strikke det riktig, og selvfølgelig kanting av utringninga, så kan jeg endelig begynne å bruke mitt “sexy sommer prosjekt” som nå har fått den mer passende tittelen “sexy høst prosjekt”. La dette være en lekse til dere alle, lag prøvelapp! (Når det gjelder meg selv, så tar jeg sikkert sjansen på å la være neste gang også…)

So, after struggling with Giselle, ending up less than pleased with the result, I did not give up on my sexy summer sweater project. This time, determined to find and make the perfect sweater, I searched trough my old patterns and found Labyrinth, a sweater I’ve been meaning to start on for years. I’ve been a fan of the designer Wendy Bernard for a long time, but except from the Dream Swatch headwrap, I haven’t got around to try knitting any of her garments. Wise from experience, I did have a look at Ravelry’s project sites and compared the comments of those who had made the sweater before me, and what they had to say was very positive. And I have to say, I LOVE IT! What a brilliant pattern, so clearly formulated and so easy to follow. It is suitable for the beginning knitter, yet still interesting enough for those who have been knitting for years. The sweater is knitted from the top down, making it easy to try on and adjust to your individual body shape, and as you can see this one fits me perfectly. Through working with this project I’ve also fallen in love with a new yarn, Pure by SWTC is just lovely to work with, I love how defined the stitches look, and the yarn has a beautiful sheen. This yarn is made out of soy, imagine that! What a versatile plant that is, you can both feed and dress people by using it. It is an annual plant that has been used in China for 5,000 years to primarily add nitrogen into the soil as part of crop rotation. Soybeans can produce at least twice as much protein per acre than any other major vegetable or grain crop, 5 to 10 times more protein per acre than land set aside for grazing animals to make milk, and up to 15 times more protein per acre than land set aside for meat production. Environmentally friendly and looking good, now that is what I call sexy summer achievements, can’t wait until my Labyrinth is finished and I’ll be able to wear it!

Etter mine strabaser med Giselle, hvor jeg endte opp heller misfornøyd med resultatet, så har jeg enda ikke gitt opp mitt sexy sommergenser prosjekt. Denne gangen, fast bestemt på å finne den perfekte genseren, gikk jeg igjennom mønstersamlinga mi og fant Labyrinth, en genser jeg har tenkt på å strikke i årevis. Jeg har vært fan av designeren Wendy Bernard lenge, men bortsett fra the Dream Swatch headwrap, så har jeg aldri kommet i gang med noen av hennes mønstre. Klok fra erfaring, så jeg igjennom Ravelry’s prosjektsider for å sammenligne kommentarene fra de som har laget genseren tidligere, og det de hadde å si var veldig positivt. Og jeg må også si at jeg ELSKER dette prosjektet! For et briliant mønster, så klart formulert og så lett å følge. Det passer for en nybegynnende strikker, men er allikevel interessant nok for de som har strikket i årevis. Genseren strikkes ovenfra og ned, noe som gjør at den er lett å prøve på underveis, og lett å justere slik at den passer din individuelle kroppsfasong. Som du ser så passer denne meg helt perfekt. Gjennom dette prosjektet har jeg også forelsket meg i et nytt garn, Pure fra SWTC er godt å arbeide med, jeg liker det at maskene tydelig defineres og at garnet skinner. Dette garnet er laget av soya, tenk det! Hvilken anvendelig plante, ved å utnytte den kan du gi mennesker både mat og klær. Det er en årlig fornybar plante som har vært brukt i Kina i 5000 år, først og fremst fordi den tilfører nitrogen til jorda, hvilket er nyttig når man veksler mellom ulike dyrkningssorter, noe som igjen fører til mindre utarming av jordbruksarealene. Soyabønnen produserer minst to ganger så mye protein per mål sammenliknet med hvilken som helst annen grønnsak- eller kornavling, fem til ti ganger mer protein per mål satt av til gressende melkekyr, og opptil femten ganger mer sammenliknet med områder satt av til kjøttproduksjon. Miljøvennlig og vakkert, nå, det er hva jeg kaller sexy sommer oppdrag fullført! Kan nesten ikke vente med å få min Labyrinth ferdig så jeg kan ta den i bruk.

Three years ago, or so, when we last lived in London we visited a lovely festival, the Camden Green Fair, and spent a day in the sun celebrating all things eco. Can’t believe that I’ve been keeping this blog for so long, but I actually wrote about the festival then as now, and you can have a look at the old entry right here. Having great memories from that day, we decided to visit the festival again now that we are back in London. So, last Sunday we spent the whole day in Regent’s Park, visiting the Green Fair which has been arranged for nearly 20 years and receive about 20 000 visitors. Not strange that they claim to be the UK’s most popular free green event. We enjoyed the market where I got a new summer dress. We joined the samba orchestra playing drums and other instruments made from recycled waste. The kids got cuddles from the vegan activist dressed up in a squirrel costume, we did some juggling, and we visited some of the community groups campaign stalls. A lovely day was again spent at this festival, which also led to a lovely trip down Memory Lane. Look at the pictures. The first showing Nemi at the festival three years ago, the second is of little Frikk this year, notice their vest, it’s the same one!

For omtrent tre år siden, da vi sist bodde i London besøkte vi en flott festival, the Camden Green Fair. Vi tilbrakte en deilig dag i sola og feiret alt som er økologisk, grønt og skjønt. Jeg kan nesten ikke tro at jeg har holdt denne bloggen i gang så lenge, men jeg skrev faktisk et innlegg om festivalen da også, som du kan finne her. Siden vi har så fine minner fra denne dagen bestemte vi oss for å besøke festivalen igjen nå som vi er tilbake i London. Så, sist søndag hadde vi en solfylt dag i Regent’s Park hvor vi deltok på Green Fair som har blitt arrangert i nesten 20 år og som får omtrent 20 000 besøkende hvert år. Ikke så rart at de hevder å være den mest populære grønne gratisfestivalen i England. Vi besøkte markedet hvor jeg fikk meg en ny sommerkjole. Vi ble med i sambaorkesteret og spilte på trommer og andre instrumenter laget av resirkulert avfall. Ungene fikk klemmer fra veganaktivisten som var utkledd som et kjempeekorn, vi sjonglerte, og vi besøkte standene til ulike lokale aktivist grupper. Igjen hadde vi en fantastisk dag, noe som førte til en aldri så liten tur ned Memory Lane. Se på disse to bildene. Det første viser Nemi på festivalen for tre år siden, det andre er av lille Frikk i år, legg merke til toppen de har på, det er den samme!

Speaking of green, I just received a wonderful gift from my Secret Friend Lisabetta from the Norwegian Hobbyforum. Two balls of Faerytale from Du Store Alpakka, beautiful soft and light as air yarn. For the first time for ages I’m really inspired to knit a shawl. I’m not sure which one though, so if anyone has any suggestions for patterns to check out I will be grateful. First I have to finish at least one of my projects. I’m bothered by a green nightmare as well: The Giselle that never gets finished. It is so frustrating too, cause I’m nearly there. The only thing that remains is the edging of the last sleeve flare and to attach it to the sleeve, and then it is done. Strange how you sometimes just can’t get yourself to finish the last bit, then again having no problem with eagerly starting up on a new project. Thus I’ll end this entry with a tiny teaser, I’m making something organic, something soft and shiny, and the pattern will be published right here on the blog!

Mens jeg er inne på dette med grønt… Jeg mottok nettopp en fantastisk gave fra min hemmelige venn Lisabetta fra Hobbyforum. To nøster med Faerytale fra Du Store Alpakka, nydelig mykt og lett som luft garn. For første gang på en evighet har jeg lyst til å strikke et sjal. Jeg er ikke helt sikker på hvilket da, så hvis noen har forslag til mønster så mottas de med stor takk. Først så må jeg se å få gjort ferdig i hvert fall ett av mine andre prosjekt. Jeg plages for tiden av et grønt mareritt: Giselle som aldri vil bli ferdig! Det er så frustrerende for jeg er jo nesten ferdig allerede. Det som står igjen er heklekanten rundt den siste delen på ermet og så feste den til resten av plagget, så er det ferdig. Det er rart hvordan du noen ganger bare ikke kan få deg til å gjøre det aller siste som står igjen, men allikevel ikke har noe problem med å ivrig sette i gang med et nytt prosjekt. Dermed, avrunder jeg dette innlegget med en liten teaser, nå lager jeg noe økologisk, noe mykt og skinnende, og mønsteret… det skal jeg publisere her på bloggen!

PS. If you are wondering why I brought all my stuff outdoors for the pictures, it was simply to remind you that World Wide Knit in Public Day is coming up, this year the day has magically expanded to a whole week so that you can pick the day that suits you and your community the most, starting from June 12th. So, common, get out there, out and get some public knitting done!

PS. Hvis du lurer på hvorfor jeg tok med meg alt sammen ut for å fotografere det der, så er det rett og slett for å minne deg på at World Wide Knit in Public Day står for trappene. I år har denne dagen på magisk vis blitt utvidet til en hel uke, sånn at man selv kan velge hvilken dag som passer for seg. Uka starter den 12. Juni, så ut med deg, ut og lufte strikketøyet!

I know, I know, not many speak so enthusiastically about knitting as I do, but actually there is one thing I really hate about knitting and that is finishing. Making embellishments can be fun, especially when it involves new techniques to learn, but sewing up and weaving in ends are absolutely dead boring. I don’t find finishing up as an activity rewarding at all, except from the fact that when you are done your new beautiful knitwear is ready to go, in it self this last process of the project is a pain to complete! I’ve even had quite a few projects, all knitted up and done with, laying around forever and in the end being frogged just because I couldn’t bring my self to finish them completely. What I normally do to shorten this agony and trying to actually finish my projects is that I weave in the ends as I go, so not all of them are left to do in the end. This works for me. What do you hate about knitting, and how do you make your self do it anyway?

Speaking about embellishments, I have a project that is nearly done, and as you probably can guess, this time the process is supervised by someone who wont let me rest on my laurels. Not only that, but she is also very happy to be involved in finishing the project, so this weekend Nemi and I have been making ponpons. When we were at it we figured out that we might as well make a tutorial explaining how it’s done. It is a pretty basic technique that I’m sure that most of you know, but if you don’t, here’s the chance to learn it. By the way, ponpons make wonderful ”bombs” for peaceful yarnbombing. I got this lovely comment on the blog a while ago asking me to share this video, go have a look, and do notice the ponpon.
——————————–
Joda jeg vet, det er ikke mange som prater så entusiastisk om strikking som det jeg gjør, men det er faktisk noe ved strikkinga som jeg virkelig misliker og det er det som kommer etter selve det å strikke. Det å lage ulike dekorasjoner kan være artig, særlig hvis det medfører en ny teknikk som kan utforskes, men det å sy sammen kanter og feste tråder er absolutt det kjedeligste jeg vet! Jeg finner ikke denne delen av prosessen givende i det hele tatt, bortsett fra det enkle faktum av at når det er gjort så er jo prosjektet ferdig og klart til å tas i bruk, men i seg selv så syns jeg at avslutninga er en pine å skulle fullføre. Jeg har hatt flere prosjekt som jeg har strikket ferdig for så å la de ligge rundt i evigheter, for til slutt å rekke opp hele sullamitten, bare fordi jeg ikke kunne få meg selv til å gjøre unna dette siste som sto igjen. Hvordan jeg normalt løser dette, for å forkorte pinen og for å faktisk få noe ferdig. er at jeg prøver å feste tråder underveis i arbeidet, sånn at ikke alt blir værende igjen til slutt. Dette fungerer i en viss grad for meg. Hva med deg? Hva misliker du å gjøre, og hvordan får du deg selv til å gjøre det allikevel?

Nå som jeg er inne på dette med dekorasjoner, så har jeg jo et prosjekt som så og si er ferdig, og denne gangen har jeg noen som overvåker prosessen og som passer på at jeg ikke hviler på mine laubær. Ikke bare det, men hun er hjelpsom også, og vil mer enn gjerne bli med på å gjøre ferdig plagget. Så denne helga har Nemi og jeg vært travelt opptatt med å lage ponponer. I det vi holdt på så fant vi ut at vi like så godt kunne lage en forklaring på hvordan det gjøres. Det er jo en temmelig elementær teknikk som jeg regner med at de fleste kan, men kan du det ikke så har du nå muligheten til å lære. Forresten, ponponer er flotte som ”bomber” for fredelig ”garnbombadering”. Jeg fikk en trivelig kommentar på bloggen min for ei stund siden hvor jeg ble spurt om jeg ville dele denne videoen, ta en titt og legg merke til ponponen.
——————————–
Now, tutorial!
Nå, sånn skal det gjøres!

First of all you need to draw your template. We used some scrap carton from a cereal box, and a small glass and a coin to draw around. Basically you want to end up with two even donuts, the width of the donut represents the radius of your ponpon.

Først må du tegne malen din. Vi brukte kartong fra en frokostblandingseske, og et lite glass og en mynt til å tegne rundt. Det du vil ende opp med er to like smultringer, vidden på smultringen representerer ponponens radius.

Then you cut out the templates. Using a darning needle and holding the two templates together as one, start winding your yarn through the centre hole and around the template, keeping the treads tidy and even.

Så klipper du ut malene. Legg malene sammen som én mal og begynn å surre garnet gjennom hullet i midten og rundt smultringen. Det er lettest hvis du bruker en stoppenål til dette siden hullet fylles opp etter hvert, prøv å holde trådene jevne og tette når du surrer.

How many rounds you choose to wind is what decide the fullness of your ponpon. We usually make quite a few rounds, almost or completely filling the centre hole.

Det er hvor mange runder du velger å surre som bestemmer hvor fast ponponen din blir. Vi pleier som regel å surre sånn at midthullet fylles helt med garn.

Now push the yarn to side so that a small section of the cardboard template is showing, you need to reveal enough so that you can manage to put the point of your scissors between the two templates. Then cut the yarn around separating the two templates.

Nå skal du dytte garnet til side slik at litt av kartongen kommer fram, du trenger nok plass til å kunne smette tuppen på saksa i mellom de to malene. Klipp helt rundt mellom malene.

Place a thread of yarn between the two templates and fasten with a tight knot, wind it tightly around the ponpon a couple of times, and secure by making another knot or two. Now you can remove the templates, and after some beautifying trimming… Voila! Ponpons ready to go!

Legg en tråd med garn mellom malene, surr rund og knyt stramt, surr et par ganger til og sikre ponponen med en knute eller to igjen. Nå kan du fjerne kartongen, og etter litt forskjønnende stussing… Voila! Ferdige ponponer!

In addition to Nemi’s poncho this is the other project that keeps my needles warm and busy these days. Finally I got around to start on something for ME! Im knitting Giselle by Marnie MacLean. I fell in love with this sweater as soon as I saw it! To be honest, I think this is one of Marnie’s first published patterns, and it is a mess. You have to read through it a few times to get it, but so far I think it is worth it. It’s not difficult and I still love how the sweater looks. I’m doing the full length version with crocheted trim, planning to use a bright red colour for the trim. The yarn I’m using is different from what is called for in the pattern, I’m using the incredible soft Mirasol Alpaca in a lime/mustard green by Du Store Alpakka, knitting on size 4mm needles it seems like the gauge is coming out just right. I’m really looking forward to finally putting this garment on and start using it!

I tillegg til Nemis poncho er dette det andre prosjektet som holder pinnene mine varme for tiden. Endelig kom jeg så langt at jeg fikk satt i gang med noe til meg selv! Jeg strikker Giselle av Marnie MacLean. Jeg forelsket meg i denne knytetoppen med en gang jeg så den! For å være ærlig, så tror jeg at dette er et av Marnies første publiserte mønstre, og det er temmelig rotete. Du må lese det opptil flere ganger før det blir klart hva som står der, men så langt syns jeg det er verdt det. Det er ikke et vanskelig mønster og jeg liker fremdeles veldig godt hvordan toppen ser ut. Jeg strikker den lange versjonen med heklekanting, og planlegger å bruke en klar rød farge på kantinga. Jeg strikker i et annet garn enn det som er nevnt i oppskriften, nemlig det fantastisk myke Mirasol Alpakka i en lime/sennepsgrønn farge fra Du Store Alpakka, når jeg strikker med pinner i størrelse 4mm ser det ut som om strikkefastheten blir akkurat riktig. Jeg gleder meg voldsomt til denne er ferdig og jeg endelig kan ta toppen i bruk!

I’m a big fan of knitting garments so that you can try them on as you go. I remember when I had the first go at larger projects, in the late 80ies. Square-shaped sweaters knitted from the bottom and up, with separated sleeves that you had to sew on after finishing the knitting. Having spent a lot of time knitting these monstrous pastel sweaters, I still remember the excitement of finally trying them on, and the devastating disappointment when they came out all wrong. Of course, remembering to knit a swatch and to be careful measuring and calculating gauge and stitches, would help, but could not prevent these horrible ”knitting-accidents” from happening all together. I love the way knitting has evolved since then, or I guess knitting in it self hasn’t evolved since the techniques was developed ”at the beginning of time”. But my knitting skills have definitely evolved, and so for many other knitters as well I guess, since the different techniques now are gathered and made available, and are easily accessed wherever and whenever. I absolutely believe that web communities like Ravelry, resource sites like Knittinghelp.com and Knitty, and of course all the wonderful blogs written by dedicated knitters out there, can take a huge credit for contributing to this. I continually add new sites, to my links page as I stumble over new ”treasures”, so please have a look, you might be inspired or learn something new.

Let me show you my latest try-on-as-you-go-project. Nemi’s poncho called ”To the most beautiful girl in the world” (hm,,,wonder how that title came up?… ) The poncho is knitted after her instructions, she has designed the whole thing in her head, which yarn, the colours, the shape, then tried to explain this to me. I do believe she is pretty pleased with my interpretation, though as you can see it’s not finished yet. Right across the road from where we live lies the magnificent Abney Park. Formerly a garden cemetery from 1840, it is now a woodland memorial park and Local Nature Reserve with free public access. Being a Norwegian I take my son out for a walk, while he lays in the buggy for his nap (we do this is Norway, walk the children in fresh air while they sleep in their buggies). My daughter often accompanies me, and together we walk through this park. It is an atmospheric and picturesque place, which invites to questions and conversations about life, death and all other sorts of mysteries. We also decided that the park would be the perfect backdrop for photographing the poncho in progress. What do you think?

Jeg er en stor tilhenger av å strikke plagg som kan prøves underveis. Jeg husker godt de første gangene jeg satte i gang med store prosjekt, sent på 80-tallet. Gensere med firkantet fasong, strikket nedenifra og opp, med separate ermer som skulle syes på etterpå. Etter å ha brukt utrolig lang tid på å strikke disse enorme pastell plaggene, husker jeg fremdeles spenningen ved å endelig skulle få prøve dem på, og den bunnløse skuffelsen da de endte opp med å se helt feil ut. Selvfølgelig, å strikke prøvelapp, og være nøysom med å regne ut strikkefasthet og antall masker hjalp på, men det kunne heller ikke forhindre at slikke strikkekatastrofer skjedde med gjevne mellomrom. Jeg er så glad for hvordan strikkingen har utviklet seg siden da. Eller, det er jo ikke strikkingen i seg selv som har endret seg, teknikkene har jo vært utviklet siden ”tidenes morgen”. Men mine strikkeferdigheter har definitivt utviklet seg, og det tror jeg gjelder mange strikkere, fordi de ulike teknikkene er samlet og gjort tilgjengelige for alle nårsomhelst og hvorsomhelst. Jeg er helt sikker på at nettsteder som Ravelry, Knittinghelp.com og Knitty, og selvfølgelig alle de fantastiske strikkebloggene kan ta en stor del av æren for dette. Jeg prøver å holde lenkesiden min oppdatert etter hvert som jeg snubler over nye ”skatter”, bare ta deg en tur å se, kanskje du blir inspirert eller kan lære noe nytt.

La meg vise deg det mitt pågående prøv-mens-du-strikker prosjekt. Nemis poncho kalt ”To the most beautiful girl in the world” (lurer på hvordan akkurat den tittelen kom opp?…) Ponchoen er strikket etter hennes instruksjoner, hun har designet plagget selv, hvilket garn, hvilke farger, hvilken fasong, og så har hun prøvd å formidle dette til meg. Jeg tror hun er ganske fornøyd med min evne til å tolke hennes forklaring, men som du kan se, den er ikke helt ferdig enda. Rett over veien fra der vi bor ligger den fantastiske Abney Park. Parken som tidligere var en kirkegård grunnlagt i 1840, er nå en skog, et minnesmerke, og et lokalt naturreservat som er gjort offentlig tilgjengelig. Som de fleste norske tar jeg med Lillegutt ut når han skal sove formiddagslur (dette er nemlig ikke vanlig her i England, har jeg funnet ut), og jeg får ofte selskap av Nemi, storepia mi. Det er en atmosfærisk og billedskjønn park, som inviterer til spørsmål og samtaler om livet, døden og andre av verdens mysterier. Vi bestemte også at denne parken var en egnet bakgrunn for å fotografere den pågående ponchoen. Hva synes du?

I am celebrating Easter in bed. My mom came from Norway to visit us bringing lots of Norwegian food and sweets. We were planning to party! My husband and I had our ten-year anniversary day as a couple on Thursday. We were planning to celebrate! I’m in bed with the worst tummy ace ever, and I’m feeling very very sorry for my self. So this entry is actually written with the intention to whine. Happily there is knitting! The picture shows what my needles are busy with these days. These projects are soon done, so after all, something good comes out of staying in bed too.

Jeg feirer påske i senga. Mamma kom helt fra Norge for å besøke oss, og hun hadde med masse norsk mat og påskemarsipan. Vi hadde planlagt å feste! Min kjære og jeg hadde tiårsdag som kjærester på torsdag. Vi hadde planlagt å feire! Men nei, jeg er i seng med den verste omgangsyka noensinne, og jeg synes veldig synd på meg selv. Så dette er rett og slett et sutreinnlegg. Heldigvis så finnes strikking! Bildet viser hva pinnene mine er opptatt med for tiden. Disse prosjektene er jeg snart ferdig med, så til tross for magevondt, noe godt kommer det ut av å tilbringe tid i senga også.

After almost two weeks in our new flat in London, it is actually starting to look like a home. We have been really lucky. The flat is big, bright and the rent is quite low, but you would not believe how dirty it was when we moved in. We spent a week cleaning the flat, and seriously, the kitchen curtains here were so dirty that they probably could have walked out of here on their own germy feet, if I had not thrown them out as soon as they were down. It feels a bit empty and strange to have left all our belongings, except from the most necessary things, stored back in Norway. So I decided that we really needed some splash of colour to make the flat homier. I went out and bought the most colourful curtains I could find, and I’m quite pleased with the result.

The last weeks have been very hectic for all of us. We been flat hunting, job hunting, school hunting, you name it. You wouldn’t think there would be any time left for knitting, but actually I’ve had more time to knit lately than for a very long time. The reason for this is that I’m a dedicated public transport knitter. For years now I’ve brought my knitting with me going on the bus, tube or train. Knitting while commuting through public transport eases the mind, so you don’t get stressed by the crowded space or the delays, you actually feel that the time is well spent being productive as you go. I highly recommend knitting on public transport. So, London is a huge city, and going from a to b can take forever. The result is that my daughter’s new poncho is growing a few inches every day. She picked out the yarn and the colour combo her self. I’m knitting it in this new incredible soft yarn from the Norwegian producer Gjestal, named Tinde. It is made from Peruvian wool and tencel. Tencel is an organic fibre produced by cellulose, and it gives the yarn a sheen that is amazing. The yarn is easy to work with and slides really well between your fingers as you knit.

Etter nesten to uker i vår nye leilighet i London, begynner den endelig å se ut som et hjem. Vi har vært ordentlig heldige. Leiligheten er stor, lys, og ganske rimelig, men du vil ikke tro hvor møkkete det var her da vi flyttet inn. Vi brukte ei uke på å ”vaske oss inn”, og alvorlig talt, kjøkkengardinene som var her kunne ha gått ut herfra på egne lodne bein, hadde det ikke vært for at jeg kastet de ut så snart vi hadde tatt de ned. Det føles litt rart og tomt å ha etterlatt alle tingene våre, bortsett fra det mest nødvendige, på lager i Norge. Derfor tenkte jeg at vi virkelig trengte en ”fargesplæsj” for å gjøre leiligheten her mer som et hjem. Så jeg kjøpte de mest fargerike gardinene som jeg kunne finne, de er virkelig knallrøde, og jeg er fornøyd med resultatet.

De siste ukene har vært vannvittig travle for oss alle. Vi har vært på leilighetsjakt, jobbjakt, og skolejakt. Man skulle ikke tro at det ble noe tid igjen til strikking, men faktisk så har jeg hatt mer tid til strikking enn jeg har hatt på lenge. Hvorfor? Jo fordi jeg strikker hver gang jeg bruker offentlig transport. I mange år har jeg strikket utendørs, eller offentlig om du vil, enten jeg reiser med tog, buss eller undergrunn. Å strikke mens man reiser roer ned og man blir mindre stresset av overfylte busser og diverse forsinkelser, og man føler at man får utnyttet tiden som går med til noe konstruktivt. London er en stor by, og det kan ta en liten evighet å komme seg fra a til b. Resultatet er at storepia sin nye poncho har vokst med flere centimeter i det siste. Hun har plukket ut garn og fargekombinasjonen selv. Garnet jeg strikker i er et utrolig mykt garn fra Gjestal som heter Tinde. Det er laget av ull fra Peru og noe som heter tencel. Tencel er et økologisk naturmateriale laget av cellulose, og det gir en helt fantastisk glans. Garnet er enkelt å jobbe med, og det glir lett på fingrene mens du strikker.

Throughout the years I have participated in many gift swaps, both as a member and as a hostess. There is something magically satisfying by giving a gift where all of the content is put together with the one intention of making a stranger happy. And it is equally magic to experience that your day brightens because you get a gift specially made for you, from a stranger. It is all about making someone’s day better!

Sometimes you receive a gift that contains a real treasure. Some years ago I received a skein of Ganpi Abaku Teipu by Noro. I actually don’t think that this yarn is in production any more, but it is truly beautiful. It is made from a blend of Japanese tree bark and rayon. Its texture is like silk ribbon; it is smooth and has a lovely sheen. After receiving this wonderful gift I was eager to find the perfect project, and while reading through my favourite blogs I did. I decided to knit The Dream Swatch by Wendy Bernard. I found the free pattern on her lovely blog Knit and Tonic, this blog is really worth a visit.

I added the project to my endless list of ”will-do-projects”, and kept the yarn in my stash box until now when I finally got around to pick up the sticks and get going.
I still find the yarn beautiful but it is very stiff and smooth, and it slips of my finger and sticks very easily. Managing the technique which seemed simple enough in the beginning, turned out to be quite some work, making the knitting tedious and time demanding. I’ll be very happy when it’s done, and I don’t think I will knit again with this type of yarn. But, my oh my, the end result will be beautiful, and I plan to give away the wrap as a gift.

I løpet av årene har jeg deltatt i mange gaveringer, både som påmeldt og som vertinne. Det er noe magisk tilfredstillende ved å gi en pakke hvis innhold du har satt sammen for å gjøre en fremmed glad. Og det er like magisk å oppleve at dagen din blir lysere fordi du mottar en gave spesielt satt sammen for deg, av en fremmed. Hele poenget er å gjøre noens dag bedre!

Jeg la prosjektet til min endeløse “skal-strikke-senere”-liste, og garnet havnet blant resten av stæsjet. Og der har det ligget frem til nå hvor jeg endelig fikk anledning til å sette i gang. Jeg syns fremdeles at garnet er usedvanlig vakkert, men det er glatt og stivt, og det sklir lett av fingre og pinner. Det å få til teknikken, som i utgangspunktet virket enkel nok, viste seg å bli ganske arbeidsomt. Selve strikkingen blir derfor ganske kjedelig og langtekkelig. Jeg kommer til å være kjempeglad når jeg endelig blir ferdig, og jeg kommer nok neppe til å strikke med denne type garn igjen. Men, sluttresultatet blir vakkert, og jeg har tenkt å gi bort skjerfet i gave.

Well, “can” might be a huge exaggeration since I realize that I have lots and lots of practising to do before I can claim that I know how to spin. Though this is my first try, and it did come out looking like yarn, so I’m pretty pleased with my self. It’s the first single of something that I hope will turn out to be a 2-ply chunky yarn in the end. I found all the instructions and “how to”s that I’ve used on the web. Especially ICanSpin and The Joy of Handspinning have been helpful sites. The wool is Norwegian sheep wool, which I bought already carded and combed which made it easy to start with for a beginner like me, and the spindle is a Greensleeves Barebone that should be ideal for those who never tried this craft before. As I mentioned in my last entry; I got it all from Spinnulla. Speaking about my last entry, let me remind you that there is a contest going on which I fully explained there.

Dere vet den reklamen med han unge gutten på bussen som er så fornøyd at han bare må fortelle henne som sitter vedsiden av seg at “Æ kainn bake!” Akkurat så fornøyd med meg selv er jeg nå. Selv om begrepet “kan” er en sterk overdrivelse da, jeg skjønner at jeg har fryktelig mye trening framfor meg før jeg kan hevde at jeg “kan spinne”. Dette er mitt aller første resultat og det er jeg allikevel temmelig fornøyd med. Det er den første tråden i noe som jeg håper skal ende opp i et tykt totrådet garn. Jeg fant alle ressurser og forklaringer som jeg har brukt på nettet, spesielt har ICanSpin og JoyOfHandspinning vært nyttige sider.Ulla jeg har brukt er norsk saueull som jeg kjøpte ferdig kardet og kammet, noe som gjorde det veldig greit å arbeide med for en nybegynner som meg. Håndteinen er en Greensleves Barebone som også skal være ideell for nybegynnere. Som jeg skrev i det forrige innlegget mitt så kjøpte jeg hele sulamitten hos Spinnulla. Når jeg nå er inne på mitt forrige innlegg så vil jeg minne om at det pågår en konkurranse her på bloggen som jeg har forklart alt om der.